Kjeldearkiv:Fra bisp til konge (Eikerminne 1950) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Dramdal (Øvre Eiker)|» til «[[Dramdal (Øvre Eiker gnr. 204)|»

2026-07-15T12:14:43Z

Teksterstatting – «[[Dramdal (Øvre Eiker)|» til «[[Dramdal (Øvre Eiker gnr. 204)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 12:14
Linje 23:		Linje 23:
	Det var et stort følge [[Jens Nilssøn]] hadde, nesten en liten avglans av den romerske biskops fyrstelige prakt. Et minne om dette var også bispetaleren som den romerske prests husholderske fikk ved besøket. Nu skjenket den protestantiske [[superintendent]] prestefruen Marin en gammel daler og datteren Birgitte en mark.		Det var et stort følge [[Jens Nilssøn]] hadde, nesten en liten avglans av den romerske biskops fyrstelige prakt. Et minne om dette var også bispetaleren som den romerske prests husholderske fikk ved besøket. Nu skjenket den protestantiske [[superintendent]] prestefruen Marin en gammel daler og datteren Birgitte en mark.

	Den gamle vei følger vi gjennom [[Hval (Lier)\|Hval]], til stevnestuen [[Viulstad (Lier)\|Viulstad]], over Stoppen [[Lier)\|Stoppen]] og [[Nøste (Lier)\|Nøste]]. Han ser over til [[Kobbervik gård\|Kobbervik]], det gamle Kauparvik. Vi kommer nu gjennom Bragerhagen til [[Bragernes]]. Han atskiller mellom [[Drammensfjorden\|Drag eller Drum]] og [[Drammenseklva\|Eikerelven]]. Han mener at Drammen kommer av Drammedal. Vi må si som den gamle professor som ikke kunne motsi studentene og alltid gav dem beste karakter: «Ganske riktig, bare det motsatte!» [[Dramdal (Øvre Eiker)\|Dramdal]] er jo dannet av [[Drammensfjorden\|Drafn]] som er er poetisk bilde «bølge».		Den gamle vei følger vi gjennom [[Hval (Lier)\|Hval]], til stevnestuen [[Viulstad (Lier)\|Viulstad]], over Stoppen [[Lier)\|Stoppen]] og [[Nøste (Lier)\|Nøste]]. Han ser over til [[Kobbervik gård\|Kobbervik]], det gamle Kauparvik. Vi kommer nu gjennom Bragerhagen til [[Bragernes]]. Han atskiller mellom [[Drammensfjorden\|Drag eller Drum]] og [[Drammenseklva\|Eikerelven]]. Han mener at Drammen kommer av Drammedal. Vi må si som den gamle professor som ikke kunne motsi studentene og alltid gav dem beste karakter: «Ganske riktig, bare det motsatte!» [[Dramdal (Øvre Eiker gnr. 204)\|Dramdal]] er jo dannet av [[Drammensfjorden\|Drafn]] som er er poetisk bilde «bølge».

	Vi hører om glemte, for lengst forsvunne gårder i det senere [[Bragernes]] byområde. Han reiser ikke den almanne vei over øvre Sund, men ser over til Strøm på den søndre side av elven. Etter [[Landfall (Drammen)\|Landfall]] kommer vi til første gård på [[Eiker]], ''«heder [[Vinnes (Nedre Eiker)\|Vienes]] liggendis paa høyre haand och er den første gaard paa Eger»''.		Vi hører om glemte, for lengst forsvunne gårder i det senere [[Bragernes]] byområde. Han reiser ikke den almanne vei over øvre Sund, men ser over til Strøm på den søndre side av elven. Etter [[Landfall (Drammen)\|Landfall]] kommer vi til første gård på [[Eiker]], ''«heder [[Vinnes (Nedre Eiker)\|Vienes]] liggendis paa høyre haand och er den første gaard paa Eger»''.
Linje 50:		Linje 50:
	Saa fore wj fra [[Hokksund\|Hougssund]] i nordnorduest fiering igiennom en skouff til [[Ullernbekken\|Vidrene elffuen]], der fore wj offuer it vad i norduest. Och kommer denne aa aff nogle smaa vande liggendis øster i marcken.		Saa fore wj fra [[Hokksund\|Hougssund]] i nordnorduest fiering igiennom en skouff til [[Ullernbekken\|Vidrene elffuen]], der fore wj offuer it vad i norduest. Och kommer denne aa aff nogle smaa vande liggendis øster i marcken.

	Saa fore wj fra [[Ullernbekken\|Vldrene elffuen]] i nordnorduest 3. fieringer dl en gaard heder [[Dramdal (Øvre Eiker)\|Drammedall]]. Der skiftet wj hester, och boer der en heder Anders och hans quinde heder Aase, hun haffuer verit gifft tilforn och haffde en hed Christoffer, er smucke effnige folck, der vaar bispen op i stuen oc drack engang imeden de skifftet hester.		Saa fore wj fra [[Ullernbekken\|Vldrene elffuen]] i nordnorduest 3. fieringer dl en gaard heder [[Dramdal (Øvre Eiker gnr. 204)\|Drammedall]]. Der skiftet wj hester, och boer der en heder Anders och hans quinde heder Aase, hun haffuer verit gifft tilforn och haffde en hed Christoffer, er smucke effnige folck, der vaar bispen op i stuen oc drack engang imeden de skifftet hester.

	Der effter fore wj derfra i nord 2. pilskud til en bro heder [[Knivebru\|Kniffuebro]] liggendis 1 mijll fra [[Hokksund\|Hougsund]]. Der under rinder en beck kommer østen aff marcken 1 mijl aff myrer oc løber vester udj [[Drammenselva\|Egerelffuen]].		Der effter fore wj derfra i nord 2. pilskud til en bro heder [[Knivebru\|Kniffuebro]] liggendis 1 mijll fra [[Hokksund\|Hougsund]]. Der under rinder en beck kommer østen aff marcken 1 mijl aff myrer oc løber vester udj [[Drammenselva\|Egerelffuen]].

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Skjelbred (Øvre Eiker)|» til «[[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)|»

2026-07-14T11:54:59Z

Teksterstatting – «[[Skjelbred (Øvre Eiker)|» til «[[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fra bisp til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid''', av [[Roar Tank]]. Den ble opprinnelig publisert i 1950-utgaven av [[Eiker Historielag]]s årsskrift «[[Eikerminne]]» på side 15-29. Artikkelen skildrer biskop [[Jens Nilssøn]]s besøk på [[Eiker]] i 1895 under en av sine visitasreiser, og han gjengir utdrag av biskopens egen reisebeskrivelse. Samtidig gir Tank et overblikk over den sosiale eliten på Eiker mot slutten av 1500-tallet, med sogneprest [[Lauritz Christofferssønn]] og herskapet på [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]] og [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]] i spissen.		'''Fra bisp til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid''', av [[Roar Tank]]. Den ble opprinnelig publisert i 1950-utgaven av [[Eiker Historielag]]s årsskrift «[[Eikerminne]]» på side 15-29. Artikkelen skildrer biskop [[Jens Nilssøn]]s besøk på [[Eiker]] i 1895 under en av sine visitasreiser, og han gjengir utdrag av biskopens egen reisebeskrivelse. Samtidig gir Tank et overblikk over den sosiale eliten på Eiker mot slutten av 1500-tallet, med sogneprest [[Lauritz Christofferssønn]] og herskapet på [[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)\|Skjelbred]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]] og [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]] i spissen.

	Den andre delen av artikkelen er en beskrivelse av 1700-tallets Eiker, med utgangspunkt i de tre sogneprestene [[Peder Anchersen]], [[Christian Grave]] og [[Hans Strøm]] og deres beskrivelser fra [[Eiker prestegjeld]]. Dette avslutter Tank med noen kommentarer rundt den alkoholiserte kong [[Fredrik 5.]] og hans besøk på Eiker i 1749.		Den andre delen av artikkelen er en beskrivelse av 1700-tallets Eiker, med utgangspunkt i de tre sogneprestene [[Peder Anchersen]], [[Christian Grave]] og [[Hans Strøm]] og deres beskrivelser fra [[Eiker prestegjeld]]. Dette avslutter Tank med noen kommentarer rundt den alkoholiserte kong [[Fredrik 5.]] og hans besøk på Eiker i 1749.
Linje 72:		Linje 72:
	middel. Dagen da han nådde [[Eiker]], hadde [[Jens Nilssøn]] på en dag ridd 2 store mil: ''«temmelige gode vey paa den venstre side Louen, men paa den østre side som wi fore er det ikke saa god vey.... solskien indtil imod middag, da begynte det at regne en stor skur. Siden holt det op och solskien undertiden imod aftenen, sønden vind»''.		middel. Dagen da han nådde [[Eiker]], hadde [[Jens Nilssøn]] på en dag ridd 2 store mil: ''«temmelige gode vey paa den venstre side Louen, men paa den østre side som wi fore er det ikke saa god vey.... solskien indtil imod middag, da begynte det at regne en stor skur. Siden holt det op och solskien undertiden imod aftenen, sønden vind»''.

