Kjeldearkiv:Johan Olsen – møllerens sønn - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: Teksten er i stor grad avskrift av en avisartikkel.

2025-02-13T12:20:19Z

Teksten er i stor grad avskrift av en avisartikkel.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2025 kl. 12:20
Linje 1:		Linje 1:
			{{Duplisert kjelde}}
	[[Fil:Johan Olsen Møllerens sønn.jpeg\|miniatyr\|413x413pk\|Tegningen viser Johan Olsen foran mølla og møllerens hus. Johan, født i 1868, var sønn av den siste mølleren på Mølleråsen, Johan Christian Olsen. Tegningen er laget av marinemaler Carl B. Hestman.]]		[[Fil:Johan Olsen Møllerens sønn.jpeg\|miniatyr\|413x413pk\|Tegningen viser Johan Olsen foran mølla og møllerens hus. Johan, født i 1868, var sønn av den siste mølleren på Mølleråsen, Johan Christian Olsen. Tegningen er laget av marinemaler Carl B. Hestman.]]
	'''[[Kjeldearkiv:Johan Olsen – møllerens sønn\|Johan Olsen (1868–1969)]]''' ble født på Mølleråsen 8. mai 1868, som yngste av fem barn av Olava Anette Olsen, født Møller og Johan Christian Olsen. Far til Johan var siste mølleren på Mølla på Mølleråsen. Johan ble utdannet som skomaker i Sandefjord. Efter noen år i Kristiania og en kortere tid I USA vendte han tilbake til Sandefjord, hvor han siden har hatt sitt hjem sammen med sin hustru Marie Charlotte. Av ekteparets 8 barn var det syv stykker til stede da Johan fylte 100 år. Lengst vei for å komme hjem til jubileumsdagen hadde en av sønnene som kom hjem helt fra Durban sammen med sin hu hustru. Johan Olsen arbeidet som håndverker i en lang årrekke inntil han i 1907 ble ansatt ved Sandefjord Skofabrikk.		'''[[Kjeldearkiv:Johan Olsen – møllerens sønn\|Johan Olsen (1868–1969)]]''' ble født på Mølleråsen 8. mai 1868, som yngste av fem barn av Olava Anette Olsen, født Møller og Johan Christian Olsen. Far til Johan var siste mølleren på Mølla på Mølleråsen. Johan ble utdannet som skomaker i Sandefjord. Efter noen år i Kristiania og en kortere tid I USA vendte han tilbake til Sandefjord, hvor han siden har hatt sitt hjem sammen med sin hustru Marie Charlotte. Av ekteparets 8 barn var det syv stykker til stede da Johan fylte 100 år. Lengst vei for å komme hjem til jubileumsdagen hadde en av sønnene som kom hjem helt fra Durban sammen med sin hu hustru. Johan Olsen arbeidet som håndverker i en lang årrekke inntil han i 1907 ble ansatt ved Sandefjord Skofabrikk.

