Kjeldearkiv:Fra Vestfossen til Eidsfoss - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Sem (Øvre Eiker)|» til «[[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)|»

2026-07-09T09:13:16Z

Teksterstatting – «[[Sem (Øvre Eiker)|» til «[[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:13
Linje 5:		Linje 5:
	===Vestfosselva===		===Vestfosselva===

	[[Vestfossen]] er et av landets eldste industristeder. Den første kjente bosetningen rundt Holmefoss, som er det gamle navnet på fossen, er gårdene [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], som antagelig fantes så langt tilbake som yngre jernalder. Disse gårdene hadde i høymiddelalderen kverner og møller i fossen. Det samme hadde [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem kongsgård]].		[[Vestfossen]] er et av landets eldste industristeder. Den første kjente bosetningen rundt Holmefoss, som er det gamle navnet på fossen, er gårdene [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Fåsen (Øvre Eiker)\|Fåsen]], som antagelig fantes så langt tilbake som yngre jernalder. Disse gårdene hadde i høymiddelalderen kverner og møller i fossen. Det samme hadde [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem kongsgård]].

	Fossen har antagelig vært et viktig knutepunkt for tømmertrafikken fra [[Eikeren]], for landets eldste bevarte tømmerkontrakt ble inngått mellom bonden Lodin på Holte og en kjøpmann Ketil Audunssøn fra [[Tønsberg]] i 1340.		Fossen har antagelig vært et viktig knutepunkt for tømmertrafikken fra [[Eikeren]], for landets eldste bevarte tømmerkontrakt ble inngått mellom bonden Lodin på Holte og en kjøpmann Ketil Audunssøn fra [[Tønsberg]] i 1340.
Linje 42:		Linje 42:
	[[Fiskumvannet]] er et grunt vann, og var enda grunnene før elva ble demmet opp ved Vestfossen. Ett av Norges fineste oldfunn – [[Fiskumøksa]] – ble funnet i et fiskegarn på slutten av 1700-tallet.		[[Fiskumvannet]] er et grunt vann, og var enda grunnene før elva ble demmet opp ved Vestfossen. Ett av Norges fineste oldfunn – [[Fiskumøksa]] – ble funnet i et fiskegarn på slutten av 1700-tallet.

	Fra vannet ser vi gårdene [[Flesaker (Øvre Eiker)\|Flesaker]], [[Måsnes (Øvre Eiker)\|Måsnes]], [[Eik (Øvre Eiker)\|Eik]], [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Hegstad (Øvre Eiker)\|Hegstad]] og [[Rud (Øvre Eiker)\|Rud]]. Langs vannet går også den første riksveien i Norge. [[Kongsberg]] - [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] - [[Hokksund\|Haugsund]] - [[Bragernes]]. I 1624 nevnes en god ridevei fra [[Kongsberg Sølvverk\|Sølvverket]] til [[Vestfossen]].		Fra vannet ser vi gårdene [[Flesaker (Øvre Eiker)\|Flesaker]], [[Måsnes (Øvre Eiker)\|Måsnes]], [[Eik (Øvre Eiker)\|Eik]], [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Hegstad (Øvre Eiker)\|Hegstad]] og [[Rud (Øvre Eiker)\|Rud]]. Langs vannet går også den første riksveien i Norge. [[Kongsberg]] - [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]] - [[Hokksund\|Haugsund]] - [[Bragernes]]. I 1624 nevnes en god ridevei fra [[Kongsberg Sølvverk\|Sølvverket]] til [[Vestfossen]].

	Noe vekk fra vannet ligger [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], som i gammel tid var en av storgardene på Eiker, hvor den rike [[Guro Green]] regjerte. Hun hadde bl.a. store eiendommer i [[Båhuslen]].		Noe vekk fra vannet ligger [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], som i gammel tid var en av storgardene på Eiker, hvor den rike [[Guro Green]] regjerte. Hun hadde bl.a. store eiendommer i [[Båhuslen]].

Kallrustad på 26. sep. 2024 kl. 11:19

2024-09-26T11:19:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2024 kl. 11:19
Linje 13:		Linje 13:
	Stedet ble også en viktig brikke i kongens forsøk på å starte bergverksdrift i Norge. I 1602 anla [[Christian IV]] Det egerske bergverk, med smeltehytte i Vestfossen. Her ble det første sølvet fra [[Kongsberg]] smeltet ca. 20 år senere.		Stedet ble også en viktig brikke i kongens forsøk på å starte bergverksdrift i Norge. I 1602 anla [[Christian IV]] Det egerske bergverk, med smeltehytte i Vestfossen. Her ble det første sølvet fra [[Kongsberg]] smeltet ca. 20 år senere.