	Da [[Jens Nilssøn]] kom over grensen til Eiker, sendte fru [[Guro Green\|Gudrun Gren]] sin forvalter ham imøte for å be ham til [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]]. ''«Da vndschyldet bispen at hand icke kunde det giøre»-'' Vi må ikke tro at det var en kavalkade på fnysende gangere. Nei, små norske hester, som vi kjenner helt fra [[Eggumsteinen\|Eggumstenens]] tegninger fra jernalderen, gikk i sindig god skrittgang, som vi eldre husker fra nordfjordingene på setervei. De ble jo skiftet med mellomrom. Vi må tenke på [[Island]]s veiforhold i vår tid.		Da [[Jens Nilssøn]] kom over grensen til Eiker, sendte fru [[Guro Green\|Gudrun Gren]] sin forvalter ham imøte for å be ham til [[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)\|Skjelbred]]. ''«Da vndschyldet bispen at hand icke kunde det giøre»-'' Vi må ikke tro at det var en kavalkade på fnysende gangere. Nei, små norske hester, som vi kjenner helt fra [[Eggumsteinen\|Eggumstenens]] tegninger fra jernalderen, gikk i sindig god skrittgang, som vi eldre husker fra nordfjordingene på setervei. De ble jo skiftet med mellomrom. Vi må tenke på [[Island]]s veiforhold i vår tid.

	Vi vet at [[Guro Green\|fru Gurun på Skjelbred]] var en søster av [[Anders Green\|Anders Gren]] og enke etter [[Jon Nilssøn Skak]] til [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]]. Kansler [[Anders Green\|Anders Gren]] levde ennu i 1595 og skrev seg til [[Sundsby (Båhuslen\|Sundsby]] i [[Båhuslen]], kriger i [[Den nordiske syvårskrig\|syvårs-krigen]], etter [[Hans Pederssøn Litle]] [[Rikskansler\|Norges Rikes kansler]], men aldri knyttet til [[Eiker]], som denne var det. [[Anders Green\|Anders Gren]] døde først i [[1614]]. [[Guro Green\|Fru Gudrun]] skal vi møte på selve [[Olsok\|Olavsdagen]] på [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|prestegården]] i gildet hos soknepresten herr [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|Lauritz Christofferssøn]] som alt i tyve år hadde vært [[Eiker prestegjeld\|Eikers]] overhyrde.		Vi vet at [[Guro Green\|fru Gurun på Skjelbred]] var en søster av [[Anders Green\|Anders Gren]] og enke etter [[Jon Nilssøn Skak]] til [[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)\|Skjelbred]]. Kansler [[Anders Green\|Anders Gren]] levde ennu i 1595 og skrev seg til [[Sundsby (Båhuslen\|Sundsby]] i [[Båhuslen]], kriger i [[Den nordiske syvårskrig\|syvårs-krigen]], etter [[Hans Pederssøn Litle]] [[Rikskansler\|Norges Rikes kansler]], men aldri knyttet til [[Eiker]], som denne var det. [[Anders Green\|Anders Gren]] døde først i [[1614]]. [[Guro Green\|Fru Gudrun]] skal vi møte på selve [[Olsok\|Olavsdagen]] på [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|prestegården]] i gildet hos soknepresten herr [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|Lauritz Christofferssøn]] som alt i tyve år hadde vært [[Eiker prestegjeld\|Eikers]] overhyrde.

	Langsomt og sindig beveget det geistlige tog seg frem. På [[Foss (Øvre Eiker)\|Fossen]], vår tids [[Fossesholm Herregård\|Fossesholm]], bodde visst ennå fru [[Inger Ottesdatter Rømer\|Inger Ottesdatter]] av [[Austråt]]s datter fru [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], [[Peder Hanssøn Litle]]s enke. Her kom ingen forvalter for å by følget inn. Men hør nu:		Langsomt og sindig beveget det geistlige tog seg frem. På [[Foss (Øvre Eiker)\|Fossen]], vår tids [[Fossesholm Herregård\|Fossesholm]], bodde visst ennå fru [[Inger Ottesdatter Rømer\|Inger Ottesdatter]] av [[Austråt]]s datter fru [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], [[Peder Hanssøn Litle]]s enke. Her kom ingen forvalter for å by følget inn. Men hør nu:
Linje 102:		Linje 102:
	Samme dag haffde [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritz]] til giest hoss sig [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och hans frue fru [[Anne Hansdatter Skinkel\|Anne Skinckell]], jomfru [[Anne Hansdatter Litle\|Anne Hansdaatter]] och Hanssis søn [[Frederik Hanssøn Litle\|Frederick Hanssen]] en liden vng juncker, item [[Guro Green\|fru Gurun Green]], och hendis søn en ilden juncker heder [[Nils Jonssøn Skak\|Niels Joenssen]] och hendis daatter jomfru Alitz. Item bispen M. Jens, oc 2 smucke mend ther i sognet ved naffn [[Oluf Reiersen Ager\|Oluff Reyerssen]] paa [[Åker (Øvre Eiker gnr. 19)\|Ager]] liggendis i sønder fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|prestegaarden]] 3. eller 4. pilskud oc [[Poul Hoen (n.1595)\|Pouell Hoen]], [[Torger Hoen (n.1595)\|Torgier Hoens]] søn. Oc ligger Hoen i nord fra prestegaarden 3. eller 4. pilskud.»		Samme dag haffde [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritz]] til giest hoss sig [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och hans frue fru [[Anne Hansdatter Skinkel\|Anne Skinckell]], jomfru [[Anne Hansdatter Litle\|Anne Hansdaatter]] och Hanssis søn [[Frederik Hanssøn Litle\|Frederick Hanssen]] en liden vng juncker, item [[Guro Green\|fru Gurun Green]], och hendis søn en ilden juncker heder [[Nils Jonssøn Skak\|Niels Joenssen]] och hendis daatter jomfru Alitz. Item bispen M. Jens, oc 2 smucke mend ther i sognet ved naffn [[Oluf Reiersen Ager\|Oluff Reyerssen]] paa [[Åker (Øvre Eiker gnr. 19)\|Ager]] liggendis i sønder fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|prestegaarden]] 3. eller 4. pilskud oc [[Poul Hoen (n.1595)\|Pouell Hoen]], [[Torger Hoen (n.1595)\|Torgier Hoens]] søn. Oc ligger Hoen i nord fra prestegaarden 3. eller 4. pilskud.»

	Ved det andre bordet satt [[Christian Berg (n.1595)\|Christian Berg]] og hans kvinne [[Anne Nielsdatter Berg (n.1595)\|Anne]], [[Niels Kolberg (n.1595)\|Niels Kolberg]], [[Engebret Snicker\|Engelbret Snicker]] og hans kvinne Elze. ''«Item Jens [[Guro Green\|fru Gudruns]] foget och [[Hans Pedersen Litle\|Hans Pederssens]] fogit [[Caspar Didrichsen (n.1595)\|Casper Dirickssen]] och 2 eller 3 unge kiøbsuenne aff [[Bragernes\|Bragenes]]». ''De fornemme herskap fra [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]] dro til båts hjem ved syvtiden, fulgt til båten av [[Jens Nilssøn]] og soknepresten. Da var det atter klart solskinnsvær, etterat det om dagen hadde vært skyet med smått regn.		Ved det andre bordet satt [[Christian Berg (n.1595)\|Christian Berg]] og hans kvinne [[Anne Nielsdatter Berg (n.1595)\|Anne]], [[Niels Kolberg (n.1595)\|Niels Kolberg]], [[Engebret Snicker\|Engelbret Snicker]] og hans kvinne Elze. ''«Item Jens [[Guro Green\|fru Gudruns]] foget och [[Hans Pedersen Litle\|Hans Pederssens]] fogit [[Caspar Didrichsen (n.1595)\|Casper Dirickssen]] och 2 eller 3 unge kiøbsuenne aff [[Bragernes\|Bragenes]]». ''De fornemme herskap fra [[Skjelbred (Øvre Eiker gnr. 162)\|Skjelbred]] og [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]] dro til båts hjem ved syvtiden, fulgt til båten av [[Jens Nilssøn]] og soknepresten. Da var det atter klart solskinnsvær, etterat det om dagen hadde vært skyet med smått regn.

	Men så!		Men så!

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Vego (Øvre Eiker)|» til «[[Vego (Øvre Eiker gnr. 130)|»

2026-07-14T09:22:43Z

Teksterstatting – «[[Vego (Øvre Eiker)|» til «[[Vego (Øvre Eiker gnr. 130)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 09:22
Linje 63:		Linje 63:
	prelat. Hans svigerfar hadde jo vært lenge svak, og de første lutherske ]]superintendent]]er hadde tatt de svære oppgaver nokså rolig og lett. Først magister Jens tok opp kampen mot det store forfall som fulgte i ytre henseende med kirkeforandringen.		prelat. Hans svigerfar hadde jo vært lenge svak, og de første lutherske ]]superintendent]]er hadde tatt de svære oppgaver nokså rolig og lett. Først magister Jens tok opp kampen mot det store forfall som fulgte i ytre henseende med kirkeforandringen.

	Da det geistlige følge var nådd inn over [[Eiker]]s vestgrense ved gården [[Vego (Øvre Eiker)\|Vegu]], det gamle Vig-haugr, kamp-haugen, hadde Eikerpresten sendt sin kapellan i møte for å føre det ridende selskap fram til Haug.		Da det geistlige følge var nådd inn over [[Eiker]]s vestgrense ved gården [[Vego (Øvre Eiker gnr. 130)\|Vegu]], det gamle Vig-haugr, kamp-haugen, hadde Eikerpresten sendt sin kapellan i møte for å føre det ridende selskap fram til Haug.

