Kjeldearkiv:Huseby gård (Skedsmo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:49:41Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:49
Linje 42:		Linje 42:

	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-23T22:46:41Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2023 kl. 22:46
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:22:54Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:22
Linje 43:		Linje 43:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Skedsmokorset]]		[[Kategori: Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:00:16Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:00
Linje 43:		Linje 43:
	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Skedsmokorset]]		[[Kategori: Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Nils Steinar Våge: Foto

2014-12-02T07:05:56Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2014 kl. 07:05
Linje 24:		Linje 24:

	I 1860 var det i alt 16 hus på gården, og alle var av tømmer. De to låvene som nå er revet, var forbundet med et tak som kalles for [[Leksikon: trev\|trev]], og veien mot Vestvollen gikk gjennom dette trevet som fungerte som port.		I 1860 var det i alt 16 hus på gården, og alle var av tømmer. De to låvene som nå er revet, var forbundet med et tak som kalles for [[Leksikon: trev\|trev]], og veien mot Vestvollen gikk gjennom dette trevet som fungerte som port.
			{{thumb\|Aktivitetsuke på Huseby Skedsmo.jpg\|Hvert år er det aktivitetsuke på Huseby der skoleelever får presentert ulike håndverksteknikker. Foto Svein Stidahl.}}
	===Stabburet===		===Stabburet===
	Det eldste huset på gården i dag er stabburet som er over 250 år gammelt. I en stokk under golvet er det hugget inn årstallet 1701, og det er et merkelig minnesmerke, antagelig etter han som bygde stabburet. Det er ikke lite med mat som er blitt båret ut og inn av dette huset gjennom tidene.		Det eldste huset på gården i dag er stabburet som er over 250 år gammelt. I en stokk under golvet er det hugget inn årstallet 1701, og det er et merkelig minnesmerke, antagelig etter han som bygde stabburet. Det er ikke lite med mat som er blitt båret ut og inn av dette huset gjennom tidene.

Nils Steinar Våge: Kart

2014-12-02T07:01:54Z

Kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2014 kl. 07:01
Linje 13:		Linje 13:

	Særlig folksomt ble det når bispen kom på besøk, for han hadde rett til å ri med væpnet følge. Ett av rommene innenfor storstua kalles fremdeles bispekammerset. Følget til biskopen besto av 12 mann, og det var ikke småtteri presten måtte varte opp med av mat og drikkevarer. Prestegården virket ofte som et gjestgiveri, og det var alltid dit folk gikk når de kom reisende til ei bygd.		Særlig folksomt ble det når bispen kom på besøk, for han hadde rett til å ri med væpnet følge. Ett av rommene innenfor storstua kalles fremdeles bispekammerset. Følget til biskopen besto av 12 mann, og det var ikke småtteri presten måtte varte opp med av mat og drikkevarer. Prestegården virket ofte som et gjestgiveri, og det var alltid dit folk gikk når de kom reisende til ei bygd.
			{{thumb\|Kart Huseby Skedsmo.jpg\|Bygningene på Huseby}}
	==Husenes beliggenhet==		==Husenes beliggenhet==
	Hovedbygningen på Huseby brant ned første gang i 1760, og andre gangen i 1830. Noen dager etter at den hadde brent i 1830, sto det følgende notis i Morgenbladet: «Efter sigende er Skedsmo prestegård ved en ulykkelig ildsvåde lagt i aske.» Det var ikke så rare forbindelsen mellom Oslo og Skedsmo den gangen!		Hovedbygningen på Huseby brant ned første gang i 1760, og andre gangen i 1830. Noen dager etter at den hadde brent i 1830, sto det følgende notis i Morgenbladet: «Efter sigende er Skedsmo prestegård ved en ulykkelig ildsvåde lagt i aske.» Det var ikke så rare forbindelsen mellom Oslo og Skedsmo den gangen!

