Kjeldearkiv:Grunnleggelsen av Den Norske Glassindustri (Sollied 1928) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Duplisert kjelde}}

2024-10-16T08:59:41Z

Robot: Legger til {{Duplisert kjelde}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{Duplisert kjelde}}
	Gjengitt fra [[Teknisk Ukeblad]] [[1928]], nr.2 ([[13. januar]]), nr.5 ([[3. februar]]), nr.9 ([[2. mars]]) og nr.11 ([[16. mars]]).		Gjengitt fra [[Teknisk Ukeblad]] [[1928]], nr.2 ([[13. januar]]), nr.5 ([[3. februar]]), nr.9 ([[2. mars]]) og nr.11 ([[16. mars]]).

Cnyborgbot: Robot: Fjerner mal: Duplisert kjelde

2024-10-16T08:59:18Z

Robot: Fjerner mal: Duplisert kjelde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:59
Linje 235:		Linje 235:
	<references/>		<references/>
	{{Bm}}		{{Bm}}
	~~{{Duplisert kjelde}}~~

	[[Kategori:Glassverk]]		[[Kategori:Glassverk]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Duplisert kjelde}}

2024-10-16T08:57:21Z

Robot: Legger til {{Duplisert kjelde}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:57
Linje 235:		Linje 235:
	<references/>		<references/>
	{{Bm}}		{{Bm}}
			{{Duplisert kjelde}}

	[[Kategori:Glassverk]]		[[Kategori:Glassverk]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:47:25Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:47
Linje 234:		Linje 234:
	===Fotnoter===		===Fotnoter===
	<references/>		<references/>
			{{Bm}}

	[[Kategori:Glassverk]]		[[Kategori:Glassverk]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-23T22:30:07Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2023 kl. 22:30
Linje 235:		Linje 235:
	<references/>		<references/>
	[[Kategori:Glassverk]]		[[Kategori:Glassverk]]
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 11:17

2023-10-10T11:17:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 11:17
Linje 234:		Linje 234:
	===Fotnoter===		===Fotnoter===
	<references/>		<references/>
			[[Kategori:Glassverk]]
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
	~~[[Kategori:Glassverk]]~~
	~~[[Kategori: Industri]]~~

PaulVIF på 5. sep. 2021 kl. 07:50

2021-09-05T07:50:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 07:50
Linje 131:		Linje 131:
	Den energiske og kunnskapsrike C. H. v. Storm (1718-77) blev nemlig i generalforsamlingen 14. og 19. juni 1753 valgt til kompaniets direktør, og 2S. juni s. å. overtok han ledelsen av alle anlegg. Kompaniets tap var da kalkulert til 5692 rdl. 2 sk. skjønt alle beholdninger «på det høieste beregnes». Storm tok sig med stor energi av kompaniets affærer; han reiste straks rundt til de forskjellige fabrikker for å bringe orden i forholdene, og tok sig særlig av glassfabrikasjonen, som han anså for å være den av kompaniets virksomheter, som var den fordelaktigste. Driften av begge glassverk var da innstillet, hvorfor Storm skaffet de nødvendige arbeidere tildels fra utlandet. Ved Nøstetangens krystall-glassfabrikk hadde den forrige direksjon opført en ny glassovn, som ennu ikke var brukt. Den blev nu satt i drift i begynnelsen av juli 1753, men det viste sig at den var så dårlig bygget, at den allerede efter et par dagers drift måtte undergå en grundig reparasjon, som kostet 3-400 rdl. og som voldte flere ukers forsinkelse.		Den energiske og kunnskapsrike C. H. v. Storm (1718-77) blev nemlig i generalforsamlingen 14. og 19. juni 1753 valgt til kompaniets direktør, og 2S. juni s. å. overtok han ledelsen av alle anlegg. Kompaniets tap var da kalkulert til 5692 rdl. 2 sk. skjønt alle beholdninger «på det høieste beregnes». Storm tok sig med stor energi av kompaniets affærer; han reiste straks rundt til de forskjellige fabrikker for å bringe orden i forholdene, og tok sig særlig av glassfabrikasjonen, som han anså for å være den av kompaniets virksomheter, som var den fordelaktigste. Driften av begge glassverk var da innstillet, hvorfor Storm skaffet de nødvendige arbeidere tildels fra utlandet. Ved Nøstetangens krystall-glassfabrikk hadde den forrige direksjon opført en ny glassovn, som ennu ikke var brukt. Den blev nu satt i drift i begynnelsen av juli 1753, men det viste sig at den var så dårlig bygget, at den allerede efter et par dagers drift måtte undergå en grundig reparasjon, som kostet 3-400 rdl. og som voldte flere ukers forsinkelse.

	I september s. å. innstiltes driften på Aas glasshytte, da glassovnen blev utvidet og der blev bygget 2 nye kjøleovner. Man hadde da fått en, del nyengagerte arbeidere fra Mecklenburg.		I september s. å. innstiltes driften på Aas glasshytte, da glassovnen blev utvidet og der blev bygget 2 nye kjøleovner. Man hadde da fått en del nyengagerte arbeidere fra [[Mecklenburg]].