	Dette var i kong Christian den fjerdes ungdom, før han selv grep inn i regjeringen. Tredve år etter anla og bygde han den nye, etter tidens leilighet enestående kjørevei fra [[Hokksund\|Hougsund]] til [[Kongsberg]], for sølvverkets skyld. I [[1595]] var i sommerhalvåret hesteryggen bispens fremkomst-		Dette var i kong Christian den fjerdes ungdom, før han selv grep inn i regjeringen. Tredve år etter anla og bygde han den nye, etter tidens leilighet enestående kjørevei fra [[Hokksund\|Hougsund]] til [[Kongsberg]], for sølvverkets skyld. I [[1595]] var i sommerhalvåret hesteryggen bispens fremkomst-

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Sanden (Øvre Eiker)|» til «[[Sanden (Øvre Eiker gnr. 105)|»

2026-07-10T10:59:19Z

Teksterstatting – «[[Sanden (Øvre Eiker)|» til «[[Sanden (Øvre Eiker gnr. 105)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 10:59
Linje 42:		Linje 42:
	Siden fra [[Krokstadelva\|Krogstad aa]] droge wj i norduest 1 pilskud om en gaard heder [[Krokstad (Nedre Eiker)\|Krogstadt]] liggendis ret hoss veyen paa den venstre haand.		Siden fra [[Krokstadelva\|Krogstad aa]] droge wj i norduest 1 pilskud om en gaard heder [[Krokstad (Nedre Eiker)\|Krogstadt]] liggendis ret hoss veyen paa den venstre haand.

	Saa fore wj derfra i norduest 1 1/4 fiering igiennom nogen smaa skoug til en gaard heder [[Sanden (Øvre Eiker)\|\|Sande]] och haffde [[Drammenselva\|Egerelffuen]] paa den venstre haand 3 pilskud fra oss. Der wi korn til [[Sanden (Øvre Eiker)\|Sande]] møtte her [[Tjøstel Olssøn\|Tiustell Olssøn]] [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritzis]] capellan paa Eger, bispenn och antuordet hannem her Lauritzis breff.		Saa fore wj derfra i norduest 1 1/4 fiering igiennom nogen smaa skoug til en gaard heder [[Sanden (Øvre Eiker gnr. 105)\|\|Sande]] och haffde [[Drammenselva\|Egerelffuen]] paa den venstre haand 3 pilskud fra oss. Der wi korn til [[Sanden (Øvre Eiker gnr. 105)\|Sande]] møtte her [[Tjøstel Olssøn\|Tiustell Olssøn]] [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritzis]] capellan paa Eger, bispenn och antuordet hannem her Lauritzis breff.

	Der effter skifrer wj hester paa forchrefne [[Sanden (Øvre Eiker)\|Sande]].		Der effter skifrer wj hester paa forchrefne [[Sanden (Øvre Eiker gnr. 105)\|Sande]].

	Siden fore wj derfra i norduest 1/2 parten aff en 1/2 fiering til [[Sundgården (Hokksund)\|Sundgaarden]] (ved [[Hokksund\|Hougssundt]] som mand drager offuer til [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritzis paa Eger]]) och er der fra [[Lier]] och til dette sund 2 mijll.		Siden fore wj derfra i norduest 1/2 parten aff en 1/2 fiering til [[Sundgården (Hokksund)\|Sundgaarden]] (ved [[Hokksund\|Hougssundt]] som mand drager offuer til [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritzis paa Eger]]) och er der fra [[Lier]] och til dette sund 2 mijll.

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Haug prestegård (Øvre Eiker)|» til «[[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)|»

2026-07-09T09:29:02Z

Teksterstatting – «[[Haug prestegård (Øvre Eiker)|» til «[[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:29
Linje 74:		Linje 74:
	Da [[Jens Nilssøn]] kom over grensen til Eiker, sendte fru [[Guro Green\|Gudrun Gren]] sin forvalter ham imøte for å be ham til [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]]. ''«Da vndschyldet bispen at hand icke kunde det giøre»-'' Vi må ikke tro at det var en kavalkade på fnysende gangere. Nei, små norske hester, som vi kjenner helt fra [[Eggumsteinen\|Eggumstenens]] tegninger fra jernalderen, gikk i sindig god skrittgang, som vi eldre husker fra nordfjordingene på setervei. De ble jo skiftet med mellomrom. Vi må tenke på [[Island]]s veiforhold i vår tid.		Da [[Jens Nilssøn]] kom over grensen til Eiker, sendte fru [[Guro Green\|Gudrun Gren]] sin forvalter ham imøte for å be ham til [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]]. ''«Da vndschyldet bispen at hand icke kunde det giøre»-'' Vi må ikke tro at det var en kavalkade på fnysende gangere. Nei, små norske hester, som vi kjenner helt fra [[Eggumsteinen\|Eggumstenens]] tegninger fra jernalderen, gikk i sindig god skrittgang, som vi eldre husker fra nordfjordingene på setervei. De ble jo skiftet med mellomrom. Vi må tenke på [[Island]]s veiforhold i vår tid.

	Vi vet at [[Guro Green\|fru Gurun på Skjelbred]] var en søster av [[Anders Green\|Anders Gren]] og enke etter [[Jon Nilssøn Skak]] til [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]]. Kansler [[Anders Green\|Anders Gren]] levde ennu i 1595 og skrev seg til [[Sundsby (Båhuslen\|Sundsby]] i [[Båhuslen]], kriger i [[Den nordiske syvårskrig\|syvårs-krigen]], etter [[Hans Pederssøn Litle]] [[Rikskansler\|Norges Rikes kansler]], men aldri knyttet til [[Eiker]], som denne var det. [[Anders Green\|Anders Gren]] døde først i [[1614]]. [[Guro Green\|Fru Gudrun]] skal vi møte på selve [[Olsok\|Olavsdagen]] på [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegården]] i gildet hos soknepresten herr [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|Lauritz Christofferssøn]] som alt i tyve år hadde vært [[Eiker prestegjeld\|Eikers]] overhyrde.		Vi vet at [[Guro Green\|fru Gurun på Skjelbred]] var en søster av [[Anders Green\|Anders Gren]] og enke etter [[Jon Nilssøn Skak]] til [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]]. Kansler [[Anders Green\|Anders Gren]] levde ennu i 1595 og skrev seg til [[Sundsby (Båhuslen\|Sundsby]] i [[Båhuslen]], kriger i [[Den nordiske syvårskrig\|syvårs-krigen]], etter [[Hans Pederssøn Litle]] [[Rikskansler\|Norges Rikes kansler]], men aldri knyttet til [[Eiker]], som denne var det. [[Anders Green\|Anders Gren]] døde først i [[1614]]. [[Guro Green\|Fru Gudrun]] skal vi møte på selve [[Olsok\|Olavsdagen]] på [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|prestegården]] i gildet hos soknepresten herr [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|Lauritz Christofferssøn]] som alt i tyve år hadde vært [[Eiker prestegjeld\|Eikers]] overhyrde.

	Langsomt og sindig beveget det geistlige tog seg frem. På [[Foss (Øvre Eiker)\|Fossen]], vår tids [[Fossesholm Herregård\|Fossesholm]], bodde visst ennå fru [[Inger Ottesdatter Rømer\|Inger Ottesdatter]] av [[Austråt]]s datter fru [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], [[Peder Hanssøn Litle]]s enke. Her kom ingen forvalter for å by følget inn. Men hør nu:		Langsomt og sindig beveget det geistlige tog seg frem. På [[Foss (Øvre Eiker)\|Fossen]], vår tids [[Fossesholm Herregård\|Fossesholm]], bodde visst ennå fru [[Inger Ottesdatter Rømer\|Inger Ottesdatter]] av [[Austråt]]s datter fru [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], [[Peder Hanssøn Litle]]s enke. Her kom ingen forvalter for å by følget inn. Men hør nu:
Linje 98:		Linje 98:
	Efter formaningen eksaminerte, prøvde, han folket, både unge og gamle udi deres kristelige religion och cathechismo». «Siden bleff der siunget: Gud fader vdj Himmerig sin vilje hand oss kiende».'' Så leser vi:		Efter formaningen eksaminerte, prøvde, han folket, både unge og gamle udi deres kristelige religion och cathechismo». «Siden bleff der siunget: Gud fader vdj Himmerig sin vilje hand oss kiende».'' Så leser vi:

	''«Der efter gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och bispen hiem i [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] och gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pedersen]] op met bispen paa hans kammer, och der skenckte bispen hannem 3. eller 4. maarskin och 6. hermelin. Siden lod Hans sin tiennere (hente) en liden stenflaske [[akevit\|aquae vitae]] och skienckte bispen, och igaar skienckte hand bispen en liden tønne syltedt [[Ingefær\|Ingefær]].		''«Der efter gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och bispen hiem i [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|prestegaarden]] och gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pedersen]] op met bispen paa hans kammer, och der skenckte bispen hannem 3. eller 4. maarskin och 6. hermelin. Siden lod Hans sin tiennere (hente) en liden stenflaske [[akevit\|aquae vitae]] och skienckte bispen, och igaar skienckte hand bispen en liden tønne syltedt [[Ingefær\|Ingefær]].

