Kjeldearkiv:Hauketo gård og Edvard Munch - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:58:50Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:58
Linje 35:		Linje 35:
	==Kilder==		==Kilder==
	*Pedersen, Gunnar: B.5: ''Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 64: ''Hauketo gård og Edvard Munch''.		*Pedersen, Gunnar: B.5: ''Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 64: ''Hauketo gård og Edvard Munch''.
			{{aktuell historie\|399\|15.11.2006}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]



	~~{{aktuell historie\|399\|15.11.2006}}~~

Marianne Wiig: kat

2023-10-04T12:42:10Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2023 kl. 12:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~== Hauketo gård og Edvard Munch ==~~		{{thumb\|Hauketo Gaard, Ljan - no-nb digifoto 20151020 00014 bldsa PK04000.jpg\|Hauketo gård\|Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling}}
	{{thumb\|Hauketo Gaard, Ljan - no-nb digifoto 20151020 00014 bldsa PK04000.jpg\|Hauketo gård\|Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling}}		[[Hauketo (Oslo gnr. 186/1)\|Hauketo gård]] var motiv for

	''Navnet Hauketo mener en kommer fra fuglenavnet ”hauk” og det gammelnorske ordet ”tó” som betyr en liten gresslette. Det er ekstra interessant når en hører fortalt at det fremdeles er registrert mye hauk i området nordøst for gården der det også nå er en gresslette. Den gamle hovedveien mot Sverige og Danmark, den Fredrikhaldske kongevei, gikk over tunet på [[Hauketo gård (gård i Oslo) \| Hauketo gård]], i dagens [[Øvre Prinsdals vei]].''		''Navnet Hauketo mener en kommer fra fuglenavnet ”hauk” og det gammelnorske ordet ”tó” som betyr en liten gresslette. Det er ekstra interessant når en hører fortalt at det fremdeles er registrert mye hauk i området nordøst for gården der det også nå er en gresslette. Den gamle hovedveien mot Sverige og Danmark, den Fredrikhaldske kongevei, gikk over tunet på [[Hauketo gård (gård i Oslo) \| Hauketo gård]], i dagens [[Øvre Prinsdals vei]].''

Linje 6:		Linje 7:
	Hauketo har alltid vært en storgård med vide marker og store skogstrekninger. Så sent som i 1963 var arealet på om lag 350 mål skog og innmark.		Hauketo har alltid vært en storgård med vide marker og store skogstrekninger. Så sent som i 1963 var arealet på om lag 350 mål skog og innmark.

	== Svalgangshuset ==		==Svalgangshuset==
	Det var nok storfolk som bodde på Hauketo og det var storfolk som gjestet gården og tok inn her når de var på gjennomreise. Det sies at flere kongelige personer har tilbrakt natten under Svalgårdens lave grå tak. Det sies også at [[Karl XII av Sverige \| Karl XII]] hadde depot på gården eller kanskje bodde her, det var den gang han forsøkte å erobre [[Akershus slott og festning \| Akershus festning]].		Det var nok storfolk som bodde på Hauketo og det var storfolk som gjestet gården og tok inn her når de var på gjennomreise. Det sies at flere kongelige personer har tilbrakt natten under Svalgårdens lave grå tak. Det sies også at [[Karl XII av Sverige \| Karl XII]] hadde depot på gården eller kanskje bodde her, det var den gang han forsøkte å erobre [[Akershus slott og festning \| Akershus festning]].
	Den koselige gamle stuen har vært hovedbygningen på Hauketo siden begynnelsen av 1700-tallet til den nye hovedbygningen sto klar. Ikke nok med at bygget er var en av de aller eldste hus i [[Aker herred \| Aker]], men det representerte også en arkitektonisk sjeldenhet, svalgangen var nemlig unik.		Den koselige gamle stuen har vært hovedbygningen på Hauketo siden begynnelsen av 1700-tallet til den nye hovedbygningen sto klar. Ikke nok med at bygget er var en av de aller eldste hus i [[Aker herred \| Aker]], men det representerte også en arkitektonisk sjeldenhet, svalgangen var nemlig unik.
	De gamle grønne rutene var fulle av inskripsjoner og mange kjente navntrekk sto risset inn i de ruglete flatene. Nå er de tatt ut og oppbevares på et sikrere sted, men de er ikke fulltallige lenger. Noen svenske skogsfolk som bodde der under første verdenskrig knuste en av rutene en kveld de kom seint hjem og ikke kunne komme inn på annen måte.		De gamle grønne rutene var fulle av inskripsjoner og mange kjente navntrekk sto risset inn i de ruglete flatene. Nå er de tatt ut og oppbevares på et sikrere sted, men de er ikke fulltallige lenger. Noen svenske skogsfolk som bodde der under første verdenskrig knuste en av rutene en kveld de kom seint hjem og ikke kunne komme inn på annen måte.