	I løpet av 1800-tallet satte industrien stadig større preg pa Vestfossen. Det startet med [[Hans Nielsen ~~Hauges~~]] papirmølle i 1802 og fortsatte med spikerhammer, spinneri, veveri, bryggeri og to små tresliperier. I 1872 fikk Vestfossen jernbaneforbindelse.		I løpet av 1800-tallet satte industrien stadig større preg på Vestfossen. Det startet med [[Hans Nielsen Hauge]]s papirmølle i 1802 og fortsatte med spikerhammer, spinneri, veveri, bryggeri og to små tresliperier. I 1872 fikk Vestfossen jernbaneforbindelse.

	I 1880 brant størstedelen av bebyggelsen i Vestfossen og 700 mennesker ble husløse.		I 1880 brant størstedelen av bebyggelsen i Vestfossen og 700 mennesker ble husløse.

Kallrustad på 26. sep. 2024 kl. 11:18

2024-09-26T11:18:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2024 kl. 11:18
Linje 13:		Linje 13:
	Stedet ble også en viktig brikke i kongens forsøk på å starte bergverksdrift i Norge. I 1602 anla [[Christian IV]] Det egerske bergverk, med smeltehytte i Vestfossen. Her ble det første sølvet fra [[Kongsberg]] smeltet ca. 20 år senere.		Stedet ble også en viktig brikke i kongens forsøk på å starte bergverksdrift i Norge. I 1602 anla [[Christian IV]] Det egerske bergverk, med smeltehytte i Vestfossen. Her ble det første sølvet fra [[Kongsberg]] smeltet ca. 20 år senere.

	I løpet av 1800-tallet satte industrien stadig større preg pa Vestfossen. Det startet med [Hans Nielsen Hauges]] papirmølle i 1802 og fortsatte med spikerhammer, spinneri, veveri, bryggeri og to små tresliperier. I 1872 fikk Vestfossen jernbaneforbindelse.		I løpet av 1800-tallet satte industrien stadig større preg pa Vestfossen. Det startet med [[Hans Nielsen Hauges]] papirmølle i 1802 og fortsatte med spikerhammer, spinneri, veveri, bryggeri og to små tresliperier. I 1872 fikk Vestfossen jernbaneforbindelse.

	I 1880 brant størstedelen av bebyggelsen i Vestfossen og 700 mennesker ble husløse.		I 1880 brant størstedelen av bebyggelsen i Vestfossen og 700 mennesker ble husløse.

Kallrustad: retter lenke

2024-09-26T11:18:42Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2024 kl. 11:18
Linje 107:		Linje 107:
	Varde finner vi på [[Slettfjell (Øvre Eiker)\|Slettfjell]] - ikke langt fra [[Sirikjerke\|Sirikirke]]. Vardene er fra ca. 950 og var den tids telegraf.		Varde finner vi på [[Slettfjell (Øvre Eiker)\|Slettfjell]] - ikke langt fra [[Sirikjerke\|Sirikirke]]. Vardene er fra ca. 950 og var den tids telegraf.

	[[Hakavik kraftverk]] ble påbegynt i 1916 og sto ferdig i 1922. Strømmen herfra blir brukt til jernbanenettet (16 2/3 perioder) og kan ikke brukes til vanlig lysnett. Vannet kommer fra noen vann inne på åsen bl.a. [[Øksne]]. I anleggsperioden var det en livlig virksomhet her ute med mange svenske rallarer.		[[Hakavik kraftverk]] ble påbegynt i 1916 og sto ferdig i 1922. Strømmen herfra blir brukt til jernbanenettet (16 2/3 perioder) og kan ikke brukes til vanlig lysnett. Vannet kommer fra noen vann inne på åsen bl.a. [[Øksne (vann i Øvre Eiker og Holmestrand)\|Øksne]]. I anleggsperioden var det en livlig virksomhet her ute med mange svenske rallarer.