Nils Steinar Våge: Foto

2014-12-02T06:59:01Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2014 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
			{{thumb\|Huseby gård Skedsmo.jpg\|Hovedbygningen på Huseby gård. Foto: Svein Stidahl.}}
	'''Huseby''' betyr en velygd gård med mange prektige hus, og navnet passer godt på gården Huseby på [[Skedsmokorset]]. Den var prestegård fram til 1885 da presten flyttet til den tidligere sorenskrivergården [[Skedsmovollen (Skedsmo)\|Skedsmovollen]] som ligger like ved [[Skedsmo kirke]]. Det er funnet mange [[gravhaug]]er på gården. Vi kan derfor gå ut fra at Huseby har vært en betydelig gård, for i en gammel beskrivelse fra 1594 heter det: «Så reiste vi synder fra prestegården til et pilskudd fra kirken, som vi hadde på venstre hånd, så i vester eller sydvester 4 eller 5 pilskudd om en gård Braanaas liggende på venstre hånd et steinkast fra veien.» Stedet som lå et pilskudd fra kirken, må ha vært [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]], og det virker som denne gården har ligget like sør for prestegården.		'''Huseby''' betyr en velygd gård med mange prektige hus, og navnet passer godt på gården Huseby på [[Skedsmokorset]]. Den var prestegård fram til 1885 da presten flyttet til den tidligere sorenskrivergården [[Skedsmovollen (Skedsmo)\|Skedsmovollen]] som ligger like ved [[Skedsmo kirke]]. Det er funnet mange [[gravhaug]]er på gården. Vi kan derfor gå ut fra at Huseby har vært en betydelig gård, for i en gammel beskrivelse fra 1594 heter det: «Så reiste vi synder fra prestegården til et pilskudd fra kirken, som vi hadde på venstre hånd, så i vester eller sydvester 4 eller 5 pilskudd om en gård Braanaas liggende på venstre hånd et steinkast fra veien.» Stedet som lå et pilskudd fra kirken, må ha vært [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]], og det virker som denne gården har ligget like sør for prestegården.

Nils Steinar Våge: Lenker

2014-11-11T08:14:02Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 08:14
Linje 23:		Linje 23:
	Rett ovenfor hovedbygningen ligger stabburet, og på sørsida ligger veslebygningen, eller drengestua. Mellom disse tre husene og hagen er det ei grasslette som kalles Inntunet. Den eldre bebyggelsen utenfor Inntunet besto av låver og en rekke staller, og disse dannet grensen for Uttunet. (Se illustrasjonen.)		Rett ovenfor hovedbygningen ligger stabburet, og på sørsida ligger veslebygningen, eller drengestua. Mellom disse tre husene og hagen er det ei grasslette som kalles Inntunet. Den eldre bebyggelsen utenfor Inntunet besto av låver og en rekke staller, og disse dannet grensen for Uttunet. (Se illustrasjonen.)

	I 1860 var det i alt 16 hus på gården, og alle var av tømmer. De to låvene som nå er revet, var forbundet med et tak som kalles for trev, og veien mot Vestvollen gikk gjennom dette trevet som fungerte som port.		I 1860 var det i alt 16 hus på gården, og alle var av tømmer. De to låvene som nå er revet, var forbundet med et tak som kalles for [[Leksikon: trev\|trev]], og veien mot Vestvollen gikk gjennom dette trevet som fungerte som port.

	===Stabburet===		===Stabburet===
Linje 37:		Linje 37:
	Det siste huset som er flyttet til Huseby, er plassen [[Nebben (Skedsmo)\|Nebben]] fra [[Strømmen]]. Huset sto i Fjellhammarveien, ikke langt fra [[Strømmen stasjon]], med jorder ut mot elva. Plassen er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen, som besto av små bruk som tidligere hadde vært husmannsplasser under [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]]. Huset består av kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue.		Det siste huset som er flyttet til Huseby, er plassen [[Nebben (Skedsmo)\|Nebben]] fra [[Strømmen]]. Huset sto i Fjellhammarveien, ikke langt fra [[Strømmen stasjon]], med jorder ut mot elva. Plassen er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen, som besto av små bruk som tidligere hadde vært husmannsplasser under [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]]. Huset består av kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue.