	== Restaurering ==		==Restaurering==
	Bygningen var dårlig vedlikeholdt. I 1945 var det skrevet: ”Foreløpig er ikke byggets forskjellige deler blitt enige om hvilken retning de skal falle i, så svalgården står der ennå med alderens ro og verdighet”. Huset av grovt tømmer sto rett på bakken uten noen grunnmur så de underste tømmerstokkene var råtne. Svalgangshuset var imidlertid elsket og det ble skrevet utallige innlegg for å redde det med forslag om flytting, restaurering osv. osv. I 1988 ble bygget revet bit for bit og alle ble merket og lagret og senere ble huset gjenoppført.		Bygningen var dårlig vedlikeholdt. I 1945 var det skrevet: ”Foreløpig er ikke byggets forskjellige deler blitt enige om hvilken retning de skal falle i, så svalgården står der ennå med alderens ro og verdighet”. Huset av grovt tømmer sto rett på bakken uten noen grunnmur så de underste tømmerstokkene var råtne. Svalgangshuset var imidlertid elsket og det ble skrevet utallige innlegg for å redde det med forslag om flytting, restaurering osv. osv. I 1988 ble bygget revet bit for bit og alle ble merket og lagret og senere ble huset gjenoppført.

	== Familien Munch ==		==Familien Munch==
	Doktor Munch bodde på Hauketo gård i 1889/1890. Faren til [[Edvard Munch]] døde her i november 1889. Edvard Munch malte et par bilder fra Hauketo. På bildet vi ser her er utsikten fra et vindu der de bodde i andre etasje. På maleriets høyre hjørne ser vi sannsynligvis litt av taket på stabburet. Bildet er et oljemaleri på en tykk papplate og er ikke signert, men på baksiden har [[Inger Munch]] skrevet:		Doktor Munch bodde på Hauketo gård i 1889/1890. Faren til [[Edvard Munch]] døde her i november 1889. Edvard Munch malte et par bilder fra Hauketo. På bildet vi ser her er utsikten fra et vindu der de bodde i andre etasje. På maleriets høyre hjørne ser vi sannsynligvis litt av taket på stabburet. Bildet er et oljemaleri på en tykk papplate og er ikke signert, men på baksiden har [[Inger Munch]] skrevet:

Linje 21:		Linje 22:
	Fra vinduet i hjemmet på Hauketo, Øvre Ljan. Omkr. 1889.		Fra vinduet i hjemmet på Hauketo, Øvre Ljan. Omkr. 1889.

	== Malerikonservator Jan Thurmann-Moe ==		==Malerikonservator Jan Thurmann-Moe==
	Han begynte som elev i Edvard Munchs atelier på [[Ekely (Oslo)\|Ekely]] i 1950. Fra 1954 til han gikk av som pensjonist i 1997, var han leder for Munch-museets restaureringsatelier. Thurmann-Moe har forsket på og skrevet om Edvard Munchs ”Hestekur”. Det handlet om malerens røffe behandling av sine malerier som han ofte lot stå under åpen himmel og ble eksponert for vær og vind med snø osv. Dette ga bildene den sjel som Munch ønsket. Det ble holdt en utstilling i Munch-museet ”Edvard Munchs ”Hestekur” – eksperimenter med teknikk og materialer” der Thurmann-Moes teorier og synspunkter for første gang ble presentert i Norge.		Han begynte som elev i Edvard Munchs atelier på [[Ekely (Oslo)\|Ekely]] i 1950. Fra 1954 til han gikk av som pensjonist i 1997, var han leder for Munch-museets restaureringsatelier. Thurmann-Moe har forsket på og skrevet om Edvard Munchs ”Hestekur”. Det handlet om malerens røffe behandling av sine malerier som han ofte lot stå under åpen himmel og ble eksponert for vær og vind med snø osv. Dette ga bildene den sjel som Munch ønsket. Det ble holdt en utstilling i Munch-museet ”Edvard Munchs ”Hestekur” – eksperimenter med teknikk og materialer” der Thurmann-Moes teorier og synspunkter for første gang ble presentert i Norge.