Siri Iversen: -

2025-02-13T12:12:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2025 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Johan Olsen Møllerens sønn.jpeg\|miniatyr\|413x413pk\|Tegningen viser Johan Olsen foran mølla og møllerens hus. Johan, født i 1868, var sønn av den siste mølleren på Mølleråsen, Johan Christian Olsen. Tegningen er laget av marinemaler Carl B. Hestman.]]		[[Fil:Johan Olsen Møllerens sønn.jpeg\|miniatyr\|413x413pk\|Tegningen viser Johan Olsen foran mølla og møllerens hus. Johan, født i 1868, var sønn av den siste mølleren på Mølleråsen, Johan Christian Olsen. Tegningen er laget av marinemaler Carl B. Hestman.]]
	'''[[Kjeldearkiv:Johan Olsen – møllerens sønn\|Johan Olsen (1868–1969]]''' ble født på Mølleråsen 8. mai 1868, som yngste av fem barn av Olava Anette Olsen, født Møller og Johan Christian Olsen. Far til Johan var siste mølleren på Mølla på Mølleråsen. Johan ble utdannet som skomaker i Sandefjord. Efter noen år i Kristiania og en kortere tid I USA vendte han tilbake til Sandefjord, hvor han siden har hatt sitt hjem sammen med sin hustru Marie Charlotte. Av ekteparets 8 barn var det syv stykker til stede da Johan fylte 100 år. Lengst vei for å komme hjem til jubileumsdagen hadde en av sønnene som kom hjem helt fra Durban sammen med sin hu hustru. Johan Olsen arbeidet som håndverker i en lang årrekke inntil han i 1907 ble ansatt ved Sandefjord Skofabrikk.		'''[[Kjeldearkiv:Johan Olsen – møllerens sønn\|Johan Olsen (1868–1969)]]''' ble født på Mølleråsen 8. mai 1868, som yngste av fem barn av Olava Anette Olsen, født Møller og Johan Christian Olsen. Far til Johan var siste mølleren på Mølla på Mølleråsen. Johan ble utdannet som skomaker i Sandefjord. Efter noen år i Kristiania og en kortere tid I USA vendte han tilbake til Sandefjord, hvor han siden har hatt sitt hjem sammen med sin hustru Marie Charlotte. Av ekteparets 8 barn var det syv stykker til stede da Johan fylte 100 år. Lengst vei for å komme hjem til jubileumsdagen hadde en av sønnene som kom hjem helt fra Durban sammen med sin hu hustru. Johan Olsen arbeidet som håndverker i en lang årrekke inntil han i 1907 ble ansatt ved Sandefjord Skofabrikk.

	Han drev undervisning i skomakring ved byens og distriktets skoler ved frivillige kurser. Et år underviste han også i faget ved Døve skolen på Freberg ved Sandefjord.		Han drev undervisning i skomakring ved byens og distriktets skoler ved frivillige kurser. Et år underviste han også i faget ved Døve skolen på Freberg ved Sandefjord.

Siri Iversen: lenke

2025-02-13T12:12:13Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2025 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Johan Olsen Møllerens sønn.jpeg\|miniatyr\|413x413pk\|Tegningen viser Johan Olsen foran mølla og møllerens hus. Johan, født i 1868, var sønn av den siste mølleren på Mølleråsen, Johan Christian Olsen. Tegningen er laget av marinemaler Carl B. Hestman.]]		[[Fil:Johan Olsen Møllerens sønn.jpeg\|miniatyr\|413x413pk\|Tegningen viser Johan Olsen foran mølla og møllerens hus. Johan, født i 1868, var sønn av den siste mølleren på Mølleråsen, Johan Christian Olsen. Tegningen er laget av marinemaler Carl B. Hestman.]]
	Johan Olsen ble født på Mølleråsen 8. mai 1868, som yngste av fem barn av Olava Anette Olsen, født Møller og Johan Christian Olsen. Far til Johan var siste mølleren på Mølla på Mølleråsen. Johan ble utdannet som skomaker i Sandefjord. Efter noen år i Kristiania og en kortere tid I USA vendte han tilbake til Sandefjord, hvor han siden har hatt sitt hjem sammen med sin hustru Marie Charlotte. Av ekteparets 8 barn var det syv stykker til stede da Johan fylte 100 år. Lengst vei for å komme hjem til jubileumsdagen hadde en av sønnene som kom hjem helt fra Durban sammen med sin hu hustru. Johan Olsen arbeidet som håndverker i en lang årrekke inntil han i 1907 ble ansatt ved Sandefjord Skofabrikk.		'''[[Kjeldearkiv:Johan Olsen – møllerens sønn\|Johan Olsen (1868–1969]]''' ble født på Mølleråsen 8. mai 1868, som yngste av fem barn av Olava Anette Olsen, født Møller og Johan Christian Olsen. Far til Johan var siste mølleren på Mølla på Mølleråsen. Johan ble utdannet som skomaker i Sandefjord. Efter noen år i Kristiania og en kortere tid I USA vendte han tilbake til Sandefjord, hvor han siden har hatt sitt hjem sammen med sin hustru Marie Charlotte. Av ekteparets 8 barn var det syv stykker til stede da Johan fylte 100 år. Lengst vei for å komme hjem til jubileumsdagen hadde en av sønnene som kom hjem helt fra Durban sammen med sin hu hustru. Johan Olsen arbeidet som håndverker i en lang årrekke inntil han i 1907 ble ansatt ved Sandefjord Skofabrikk.