	I disse husene bodde de som arbeidet på sagene i [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]], og om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Det kunne faktisk bo opptil 50-60 mennesker i disse små boligene, helt opptil midten av 1800-tallet. Plankekjøringa foregikk på vinterstid og varte 2-3 måneder, men det bodde ikke like mange i stuene hele tida. Det er likevel vanskelig å forestille seg hvordan de klarte å holde ut. Vi kan tenke oss hvordan det ville være med to skoleklasser boende i Nebben ei ukes tid!		I disse husene bodde de som arbeidet på sagene i [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]], og om vinteren hadde de plikt til å huse [[plankekjøring\|plankekjørerne]]. Det kunne faktisk bo opptil 50-60 mennesker i disse små boligene, helt opptil midten av 1800-tallet. Plankekjøringa foregikk på vinterstid og varte 2-3 måneder, men det bodde ikke like mange i stuene hele tida. Det er likevel vanskelig å forestille seg hvordan de klarte å holde ut. Vi kan tenke oss hvordan det ville være med to skoleklasser boende i Nebben ei ukes tid!

	Se også [[Huseby (Skedsmo)\|Huseby]].		Se også [[Huseby (Skedsmo)\|Huseby]].

Nils Steinar Våge: Tillegg, lenker

2014-11-11T08:09:41Z

Tillegg, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 08:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~Huseby betyr en velygd gård med mange prektige hus, og navnet passer godt på gården Huseby på~~ [[~~Skedsmokorset~~]]. ~~Den var prestegård fram til 1885 da presten flyttet til den tidligere sorenskrivergården [[Skedsmovollen (Skedsmo)\|Skedsmovollen]] som ligger like ved [[~~Skedsmo ~~kirke]]~~.		Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
	~~Det funnet mange [[gravhaug]]~~er ~~på gården. Vi kan derfor gå ut fra at Huseby har vært en betydelig gård,~~ for i en gammel beskrivelse fra 1594 heter det: «Så reiste vi synder fra prestegården til et pilskudd fra kirken, som vi hadde på venstre hånd, så i vester eller sydvester 4 eller 5 pilskudd om en gård Braanaas liggende på venstre hånd et steinkast fra veien.» Stedet som lå et pilskudd fra kirken, må ha vært [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]], og det virker som denne gården har ligget like sør for prestegården.

	Med hjelp av de opplysningene som sitatet gir, skulle det ikke være umulig å regne ut hvor langt et pilskudd og et steinkast var!		'''Huseby''' betyr en velygd gård med mange prektige hus, og navnet passer godt på gården Huseby på [[Skedsmokorset]]. Den var prestegård fram til 1885 da presten flyttet til den tidligere sorenskrivergården [[Skedsmovollen (Skedsmo)\|Skedsmovollen]] som ligger like ved [[Skedsmo kirke]]. Det er funnet mange [[gravhaug]]er på gården. Vi kan derfor gå ut fra at Huseby har vært en betydelig gård, for i en gammel beskrivelse fra 1594 heter det: «Så reiste vi synder fra prestegården til et pilskudd fra kirken, som vi hadde på venstre hånd, så i vester eller sydvester 4 eller 5 pilskudd om en gård Braanaas liggende på venstre hånd et steinkast fra veien.» Stedet som lå et pilskudd fra kirken, må ha vært [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]], og det virker som denne gården har ligget like sør for prestegården.
	Flyttingen av husene har skjedd på 1600-tallet, og slik gården ligger i dag, er den en fin representant for gammel romerikskultur.
			Med hjelp av de opplysningene som sitatet gir, skulle det ikke være umulig å regne ut hvor langt et pilskudd og et steinkast var! Flyttingen av husene har skjedd på 1600-tallet, og slik gården ligger i dag, er den en fin representant for gammel romerikskultur.