	Samme dag haffde [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritz]] til giest hoss sig [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och hans frue fru [[Anne Hansdatter Skinkel\|Anne Skinckell]], jomfru [[Anne Hansdatter Litle\|Anne Hansdaatter]] och Hanssis søn [[Frederik Hanssøn Litle\|Frederick Hanssen]] en liden vng juncker, item [[Guro Green\|fru Gurun Green]], och hendis søn en ilden juncker heder [[Nils Jonssøn Skak\|Niels Joenssen]] och hendis daatter jomfru Alitz. Item bispen M. Jens, oc 2 smucke mend ther i sognet ved naffn [[Oluf Reiersen Ager\|Oluff Reyerssen]] paa [[Åker (Øvre Eiker gnr. 19)\|Ager]] liggendis i sønder fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] 3. eller 4. pilskud oc [[Poul Hoen (n.1595)\|Pouell Hoen]], [[Torger Hoen (n.1595)\|Torgier Hoens]] søn. Oc ligger Hoen i nord fra prestegaarden 3. eller 4. pilskud.»		Samme dag haffde [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritz]] til giest hoss sig [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och hans frue fru [[Anne Hansdatter Skinkel\|Anne Skinckell]], jomfru [[Anne Hansdatter Litle\|Anne Hansdaatter]] och Hanssis søn [[Frederik Hanssøn Litle\|Frederick Hanssen]] en liden vng juncker, item [[Guro Green\|fru Gurun Green]], och hendis søn en ilden juncker heder [[Nils Jonssøn Skak\|Niels Joenssen]] och hendis daatter jomfru Alitz. Item bispen M. Jens, oc 2 smucke mend ther i sognet ved naffn [[Oluf Reiersen Ager\|Oluff Reyerssen]] paa [[Åker (Øvre Eiker gnr. 19)\|Ager]] liggendis i sønder fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|prestegaarden]] 3. eller 4. pilskud oc [[Poul Hoen (n.1595)\|Pouell Hoen]], [[Torger Hoen (n.1595)\|Torgier Hoens]] søn. Oc ligger Hoen i nord fra prestegaarden 3. eller 4. pilskud.»

	Ved det andre bordet satt [[Christian Berg (n.1595)\|Christian Berg]] og hans kvinne [[Anne Nielsdatter Berg (n.1595)\|Anne]], [[Niels Kolberg (n.1595)\|Niels Kolberg]], [[Engebret Snicker\|Engelbret Snicker]] og hans kvinne Elze. ''«Item Jens [[Guro Green\|fru Gudruns]] foget och [[Hans Pedersen Litle\|Hans Pederssens]] fogit [[Caspar Didrichsen (n.1595)\|Casper Dirickssen]] och 2 eller 3 unge kiøbsuenne aff [[Bragernes\|Bragenes]]». ''De fornemme herskap fra [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]] dro til båts hjem ved syvtiden, fulgt til båten av [[Jens Nilssøn]] og soknepresten. Da var det atter klart solskinnsvær, etterat det om dagen hadde vært skyet med smått regn.		Ved det andre bordet satt [[Christian Berg (n.1595)\|Christian Berg]] og hans kvinne [[Anne Nielsdatter Berg (n.1595)\|Anne]], [[Niels Kolberg (n.1595)\|Niels Kolberg]], [[Engebret Snicker\|Engelbret Snicker]] og hans kvinne Elze. ''«Item Jens [[Guro Green\|fru Gudruns]] foget och [[Hans Pedersen Litle\|Hans Pederssens]] fogit [[Caspar Didrichsen (n.1595)\|Casper Dirickssen]] och 2 eller 3 unge kiøbsuenne aff [[Bragernes\|Bragenes]]». ''De fornemme herskap fra [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]] dro til båts hjem ved syvtiden, fulgt til båten av [[Jens Nilssøn]] og soknepresten. Da var det atter klart solskinnsvær, etterat det om dagen hadde vært skyet med smått regn.

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Sem (Øvre Eiker)|» til «[[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)|»

2026-07-09T09:13:16Z

Teksterstatting – «[[Sem (Øvre Eiker)|» til «[[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fra bisp til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid''', av [[Roar Tank]]. Den ble opprinnelig publisert i 1950-utgaven av [[Eiker Historielag]]s årsskrift «[[Eikerminne]]» på side 15-29. Artikkelen skildrer biskop [[Jens Nilssøn]]s besøk på [[Eiker]] i 1895 under en av sine visitasreiser, og han gjengir utdrag av biskopens egen reisebeskrivelse. Samtidig gir Tank et overblikk over den sosiale eliten på Eiker mot slutten av 1500-tallet, med sogneprest [[Lauritz Christofferssønn]] og herskapet på [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]] og [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] i spissen.		'''Fra bisp til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid''', av [[Roar Tank]]. Den ble opprinnelig publisert i 1950-utgaven av [[Eiker Historielag]]s årsskrift «[[Eikerminne]]» på side 15-29. Artikkelen skildrer biskop [[Jens Nilssøn]]s besøk på [[Eiker]] i 1895 under en av sine visitasreiser, og han gjengir utdrag av biskopens egen reisebeskrivelse. Samtidig gir Tank et overblikk over den sosiale eliten på Eiker mot slutten av 1500-tallet, med sogneprest [[Lauritz Christofferssønn]] og herskapet på [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]] og [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]] i spissen.

	Den andre delen av artikkelen er en beskrivelse av 1700-tallets Eiker, med utgangspunkt i de tre sogneprestene [[Peder Anchersen]], [[Christian Grave]] og [[Hans Strøm]] og deres beskrivelser fra [[Eiker prestegjeld]]. Dette avslutter Tank med noen kommentarer rundt den alkoholiserte kong [[Fredrik 5.]] og hans besøk på Eiker i 1749.		Den andre delen av artikkelen er en beskrivelse av 1700-tallets Eiker, med utgangspunkt i de tre sogneprestene [[Peder Anchersen]], [[Christian Grave]] og [[Hans Strøm]] og deres beskrivelser fra [[Eiker prestegjeld]]. Dette avslutter Tank med noen kommentarer rundt den alkoholiserte kong [[Fredrik 5.]] og hans besøk på Eiker i 1749.
Linje 80:		Linje 80:
	''«Der strax østen for rinder en elff som kommer aff [[Fiskumvannet\|Fiskum vandet]] aff den nordre ende ved den østre side+ som ligger fra [[Foss (Øvre Eiker)\|Fossem]] i sønder 3. eller 4. pilshud, Der staar [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssøns]] sauger lige ved Fossem de 2. paa det østre land och den tredje paa det vestre land. Och ligger der en bro tuert offuer heder [[Vestfossen bru\|Fossembro]]. Saa løber hun der fra i nordoust.»''		''«Der strax østen for rinder en elff som kommer aff [[Fiskumvannet\|Fiskum vandet]] aff den nordre ende ved den østre side+ som ligger fra [[Foss (Øvre Eiker)\|Fossem]] i sønder 3. eller 4. pilshud, Der staar [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssøns]] sauger lige ved Fossem de 2. paa det østre land och den tredje paa det vestre land. Och ligger der en bro tuert offuer heder [[Vestfossen bru\|Fossembro]]. Saa løber hun der fra i nordoust.»''

	Nå red de fra [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]] om [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Berg]] og kom til [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], [[Hans Pederssøn Litle]]s gård, den tidligere kongens gård. Der stod Hans selv ute og		Nå red de fra [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]] om [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Berg]] og kom til [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]], [[Hans Pederssøn Litle]]s gård, den tidligere kongens gård. Der stod Hans selv ute og
	<br />		<br />
	<br />		<br />
Linje 94:		Linje 94:

	===s.22===		===s.22===
	[[Frederik Hanssøn Litle\|fru [[Guro Green\|Gudrun på Skjelbred]]. Og den unge {junker Fredrik]]. Med ham utdøde [[Litle (slekt)\|slekten Litle]] på [[Foss Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem Øvre Eiker)\|Sem]]. Og der var [[Anne Hansdatter Litle\|jomfru Anne]], Fredriks søster. I tre ættledd hadde de eiet [[Fossesholmgodset\|Foss, det senere Fossesholm]], og [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]]. I [[1616]] var det forbi med denne danskættede adelsfamilie. I [[1595]] var det ennå bare herlighet og glede. Og alvor. Bispen formante almuen. Han gikk av stolen ''«ned paa gulffuit som hand er von at giøre.... og iblant andet Lastet han flux deris uskickelige væsen med druckenskaff og slagsmaall och andet saadant.»		[[Frederik Hanssøn Litle\|fru [[Guro Green\|Gudrun på Skjelbred]]. Og den unge {junker Fredrik]]. Med ham utdøde [[Litle (slekt)\|slekten Litle]] på [[Foss Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem Øvre Eiker)\|Sem]]. Og der var [[Anne Hansdatter Litle\|jomfru Anne]], Fredriks søster. I tre ættledd hadde de eiet [[Fossesholmgodset\|Foss, det senere Fossesholm]], og [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]]. I [[1616]] var det forbi med denne danskættede adelsfamilie. I [[1595]] var det ennå bare herlighet og glede. Og alvor. Bispen formante almuen. Han gikk av stolen ''«ned paa gulffuit som hand er von at giøre.... og iblant andet Lastet han flux deris uskickelige væsen med druckenskaff og slagsmaall och andet saadant.»

