Cnyborgbot: Robot: Automatisk import av artikler

2026-03-12T09:53:23Z

Robot: Automatisk import av artikler

Ny side

{{Infoboks kjelde
| målform = bm
| bgfarge =
| tittel = Joel Mfashimikeri (Migrasjonsminne)
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| type =
| navn = Joel Mfashimikeri
| forfatter =
| født =
| død =
| tema = [[Migrasjonsminne (Memoar)|Migrasjonsminne]]
| sted = Bergen
| tidsrom = 16. august 2024
| nedtegnet =
| metode = Videointervju
| nedtegnetav =
| transkribertav=
| intervjuaav =
| prosjekt = Migrasjonsminne
| delprosjekt =
| beskrivelse = Dette er et intervju med Joel Mfashimikeri.
}}
Joel vart fødd i 2000 i ein liten landsby i Aust‑Kongo. Då han var seks år gammal måtte han og familien flykte frå krigen og hamna i ein flyktningleir i Uganda, langt inne i skogen. Der budde dei trongt i mange år. Faren hans arbeidde hardt for å bygge opp eit heim i leiren ved å selje dyr og dyrke mat, og etter kvart klarte han òg å skape plass for fleire familiemedlemmer som hadde flykta. Heile tida håpte familien på å få reise vidare, og etter tolv år i leiren fekk dei endeleg beskjed om at dei var plukka ut av FN til busetjing i eit nytt land. Reisa gjekk via Amsterdam og Oslo før dei til slutt kom til Bergen, der dei blei busette på Sotra. Møtet med Noreg gav mange nye og forvirrande opplevingar, frå kulde og tunnelar til mat som både var kjent og ukjent. Joel lærte seg norsk, byrja på skule og prøvde seg først på yrkesfag før han valde å følgje interessa for musikk. I dag kjenner han at han har funne seg til rette i Noreg, deltek i samfunnet og opplever å vere godt integrert. Intervju ved Irene Kinunda Afriyie.

00:00 – Introduksjon av Joel
00:31 – Fødd i Tongo, ein landsby i Aust‑Kongo
02:12 – Budde seks år i Kongo og 15 år i Uganda som flyktning
03:28 – Hugsar ingenting frå oppveksten i Kongo
03:57 – Flukta frå Kongo til Uganda på grunn av krig
05:48 – Første bustad i Uganda: eit lite skur i skogen med seks personar
06:11 – Faren byggjer nytt og større hus til familien
07:20 – Innflytting i det nye heimen
08:02 – Fleire hus blir bygde til kommande slektningar
08:20 – Planar om giftemål i familien
09:01 – Betre buforhold, men barna måtte framleis dele rom
09:37 – Joel har sju sysken og er nummer fem i rekkja
10:40 – Fire gutar og tre jenter i søskenflokken
11:06 – Refleksjonar rundt å vekse opp midt i søskenflokken
12:45 – Familien kjem til Noreg i 2018
14:14 – Huset i Uganda blir selt for å kjøpe klede til reisa
15:40 – To søstrer får ikkje bli med til Noreg
16:40 – Reisa til Noreg: lange førebuingar og venting
19:04 – Gjekk gjennom fem intervju over tre år før utreise
20:45 – Måtte vente på visa før reisa kunne gjennomførast
22:20 – Gledde seg til å sjå flyet – men fekk det aldri skikkeleg med seg
24:33 – Flyturen til Noreg med mellomlanding i Amsterdam
26:51 – Ankomst i Bergen og reise til Sotra – møter tunnelar for første gong
29:25 – Velkomst på Sotra: mat frå Kongo og eit kulturelt møte
31:55 – Første tid i Noreg: registrering, skule og nye rutinar
38:00 – Flyttar for seg sjølv i 2021 av økonomiske grunnar
40:00 – Kjenner seg integrert, men ikkje «norsk»
46:30 – Reiser tilbake til Uganda under pandemien
51:20 – Vil ikkje bu i Uganda, berre vitje – har funne tilhøyrsle i Noreg
53:03 – Byrjar i Fargespill i 2020 – viktig for språk og vennskap
01:00:30 – Ønskjer ei stor familie, så lenge han kan forsørgje ho
01:03:20 – Ser opp til faren – skildrar eit sterkt familiebånd
==Intervju==
{{Memoar Fylkesarkivet|VLFAp-2010.001.045}}
{{Memoar-intervju}}
[[Kategori:Migrasjonsminne (Memoar)]]
[[Kategori:Bergen kommune]]

Kjeldearkiv:Joel Mfashimikeri (Migrasjonsminne) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Automatisk import av artikler