	== Vårt område ==		==Vårt område==
	Jan Thurmann-Moe har den siste tiden vist en sterk interesse for å fastslå med sikkerhet hvor Munch sto da han så utsikten som danner bakgrunnen for ”Skrik”. Det er med stor sikkerhet fastslått til å være et sted på stien som heter Geitespranget på nedsiden av [[Valhallveien (Oslo) \| Valhallveien]]. Eikabergtinget håper nå å få utvirket at Friluftsetaten tar vekk litt trær og villnis slik at utsikten blir slik den var på Munchs tid. Det er jo ellers ganske mange malerier av Munch med motiv fra [[Nordstrand (strøk) \| Nordstrand]] fordi familien bodde her og Munch også i flere perioder, faktisk ganske mange steder.		Jan Thurmann-Moe har den siste tiden vist en sterk interesse for å fastslå med sikkerhet hvor Munch sto da han så utsikten som danner bakgrunnen for ”Skrik”. Det er med stor sikkerhet fastslått til å være et sted på stien som heter Geitespranget på nedsiden av [[Valhallveien (Oslo) \| Valhallveien]]. Eikabergtinget håper nå å få utvirket at Friluftsetaten tar vekk litt trær og villnis slik at utsikten blir slik den var på Munchs tid. Det er jo ellers ganske mange malerier av Munch med motiv fra [[Nordstrand (strøk) \| Nordstrand]] fordi familien bodde her og Munch også i flere perioder, faktisk ganske mange steder.

	== Røntgenfotografert ==		==Røntgenfotografert==
	Hvis en snur bildet 90 grader kan en skimte et portrett. Jan Thurmann-Moe røntgenfotograferte bildet og portrettet kom tydeligere fram. Han har så tegnet opp konturere av både landskapet og portrettet, tegningen er vist på bilde. Hodets positur og form av omtrent som i andre av Munchs bilder av sin søster, [[Inger Munch \| Inger]].		Hvis en snur bildet 90 grader kan en skimte et portrett. Jan Thurmann-Moe røntgenfotograferte bildet og portrettet kom tydeligere fram. Han har så tegnet opp konturere av både landskapet og portrettet, tegningen er vist på bilde. Hodets positur og form av omtrent som i andre av Munchs bilder av sin søster, [[Inger Munch \| Inger]].

Linje 34:		Linje 35:
	==Kilder==		==Kilder==
	*Pedersen, Gunnar: B.5: ''Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 64: ''Hauketo gård og Edvard Munch''.		*Pedersen, Gunnar: B.5: ''Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 64: ''Hauketo gård og Edvard Munch''.
			[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:~~Edvard Munch~~]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
	~~[[Kategori:Oslo kommune]]~~



	{{aktuell historie\|399\|15.11.2006}}		{{aktuell historie\|399\|15.11.2006}}

PaulVIF: /* Familien Munch */

2018-08-30T09:25:42Z

Familien Munch

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2018 kl. 09:25
Linje 15:		Linje 15:

	== Familien Munch ==		== Familien Munch ==
	Doktor Munch bodde på Hauketo gård i 1889/1890. Faren til [[Edvard Munch]] døde her i november 1889. Edvard Munch malte et par bilder fra Hauketo. På bildet vi ser her er utsikten fra et vindu der de bodde i andre etasje. På maleriets høyre hjørne ser vi sannsynligvis litt av taket på stabburet. Bildet er et oljemaleri på en tykk papplate og er ikke signert, men på baksiden har Inger Munch skrevet:		Doktor Munch bodde på Hauketo gård i 1889/1890. Faren til [[Edvard Munch]] døde her i november 1889. Edvard Munch malte et par bilder fra Hauketo. På bildet vi ser her er utsikten fra et vindu der de bodde i andre etasje. På maleriets høyre hjørne ser vi sannsynligvis litt av taket på stabburet. Bildet er et oljemaleri på en tykk papplate og er ikke signert, men på baksiden har [[Inger Munch]] skrevet:

	Av Edv. Munch		Av Edv. Munch

	Fra vinduet i hjemmet på Hauketo, Øvre Ljan. Omkr. 1889.		Fra vinduet i hjemmet på Hauketo, Øvre Ljan. Omkr. 1889.