	Han drev undervisning i skomakring ved byens og distriktets skoler ved frivillige kurser. Et år underviste han også i faget ved Døve skolen på Freberg ved Sandefjord.		Han drev undervisning i skomakring ved byens og distriktets skoler ved frivillige kurser. Et år underviste han også i faget ved Døve skolen på Freberg ved Sandefjord.

Siri Iversen: -

2025-02-13T12:11:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2025 kl. 12:11
Linje 20:		Linje 20:
	Skulle man under et besøk på Lunden Aldershjem falle på å stille Johan Olsen, onsdagens hundreåring, det tradisjonelle spørsmål ved slike anledninger: «Hvordan i all verden bærer man seg ad med å oppnå en så høy alder?» Ja, da taler sannsynligheten for, at den våkne gamle herre vil ha et vittig svar på rede hånd.		Skulle man under et besøk på Lunden Aldershjem falle på å stille Johan Olsen, onsdagens hundreåring, det tradisjonelle spørsmål ved slike anledninger: «Hvordan i all verden bærer man seg ad med å oppnå en så høy alder?» Ja, da taler sannsynligheten for, at den våkne gamle herre vil ha et vittig svar på rede hånd.

	~~KJENN DEG SELV~~		== Kjenn deg selv ==
	[[Fil:Marie Charlotte og Johan 1936.jpg\|venstre\|miniatyr\|Marie Charlotte og Johan Olsen 1936]]		[[Fil:Marie Charlotte og Johan 1936.jpg\|venstre\|miniatyr\|Marie Charlotte og Johan Olsen 1936]]
	Uspurt vil han uttrykke seg slik: -Man må forsøke å kjenne seg selv, lære seg til å forstå hva ens eget legeme tåler og har bruk for. Da jeg i sin tid oppdaget at bruken av tobakk ikke gjorde meg noe godt, så sluttet jeg med det. Alkohol har jeg aldri brukt, så det har jeg ikke behøvd «å slutte med». Men det er så mange ting man efter hvert må gi avkall på, fordi organismen sier fra at «det der har du ikke godt av, gutten min». Man må forsøke å gå i takt med sin egen natur. Det er mange år siden jeg sluttet med kaffe f.eks. Ellers er jeg forsiktig med hva jeg spiser. Er det noe som jeg skjønner ikke bekommer meg vel, ja, så lar jeg det ligge. Men jeg er rene kalven når det gjelder melk!		Uspurt vil han uttrykke seg slik: -Man må forsøke å kjenne seg selv, lære seg til å forstå hva ens eget legeme tåler og har bruk for. Da jeg i sin tid oppdaget at bruken av tobakk ikke gjorde meg noe godt, så sluttet jeg med det. Alkohol har jeg aldri brukt, så det har jeg ikke behøvd «å slutte med». Men det er så mange ting man efter hvert må gi avkall på, fordi organismen sier fra at «det der har du ikke godt av, gutten min». Man må forsøke å gå i takt med sin egen natur. Det er mange år siden jeg sluttet med kaffe f.eks. Ellers er jeg forsiktig med hva jeg spiser. Er det noe som jeg skjønner ikke bekommer meg vel, ja, så lar jeg det ligge. Men jeg er rene kalven når det gjelder melk!
Linje 28:		Linje 28:
	De må ta tabletter Olsen? Ta og ta! Disse her tar jeg fordi det er meg pålagt. (Med et muntert glimt i øyet:) - Man må være lydig mot sine foresatte, vet De. Og jeg tar disse pillene fordi man forteller meg at jeg må ta dem, men hvorfor jeg må, aner jeg ikke. De skjønner, jeg hadde aldri før tatt en pille hele mitt liv før disse her dukket opp ved måltidene. Nå har jeg ikke merket at de gjør meg noe vondt, så hvorfor ikke være lydig? De skal bare se at de er godt for ett eller annet......!		De må ta tabletter Olsen? Ta og ta! Disse her tar jeg fordi det er meg pålagt. (Med et muntert glimt i øyet:) - Man må være lydig mot sine foresatte, vet De. Og jeg tar disse pillene fordi man forteller meg at jeg må ta dem, men hvorfor jeg må, aner jeg ikke. De skjønner, jeg hadde aldri før tatt en pille hele mitt liv før disse her dukket opp ved måltidene. Nå har jeg ikke merket at de gjør meg noe vondt, så hvorfor ikke være lydig? De skal bare se at de er godt for ett eller annet......!