	[[Holteøya (Øvre Eiker)\|Holteøya]] har navnet etter gården [[Holtet (Øvre Eiker)\|Holtet]]. Den ligger etter at vi har passert kraftstasjonen på [[Hakavik (Øvre Eiker)\|Hakavik]]. I dag finner en bare tuftene etter ~~garden~~ Holte. Men fra denne gården stammer den eldste tømmerkontrakt som er bevart i Norge. Den er mellom en kjøpmann i [[Tønsberg\|Tunsberg]] og bonden på Holtet som het Lodin. Den er underskrevet og datert 17.juni 1340.		[[Holteøya (Øvre Eiker)\|Holteøya]] har navnet etter gården [[Holtet (Øvre Eiker)\|Holtet]]. Den ligger etter at vi har passert kraftstasjonen på [[Hakavik (Øvre Eiker)\|Hakavik]]. I dag finner en bare tuftene etter gården Holte. Men fra denne gården stammer den eldste tømmerkontrakt som er bevart i Norge. Den er mellom en kjøpmann i [[Tønsberg\|Tunsberg]] og bonden på Holtet som het Lodin. Den er underskrevet og datert 17.juni 1340.

	[[Markenrud (Hof)\|Martnerud]] har en vakker beliggenhet, men det spesielle med denne gården er at den er årsak til at odelsloven ble forandret i 1915. Enken [[Mina Markenrud]] var barnløs og ble sagt av på odel av mannens søstersønn og måtte flytte. På grunn av dette ble odelsloven forandret, slik at Mina var den siste enke i Norge som måtte forlate eiendommen sin på grunn av at mannen døde. Hun flyttet til [[Darbu]], døde 1944 og ble gravlagt ved [[Fiskum kirke]] før denne ble vigslet etter brannen.		[[Markenrud (Hof)\|Martnerud]] har en vakker beliggenhet, men det spesielle med denne gården er at den er årsak til at odelsloven ble forandret i 1915. Enken [[Mina Markenrud]] var barnløs og ble sagt av på odel av mannens søstersønn og måtte flytte. På grunn av dette ble odelsloven forandret, slik at Mina var den siste enke i Norge som måtte forlate eiendommen sin på grunn av at mannen døde. Hun flyttet til [[Darbu]], døde 1944 og ble gravlagt ved [[Fiskum kirke]] før denne ble vigslet etter brannen.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:47:24Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:47
Linje 122:		Linje 122:
	<br>		<br>
	<br>		<br>
			{{Bm}}

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Holmestrand kommune]]		[[Kategori:Holmestrand kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-23T22:29:11Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2023 kl. 22:29
Linje 123:		Linje 123:
	<br>		<br>

	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Holmestrand kommune]]		[[Kategori:Holmestrand kommune]]

Bent: /* Eikeren */

2022-08-28T08:48:17Z

Eikeren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2022 kl. 08:48
Linje 97:		Linje 97:
	Gårdene langs [[Eikeren]] har særlig satset på fruktdyrking, noe som gjør Fiskum til en av landets viktigste fruktprodusenter.		Gårdene langs [[Eikeren]] har særlig satset på fruktdyrking, noe som gjør Fiskum til en av landets viktigste fruktprodusenter.

	På østsiden av innsjøen ligger 4 [[Sand (Øvre Eiker)\|Sand]]-gårder, 5 [[Brekke (Øvre Eiker)\|Brekke]]-gårder, 5 [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]]-gårder, 3 [[~~Østerrud~~ (Øvre Eiker)\|Østerud]]-gårder, 3 [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]]-gårder.		På østsiden av innsjøen ligger 4 [[Sand (Øvre Eiker)\|Sand]]-gårder, 5 [[Brekke (Øvre Eiker)\|Brekke]]-gårder, 5 [[Hamre (Øvre Eiker)\|Hamre]]-gårder, 3 [[Østerud (Øvre Eiker)\|Østerud]]-gårder, 3 [[Tryterud (Øvre Eiker)\|Tryterud]]-gårder.

	På vestsiden har vi først Bollerud, og etter en stund kommer vi til Gunnhildrud.		På vestsiden har vi først Bollerud, og etter en stund kommer vi til Gunnhildrud.
Linje 117:		Linje 117:
	[[Hof kommune\|Hof]] kommer av Hov eller det enda eldre Horg. [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] hadde 3 markebol i Hof. Gården [[Torrud (Hof)\|Torrud]] er nevnt i 1369 i et diplom. Både Torrud og [[Engerud (Hof)\|Engerud]] var i [[Fossesholmgodset\|Fossesholms]] eie til 1822.		[[Hof kommune\|Hof]] kommer av Hov eller det enda eldre Horg. [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] hadde 3 markebol i Hof. Gården [[Torrud (Hof)\|Torrud]] er nevnt i 1369 i et diplom. Både Torrud og [[Engerud (Hof)\|Engerud]] var i [[Fossesholmgodset\|Fossesholms]] eie til 1822.

