Kjeldearkiv:Fra bisp til konge (Eikerminne 1950) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 1. okt. 2024 kl. 12:23

2024-10-01T12:23:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fra bisp til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid.''', av [[Roar Tank]]. Den ble opprinnelig publisert i 1950-utgaven av [[Eiker Historielag]]s årsskrift «[[Eikerminne]]» på side 15-29. Artikkelen skildrer biskop [[Jens Nilssøn]]s besøk på [[Eiker]] i 1895 under en av sine visitasreiser, og han gjengir utdrag av biskopens egen reisebeskrivelse. Samtidig gir Tank et overblikk over den sosiale eliten på Eiker mot slutten av 1500-tallet, med sogneprest [[Lauritz Christofferssønn]] og herskapet på [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]] og [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] i spissen.		'''Fra bisp til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid''', av [[Roar Tank]]. Den ble opprinnelig publisert i 1950-utgaven av [[Eiker Historielag]]s årsskrift «[[Eikerminne]]» på side 15-29. Artikkelen skildrer biskop [[Jens Nilssøn]]s besøk på [[Eiker]] i 1895 under en av sine visitasreiser, og han gjengir utdrag av biskopens egen reisebeskrivelse. Samtidig gir Tank et overblikk over den sosiale eliten på Eiker mot slutten av 1500-tallet, med sogneprest [[Lauritz Christofferssønn]] og herskapet på [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]] og [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] i spissen.

	Den andre delen av artikkelen er en beskrivelse av 1700-tallets Eiker, med utgangspunkt i de tre sogneprestene [[Peder Anchersen]], [[Christian Grave]] og [[Hans Strøm]] og deres beskrivelser fra [[Eiker prestegjeld]]. Dette avslutter Tank med noen kommentarer rundt den alkoholiserte kong [[Fredrik 5.]] og hans besøk på Eiker i 1749.		Den andre delen av artikkelen er en beskrivelse av 1700-tallets Eiker, med utgangspunkt i de tre sogneprestene [[Peder Anchersen]], [[Christian Grave]] og [[Hans Strøm]] og deres beskrivelser fra [[Eiker prestegjeld]]. Dette avslutter Tank med noen kommentarer rundt den alkoholiserte kong [[Fredrik 5.]] og hans besøk på Eiker i 1749.

Kallrustad på 1. okt. 2024 kl. 12:23

2024-10-01T12:23:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fra bisp til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid.'''		'''Fra bisp til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid.''', av [[Roar Tank]]. Den ble opprinnelig publisert i 1950-utgaven av [[Eiker Historielag]]s årsskrift «[[Eikerminne]]» på side 15-29. Artikkelen skildrer biskop [[Jens Nilssøn]]s besøk på [[Eiker]] i 1895 under en av sine visitasreiser, og han gjengir utdrag av biskopens egen reisebeskrivelse. Samtidig gir Tank et overblikk over den sosiale eliten på Eiker mot slutten av 1500-tallet, med sogneprest [[Lauritz Christofferssønn]] og herskapet på [[Skjelbred (Øvre Eiker)\|Skjelbred]], [[Fossesholmgodset\|Fossesholm]] og [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] i spissen.
	''av [[Roar Tank]]''
	~~<br />~~

	~~Gjengitt~~ fra [[Eiker ~~Historielag~~]]~~s årbok~~ [[~~Eikerminne~~]] ~~1950, s~~.~~15-29~~		Den andre delen av artikkelen er en beskrivelse av 1700-tallets Eiker, med utgangspunkt i de tre sogneprestene [[Peder Anchersen]], [[Christian Grave]] og [[Hans Strøm]] og deres beskrivelser fra [[Eiker prestegjeld]]. Dette avslutter Tank med noen kommentarer rundt den alkoholiserte kong [[Fredrik 5.]] og hans besøk på Eiker i 1749.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===s.15===		===s.15===

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:47:24Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:47
Linje 187:		Linje 187:
	<br />		<br />
	<br />		<br />
			{{Bm}}

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-23T22:24:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2023 kl. 22:24
Linje 188:		Linje 188:
	<br />		<br />

	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori: Kirkelig forvaltning]]		[[Kategori:Kirkelig forvaltning]]
	[[Kategori: Kongebesøk]]		[[Kategori:Kongebesøk]]
	[[Kategori:Monarki]]		[[Kategori:Monarki]]

Cnyborg på 3. okt. 2023 kl. 11:28

2023-10-03T11:28:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2023 kl. 11:28
Linje 192:		Linje 192:
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori: Kirkelig forvaltning]]		[[Kategori: Kirkelig forvaltning]]
	~~[[Kategori: Biskoper]]~~
	~~[[Kategori: Kongelige]]~~
	[[Kategori: Kongebesøk]]		[[Kategori: Kongebesøk]]
			[[Kategori:Monarki]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:28:26Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:28
Linje 189:		Linje 189:

