Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Duplisert kjelde}}

2024-10-16T08:59:42Z

Robot: Legger til {{Duplisert kjelde}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{Duplisert kjelde}}
	'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i årboka [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert.		'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i årboka [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert.

Cnyborgbot: Robot: Fjerner mal: Duplisert kjelde

2024-10-16T08:59:04Z

Robot: Fjerner mal: Duplisert kjelde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:59
Linje 81:		Linje 81:
	*''Totn''. Utg. Toten historielag. Gjøvik. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581677_001\|side=487}}.		*''Totn''. Utg. Toten historielag. Gjøvik. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581677_001\|side=487}}.
	{{Bm}}		{{Bm}}
	~~{{Duplisert kjelde}}~~

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Duplisert kjelde}}

2024-10-16T08:57:21Z

Robot: Legger til {{Duplisert kjelde}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:57
Linje 81:		Linje 81:
	*''Totn''. Utg. Toten historielag. Gjøvik. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581677_001\|side=487}}.		*''Totn''. Utg. Toten historielag. Gjøvik. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581677_001\|side=487}}.
	{{Bm}}		{{Bm}}
			{{Duplisert kjelde}}

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:47:04Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:47
Linje 80:		Linje 80:
	*[https://www.kgroenha.net/hansminne.htm Illustrert versjon av artikkelen]		*[https://www.kgroenha.net/hansminne.htm Illustrert versjon av artikkelen]
	*''Totn''. Utg. Toten historielag. Gjøvik. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581677_001\|side=487}}.		*''Totn''. Utg. Toten historielag. Gjøvik. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581677_001\|side=487}}.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]

Siri Iversen: katkat

2023-05-15T11:10:00Z

katkat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 11:10
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]
			[[Kategori:Personlige minner]]
			[[Kategori:Lærere]]

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2022-02-09T10:54:01Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 10:54
Linje 79:		Linje 79:

	*[https://www.kgroenha.net/hansminne.htm Illustrert versjon av artikkelen]		*[https://www.kgroenha.net/hansminne.htm Illustrert versjon av artikkelen]
	*'Totn''. Utg. Toten historielag. Gjøvik. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581677_001\|side=487}}.		*''Totn''. Utg. Toten historielag. Gjøvik. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581677_001\|side=487}}.

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]

Kallrustad på 9. feb. 2022 kl. 10:53

2022-02-09T10:53:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 10:53
Linje 75:		Linje 75:

	Meget kunne være å melde om mitt annet opphold på Toten, min hjembygd. Men dette får være. Fargeriets inventar fikk jeg solgt, heldigvis, da beslutningen var tatt, den å følge min bror Fredrik til Trøndelagen.		Meget kunne være å melde om mitt annet opphold på Toten, min hjembygd. Men dette får være. Fargeriets inventar fikk jeg solgt, heldigvis, da beslutningen var tatt, den å følge min bror Fredrik til Trøndelagen.

			== Eksterne lenker ==

			*[https://www.kgroenha.net/hansminne.htm Illustrert versjon av artikkelen]
			*'Totn''. Utg. Toten historielag. Gjøvik. 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090581677_001\|side=487}}.

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Barndom]]		[[Kategori:Barndom]]

Kallrustad: retter noen lenker

2022-02-09T10:49:04Z

retter noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 10:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i årboka [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert~~. En illustrert versjon av Wexelsens minner kan leses [http://home.online.no/~kgroenha/hansminne.htm her]~~.		'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i årboka [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert.

	Hans Wexelsens Toten-minner handler særlig om storgards- og embetsmannsmiljøet han vokste opp i. Ca. 1833 kjøpte faren garden [[Sukkestad\|Øver-Sukkestad]]. Der skreiv [[Marie Wexelsen]], Hans' søster, sangen ''[[Jeg er så glad hver julekveld]]''.		Hans Wexelsens Toten-minner handler særlig om storgards- og embetsmannsmiljøet han vokste opp i. Ca. 1833 kjøpte faren garden [[Sukkestad\|Øver-Sukkestad]]. Der skreiv [[Marie Wexelsen]], Hans' søster, sangen ''[[Jeg er så glad hver julekveld]]''.
Linje 9:		Linje 9:
	Det var nok temmelig smått for mine foreldre den tid. Men vi barn kjente såre lite til sorger, var glade og lykkelige. Vi hadde nok gjerne byttet om grøten med smørbrød om kvelden, men grøten gled dog lett nok ned, og når smørbrød kom i mellom, var det enda gildere. I en deilig bjørkeeng like ved gården lekte vi oss fornøyelig, likeså nede ved elven, hvor Ole Rognstad hadde både møllebruk, sagbruk og teglverk. Disse gode greier var nedenfor oss.		Det var nok temmelig smått for mine foreldre den tid. Men vi barn kjente såre lite til sorger, var glade og lykkelige. Vi hadde nok gjerne byttet om grøten med smørbrød om kvelden, men grøten gled dog lett nok ned, og når smørbrød kom i mellom, var det enda gildere. I en deilig bjørkeeng like ved gården lekte vi oss fornøyelig, likeså nede ved elven, hvor Ole Rognstad hadde både møllebruk, sagbruk og teglverk. Disse gode greier var nedenfor oss.