	[[Eidsfoss]] er en jernverksby fra 1700-tallet hvor miljøet er godt bevart. [[Eidsfos jernverk\|Eidsfos Verk]] ble grunnlagt 1697 av geheimeråd [[Caspar ~~Herman~~ von Hausmann]], halvbror av Norges stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. Den lille "byen" består av Verket, Hovedgarden, Bråtagata, Gata og Hauane og er unikt ifølge [[Riksantikvaren]]. Det er Norges best bevarte jernverkssamfunn, med 25 bevaringsverdige bygninger.		[[Eidsfoss]] er en jernverksby fra 1700-tallet hvor miljøet er godt bevart. [[Eidsfos jernverk\|Eidsfos Verk]] ble grunnlagt 1697 av geheimeråd [[Caspar Hermann von Hausmann]], halvbror av Norges stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]]. Den lille "byen" består av Verket, Hovedgarden, Bråtagata, Gata og Hauane og er unikt ifølge [[Riksantikvaren]]. Det er Norges best bevarte jernverkssamfunn, med 25 bevaringsverdige bygninger.

	Her kan vi også se vraket av den forrige passasjerbåten som gikk på Eikern. D/S «Stadshauptmand Schwartz» var post- og turistdampskip som gikk i rute mellom Eidsfoss og Vestfossen fra 1903 til 1926. Den ble produsert ved [[Drammens Jernstøperi & mek. verksted]]. Båten sank ved brygga 1931 og ble hevet i 1995, etter to tidligere mislykkede forsøk.		Her kan vi også se vraket av den forrige passasjerbåten som gikk på Eikern. D/S «Stadshauptmand Schwartz» var post- og turistdampskip som gikk i rute mellom Eidsfoss og Vestfossen fra 1903 til 1926. Den ble produsert ved [[Drammens Jernstøperi & mek. verksted]]. Båten sank ved brygga 1931 og ble hevet i 1995, etter to tidligere mislykkede forsøk.

Bent: /* Eikeren */

2022-08-28T08:47:10Z

Eikeren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2022 kl. 08:47
Linje 75:		Linje 75:

	===Eikeren===		===Eikeren===
	[[Eikeren]] er ca.2 mil lang og minner veldig om en Vestlandsfjord. [[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]] sier i sin bok at det hører med til de vakreste partier på [[Eiker]]. I gamle dager sa de på Eiker følgende: "Eikerns vann, Tyri og Rand-djupeste kulper i Norges land. Det er langt ifra riktig. [[~~Hornindalsvattnet~~]] i [[Nordfjord]] i [[Sogn]] er 514 meter dypt.		[[Eikeren]] er ca.2 mil lang og minner veldig om en Vestlandsfjord. [[Nils Johnsen (1868–1932)\|Nils Johnsen]] sier i sin bok at det hører med til de vakreste partier på [[Eiker]]. I gamle dager sa de på Eiker følgende: "Eikerns vann, Tyri og Rand-djupeste kulper i Norges land. Det er langt ifra riktig. [[Hornindalsvatnet]] i [[Nordfjord]] i [[Sogn]] er 514 meter dypt.

	Innsjøen er fiskerik, særlig ved [[Gunhildrudkollen]] (iflg. Hans ~~Strom~~). Det finnes ørret, sik, syrril, og i Fiskumvannet også gjedde.		Innsjøen er fiskerik, særlig ved [[Gunhildrudkollen]] (iflg. Hans Strøm). Det finnes ørret, sik, syrril, og i Fiskumvannet også gjedde.

	I boka «Natur i Øvre Eiker» fortelles at Eikeren er 19 m over havoverflaten, 20 km lang. Tilløp fra [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]], [[Hakavikelva (Øvre Eiker)\|Hakavikelva]], [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)\|Gunhildrudbekken]], [[Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]].		I boka «Natur i Øvre Eiker» fortelles at Eikeren er 19 m over havoverflaten, 20 km lang. Tilløp fra [[Bergsvannet (Hof)\|Bergsvannet]], [[Hakavikelva (Øvre Eiker)\|Hakavikelva]], [[Gunhildrudbekken (Øvre Eiker)\|Gunhildrudbekken]], [[Tryterudelva]] og [[Hamreelva (Øvre Eiker)\|Hamreelva]].