PaulVIF på 30. aug. 2018 kl. 09:24

2018-08-30T09:24:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2018 kl. 09:24
Linje 29:		Linje 29:

	I år 2013 er det 150 år siden Edvard Munchs fødsel. Dette året burde være ”Munchåret” på samme måte som 2006 har vært ”Ibsenåret”. Edvard Munch har nok hatt like stor betydning for bildene kunst som Ibsen for litteraturen.		I år 2013 er det 150 år siden Edvard Munchs fødsel. Dette året burde være ”Munchåret” på samme måte som 2006 har vært ”Ibsenåret”. Edvard Munch har nok hatt like stor betydning for bildene kunst som Ibsen for litteraturen.





	==Kilder==		==Kilder==
	*Pedersen, Gunnar: B.5: ''Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 64: ''Hauketo gård og Edvard Munch''.		*Pedersen, Gunnar: B.5: ''Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 64: ''Hauketo gård og Edvard Munch''.

			[[Kategori:Edvard Munch]]
	[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Malerikonservator Jan Thurmann-Moe */

2018-06-23T15:39:30Z

Malerikonservator Jan Thurmann-Moe

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2018 kl. 15:39
Linje 20:		Linje 20:

	== Malerikonservator Jan Thurmann-Moe ==		== Malerikonservator Jan Thurmann-Moe ==
	Han begynte som elev i Edvard Munchs atelier på Ekely i 1950. Fra 1954 til han gikk av som pensjonist i 1997, var han leder for Munch-museets restaureringsatelier. Thurmann-Moe har forsket på og skrevet om Edvard Munchs ”Hestekur”. Det handlet om malerens røffe behandling av sine malerier som han ofte lot stå under åpen himmel og ble eksponert for vær og vind med snø osv. Dette ga bildene den sjel som Munch ønsket. Det ble holdt en utstilling i Munch-museet ”Edvard Munchs ”Hestekur” – eksperimenter med teknikk og materialer” der Thurmann-Moes teorier og synspunkter for første gang ble presentert i Norge.		Han begynte som elev i Edvard Munchs atelier på [[Ekely (Oslo)\|Ekely]] i 1950. Fra 1954 til han gikk av som pensjonist i 1997, var han leder for Munch-museets restaureringsatelier. Thurmann-Moe har forsket på og skrevet om Edvard Munchs ”Hestekur”. Det handlet om malerens røffe behandling av sine malerier som han ofte lot stå under åpen himmel og ble eksponert for vær og vind med snø osv. Dette ga bildene den sjel som Munch ønsket. Det ble holdt en utstilling i Munch-museet ”Edvard Munchs ”Hestekur” – eksperimenter med teknikk og materialer” der Thurmann-Moes teorier og synspunkter for første gang ble presentert i Norge.

	== Vårt område ==		== Vårt område ==

Christian Pedersen: Ny side: == Hauketo gård og Edvard Munch == {{thumb|Hauketo Gaard, Ljan - no-nb digifoto 20151020 00014 bldsa PK04000.jpg|Hauketo gård|Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling...

2016-04-02T18:56:30Z

Ny side: == Hauketo gård og Edvard Munch == {{thumb|Hauketo Gaard, Ljan - no-nb digifoto 20151020 00014 bldsa PK04000.jpg|Hauketo gård|Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling...

Ny side

== Hauketo gård og Edvard Munch ==
{{thumb|Hauketo Gaard, Ljan - no-nb digifoto 20151020 00014 bldsa PK04000.jpg|Hauketo gård|Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling}}
''Navnet Hauketo mener en kommer fra fuglenavnet ”hauk” og det gammelnorske ordet ”tó” som betyr en liten gresslette. Det er ekstra interessant når en hører fortalt at det fremdeles er registrert mye hauk i området nordøst for gården der det også nå er en gresslette. Den gamle hovedveien mot Sverige og Danmark, den Fredrikhaldske kongevei, gikk over tunet på [[Hauketo gård (gård i Oslo) | Hauketo gård]], i dagens [[Øvre Prinsdals vei]].''

Eiendomsforholdene har en ikke noe kjennskap til før i det 17. århundre. I lensregnskapene fra 1716 er Hauketo nevnt, gården var på den tiden antagelig krongods. I 1665 ble den imidlertid solgt som så meget annet krongods. Det var rustmester Jacob Jensen Nordmann som ble den nye eieren og senere har eiendommen vært i privat eie og omsatt mange ganger.
Hauketo har alltid vært en storgård med vide marker og store skogstrekninger. Så sent som i 1963 var arealet på om lag 350 mål skog og innmark.