	Efter formaningen eksaminerte, prøvde, han folket, både unge og gamle udi deres kristelige religion och cathechismo». «Siden bleff der siunget: Gud fader vdj Himmerig sin vilje hand oss kiende».'' Så leser vi:		Efter formaningen eksaminerte, prøvde, han folket, både unge og gamle udi deres kristelige religion och cathechismo». «Siden bleff der siunget: Gud fader vdj Himmerig sin vilje hand oss kiende».'' Så leser vi:
Linje 102:		Linje 102:
	Samme dag haffde [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritz]] til giest hoss sig [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och hans frue fru [[Anne Hansdatter Skinkel\|Anne Skinckell]], jomfru [[Anne Hansdatter Litle\|Anne Hansdaatter]] och Hanssis søn [[Frederik Hanssøn Litle\|Frederick Hanssen]] en liden vng juncker, item [[Guro Green\|fru Gurun Green]], och hendis søn en ilden juncker heder [[Nils Jonssøn Skak\|Niels Joenssen]] och hendis daatter jomfru Alitz. Item bispen M. Jens, oc 2 smucke mend ther i sognet ved naffn [[Oluf Reiersen Ager\|Oluff Reyerssen]] paa [[Åker (Øvre Eiker gnr. 19)\|Ager]] liggendis i sønder fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] 3. eller 4. pilskud oc [[Poul Hoen (n.1595)\|Pouell Hoen]], [[Torger Hoen (n.1595)\|Torgier Hoens]] søn. Oc ligger Hoen i nord fra prestegaarden 3. eller 4. pilskud.»		Samme dag haffde [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritz]] til giest hoss sig [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och hans frue fru [[Anne Hansdatter Skinkel\|Anne Skinckell]], jomfru [[Anne Hansdatter Litle\|Anne Hansdaatter]] och Hanssis søn [[Frederik Hanssøn Litle\|Frederick Hanssen]] en liden vng juncker, item [[Guro Green\|fru Gurun Green]], och hendis søn en ilden juncker heder [[Nils Jonssøn Skak\|Niels Joenssen]] och hendis daatter jomfru Alitz. Item bispen M. Jens, oc 2 smucke mend ther i sognet ved naffn [[Oluf Reiersen Ager\|Oluff Reyerssen]] paa [[Åker (Øvre Eiker gnr. 19)\|Ager]] liggendis i sønder fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] 3. eller 4. pilskud oc [[Poul Hoen (n.1595)\|Pouell Hoen]], [[Torger Hoen (n.1595)\|Torgier Hoens]] søn. Oc ligger Hoen i nord fra prestegaarden 3. eller 4. pilskud.»

	Ved det andre bordet satt [[Christian Berg (n.1595)\|Christian Berg]] og hans kvinne [[Anne Nielsdatter Berg (n.1595)\|Anne]], [[Niels Kolberg (n.1595)\|Niels Kolberg]], [[Engebret Snicker\|Engelbret Snicker]] og hans kvinne Elze. ''«Item Jens [[Guro Green\|fru Gudruns]] foget och [[Hans Pedersen Litle\|Hans Pederssens]] fogit [[Caspar Didrichsen (n.1595)\|Casper Dirickssen]] och 2 eller 3 unge kiøbsuenne aff [[Bragernes\|Bragenes]]». ''De fornemme herskap fra [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] dro til båts hjem ved syvtiden, fulgt til båten av [[Jens Nilssøn]] og soknepresten. Da var det atter klart solskinnsvær, etterat det om dagen hadde vært skyet med smått regn.		Ved det andre bordet satt [[Christian Berg (n.1595)\|Christian Berg]] og hans kvinne [[Anne Nielsdatter Berg (n.1595)\|Anne]], [[Niels Kolberg (n.1595)\|Niels Kolberg]], [[Engebret Snicker\|Engelbret Snicker]] og hans kvinne Elze. ''«Item Jens [[Guro Green\|fru Gudruns]] foget och [[Hans Pedersen Litle\|Hans Pederssens]] fogit [[Caspar Didrichsen (n.1595)\|Casper Dirickssen]] och 2 eller 3 unge kiøbsuenne aff [[Bragernes\|Bragenes]]». ''De fornemme herskap fra [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]] dro til båts hjem ved syvtiden, fulgt til båten av [[Jens Nilssøn]] og soknepresten. Da var det atter klart solskinnsvær, etterat det om dagen hadde vært skyet med smått regn.

	Men så!		Men så!

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Berg (Øvre Eiker)|» til «[[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)|»

2026-07-08T12:38:22Z

Teksterstatting – «[[Berg (Øvre Eiker)|» til «[[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2026 kl. 12:38
Linje 12:		Linje 12:
	Fra [[Båhuslen]] til [[Dovrefjell]] og [[Østerdalen\|Østerdalene]], i vest til [[Telemark]] gikk hans ferd, utrettelig og med nidkjær ånd for å nedbryte minnene og skikkene fra den romersk-katolske tid, som dengang ennå erindredes av de eldste.		Fra [[Båhuslen]] til [[Dovrefjell]] og [[Østerdalen\|Østerdalene]], i vest til [[Telemark]] gikk hans ferd, utrettelig og med nidkjær ånd for å nedbryte minnene og skikkene fra den romersk-katolske tid, som dengang ennå erindredes av de eldste.

	På [[Eiker]] fikk [[Fiskum gamle kirke\|Fiskum kirke]] stå som en anneks-kirke. Men [[Berg kirke (Øvre Eiker)\|Berg kapell]] var «plat ødelagt, nu nedbrote. Det var engang viet til [[St. Margrete]]. Ruinene av den lille stenkirke nevner [[Hans Strøm]]: ''«Paa Gaarden [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] en kvart Miil ovenfor og ligeledes ved den alfare Vei, har og staaet en gammel Bygning, hvoraf endnu sees Grundvolden,		På [[Eiker]] fikk [[Fiskum gamle kirke\|Fiskum kirke]] stå som en anneks-kirke. Men [[Berg kirke (Øvre Eiker)\|Berg kapell]] var «plat ødelagt, nu nedbrote. Det var engang viet til [[St. Margrete]]. Ruinene av den lille stenkirke nevner [[Hans Strøm]]: ''«Paa Gaarden [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Berg]] en kvart Miil ovenfor og ligeledes ved den alfare Vei, har og staaet en gammel Bygning, hvoraf endnu sees Grundvolden,

	===s.17===		===s.17===
Linje 80:		Linje 80:
	''«Der strax østen for rinder en elff som kommer aff [[Fiskumvannet\|Fiskum vandet]] aff den nordre ende ved den østre side+ som ligger fra [[Foss (Øvre Eiker)\|Fossem]] i sønder 3. eller 4. pilshud, Der staar [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssøns]] sauger lige ved Fossem de 2. paa det østre land och den tredje paa det vestre land. Och ligger der en bro tuert offuer heder [[Vestfossen bru\|Fossembro]]. Saa løber hun der fra i nordoust.»''		''«Der strax østen for rinder en elff som kommer aff [[Fiskumvannet\|Fiskum vandet]] aff den nordre ende ved den østre side+ som ligger fra [[Foss (Øvre Eiker)\|Fossem]] i sønder 3. eller 4. pilshud, Der staar [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssøns]] sauger lige ved Fossem de 2. paa det østre land och den tredje paa det vestre land. Och ligger der en bro tuert offuer heder [[Vestfossen bru\|Fossembro]]. Saa løber hun der fra i nordoust.»''

	Nå red de fra [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]] om [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] og kom til [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], [[Hans Pederssøn Litle]]s gård, den tidligere kongens gård. Der stod Hans selv ute og		Nå red de fra [[Spæren (Øvre Eiker)\|Spæren]] om [[Berg (Øvre Eiker gnr. 61)\|Berg]] og kom til [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], [[Hans Pederssøn Litle]]s gård, den tidligere kongens gård. Der stod Hans selv ute og
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Aslak Kittelsen på 7. jul. 2026 kl. 10:52

2026-07-07T10:52:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 10:52
Linje 100:		Linje 100:
	''«Der efter gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och bispen hiem i [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] och gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pedersen]] op met bispen paa hans kammer, och der skenckte bispen hannem 3. eller 4. maarskin och 6. hermelin. Siden lod Hans sin tiennere (hente) en liden stenflaske [[akevit\|aquae vitae]] och skienckte bispen, och igaar skienckte hand bispen en liden tønne syltedt [[Ingefær\|Ingefær]].		''«Der efter gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och bispen hiem i [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] och gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pedersen]] op met bispen paa hans kammer, och der skenckte bispen hannem 3. eller 4. maarskin och 6. hermelin. Siden lod Hans sin tiennere (hente) en liden stenflaske [[akevit\|aquae vitae]] och skienckte bispen, och igaar skienckte hand bispen en liden tønne syltedt [[Ingefær\|Ingefær]].

	Samme dag haffde [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritz]] til giest hoss sig [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och hans frue fru [[Anne Hansdatter Skinkel\|Anne Skinckell]], jomfru [[Anne Hansdatter Litle\|Anne Hansdaatter]] och Hanssis søn [[Frederik Hanssøn Litle\|Frederick Hanssen]] en liden vng juncker, item [[Guro Green\|fru Gurun Green]], och hendis søn en ilden juncker heder [[Nils Jonssøn Skak\|Niels Joenssen]] och hendis daatter jomfru Alitz. Item bispen M. Jens, oc 2 smucke mend ther i sognet ved naffn [[Oluf Reiersen Ager\|Oluff Reyerssen]] paa [[Åker (Øvre Eiker)\|Ager]] liggendis i sønder fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] 3. eller 4. pilskud oc [[Poul Hoen (n.1595)\|Pouell Hoen]], [[Torger Hoen (n.1595)\|Torgier Hoens]] søn. Oc ligger Hoen i nord fra prestegaarden 3. eller 4. pilskud.»		Samme dag haffde [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritz]] til giest hoss sig [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och hans frue fru [[Anne Hansdatter Skinkel\|Anne Skinckell]], jomfru [[Anne Hansdatter Litle\|Anne Hansdaatter]] och Hanssis søn [[Frederik Hanssøn Litle\|Frederick Hanssen]] en liden vng juncker, item [[Guro Green\|fru Gurun Green]], och hendis søn en ilden juncker heder [[Nils Jonssøn Skak\|Niels Joenssen]] och hendis daatter jomfru Alitz. Item bispen M. Jens, oc 2 smucke mend ther i sognet ved naffn [[Oluf Reiersen Ager\|Oluff Reyerssen]] paa [[Åker (Øvre Eiker gnr. 19)\|Ager]] liggendis i sønder fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] 3. eller 4. pilskud oc [[Poul Hoen (n.1595)\|Pouell Hoen]], [[Torger Hoen (n.1595)\|Torgier Hoens]] søn. Oc ligger Hoen i nord fra prestegaarden 3. eller 4. pilskud.»