Bent: /* Fiskumvannet */

2022-08-28T08:46:18Z

Fiskumvannet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2022 kl. 08:46
Linje 50:		Linje 50:
	[[Fiskum]] kaltes i gamle brever for Fiskheim og har fatt navn pga rikt fiske, sier [[Hans Strøm]] i sin bok av 1784.		[[Fiskum]] kaltes i gamle brever for Fiskheim og har fatt navn pga rikt fiske, sier [[Hans Strøm]] i sin bok av 1784.

	Jorden rundt [[~~Fiskumvannnet~~]] er sand. Av bergarter er leirskifer (trilobitter), kalkstein, gneis (grastein). Bergartene er 1600 millioner år og pga forvandling etterhvert vulkaner) ble det dannet malm, slik at det ble grunnlag for gruvedrift.		Jorden rundt [[Fiskumvannet]] er sand. Av bergarter er leirskifer (trilobitter), kalkstein, gneis (grastein). Bergartene er 1600 millioner år og pga forvandling etterhvert vulkaner) ble det dannet malm, slik at det ble grunnlag for gruvedrift.

	[[Skarragruvene]] (sølv), [[Skjelbredgruvene]] (sølv, kobber, bly), [[Gulliksrudgruvene]] (sink, bly, kobber). Om disse gruvene ble det skrevet i 1780 at: "Der fra eldgamle tider har været mange skjerp i den vestre Aas fra Fiskumfjerdingen paa Eker."		[[Skarragruvene]] (sølv), [[Skjelbredgruvene]] (sølv, kobber, bly), [[Gulliksrudgruvene]] (sink, bly, kobber). Om disse gruvene ble det skrevet i 1780 at: "Der fra eldgamle tider har været mange skjerp i den vestre Aas fra Fiskumfjerdingen paa Eker."

Bent: /* Fiskumvannet */

2022-08-28T08:45:51Z

Fiskumvannet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2022 kl. 08:45
Linje 42:		Linje 42:
	[[Fiskumvannet]] er et grunt vann, og var enda grunnene før elva ble demmet opp ved Vestfossen. Ett av Norges fineste oldfunn – [[Fiskumøksa]] – ble funnet i et fiskegarn på slutten av 1700-tallet.		[[Fiskumvannet]] er et grunt vann, og var enda grunnene før elva ble demmet opp ved Vestfossen. Ett av Norges fineste oldfunn – [[Fiskumøksa]] – ble funnet i et fiskegarn på slutten av 1700-tallet.

	Fra vannet ser vi gårdene [[Flesaker (Øvre Eiker)\|Flesaker]], [[Måsnes (Øvre Eiker)\|Måsnes]], [[~~Eiker~~(Øvre Eiker)\|Eik]], [[Lunde(Øvre Eiker)\|Lunde]], [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Hegstad (Øvre Eiker)\|Hegstad]] og [[Rud (Øvre Eiker)\|Rud]]. Langs vannet går også den første riksveien i Norge. [[Kongsberg]] - [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] - [[Hokksund\|Haugsund]] - [[Bragernes]]. I 1624 nevnes en god ridevei fra [[Kongsberg Sølvverk\|Sølvverket]] til [[Vestfossen]].		Fra vannet ser vi gårdene [[Flesaker (Øvre Eiker)\|Flesaker]], [[Måsnes (Øvre Eiker)\|Måsnes]], [[Eik (Øvre Eiker)\|Eik]], [[Lunde (Øvre Eiker)\|Lunde]], [[Lundteigen (Øvre Eiker)\|Lundteigen]], [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Hegstad (Øvre Eiker)\|Hegstad]] og [[Rud (Øvre Eiker)\|Rud]]. Langs vannet går også den første riksveien i Norge. [[Kongsberg]] - [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] - [[Hokksund\|Haugsund]] - [[Bragernes]]. I 1624 nevnes en god ridevei fra [[Kongsberg Sølvverk\|Sølvverket]] til [[Vestfossen]].

	Noe vekk fra vannet ligger [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], som i gammel tid var en av storgardene på Eiker, hvor den rike [[Guro Green ~~regjerte~~]]. Hun hadde bl.a. store eiendommer i [[Båhuslen]].		Noe vekk fra vannet ligger [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], som i gammel tid var en av storgardene på Eiker, hvor den rike [[Guro Green]] regjerte. Hun hadde bl.a. store eiendommer i [[Båhuslen]].