	100-~~ÅRIG MEDARBEIDER~~		== 100-årig medarbeider ==

	Det er ikke alle aviser som er så heldig at de har hundreåringer som medarbeider, men «Sandefjords Blad» har gjennom de senere år hatt den glede å kunne bringe bidrag fra Johan Olsen, med glimt fra Sandefjord i gamle dager.		Det er ikke alle aviser som er så heldig at de har hundreåringer som medarbeider, men «Sandefjords Blad» har gjennom de senere år hatt den glede å kunne bringe bidrag fra Johan Olsen, med glimt fra Sandefjord i gamle dager.

Linje 36:		Linje 35:
	Det måtte bli å fortelle litt om svendelivet, det da. Først måtte man gjennom læretiden. Den var på fire år. Og nu snakker jeg først og fremst om skomakerifaget, for det er det jeg kjenner best. Som læregutt fikk man kost og logi og det nødvendige bentøy hos mesteren. For det fjerde året fikk man 80 kroner, men dem fikk man i form av tøy. Det ble ikke meget en læregutt hadde til å fornøye seg med den gang. Svendene holdt på noe som de kalte blåmandag. Det vil si at de holdt mandagsfri, mot at de til gjengjeld arbeidet til sent på lørdag aften. Resultatet var at søndag morgen måtte læregutten ta kurven på armen og vandre rundt i husene for å avlevere det ferdige skotøy. Det kunne hende jeg fikk en femøre av en eller annen snill kunde ved slike leiligheter, men det var sjelden jeg hadde et så svimlende beløp som tyve øre å fornøye meg for på søndagen. Ellers vil jeg si at læretiden var en god skole. Man ble oppdradd. Og det var svendene som var de egentlige oppdragere. Arbeidet gikk med prat og sang. men læregutten fikk ikke lov til å blande seg i praten. Heller ikke fikk han lov til å bruke tobakk sål enge han var i lære. Men man fikk ikke anledning til å kjede seg, selv om arbeidsdagen var lang. For svendene var et oppkomme av beretninger om sine lange vandringer. Og så sang de.		Det måtte bli å fortelle litt om svendelivet, det da. Først måtte man gjennom læretiden. Den var på fire år. Og nu snakker jeg først og fremst om skomakerifaget, for det er det jeg kjenner best. Som læregutt fikk man kost og logi og det nødvendige bentøy hos mesteren. For det fjerde året fikk man 80 kroner, men dem fikk man i form av tøy. Det ble ikke meget en læregutt hadde til å fornøye seg med den gang. Svendene holdt på noe som de kalte blåmandag. Det vil si at de holdt mandagsfri, mot at de til gjengjeld arbeidet til sent på lørdag aften. Resultatet var at søndag morgen måtte læregutten ta kurven på armen og vandre rundt i husene for å avlevere det ferdige skotøy. Det kunne hende jeg fikk en femøre av en eller annen snill kunde ved slike leiligheter, men det var sjelden jeg hadde et så svimlende beløp som tyve øre å fornøye meg for på søndagen. Ellers vil jeg si at læretiden var en god skole. Man ble oppdradd. Og det var svendene som var de egentlige oppdragere. Arbeidet gikk med prat og sang. men læregutten fikk ikke lov til å blande seg i praten. Heller ikke fikk han lov til å bruke tobakk sål enge han var i lære. Men man fikk ikke anledning til å kjede seg, selv om arbeidsdagen var lang. For svendene var et oppkomme av beretninger om sine lange vandringer. Og så sang de.