	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori: Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori: Kirkelig forvaltning]]		[[Kategori: Kirkelig forvaltning]]
	[[Kategori: Biskoper]]		[[Kategori: Biskoper]]
	[[Kategori: Kongelige]]		[[Kategori: Kongelige]]
	[[Kategori: Kongebesøk]]		[[Kategori: Kongebesøk]]

Bent på 30. okt. 2019 kl. 14:53

2019-10-30T14:53:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2019 kl. 14:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fra ~~bip~~ til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid.'''		'''Fra bisp til konge (1595-1749). Glimt av Eiers fortid.'''
	''av [[Roar Tank]]''		''av [[Roar Tank]]''
	<br />		<br />

Bent: /* s.28 */

2019-03-13T11:48:53Z

s.28

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 11:48
Linje 175:		Linje 175:
	Var det besk ironi, eller var det uvitenhet?		Var det besk ironi, eller var det uvitenhet?

	Kong Frederik den femte var en håpløs alkoholiker og en simpel kvinnejeger. Dronning Lovise var en from og mild engel. Hun døde «den 19. December 1751, da hun var 27 Aar. Det var bevægeligt at see nogle 1000 Mennesker hver Dag paa Slotspladsen, som paa Knæe og med høye Skrig anraabte Himlen om hendes Redning. Selv vilde hun gjerne døe, thi hendes Mands Utroeskaber giorde hende Livet bittert.» Vi kjenner mange enkeltheter om kong Frederik den femtes liv; det har jomfru ~~Biehis~~ fjernbilde og kammerherre Suhms nærbilde sørget for. Det siste skandalskrift er trykt først i 1918. Suhm gir kongen bare den ene ros at han ikke forførte uberørte jomfruer. Det er en ros som ikke tilkommer alle menn. Det store folk elsket kong Frederik. Det så mange av sine egne svakheter igjen hos ham. Kong Frederik den femtes overhoffmarskalk den alment beundrede grev Adam Gottlob Moltke, rådet den unge kronprins til ikke å ha en offisiell elskerinne, som hans farfar og farfars far hadde hatt. «Han skaffede ham een, kaldet Madam Hansen, med hvem han avlede tvende Døtre uden at det næsten var bekiendt». Hans elskov vedblev hele livet å være meget demokratisk. En av hans kvinner var en presteenke.		Kong Frederik den femte var en håpløs alkoholiker og en simpel kvinnejeger. [[Louise av Storbritannia\|Dronning Lovise]] var en from og mild engel. Hun døde ''«den [[19. desember\|19. December]] [[1751]], da hun var 27 Aar. Det var bevægeligt at see nogle 1000 Mennesker hver Dag paa Slotspladsen, som paa Knæe og med høye Skrig anraabte Himlen om hendes Redning. Selv vilde hun gjerne døe, thi hendes Mands Utroeskaber giorde hende Livet bittert.» Vi kjenner mange enkeltheter om kong [[Frederik V\|Frederik den femtes]] liv; det har [[Charlotta Dorothea Biehl\|jomfru Biehls]] fjernbilde og [[Peter Frederik Suhm\|kammerherre Suhms]] nærbilde sørget for. Det siste skandalskrift er trykt først i 1918. Suhm gir kongen bare den ene ros at han ikke forførte uberørte jomfruer. Det er en ros som ikke tilkommer alle menn. Det store folk elsket kong Frederik. Det så mange av sine egne svakheter igjen hos ham. Kong [[Frederik V\|Frederik den femtes]] overhoffmarskalk den alment beundrede grev [[Adam Gottlob Moltke]], rådet den unge kronprins til ikke å ha en offisiell elskerinne, som hans farfar og farfars far hadde hatt. ''«Han skaffede ham een, kaldet [[Cathrine Marie Mahs de Hansen\|Madam Hansen]], med hvem han avlede tvende Døtre uden at det næsten var bekiendt».'' Hans elskov vedblev hele livet å være meget demokratisk. En av hans kvinner var en presteenke.

