Cnyborgbot: Robot: Automatisk import av artikler

2026-03-12T09:53:20Z

Robot: Automatisk import av artikler

Ny side

{{Infoboks kjelde
| målform = bm
| bgfarge =
| tittel = Harry Walter Thomassen (Migrasjonsminne)
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| type =
| navn = Harry Walter Thomassen
| forfatter =
| født =
| død =
| tema = [[Migrasjonsminne (Memoar)|Migrasjonsminne]]
| sted = Alta
| tidsrom = 16. august 2024
| nedtegnet =
| metode = Videointervju
| nedtegnetav =
| transkribertav=
| intervjuaav =
| prosjekt = Migrasjonsminne
| delprosjekt =
| beskrivelse = Dette er et intervju med Harry Walter Thomassen.
}}
Harry Walter Thomassen, født i 1953, vokste opp i Elvebakken i Alta med røtter tilbake til kvenske innvandrere fra Finland. Han beskriver et flerkulturelt opphav med finske, norske, danske, svenske og skotske forbindelser. Språket kvensk var en naturlig del av lokalsamfunnet tidligere, men ble etter hvert borte, særlig fordi foreldregenerasjonen ønsket at barna skulle slippe å lære det.

En sentral del av hans liv var arbeidet i skiferindustrien, som han begynte med som 14-åring. Han gir et detaljert innblikk i arbeidsforholdene, fra overnatting i enkle kår i Steinberget til manuell håndtering av tunge skiferblokker. Han forteller også om vinterarbeid og hvordan steinen måtte tines før videre bearbeiding. Arbeidet var fysisk krevende, og mange ble utslitt før pensjonsalder.

Thomassen var også involvert i fiske sammen med faren i ung alder. Deres enkle utstyr og åpne båt stod i kontrast til naboenes mer moderne sjarker. Han reflekterer over dette som en nødvendig, men økonomisk knapp tilværelse. Maten bestod hovedsakelig av fisk og enkel husmannskost.

Han nevner familie som emigrerte til Amerika og noen som kom tilbake, blant annet en onkel med amerikansk pensjon. Det fortelles også en anekdote om slektningen Mons Nilsen, som muligens tegnet en bilmodell for Henry Ford.

Under andre verdenskrig ble hans foreldre berørt av tvangsevakueringen i 1944. Faren måtte utføre arbeid for tyskerne under farefulle forhold og rømte, mens moren ble evakuert til Hedmark. Etter krigen bodde mange i enkle gjenreisningshus, og Thomassen husker viltlevende katter og rotter som overlevde i de fraflyttede områdene.

Han opplever ikke at kvenene ble behandlet annerledes under krigen, men bekrefter at mange lærte tysk på grunn av tvangsarbeid. Etter krigen var det en viss bitterhet mot tyske turister, men dette har endret seg med tiden.

Videre reflekterer han over utviklingen i Alta, som har gått fra spredt bosetting og gårdsdrift til fortetning og moderne bygg. Han savner det gamle kulturlandskapet med større tomter og seterdrift. Han deler minner om rømkål, sauehoder i gryta og andre matkulturer fra oppveksten.

Intervjuet avsluttes med tanker om naturen i Alta, stolthet over hjembyen og viktigheten av trær og skog for trivsel – noe han mener mangler ved kysten.

Intervju ved Sebastian Kvamsdal Kaasa/Memoar.

00:00 – Introduksjon
00:40 – Kvensk tilhørighet
02:25 – Oldeforeldres reise til Alta
06:00 – Elvebakken – kvensk, dansk og norsk språk og kultur
08:20 – Skiferfjellet / Steinberget og arbeidslivet der
18:30 – Arbeid etter skiferperioden
20:56 – Onkels opplevelser ved Grønland og bruk av komager
25:00 – Grandonkels reise til Amerika og hjemkomst i 1952
27:30 – Kontakt med etterslekt og andre utreisende
30:40 – Tvangsevakueringen av Alta
32:30 – Hjemkomst etter krigen og gjenreisning
34:20 – Livet under krigen og bombingen
35:30 – Synet på tyskerne etter krigen
37:15 – Utviklingen av Alta og endringer i matkultur
41:30 – Alkoholkultur og lokale erfaringer
43:10 – Gjenoppbygging av Alta og berget båter
46:00 – Videre om tvangsevakueringen av Alta
52:33 – Altas fauna og naturforhold
==Intervju==
{{Memoar Fylkesarkivet|VLFAp-2010.001.001}}
{{Memoar-intervju}}
[[Kategori:Migrasjonsminne (Memoar)]]
[[Kategori:Alta kommune]]

Kjeldearkiv:Harry Walter Thomassen (Migrasjonsminne) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Automatisk import av artikler