	Ovenfor, en bakke oppover, lå [[Rognstad (Østre Toten)\|Rognstad]], [[Øster-Balke\|Østre]] og [[Vester-Balke\|Vestre Balke]], kirken og [[Dyrin\|Dyren]], store og mektige gårder dette. På Dyren bodde den gang [[Niels Dyhren\|gamle Niels]], en av våre grunnlovsgivere, en høy, alvorlig mann. På Vestre Balke, den største gård der i grenda, bodde Anders, hvis bror var prost og sogneprest på Nes, Hedemarken. Disse men og Ole Rognstad står levende i mitt minne. Når sistnevnte gikk like forbi Engeland ned til elven, og vi barn var ute på tunet, da stanset gamlen, smilte til oss og gav oss brunsukker. Vi små tenkte: Ole Rognstad går nok alltid med brunsukker i lomma. Når vi da så han komme, var vi på tunet med godt i vente, og det slo sjelden feil med dette vårt håp. Gamle Ole var nok i regelen en edruelig mann, men når han hadde årsdagen sin, da ble han drukken, og da gikk han ned for å spille kort med verkstedarbeiderne sine som da tok ham.		Ovenfor, en bakke oppover, lå [[Rognstad (Østre Toten)\|Rognstad]], [[Øster-Balke (Østre Toten gnr. 59)\|Østre]] og [[Vester-Balke (Østre Toten gnr. 60)\|Vestre Balke]], kirken og [[Dyrin\|Dyren]], store og mektige gårder dette. På Dyren bodde den gang [[Niels Dyhren\|gamle Niels]], en av våre grunnlovsgivere, en høy, alvorlig mann. På Vestre Balke, den største gård der i grenda, bodde Anders, hvis bror var prost og sogneprest på Nes, Hedemarken. Disse men og Ole Rognstad står levende i mitt minne. Når sistnevnte gikk like forbi Engeland ned til elven, og vi barn var ute på tunet, da stanset gamlen, smilte til oss og gav oss brunsukker. Vi små tenkte: Ole Rognstad går nok alltid med brunsukker i lomma. Når vi da så han komme, var vi på tunet med godt i vente, og det slo sjelden feil med dette vårt håp. Gamle Ole var nok i regelen en edruelig mann, men når han hadde årsdagen sin, da ble han drukken, og da gikk han ned for å spille kort med verkstedarbeiderne sine som da tok ham.

	Til [[Brustuggua (Østre Toten)\|Brustuen]], ikke langt fra Engeland, kom der innflyttende en lett person ved navn Larsen. Han var gift med en dansk dame som bedre enn ham var forsynt med kunnskaper og hva man nevner som dannelse. Disse folk var mer fattige enn vi, jeg minnes at mor sendte dem mat somme tider. Så sendte de meg, min bror Vilhelm og søster Rikke i skole til nevnte folk. Det ble min første vandring til skole, og jeg fant dette nokså fornøyelig, for der kom da flere smågutter og småjenter som vi fikk leke med, for der i den skole var det nå heldigvis nokså megen frihet. Med den såkalte disiplin ble det smått bevendt. Lese kunne jeg før. Dette hadde mor og jeg selv lært meg. Men vi skulle da liksom ha geografi og historie også. "Herren" selv, Larsen hadde nok historie, som han forresten var temmelig tynn i. "Illiadens forfatter var Hommer," sa han. "Homer," rettet fruen. Så kom de opp og trettes om det riktige, "Hommer", eller "Homer". Jeg stolte mest på fruen.		Til [[Brustuggua (Østre Toten)\|Brustuen]], ikke langt fra Engeland, kom der innflyttende en lett person ved navn Larsen. Han var gift med en dansk dame som bedre enn ham var forsynt med kunnskaper og hva man nevner som dannelse. Disse folk var mer fattige enn vi, jeg minnes at mor sendte dem mat somme tider. Så sendte de meg, min bror Vilhelm og søster Rikke i skole til nevnte folk. Det ble min første vandring til skole, og jeg fant dette nokså fornøyelig, for der kom da flere smågutter og småjenter som vi fikk leke med, for der i den skole var det nå heldigvis nokså megen frihet. Med den såkalte disiplin ble det smått bevendt. Lese kunne jeg før. Dette hadde mor og jeg selv lært meg. Men vi skulle da liksom ha geografi og historie også. "Herren" selv, Larsen hadde nok historie, som han forresten var temmelig tynn i. "Illiadens forfatter var Hommer," sa han. "Homer," rettet fruen. Så kom de opp og trettes om det riktige, "Hommer", eller "Homer". Jeg stolte mest på fruen.

Kallrustad: kategorijustering

2018-08-15T09:57:03Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 09:57
Linje 77:		Linje 77:

	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:~~Embetsgarder~~]]		[[Kategori:Barndom]]

Kallrustad på 15. aug. 2018 kl. 09:54

2018-08-15T09:54:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i årboka [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert. En illustrert versjon av Wexelsens minner kan leses [http://home.online.no/~kgroenha/hansminne.htm her]		'''[[Kjeldearkiv:Hans Wexelsens minner fra Toten]]'''. Skolestyrer [[Hans Wexelsen]] (1823-1902) hadde mesteparten av sin oppvekst på [[Toten]]. På wikien gjengis deler av et manuskript som han etterlot seg. I likhet med en tidligere trykt versjon i årboka [[Totn]] (nr. 6, 1973) er rettskrivinga noe modernisert. En illustrert versjon av Wexelsens minner kan leses [http://home.online.no/~kgroenha/hansminne.htm her].

	Hans Wexelsens Toten-minner handler særlig om storgards- og embetsmannsmiljøet han vokste opp i. Ca. 1833 kjøpte faren garden [[Sukkestad\|Øver-Sukkestad]]. Der skreiv [[Marie Wexelsen]], Hans' søster, sangen ''[[Jeg er så glad hver julekveld]]''.		Hans Wexelsens Toten-minner handler særlig om storgards- og embetsmannsmiljøet han vokste opp i. Ca. 1833 kjøpte faren garden [[Sukkestad\|Øver-Sukkestad]]. Der skreiv [[Marie Wexelsen]], Hans' søster, sangen ''[[Jeg er så glad hver julekveld]]''.