	==Gårdens størrelse==		==Gårdens størrelse==
	Da gården var på det største, omfattet den 1000 mål plogland. Dette arealet hadde gården til slutten av forrige århundre. Gårdene grenset til [[Brånås (Skedsmo)\|Brånås]], [[Skolseg (Skedsmo)\|Skolseg]], [[Tærud (Skedsmo\|Tærud]], [[Myrer (Skedsmo)\|Myrer]], [[Berger (Skedsmo)\|Berger]], [[Skedsmovollen (Skedsmo)\|Skedsmovollen]] og [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]]. Navn som [[Presthagan (Skedsmo)\|Presthagan]] og [[Prestmåsan (Skedsmo)\|Prestmåsan]] stammer fra den tida.		Da gården var på det største, omfattet den 1000 mål plogland. Dette arealet hadde gården til slutten av forrige århundre. Gårdene grenset til [[Brånås (Skedsmo)\|Brånås]], [[Skolseg (Skedsmo)\|Skolseg]], [[Tærud (Skedsmo\|Tærud]], [[Myrer (Skedsmo)\|Myrer]], [[Berger (Skedsmo)\|Berger]], [[Skedsmovollen (Skedsmo)\|Skedsmovollen]] og [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]]. Navn som [[Presthagan (Skedsmo)\|Presthagan]] og [[Prestmåsan (Skedsmo)\|Prestmåsan]] stammer fra den tida.

	«Her kan sås 40-50 tønner bygg, blandkorn og havre,» heter det i presten [[Anders Morc\|Anders Morchs]] beskrivelse fra 1700-tallet, og videre: «Gården har 8 hester, 40 kuer samt ungfe og småfe.»

	I siste halvdel av 1600-tallet ble det opprettet 7 husmannsplasser under gården: [[Midtskog (Skedsmo)\|Midtskog]], [[Sandbakken (Skedsmo)\|Sandbakken]], [[Skindfellen (Skedsmo)\|Skinnfellen]], siden [[Høgslund (Skedsmo)\|Høgslund]], [[Farseggen (Skedsmo\|Farseggen]], [[Stenen (Skedsmo)\|Stenen]], [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]] og [[Ringebo (Skedsmo)\|Ringbo]], siden [[Marenlund(Skedsmo)\|Marenlund]].		I siste halvdel av 1600-tallet ble det opprettet 7 husmannsplasser under gården: [[Midtskog (Skedsmo)\|Midtskog]], [[Sandbakken (Skedsmo)\|Sandbakken]], [[Skindfellen (Skedsmo)\|Skinnfellen]], siden [[Høgslund (Skedsmo)\|Høgslund]], [[Farseggen (Skedsmo\|Farseggen]], [[Stenen (Skedsmo)\|Stenen]], [[Vestvollen (Skedsmo)\|Vestvollen]] og [[Ringebo (Skedsmo)\|Ringbo]], siden [[Marenlund(Skedsmo)\|Marenlund]].

	Prestegården måtte være stor, for "han far" måtte ta imot mange gjester. Før 1774 omfattet sognet til presten på Huseby både [[Lørenskog]], [[Nittedal]] og [[Hakadal]], foruten nåværende Skedsmo. Det kunne bli folksomt på gården, og det trengtes mange tjenestefolk.		Prestegården måtte være stor, for "han far" måtte ta imot mange gjester. Før 1774 omfattet sognet til presten på Huseby både [[Lørenskog]], [[Nittedal]] og [[Hakadal]], foruten nåværende Skedsmo. Det kunne bli folksomt på gården, og det trengtes mange tjenestefolk. «Her kan sås 40-50 tønner bygg, blandkorn og havre,» heter det i presten [[Anders Morc\|Anders Morchs]] beskrivelse fra 1700-tallet, og videre: «Gården har 8 hester, 40 kuer samt ungfe og småfe.»