	Ved det andre bordet satt [[Christian Berg (n.1595)\|Christian Berg]] og hans kvinne [[Anne Nielsdatter Berg (n.1595)\|Anne]], [[Niels Kolberg (n.1595)\|Niels Kolberg]], [[Engebret Snicker\|Engelbret Snicker]] og hans kvinne Elze. ''«Item Jens [[Guro Green\|fru Gudruns]] foget och [[Hans Pedersen Litle\|Hans Pederssens]] fogit [[Caspar Didrichsen (n.1595)\|Casper Dirickssen]] och 2 eller 3 unge kiøbsuenne aff [[Bragernes\|Bragenes]]». ''De fornemme herskap fra [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] dro til båts hjem ved syvtiden, fulgt til båten av [[Jens Nilssøn]] og soknepresten. Da var det atter klart solskinnsvær, etterat det om dagen hadde vært skyet med smått regn.		Ved det andre bordet satt [[Christian Berg (n.1595)\|Christian Berg]] og hans kvinne [[Anne Nielsdatter Berg (n.1595)\|Anne]], [[Niels Kolberg (n.1595)\|Niels Kolberg]], [[Engebret Snicker\|Engelbret Snicker]] og hans kvinne Elze. ''«Item Jens [[Guro Green\|fru Gudruns]] foget och [[Hans Pedersen Litle\|Hans Pederssens]] fogit [[Caspar Didrichsen (n.1595)\|Casper Dirickssen]] och 2 eller 3 unge kiøbsuenne aff [[Bragernes\|Bragenes]]». ''De fornemme herskap fra [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] dro til båts hjem ved syvtiden, fulgt til båten av [[Jens Nilssøn]] og soknepresten. Da var det atter klart solskinnsvær, etterat det om dagen hadde vært skyet med smått regn.

Kallrustad på 1. okt. 2024 kl. 12:23

2024-10-01T12:23:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fra bisp til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid.''', av [[Roar Tank]]. Den ble opprinnelig publisert i 1950-utgaven av [[Eiker Historielag]]s årsskrift «[[Eikerminne]]» på side 15-29. Artikkelen skildrer biskop [[Jens Nilssøn]]s besøk på [[Eiker]] i 1895 under en av sine visitasreiser, og han gjengir utdrag av biskopens egen reisebeskrivelse. Samtidig gir Tank et overblikk over den sosiale eliten på Eiker mot slutten av 1500-tallet, med sogneprest [[Lauritz Christofferssønn]] og herskapet på [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]] og [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] i spissen.		'''Fra bisp til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid''', av [[Roar Tank]]. Den ble opprinnelig publisert i 1950-utgaven av [[Eiker Historielag]]s årsskrift «[[Eikerminne]]» på side 15-29. Artikkelen skildrer biskop [[Jens Nilssøn]]s besøk på [[Eiker]] i 1895 under en av sine visitasreiser, og han gjengir utdrag av biskopens egen reisebeskrivelse. Samtidig gir Tank et overblikk over den sosiale eliten på Eiker mot slutten av 1500-tallet, med sogneprest [[Lauritz Christofferssønn]] og herskapet på [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]] og [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] i spissen.

	Den andre delen av artikkelen er en beskrivelse av 1700-tallets Eiker, med utgangspunkt i de tre sogneprestene [[Peder Anchersen]], [[Christian Grave]] og [[Hans Strøm]] og deres beskrivelser fra [[Eiker prestegjeld]]. Dette avslutter Tank med noen kommentarer rundt den alkoholiserte kong [[Fredrik 5.]] og hans besøk på Eiker i 1749.		Den andre delen av artikkelen er en beskrivelse av 1700-tallets Eiker, med utgangspunkt i de tre sogneprestene [[Peder Anchersen]], [[Christian Grave]] og [[Hans Strøm]] og deres beskrivelser fra [[Eiker prestegjeld]]. Dette avslutter Tank med noen kommentarer rundt den alkoholiserte kong [[Fredrik 5.]] og hans besøk på Eiker i 1749.

Kallrustad på 1. okt. 2024 kl. 12:23

2024-10-01T12:23:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fra bisp til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid.'''		'''Fra bisp til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid.''', av [[Roar Tank]]. Den ble opprinnelig publisert i 1950-utgaven av [[Eiker Historielag]]s årsskrift «[[Eikerminne]]» på side 15-29. Artikkelen skildrer biskop [[Jens Nilssøn]]s besøk på [[Eiker]] i 1895 under en av sine visitasreiser, og han gjengir utdrag av biskopens egen reisebeskrivelse. Samtidig gir Tank et overblikk over den sosiale eliten på Eiker mot slutten av 1500-tallet, med sogneprest [[Lauritz Christofferssønn]] og herskapet på [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]] og [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] i spissen.
	''av [[Roar Tank]]''
	~~<br />~~

	~~Gjengitt~~ fra [[Eiker ~~Historielag~~]]~~s årbok~~ [[~~Eikerminne~~]] ~~1950, s~~.~~15-29~~		Den andre delen av artikkelen er en beskrivelse av 1700-tallets Eiker, med utgangspunkt i de tre sogneprestene [[Peder Anchersen]], [[Christian Grave]] og [[Hans Strøm]] og deres beskrivelser fra [[Eiker prestegjeld]]. Dette avslutter Tank med noen kommentarer rundt den alkoholiserte kong [[Fredrik 5.]] og hans besøk på Eiker i 1749.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===s.15===		===s.15===

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 12:14
Linje 23:		Linje 23:
	Det var et stort følge [[Jens Nilssøn]] hadde, nesten en liten avglans av den romerske biskops fyrstelige prakt. Et minne om dette var også bispetaleren som den romerske prests husholderske fikk ved besøket. Nu skjenket den protestantiske [[superintendent]] prestefruen Marin en gammel daler og datteren Birgitte en mark.		Det var et stort følge [[Jens Nilssøn]] hadde, nesten en liten avglans av den romerske biskops fyrstelige prakt. Et minne om dette var også bispetaleren som den romerske prests husholderske fikk ved besøket. Nu skjenket den protestantiske [[superintendent]] prestefruen Marin en gammel daler og datteren Birgitte en mark.

	Den gamle vei følger vi gjennom [[Hval (Lier)\|Hval]], til stevnestuen [[Viulstad (Lier)\|Viulstad]], over Stoppen [[Lier)\|Stoppen]] og [[Nøste (Lier)\|Nøste]]. Han ser over til [[Kobbervik gård\|Kobbervik]], det gamle Kauparvik. Vi kommer nu gjennom Bragerhagen til [[Bragernes]]. Han atskiller mellom [[Drammensfjorden\|Drag eller Drum]] og [[Drammenseklva\|Eikerelven]]. Han mener at Drammen kommer av Drammedal. Vi må si som den gamle professor som ikke kunne motsi studentene og alltid gav dem beste karakter: «Ganske riktig, bare det motsatte!» [[Dramdal (Øvre Eiker)\|Dramdal]] er jo dannet av [[Drammensfjorden\|Drafn]] som er er poetisk bilde «bølge».		Den gamle vei følger vi gjennom [[Hval (Lier)\|Hval]], til stevnestuen [[Viulstad (Lier)\|Viulstad]], over Stoppen [[Lier)\|Stoppen]] og [[Nøste (Lier)\|Nøste]]. Han ser over til [[Kobbervik gård\|Kobbervik]], det gamle Kauparvik. Vi kommer nu gjennom Bragerhagen til [[Bragernes]]. Han atskiller mellom [[Drammensfjorden\|Drag eller Drum]] og [[Drammenseklva\|Eikerelven]]. Han mener at Drammen kommer av Drammedal. Vi må si som den gamle professor som ikke kunne motsi studentene og alltid gav dem beste karakter: «Ganske riktig, bare det motsatte!» [[Dramdal (Øvre Eiker gnr. 204)\|Dramdal]] er jo dannet av [[Drammensfjorden\|Drafn]] som er er poetisk bilde «bølge».

	Vi hører om glemte, for lengst forsvunne gårder i det senere [[Bragernes]] byområde. Han reiser ikke den almanne vei over øvre Sund, men ser over til Strøm på den søndre side av elven. Etter [[Landfall (Drammen)\|Landfall]] kommer vi til første gård på [[Eiker]], ''«heder [[Vinnes (Nedre Eiker)\|Vienes]] liggendis paa høyre haand och er den første gaard paa Eger»''.		Vi hører om glemte, for lengst forsvunne gårder i det senere [[Bragernes]] byområde. Han reiser ikke den almanne vei over øvre Sund, men ser over til Strøm på den søndre side av elven. Etter [[Landfall (Drammen)\|Landfall]] kommer vi til første gård på [[Eiker]], ''«heder [[Vinnes (Nedre Eiker)\|Vienes]] liggendis paa høyre haand och er den første gaard paa Eger»''.
Linje 50:		Linje 50:
	Saa fore wj fra [[Hokksund\|Hougssund]] i nordnorduest fiering igiennom en skouff til [[Ullernbekken\|Vidrene elffuen]], der fore wj offuer it vad i norduest. Och kommer denne aa aff nogle smaa vande liggendis øster i marcken.		Saa fore wj fra [[Hokksund\|Hougssund]] i nordnorduest fiering igiennom en skouff til [[Ullernbekken\|Vidrene elffuen]], der fore wj offuer it vad i norduest. Och kommer denne aa aff nogle smaa vande liggendis øster i marcken.