	Da Storm overtok ledelsen blev beholdningene på Nøstetangen kalkulert til 3575 rdl. 3 mk. 18 sk., hvorav for 1655 rdl. 12 sk. i glassvarer av forskjellig slags. Beholdningen på Aas blev anslått til 1046 rdl. 2 mk. l8 sk., men hvor meget herav er glassvarer er ikke opgitt.		Da Storm overtok ledelsen blev beholdningene på Nøstetangen kalkulert til 3575 rdl. 3 mk. 18 sk., hvorav for 1655 rdl. 12 sk. i glassvarer av forskjellig slags. Beholdningen på Aas blev anslått til 1046 rdl. 2 mk. l8 sk., men hvor meget herav er glassvarer er ikke opgitt.

PaulVIF på 13. apr. 2021 kl. 07:17

2021-04-13T07:17:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2021 kl. 07:17
Linje 45:		Linje 45:
	Det første glassverk i Norge blev altså anlagt på Falkensten efter Jørgen Qualls initiativ uten at det dog nogensinde kom i drift.		Det første glassverk i Norge blev altså anlagt på Falkensten efter Jørgen Qualls initiativ uten at det dog nogensinde kom i drift.

	Jeg skal så omtale «Det norske kompanis» ~~virksom-het~~. Når det har vært fremholdt at dette kompani fra først av så som sin hovedopgave å oprette glassverk, så er det ganske feilaktig. Det blev det først efter omorganisasjonen i 1750 og især efter utvidelsen i 1760. Når man gjennemleser de 30 paragraffer i oktroien av 21. mai 1739 som nevner den store mengde av anlegg av alle mulige slags, som man tilsiktet å oprette, må man si, at glassverk inntar den mest beskedne plass. Det heter nemlig bare i § 9 at i de lengst bortliggende skoger, hvor tømmeret ellers på ingen måte kan føres eller gjøres i penger, må kompaniet oprette glasshytter og deri fabrikere alle slags glassvarer.		Jeg skal så omtale [[Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie\|«Det norske kompanis»]] virksomhet. Når det har vært fremholdt at dette kompani fra først av så som sin hovedopgave å oprette glassverk, så er det ganske feilaktig. Det blev det først efter omorganisasjonen i 1750 og især efter utvidelsen i 1760. Når man gjennemleser de 30 paragraffer i oktroien av 21. mai 1739 som nevner den store mengde av anlegg av alle mulige slags, som man tilsiktet å oprette, må man si, at glassverk inntar den mest beskedne plass. Det heter nemlig bare i § 9 at i de lengst bortliggende skoger, hvor tømmeret ellers på ingen måte kan føres eller gjøres i penger, må kompaniet oprette glasshytter og deri fabrikere alle slags glassvarer.

	Det var nok ganske anderledes vidtomspennende og høitflyvende planer, som foresvevde stifterne av Det norske kompani; det får vi det beste inntrykk av ved å lese innledningen til den nevnte oktroi:<ref>Ved riksarkivar Laursens velvilje har jeg fått kollasjonert en her beroende gjenparts tekst med den som finnes i vedk. privilegieprotokoll i Kjøbenhavn.</ref>		Det var nok ganske anderledes vidtomspennende og høitflyvende planer, som foresvevde stifterne av Det norske kompani; det får vi det beste inntrykk av ved å lese innledningen til den nevnte oktroi:<ref>Ved riksarkivar Laursens velvilje har jeg fått kollasjonert en her beroende gjenparts tekst med den som finnes i vedk. privilegieprotokoll i Kjøbenhavn.</ref>

PaulVIF på 12. apr. 2021 kl. 15:35

2021-04-12T15:35:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 15:35
Linje 235:		Linje 235:
	<references/>		<references/>
	[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori: Øvre Eiker kommune]]
			[[Kategori:Glassverk]]
	[[Kategori: Industri]]		[[Kategori: Industri]]

Bent på 28. mai 2020 kl. 17:16

2020-05-28T17:16:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2020 kl. 17:16
Linje 5:		Linje 5:
	<br>		<br>

			===TEKNISK UKEBLAD 13/1-1928===
	Det er især 3 forfattere som mere generelt har behandlet den norske glassindustris historie, nemlig Fredrik Thaarup (1813), L. M. B. Aubert (1859) og H. Grosch (1899), men når det gjelder tiden før 1750-60 er de alle meget kortfattede og tildels motstridende. Det heter i almindelighet, at en Jørgen Qual eller Quale i 1736 fikk privilegium på å anlegge et glassverk («glass-pusteri») på sin gård Falkensten i Jarlsberg grevskap, men det kom ikke istand. Da derimot «Det norske kompani» blev stiftet i 1739, blev oprettelse av glassverk dets hovedopgave. Aubert skriver at allerede i 1739 anlagdes det første glassverk på gården Aas' grunn i Sandsver og efterfulgtes i 1744 av Nøstetangens krystall-glassfabrikk på Eiker prestegårds grunn.		Det er især 3 forfattere som mere generelt har behandlet den norske glassindustris historie, nemlig Fredrik Thaarup (1813), L. M. B. Aubert (1859) og H. Grosch (1899), men når det gjelder tiden før 1750-60 er de alle meget kortfattede og tildels motstridende. Det heter i almindelighet, at en Jørgen Qual eller Quale i 1736 fikk privilegium på å anlegge et glassverk («glass-pusteri») på sin gård Falkensten i Jarlsberg grevskap, men det kom ikke istand. Da derimot «Det norske kompani» blev stiftet i 1739, blev oprettelse av glassverk dets hovedopgave. Aubert skriver at allerede i 1739 anlagdes det første glassverk på gården Aas' grunn i Sandsver og efterfulgtes i 1744 av Nøstetangens krystall-glassfabrikk på Eiker prestegårds grunn.