	Særlig folksomt ble det når bispen kom på besøk, for han hadde rett til å ri med væpnet følge. Ett av rommene innenfor storstua kalles fremdeles bispekammerset. Følget til biskopen besto av 12 mann, og det var ikke småtteri ~~som~~ presten måtte varte opp med av mat og drikkevarer. Prestegården virket ofte som et gjestgiveri, og det var alltid dit folk gikk når de kom reisende til ei bygd.		Særlig folksomt ble det når bispen kom på besøk, for han hadde rett til å ri med væpnet følge. Ett av rommene innenfor storstua kalles fremdeles bispekammerset. Følget til biskopen besto av 12 mann, og det var ikke småtteri presten måtte varte opp med av mat og drikkevarer. Prestegården virket ofte som et gjestgiveri, og det var alltid dit folk gikk når de kom reisende til ei bygd.

	==Husenes beliggenhet==		==Husenes beliggenhet==
Linje 23:		Linje 21:
	På nordsida av hovedbygningen ligger hagen med høye trær som gir godt ly for nordatrekken. Trærne er mange hundre år gamle, og denne parklignende hagen er med på å gi gården et fornemt preg. Den markerer den stilen som var typisk for 1800-tallets embetsmannsgårder. Her ligger det også et gammelt lysthus som sikkert har vært et koselig sted på varme sommerkvelder.		På nordsida av hovedbygningen ligger hagen med høye trær som gir godt ly for nordatrekken. Trærne er mange hundre år gamle, og denne parklignende hagen er med på å gi gården et fornemt preg. Den markerer den stilen som var typisk for 1800-tallets embetsmannsgårder. Her ligger det også et gammelt lysthus som sikkert har vært et koselig sted på varme sommerkvelder.

	Rett ovenfor hovedbygningen ligger stabburet, og på sørsida ligger veslebygningen, eller drengestua. Mellom disse tre husene og hagen er det ei grasslette som kalles ~~for inntunet~~. Den eldre bebyggelsen utenfor ~~inntunet~~ besto av låver og en rekke staller, og disse dannet grensen for ~~uttunet~~. (Se illustrasjonen.)		Rett ovenfor hovedbygningen ligger stabburet, og på sørsida ligger veslebygningen, eller drengestua. Mellom disse tre husene og hagen er det ei grasslette som kalles Inntunet. Den eldre bebyggelsen utenfor Inntunet besto av låver og en rekke staller, og disse dannet grensen for Uttunet. (Se illustrasjonen.)

	I 1860 var det i alt 16 hus på gården, og alle var av tømmer. De to låvene som nå er revet, var forbundet med et tak som kalles for trev, og veien mot Vestvollen gikk gjennom dette trevet som fungerte som port.		I 1860 var det i alt 16 hus på gården, og alle var av tømmer. De to låvene som nå er revet, var forbundet med et tak som kalles for trev, og veien mot Vestvollen gikk gjennom dette trevet som fungerte som port.
Linje 31:		Linje 29:

	===Drengstua (Veslebygningen)===		===Drengstua (Veslebygningen)===
	Etter brannen i 1830 ble drengestua flyttet fra Bjørklund i [[Brånåsdalen]] og oppført på Huseby. Den var da i én etasje, men ble siden påbygget, og i 1837 ble den panelt. I dag er det bygdemuseum i drengestua, og det er samlet en rekke gamle ting fra bygda. Særlig skal vi merke oss klokka fra 1665 som opprinnelig hang i kirken.		Etter brannen i 1830 ble drengestua flyttet fra Bjørklund i [[Brånåsdalen (Skedsmo)\|Brånåsdalen]] og oppført på Huseby. Den var da i én etasje, men ble siden påbygget, og i 1837 ble den panelt. I dag er det bygdemuseum i drengestua, og det er samlet en rekke gamle ting fra bygda. Særlig skal vi merke oss klokka fra 1665 som opprinnelig hang i kirken.