	Saa fore wj fra [[Ullernbekken\|Vldrene elffuen]] i nordnorduest 3. fieringer dl en gaard heder [[Dramdal (Øvre Eiker)\|Drammedall]]. Der skiftet wj hester, och boer der en heder Anders och hans quinde heder Aase, hun haffuer verit gifft tilforn och haffde en hed Christoffer, er smucke effnige folck, der vaar bispen op i stuen oc drack engang imeden de skifftet hester.		Saa fore wj fra [[Ullernbekken\|Vldrene elffuen]] i nordnorduest 3. fieringer dl en gaard heder [[Dramdal (Øvre Eiker gnr. 204)\|Drammedall]]. Der skiftet wj hester, och boer der en heder Anders och hans quinde heder Aase, hun haffuer verit gifft tilforn och haffde en hed Christoffer, er smucke effnige folck, der vaar bispen op i stuen oc drack engang imeden de skifftet hester.

	Der effter fore wj derfra i nord 2. pilskud til en bro heder [[Knivebru\|Kniffuebro]] liggendis 1 mijll fra [[Hokksund\|Hougsund]]. Der under rinder en beck kommer østen aff marcken 1 mijl aff myrer oc løber vester udj [[Drammenselva\|Egerelffuen]].		Der effter fore wj derfra i nord 2. pilskud til en bro heder [[Knivebru\|Kniffuebro]] liggendis 1 mijll fra [[Hokksund\|Hougsund]]. Der under rinder en beck kommer østen aff marcken 1 mijl aff myrer oc løber vester udj [[Drammenselva\|Egerelffuen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2026 kl. 10:59
Linje 42:		Linje 42:
	Siden fra [[Krokstadelva\|Krogstad aa]] droge wj i norduest 1 pilskud om en gaard heder [[Krokstad (Nedre Eiker)\|Krogstadt]] liggendis ret hoss veyen paa den venstre haand.		Siden fra [[Krokstadelva\|Krogstad aa]] droge wj i norduest 1 pilskud om en gaard heder [[Krokstad (Nedre Eiker)\|Krogstadt]] liggendis ret hoss veyen paa den venstre haand.

	Saa fore wj derfra i norduest 1 1/4 fiering igiennom nogen smaa skoug til en gaard heder [[Sanden (Øvre Eiker)\|\|Sande]] och haffde [[Drammenselva\|Egerelffuen]] paa den venstre haand 3 pilskud fra oss. Der wi korn til [[Sanden (Øvre Eiker)\|Sande]] møtte her [[Tjøstel Olssøn\|Tiustell Olssøn]] [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritzis]] capellan paa Eger, bispenn och antuordet hannem her Lauritzis breff.		Saa fore wj derfra i norduest 1 1/4 fiering igiennom nogen smaa skoug til en gaard heder [[Sanden (Øvre Eiker gnr. 105)\|\|Sande]] och haffde [[Drammenselva\|Egerelffuen]] paa den venstre haand 3 pilskud fra oss. Der wi korn til [[Sanden (Øvre Eiker gnr. 105)\|Sande]] møtte her [[Tjøstel Olssøn\|Tiustell Olssøn]] [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritzis]] capellan paa Eger, bispenn och antuordet hannem her Lauritzis breff.

	Der effter skifrer wj hester paa forchrefne [[Sanden (Øvre Eiker)\|Sande]].		Der effter skifrer wj hester paa forchrefne [[Sanden (Øvre Eiker gnr. 105)\|Sande]].

	Siden fore wj derfra i norduest 1/2 parten aff en 1/2 fiering til [[Sundgården (Hokksund)\|Sundgaarden]] (ved [[Hokksund\|Hougssundt]] som mand drager offuer til [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritzis paa Eger]]) och er der fra [[Lier]] och til dette sund 2 mijll.		Siden fore wj derfra i norduest 1/2 parten aff en 1/2 fiering til [[Sundgården (Hokksund)\|Sundgaarden]] (ved [[Hokksund\|Hougssundt]] som mand drager offuer til [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritzis paa Eger]]) och er der fra [[Lier]] och til dette sund 2 mijll.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2026 kl. 09:29
Linje 74:		Linje 74:
	Da [[Jens Nilssøn]] kom over grensen til Eiker, sendte fru [[Guro Green\|Gudrun Gren]] sin forvalter ham imøte for å be ham til [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]]. ''«Da vndschyldet bispen at hand icke kunde det giøre»-'' Vi må ikke tro at det var en kavalkade på fnysende gangere. Nei, små norske hester, som vi kjenner helt fra [[Eggumsteinen\|Eggumstenens]] tegninger fra jernalderen, gikk i sindig god skrittgang, som vi eldre husker fra nordfjordingene på setervei. De ble jo skiftet med mellomrom. Vi må tenke på [[Island]]s veiforhold i vår tid.		Da [[Jens Nilssøn]] kom over grensen til Eiker, sendte fru [[Guro Green\|Gudrun Gren]] sin forvalter ham imøte for å be ham til [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]]. ''«Da vndschyldet bispen at hand icke kunde det giøre»-'' Vi må ikke tro at det var en kavalkade på fnysende gangere. Nei, små norske hester, som vi kjenner helt fra [[Eggumsteinen\|Eggumstenens]] tegninger fra jernalderen, gikk i sindig god skrittgang, som vi eldre husker fra nordfjordingene på setervei. De ble jo skiftet med mellomrom. Vi må tenke på [[Island]]s veiforhold i vår tid.

	Vi vet at [[Guro Green\|fru Gurun på Skjelbred]] var en søster av [[Anders Green\|Anders Gren]] og enke etter [[Jon Nilssøn Skak]] til [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]]. Kansler [[Anders Green\|Anders Gren]] levde ennu i 1595 og skrev seg til [[Sundsby (Båhuslen\|Sundsby]] i [[Båhuslen]], kriger i [[Den nordiske syvårskrig\|syvårs-krigen]], etter [[Hans Pederssøn Litle]] [[Rikskansler\|Norges Rikes kansler]], men aldri knyttet til [[Eiker]], som denne var det. [[Anders Green\|Anders Gren]] døde først i [[1614]]. [[Guro Green\|Fru Gudrun]] skal vi møte på selve [[Olsok\|Olavsdagen]] på [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegården]] i gildet hos soknepresten herr [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|Lauritz Christofferssøn]] som alt i tyve år hadde vært [[Eiker prestegjeld\|Eikers]] overhyrde.		Vi vet at [[Guro Green\|fru Gurun på Skjelbred]] var en søster av [[Anders Green\|Anders Gren]] og enke etter [[Jon Nilssøn Skak]] til [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]]. Kansler [[Anders Green\|Anders Gren]] levde ennu i 1595 og skrev seg til [[Sundsby (Båhuslen\|Sundsby]] i [[Båhuslen]], kriger i [[Den nordiske syvårskrig\|syvårs-krigen]], etter [[Hans Pederssøn Litle]] [[Rikskansler\|Norges Rikes kansler]], men aldri knyttet til [[Eiker]], som denne var det. [[Anders Green\|Anders Gren]] døde først i [[1614]]. [[Guro Green\|Fru Gudrun]] skal vi møte på selve [[Olsok\|Olavsdagen]] på [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|prestegården]] i gildet hos soknepresten herr [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|Lauritz Christofferssøn]] som alt i tyve år hadde vært [[Eiker prestegjeld\|Eikers]] overhyrde.

	Langsomt og sindig beveget det geistlige tog seg frem. På [[Foss (Øvre Eiker)\|Fossen]], vår tids [[Fossesholm Herregård\|Fossesholm]], bodde visst ennå fru [[Inger Ottesdatter Rømer\|Inger Ottesdatter]] av [[Austråt]]s datter fru [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], [[Peder Hanssøn Litle]]s enke. Her kom ingen forvalter for å by følget inn. Men hør nu:		Langsomt og sindig beveget det geistlige tog seg frem. På [[Foss (Øvre Eiker)\|Fossen]], vår tids [[Fossesholm Herregård\|Fossesholm]], bodde visst ennå fru [[Inger Ottesdatter Rømer\|Inger Ottesdatter]] av [[Austråt]]s datter fru [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], [[Peder Hanssøn Litle]]s enke. Her kom ingen forvalter for å by følget inn. Men hør nu:
Linje 98:		Linje 98:
	Efter formaningen eksaminerte, prøvde, han folket, både unge og gamle udi deres kristelige religion och cathechismo». «Siden bleff der siunget: Gud fader vdj Himmerig sin vilje hand oss kiende».'' Så leser vi:		Efter formaningen eksaminerte, prøvde, han folket, både unge og gamle udi deres kristelige religion och cathechismo». «Siden bleff der siunget: Gud fader vdj Himmerig sin vilje hand oss kiende».'' Så leser vi:

	''«Der efter gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och bispen hiem i [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] och gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pedersen]] op met bispen paa hans kammer, och der skenckte bispen hannem 3. eller 4. maarskin och 6. hermelin. Siden lod Hans sin tiennere (hente) en liden stenflaske [[akevit\|aquae vitae]] och skienckte bispen, och igaar skienckte hand bispen en liden tønne syltedt [[Ingefær\|Ingefær]].		''«Der efter gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och bispen hiem i [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|prestegaarden]] och gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pedersen]] op met bispen paa hans kammer, och der skenckte bispen hannem 3. eller 4. maarskin och 6. hermelin. Siden lod Hans sin tiennere (hente) en liden stenflaske [[akevit\|aquae vitae]] och skienckte bispen, och igaar skienckte hand bispen en liden tønne syltedt [[Ingefær\|Ingefær]].