	[[Fiskumvannet naturreservat\|Fuglereservatet]] er et våtmarksområde. Observert inntil 1992 230 arter i kommunen, 205 arter i Fiskum. Bl.a. sett: Isfugl, busksanger, gulirisk, sornattergal.		[[Fiskumvannet naturreservat\|Fuglereservatet]] er et våtmarksområde. Observert inntil 1992 230 arter i kommunen, 205 arter i Fiskum. Bl.a. sett: Isfugl, busksanger, gulirisk, sornattergal.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2024 kl. 11:18
Linje 107:		Linje 107:
	Varde finner vi på [[Slettfjell (Øvre Eiker)\|Slettfjell]] - ikke langt fra [[Sirikjerke\|Sirikirke]]. Vardene er fra ca. 950 og var den tids telegraf.		Varde finner vi på [[Slettfjell (Øvre Eiker)\|Slettfjell]] - ikke langt fra [[Sirikjerke\|Sirikirke]]. Vardene er fra ca. 950 og var den tids telegraf.

	[[Hakavik kraftverk]] ble påbegynt i 1916 og sto ferdig i 1922. Strømmen herfra blir brukt til jernbanenettet (16 2/3 perioder) og kan ikke brukes til vanlig lysnett. Vannet kommer fra noen vann inne på åsen bl.a. [[Øksne]]. I anleggsperioden var det en livlig virksomhet her ute med mange svenske rallarer.		[[Hakavik kraftverk]] ble påbegynt i 1916 og sto ferdig i 1922. Strømmen herfra blir brukt til jernbanenettet (16 2/3 perioder) og kan ikke brukes til vanlig lysnett. Vannet kommer fra noen vann inne på åsen bl.a. [[Øksne (vann i Øvre Eiker og Holmestrand)\|Øksne]]. I anleggsperioden var det en livlig virksomhet her ute med mange svenske rallarer.

	[[Holteøya (Øvre Eiker)\|Holteøya]] har navnet etter gården [[Holtet (Øvre Eiker)\|Holtet]]. Den ligger etter at vi har passert kraftstasjonen på [[Hakavik (Øvre Eiker)\|Hakavik]]. I dag finner en bare tuftene etter ~~garden~~ Holte. Men fra denne gården stammer den eldste tømmerkontrakt som er bevart i Norge. Den er mellom en kjøpmann i [[Tønsberg\|Tunsberg]] og bonden på Holtet som het Lodin. Den er underskrevet og datert 17.juni 1340.		[[Holteøya (Øvre Eiker)\|Holteøya]] har navnet etter gården [[Holtet (Øvre Eiker)\|Holtet]]. Den ligger etter at vi har passert kraftstasjonen på [[Hakavik (Øvre Eiker)\|Hakavik]]. I dag finner en bare tuftene etter gården Holte. Men fra denne gården stammer den eldste tømmerkontrakt som er bevart i Norge. Den er mellom en kjøpmann i [[Tønsberg\|Tunsberg]] og bonden på Holtet som het Lodin. Den er underskrevet og datert 17.juni 1340.

	[[Markenrud (Hof)\|Martnerud]] har en vakker beliggenhet, men det spesielle med denne gården er at den er årsak til at odelsloven ble forandret i 1915. Enken [[Mina Markenrud]] var barnløs og ble sagt av på odel av mannens søstersønn og måtte flytte. På grunn av dette ble odelsloven forandret, slik at Mina var den siste enke i Norge som måtte forlate eiendommen sin på grunn av at mannen døde. Hun flyttet til [[Darbu]], døde 1944 og ble gravlagt ved [[Fiskum kirke]] før denne ble vigslet etter brannen.		[[Markenrud (Hof)\|Martnerud]] har en vakker beliggenhet, men det spesielle med denne gården er at den er årsak til at odelsloven ble forandret i 1915. Enken [[Mina Markenrud]] var barnløs og ble sagt av på odel av mannens søstersønn og måtte flytte. På grunn av dette ble odelsloven forandret, slik at Mina var den siste enke i Norge som måtte forlate eiendommen sin på grunn av at mannen døde. Hun flyttet til [[Darbu]], døde 1944 og ble gravlagt ved [[Fiskum kirke]] før denne ble vigslet etter brannen.