	Det må betones at det ikke er historisk riktig å fremheve kongens levnet i motsetning til et uskyldig og rent levende folk. Et studium av kirkebøkene viser at umoralen var jevnt fordelt mellom de forskjellige samfunnslag. Kongene var så uheldig stillet at deres liv ble mere bemerket, og at ettertiden minnes deres utskeielser, mens den jevne mann ble lykkelig glemt. Vi må også minnes kong Frederik's far Christian den sjette, hvis liv kan bestå for en englenes domstol.		Det må betones at det ikke er historisk riktig å fremheve kongens levnet i motsetning til et uskyldig og rent levende folk. Et studium av kirkebøkene viser at umoralen var jevnt fordelt mellom de forskjellige samfunnslag. Kongene var så uheldig stillet at deres liv ble mere bemerket, og at ettertiden minnes deres utskeielser, mens den jevne mann ble lykkelig glemt. Vi må også minnes kong Frederik's far [[Christian VI\|Christian den sjette]], hvis liv kan bestå for en englenes domstol.

	Den kongelige drukkenskap var en bakkantisk vin-rus. Folkets rus hadde intet med vin å gjøre; den var en brennevins-rus, en ravende vanvidds-dans, nettopp aller verst i første halvdel av det attende århundre som er sterkt preget av alkoholisme og radesyke. Vi har tall: ''«Reisen til Norge betød en betydelig forøgelse av den kongelige vinkælders udgifter. Mens der saaledes i 1749 ved hoffet blev konsumeret omkring 500 potter rødvin om maaneden, udviser det maaneds-		Den kongelige drukkenskap var en bakkantisk vin-rus. Folkets rus hadde intet med vin å gjøre; den var en brennevins-rus, en ravende vanvidds-dans, nettopp aller verst i første halvdel av det attende århundre som er sterkt preget av alkoholisme og radesyke. Vi har tall: ''«Reisen til Norge betød en betydelig forøgelse av den kongelige vinkælders udgifter. Mens der saaledes i 1749 ved hoffet blev konsumeret omkring 500 potter rødvin om maaneden, udviser det maaneds-

Bent: /* s.29 */

2019-03-13T11:40:51Z

s.29

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 11:40
Linje 184:		Linje 184:

	===s.29===		===s.29===
	regnskab, der omfatter rejsen, et forbrug paa over 3200 potter, og for rhinskvinens vedkommende var tallene godt 700 potter og 2650 potter. Disse tal giver dog ikke mulighed for virkelig at vurdere, i hvor udstrakt grad den kongelige suite paa rejsen har nydt Bacchus' glæder, idet vi ikke ved, hvor mange gæster der sad ved kongens taffel til daglig, og hvor mange der blev beværtet under rejsen».'' Forfatteren Jens Sølvsten har i sin kommentar til P. I. Grønvold's tegninger fra reisen i Danmark (1949) rett i sin uttalelse. Men vi tar ikke feil når vi slutter oss til at Bacchus-toget har vært et ravende følge hvor selv følgets spisser ravet med. Et syn for den, kanskje naive, sokneprest på Eiker! Kunne han ennå ønske dronning Lovise til lykke? Drukkenskapen så han på Eiker, nok til å kjenne tidens laster, med utroskap og sykdom i sitt følge. Han var ikke en hykler, men fulgte bare tidens kongesmiger, som hørte til ved kongereiser. Hermed ønsker vi ham og hans Christence: VALETE!		regnskab, der omfatter rejsen, et forbrug paa over 3200 potter, og for rhinskvinens vedkommende var tallene godt 700 potter og 2650 potter. Disse tal giver dog ikke mulighed for virkelig at vurdere, i hvor udstrakt grad den kongelige suite paa rejsen har nydt Bacchus' glæder, idet vi ikke ved, hvor mange gæster der sad ved kongens taffel til daglig, og hvor mange der blev beværtet under rejsen».'' Forfatteren Jens Sølvsten har i sin kommentar til P. I. Grønvold's tegninger fra reisen i Danmark (1949) rett i sin uttalelse. Men vi tar ikke feil når vi slutter oss til at [[Bacchus]]-toget har vært et ravende følge hvor selv følgets spisser ravet med. Et syn for den, kanskje naive, sokneprest på [[Eiker]]! Kunne han ennå ønske [[Louise av Storbrotannia\|dronning Lovise]] til lykke? Drukkenskapen så han på Eiker, nok til å kjenne tidens laster, med utroskap og sykdom i sitt følge. Han var ikke en hykler, men fulgte bare tidens kongesmiger, som hørte til ved kongereiser. Hermed ønsker vi ham og hans Christence: VALETE!
			<br />
			<br />

			[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
			[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]
			[[Kategori: Kirkelig forvaltning]]
			[[Kategori: Biskoper]]
			[[Kategori: Kongelige]]
			[[Kategori: Kongebesøk]]

Bent: /* s.18 */

2019-03-13T11:30:47Z

s.18

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 11:30
Linje 44:		Linje 44:
	Denne elff kommer norden fra aff forschrefne skoug imellum [[Lier\|Lider]] och [[Eiker\|Eger]], oc løber ud i Eger elffuen hen ved 2 eller 3 pilskud derfra som wj fore offuer forschrefne [[Krokstadelva\|Krogstad aa]].		Denne elff kommer norden fra aff forschrefne skoug imellum [[Lier\|Lider]] och [[Eiker\|Eger]], oc løber ud i Eger elffuen hen ved 2 eller 3 pilskud derfra som wj fore offuer forschrefne [[Krokstadelva\|Krogstad aa]].