== Svalgangshuset ==
Det var nok storfolk som bodde på Hauketo og det var storfolk som gjestet gården og tok inn her når de var på gjennomreise. Det sies at flere kongelige personer har tilbrakt natten under Svalgårdens lave grå tak. Det sies også at [[Karl XII av Sverige | Karl XII]] hadde depot på gården eller kanskje bodde her, det var den gang han forsøkte å erobre [[Akershus slott og festning | Akershus festning]].
Den koselige gamle stuen har vært hovedbygningen på Hauketo siden begynnelsen av 1700-tallet til den nye hovedbygningen sto klar. Ikke nok med at bygget er var en av de aller eldste hus i [[Aker herred | Aker]], men det representerte også en arkitektonisk sjeldenhet, svalgangen var nemlig unik.
De gamle grønne rutene var fulle av inskripsjoner og mange kjente navntrekk sto risset inn i de ruglete flatene. Nå er de tatt ut og oppbevares på et sikrere sted, men de er ikke fulltallige lenger. Noen svenske skogsfolk som bodde der under første verdenskrig knuste en av rutene en kveld de kom seint hjem og ikke kunne komme inn på annen måte.

== Restaurering ==
Bygningen var dårlig vedlikeholdt. I 1945 var det skrevet: ”Foreløpig er ikke byggets forskjellige deler blitt enige om hvilken retning de skal falle i, så svalgården står der ennå med alderens ro og verdighet”. Huset av grovt tømmer sto rett på bakken uten noen grunnmur så de underste tømmerstokkene var råtne. Svalgangshuset var imidlertid elsket og det ble skrevet utallige innlegg for å redde det med forslag om flytting, restaurering osv. osv. I 1988 ble bygget revet bit for bit og alle ble merket og lagret og senere ble huset gjenoppført.

== Familien Munch ==
Doktor Munch bodde på Hauketo gård i 1889/1890. Faren til [[Edvard Munch]] døde her i november 1889. Edvard Munch malte et par bilder fra Hauketo. På bildet vi ser her er utsikten fra et vindu der de bodde i andre etasje. På maleriets høyre hjørne ser vi sannsynligvis litt av taket på stabburet. Bildet er et oljemaleri på en tykk papplate og er ikke signert, men på baksiden har Inger Munch skrevet:
Av Edv. Munch
Fra vinduet i hjemmet på Hauketo, Øvre Ljan. Omkr. 1889.

== Malerikonservator Jan Thurmann-Moe ==
Han begynte som elev i Edvard Munchs atelier på Ekely i 1950. Fra 1954 til han gikk av som pensjonist i 1997, var han leder for Munch-museets restaureringsatelier. Thurmann-Moe har forsket på og skrevet om Edvard Munchs ”Hestekur”. Det handlet om malerens røffe behandling av sine malerier som han ofte lot stå under åpen himmel og ble eksponert for vær og vind med snø osv. Dette ga bildene den sjel som Munch ønsket. Det ble holdt en utstilling i Munch-museet ”Edvard Munchs ”Hestekur” – eksperimenter med teknikk og materialer” der Thurmann-Moes teorier og synspunkter for første gang ble presentert i Norge.

== Vårt område ==
Jan Thurmann-Moe har den siste tiden vist en sterk interesse for å fastslå med sikkerhet hvor Munch sto da han så utsikten som danner bakgrunnen for ”Skrik”. Det er med stor sikkerhet fastslått til å være et sted på stien som heter Geitespranget på nedsiden av [[Valhallveien (Oslo) | Valhallveien]]. Eikabergtinget håper nå å få utvirket at Friluftsetaten tar vekk litt trær og villnis slik at utsikten blir slik den var på Munchs tid. Det er jo ellers ganske mange malerier av Munch med motiv fra [[Nordstrand (strøk) | Nordstrand]] fordi familien bodde her og Munch også i flere perioder, faktisk ganske mange steder.

== Røntgenfotografert ==
Hvis en snur bildet 90 grader kan en skimte et portrett. Jan Thurmann-Moe røntgenfotograferte bildet og portrettet kom tydeligere fram. Han har så tegnet opp konturere av både landskapet og portrettet, tegningen er vist på bilde. Hodets positur og form av omtrent som i andre av Munchs bilder av sin søster, [[Inger Munch | Inger]].

I år 2013 er det 150 år siden Edvard Munchs fødsel. Dette året burde være ”Munchåret” på samme måte som 2006 har vært ”Ibsenåret”. Edvard Munch har nok hatt like stor betydning for bildene kunst som Ibsen for litteraturen.

==Kilder==
*Pedersen, Gunnar: B.5: ''Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 64: ''Hauketo gård og Edvard Munch''.
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

{{aktuell historie|399|15.11.2006}}