	Samme dag haffde [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritz]] til giest hoss sig [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och hans frue fru [[Anne Hansdatter Skinkel\|Anne Skinckell]], jomfru [[Anne Hansdatter Litle\|Anne Hansdaatter]] och Hanssis søn [[Frederik Hanssøn Litle\|Frederick Hanssen]] en liden vng juncker, item [[Guro Green\|fru Gurun Green]], och hendis søn en ilden juncker heder [[Nils Jonssøn Skak\|Niels Joenssen]] och hendis daatter jomfru Alitz. Item bispen M. Jens, oc 2 smucke mend ther i sognet ved naffn [[Oluf Reiersen Ager\|Oluff Reyerssen]] paa [[Åker (Øvre Eiker gnr. 19)\|Ager]] liggendis i sønder fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] 3. eller 4. pilskud oc [[Poul Hoen (n.1595)\|Pouell Hoen]], [[Torger Hoen (n.1595)\|Torgier Hoens]] søn. Oc ligger Hoen i nord fra prestegaarden 3. eller 4. pilskud.»		Samme dag haffde [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritz]] til giest hoss sig [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och hans frue fru [[Anne Hansdatter Skinkel\|Anne Skinckell]], jomfru [[Anne Hansdatter Litle\|Anne Hansdaatter]] och Hanssis søn [[Frederik Hanssøn Litle\|Frederick Hanssen]] en liden vng juncker, item [[Guro Green\|fru Gurun Green]], och hendis søn en ilden juncker heder [[Nils Jonssøn Skak\|Niels Joenssen]] och hendis daatter jomfru Alitz. Item bispen M. Jens, oc 2 smucke mend ther i sognet ved naffn [[Oluf Reiersen Ager\|Oluff Reyerssen]] paa [[Åker (Øvre Eiker gnr. 19)\|Ager]] liggendis i sønder fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker gnr. 77)\|prestegaarden]] 3. eller 4. pilskud oc [[Poul Hoen (n.1595)\|Pouell Hoen]], [[Torger Hoen (n.1595)\|Torgier Hoens]] søn. Oc ligger Hoen i nord fra prestegaarden 3. eller 4. pilskud.»

	Ved det andre bordet satt [[Christian Berg (n.1595)\|Christian Berg]] og hans kvinne [[Anne Nielsdatter Berg (n.1595)\|Anne]], [[Niels Kolberg (n.1595)\|Niels Kolberg]], [[Engebret Snicker\|Engelbret Snicker]] og hans kvinne Elze. ''«Item Jens [[Guro Green\|fru Gudruns]] foget och [[Hans Pedersen Litle\|Hans Pederssens]] fogit [[Caspar Didrichsen (n.1595)\|Casper Dirickssen]] och 2 eller 3 unge kiøbsuenne aff [[Bragernes\|Bragenes]]». ''De fornemme herskap fra [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]] dro til båts hjem ved syvtiden, fulgt til båten av [[Jens Nilssøn]] og soknepresten. Da var det atter klart solskinnsvær, etterat det om dagen hadde vært skyet med smått regn.		Ved det andre bordet satt [[Christian Berg (n.1595)\|Christian Berg]] og hans kvinne [[Anne Nielsdatter Berg (n.1595)\|Anne]], [[Niels Kolberg (n.1595)\|Niels Kolberg]], [[Engebret Snicker\|Engelbret Snicker]] og hans kvinne Elze. ''«Item Jens [[Guro Green\|fru Gudruns]] foget och [[Hans Pedersen Litle\|Hans Pederssens]] fogit [[Caspar Didrichsen (n.1595)\|Casper Dirickssen]] och 2 eller 3 unge kiøbsuenne aff [[Bragernes\|Bragenes]]». ''De fornemme herskap fra [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem (Øvre Eiker gnr. 73)\|Sem]] dro til båts hjem ved syvtiden, fulgt til båten av [[Jens Nilssøn]] og soknepresten. Da var det atter klart solskinnsvær, etterat det om dagen hadde vært skyet med smått regn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2026 kl. 10:52
Linje 100:		Linje 100:
	''«Der efter gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och bispen hiem i [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] och gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pedersen]] op met bispen paa hans kammer, och der skenckte bispen hannem 3. eller 4. maarskin och 6. hermelin. Siden lod Hans sin tiennere (hente) en liden stenflaske [[akevit\|aquae vitae]] och skienckte bispen, och igaar skienckte hand bispen en liden tønne syltedt [[Ingefær\|Ingefær]].		''«Der efter gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och bispen hiem i [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] och gick [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pedersen]] op met bispen paa hans kammer, och der skenckte bispen hannem 3. eller 4. maarskin och 6. hermelin. Siden lod Hans sin tiennere (hente) en liden stenflaske [[akevit\|aquae vitae]] och skienckte bispen, och igaar skienckte hand bispen en liden tønne syltedt [[Ingefær\|Ingefær]].

	Samme dag haffde [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritz]] til giest hoss sig [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och hans frue fru [[Anne Hansdatter Skinkel\|Anne Skinckell]], jomfru [[Anne Hansdatter Litle\|Anne Hansdaatter]] och Hanssis søn [[Frederik Hanssøn Litle\|Frederick Hanssen]] en liden vng juncker, item [[Guro Green\|fru Gurun Green]], och hendis søn en ilden juncker heder [[Nils Jonssøn Skak\|Niels Joenssen]] och hendis daatter jomfru Alitz. Item bispen M. Jens, oc 2 smucke mend ther i sognet ved naffn [[Oluf Reiersen Ager\|Oluff Reyerssen]] paa [[Åker (Øvre Eiker)\|Ager]] liggendis i sønder fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] 3. eller 4. pilskud oc [[Poul Hoen (n.1595)\|Pouell Hoen]], [[Torger Hoen (n.1595)\|Torgier Hoens]] søn. Oc ligger Hoen i nord fra prestegaarden 3. eller 4. pilskud.»		Samme dag haffde [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritz]] til giest hoss sig [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pederssen]] och hans frue fru [[Anne Hansdatter Skinkel\|Anne Skinckell]], jomfru [[Anne Hansdatter Litle\|Anne Hansdaatter]] och Hanssis søn [[Frederik Hanssøn Litle\|Frederick Hanssen]] en liden vng juncker, item [[Guro Green\|fru Gurun Green]], och hendis søn en ilden juncker heder [[Nils Jonssøn Skak\|Niels Joenssen]] och hendis daatter jomfru Alitz. Item bispen M. Jens, oc 2 smucke mend ther i sognet ved naffn [[Oluf Reiersen Ager\|Oluff Reyerssen]] paa [[Åker (Øvre Eiker gnr. 19)\|Ager]] liggendis i sønder fra [[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|prestegaarden]] 3. eller 4. pilskud oc [[Poul Hoen (n.1595)\|Pouell Hoen]], [[Torger Hoen (n.1595)\|Torgier Hoens]] søn. Oc ligger Hoen i nord fra prestegaarden 3. eller 4. pilskud.»

	Ved det andre bordet satt [[Christian Berg (n.1595)\|Christian Berg]] og hans kvinne [[Anne Nielsdatter Berg (n.1595)\|Anne]], [[Niels Kolberg (n.1595)\|Niels Kolberg]], [[Engebret Snicker\|Engelbret Snicker]] og hans kvinne Elze. ''«Item Jens [[Guro Green\|fru Gudruns]] foget och [[Hans Pedersen Litle\|Hans Pederssens]] fogit [[Caspar Didrichsen (n.1595)\|Casper Dirickssen]] och 2 eller 3 unge kiøbsuenne aff [[Bragernes\|Bragenes]]». ''De fornemme herskap fra [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] dro til båts hjem ved syvtiden, fulgt til båten av [[Jens Nilssøn]] og soknepresten. Da var det atter klart solskinnsvær, etterat det om dagen hadde vært skyet med smått regn.		Ved det andre bordet satt [[Christian Berg (n.1595)\|Christian Berg]] og hans kvinne [[Anne Nielsdatter Berg (n.1595)\|Anne]], [[Niels Kolberg (n.1595)\|Niels Kolberg]], [[Engebret Snicker\|Engelbret Snicker]] og hans kvinne Elze. ''«Item Jens [[Guro Green\|fru Gudruns]] foget och [[Hans Pedersen Litle\|Hans Pederssens]] fogit [[Caspar Didrichsen (n.1595)\|Casper Dirickssen]] och 2 eller 3 unge kiøbsuenne aff [[Bragernes\|Bragenes]]». ''De fornemme herskap fra [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]] og [[Foss (Øvre Eiker)\|Foss]] og [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] dro til båts hjem ved syvtiden, fulgt til båten av [[Jens Nilssøn]] og soknepresten. Da var det atter klart solskinnsvær, etterat det om dagen hadde vært skyet med smått regn.