	Siden fra [[Krokstadelva\|Krogstad aa]] droge wj i norduest 1 pilskud om en gaard heder [[Krokstad (~~Ndre~~ Eiker)\|Krogstadt]] liggendis ret hoss veyen paa den venstre haand.		Siden fra [[Krokstadelva\|Krogstad aa]] droge wj i norduest 1 pilskud om en gaard heder [[Krokstad (Nedre Eiker)\|Krogstadt]] liggendis ret hoss veyen paa den venstre haand.

	Saa fore wj derfra i norduest 1 1/4 fiering igiennom nogen smaa skoug til en gaard heder [[Sanden (Øvre Eiker)\|\|Sande]] och haffde Egerelffuen paa den venstre haand 3 pilskud fra oss. Der wi korn til [[Sanden (Øvre Eiker)\|Sande]] møtte her [[Tjøstel Olssøn\|Tiustell Olssøn]] [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritzis]] capellan paa Eger, bispenn och antuordet hannem her Lauritzis breff.		Saa fore wj derfra i norduest 1 1/4 fiering igiennom nogen smaa skoug til en gaard heder [[Sanden (Øvre Eiker)\|\|Sande]] och haffde [[Drammenselva\|Egerelffuen]] paa den venstre haand 3 pilskud fra oss. Der wi korn til [[Sanden (Øvre Eiker)\|Sande]] møtte her [[Tjøstel Olssøn\|Tiustell Olssøn]] [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritzis]] capellan paa Eger, bispenn och antuordet hannem her Lauritzis breff.

	Der effter skifrer wj hester paa forchrefne [[Sanden (Øvre Eiker)\|Sande]].		Der effter skifrer wj hester paa forchrefne [[Sanden (Øvre Eiker)\|Sande]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2019 kl. 11:30
Linje 44:		Linje 44:
	Denne elff kommer norden fra aff forschrefne skoug imellum [[Lier\|Lider]] och [[Eiker\|Eger]], oc løber ud i Eger elffuen hen ved 2 eller 3 pilskud derfra som wj fore offuer forschrefne [[Krokstadelva\|Krogstad aa]].		Denne elff kommer norden fra aff forschrefne skoug imellum [[Lier\|Lider]] och [[Eiker\|Eger]], oc løber ud i Eger elffuen hen ved 2 eller 3 pilskud derfra som wj fore offuer forschrefne [[Krokstadelva\|Krogstad aa]].

	Siden fra [[Krokstadelva\|Krogstad aa]] droge wj i norduest 1 pilskud om en gaard heder [[Krokstad (~~Ndre~~ Eiker)\|Krogstadt]] liggendis ret hoss veyen paa den venstre haand.		Siden fra [[Krokstadelva\|Krogstad aa]] droge wj i norduest 1 pilskud om en gaard heder [[Krokstad (Nedre Eiker)\|Krogstadt]] liggendis ret hoss veyen paa den venstre haand.

	Saa fore wj derfra i norduest 1 1/4 fiering igiennom nogen smaa skoug til en gaard heder [[Sanden (Øvre Eiker)\|\|Sande]] och haffde Egerelffuen paa den venstre haand 3 pilskud fra oss. Der wi korn til [[Sanden (Øvre Eiker)\|Sande]] møtte her [[Tjøstel Olssøn\|Tiustell Olssøn]] [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritzis]] capellan paa Eger, bispenn och antuordet hannem her Lauritzis breff.		Saa fore wj derfra i norduest 1 1/4 fiering igiennom nogen smaa skoug til en gaard heder [[Sanden (Øvre Eiker)\|\|Sande]] och haffde [[Drammenselva\|Egerelffuen]] paa den venstre haand 3 pilskud fra oss. Der wi korn til [[Sanden (Øvre Eiker)\|Sande]] møtte her [[Tjøstel Olssøn\|Tiustell Olssøn]] [[Lars Christophersen (n.1552-1602)\|her Lauritzis]] capellan paa Eger, bispenn och antuordet hannem her Lauritzis breff.

	Der effter skifrer wj hester paa forchrefne [[Sanden (Øvre Eiker)\|Sande]].		Der effter skifrer wj hester paa forchrefne [[Sanden (Øvre Eiker)\|Sande]].