	===Bondesmia===		===Bondesmia===
	I den senere tid er det flyttet to bygninger til Huseby, slik at bygdemuseet ikke bare omfatter ting, men også hus. Den ene bygningen er den gamle smia som lå like inntil Trondheimsveien i krysset ved Solbergveien. Der holdt smeden Håkonsen til, og smia var et møtested for bøndene som kom for sko hester og reparere redskapen. Her snakket de sammen og hørte nytt fra "den store verden" av bøndene som kom med lass fra Oslo.		I den senere tid er det flyttet to bygninger til Huseby, slik at bygdemuseet ikke bare omfatter ting, men også hus. Den ene bygningen er den gamle smia som lå like inntil Trondheimsveien i krysset ved Solbergveien. Der holdt smeden Håkonsen til, og smia var et møtested for bøndene som kom for sko hester og reparere redskapen. Her snakket de sammen og hørte nytt fra den store verden av bøndene som kom med lass fra Oslo.

	===Nebben===		===Nebben===
	Det siste huset som er flyttet til Huseby, er plassen [[Nebben (Skedsmo)\|Nebben]] fra [[Strømmen]]. Huset sto i Fjellhammarveien, ikke langt fra [[Strømmen stasjon]], med jorder ut mot elva. Plassen er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen, som besto av små bruk som tidligere hadde vært husmannsplasser under [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]]. Huset består av kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue.		Det siste huset som er flyttet til Huseby, er plassen [[Nebben (Skedsmo)\|Nebben]] fra [[Strømmen]]. Huset sto i Fjellhammarveien, ikke langt fra [[Strømmen stasjon]], med jorder ut mot elva. Plassen er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen, som besto av små bruk som tidligere hadde vært husmannsplasser under [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] og [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]]. Huset består av kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue.

	I disse husene bodde de som arbeidet på sagene i [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]], og om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Det kunne faktisk bo opptil 50-60 mennesker i disse små boligene, helt opptil midten av 1800-tallet.		I disse husene bodde de som arbeidet på sagene i [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]], og om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Det kunne faktisk bo opptil 50-60 mennesker i disse små boligene, helt opptil midten av 1800-tallet. Plankekjøringa foregikk på vinterstid og varte 2-3 måneder, men det bodde ikke like mange i stuene hele tida. Det er likevel vanskelig å forestille seg hvordan de klarte å holde ut. Vi kan tenke oss hvordan det ville være med to skoleklasser boende i Nebben ei ukes tid!
	Plankekjøringa foregikk på vinterstid og varte 2-3 måneder, men det bodde ikke like mange i stuene hele tida. Det er likevel vanskelig å forestille seg hvordan de klarte å holde ut. Vi kan tenke oss hvordan det ville være med to skoleklasser boende i Nebben ei ukes tid!

			Se også [[Huseby (Skedsmo)\|Huseby]].

	{{Mal: Sørheim}}		{{Mal: Sørheim}}

	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
			[[Kategori: Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Nils Steinar Våge på 23. sep. 2014 kl. 11:56

2014-09-23T11:56:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 11:56
Linje 41:		Linje 41:
	I disse husene bodde de som arbeidet på sagene i [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]], og om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Det kunne faktisk bo opptil 50-60 mennesker i disse små boligene, helt opptil midten av 1800-tallet.		I disse husene bodde de som arbeidet på sagene i [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagdalselva]], og om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Det kunne faktisk bo opptil 50-60 mennesker i disse små boligene, helt opptil midten av 1800-tallet.
	Plankekjøringa foregikk på vinterstid og varte 2-3 måneder, men det bodde ikke like mange i stuene hele tida. Det er likevel vanskelig å forestille seg hvordan de klarte å holde ut. Vi kan tenke oss hvordan det ville være med to skoleklasser boende i Nebben ei ukes tid!		Plankekjøringa foregikk på vinterstid og varte 2-3 måneder, men det bodde ikke like mange i stuene hele tida. Det er likevel vanskelig å forestille seg hvordan de klarte å holde ut. Vi kan tenke oss hvordan det ville være med to skoleklasser boende i Nebben ei ukes tid!


			{{Mal: Sørheim}}

			[[Kategori:Skedsmo kommune]]
			[[Kategori:Garder]]