	~~DE VANDRENDE SVENDER~~		== De vandrende svender ==

	Dette med svendevandringene kunne det være morsomt å høre litt mere om -		Dette med svendevandringene kunne det være morsomt å høre litt mere om -

Linje 56:		Linje 54:
	Og så en vårdag slang de redskapsskreppen over skulderen og dro videre.		Og så en vårdag slang de redskapsskreppen over skulderen og dro videre.

	~~VANDRESVENDER LÆREMESTER~~		== Vandresvenders læremester ==
	[[Fil:Johan Olsen i USA 1892. I lære hos Anton Skantse 1.jpg\|miniatyr\|419x419pk\|Johan Olsen i 1892 som læregutt hos Anton Skantse i Chicago, Johan i midten ]]		[[Fil:Johan Olsen i USA 1892. I lære hos Anton Skantse 1.jpg\|miniatyr\|419x419pk\|Johan Olsen i 1892 som læregutt hos Anton Skantse i Chicago, Johan i midten ]]
	Disse svendene holdt ikke sine ervervede kunnskaper for seg selv. Der de kom, lærte de villig fra seg til andre svender. På verkstedet som jeg var på i Kristiania kom en dag en svend som hadde vært i Paris for å lære. Av ham lærte jeg kunsten å lage de høye fine franske heler. Dameskotøy var for øvrig det mest krevende man kunne lage. D jeg hadde vært seks år i faget kom jeg en dag til en stor håndverksmester for å søke arbeide. Nu var det slik at den som skulle lage nytt skotøy først måtte lage en prøve på hva han dugde til. Men i slike tilfelle måtte svenden selv kjøpe materialene han trengte til prøvestykket. Jeg laget prøven ferdig, en damesko, og den ble godkjent. Så måtte jeg forsøke å finne meg verkstedplass. Mesterne holdt nemlig bare verksted for reparatørene. Den som laget nytt måtte holde seg verksted selv. Nu var jeg så heldig at jeg fikk verkstedplass hos en kollega som hadde leidd en hel leilighet og som leide ut et stort rom til skomakere. Her satt vi fire stykker og arbeidet som selvstendige håndverkere efter bestilling gjennom en eller annen mester. Vi hadde losji på det samme stedet og, som skikken var, måtte vi, to og to, dele de dobbelte uttrekkssenger som verten stilte til vår rådighet. Dessverre brukte de fleste svender den lønn de hadde fått utbetalt lørdag på fornøyelser søndag. Jeg husker en som brukte sine siste 80 øre til å gå i teatersøndag aften. Resten av uken «koset» han seg, i godt humør, med tørtbrød og vann.		Disse svendene holdt ikke sine ervervede kunnskaper for seg selv. Der de kom, lærte de villig fra seg til andre svender. På verkstedet som jeg var på i Kristiania kom en dag en svend som hadde vært i Paris for å lære. Av ham lærte jeg kunsten å lage de høye fine franske heler. Dameskotøy var for øvrig det mest krevende man kunne lage. D jeg hadde vært seks år i faget kom jeg en dag til en stor håndverksmester for å søke arbeide. Nu var det slik at den som skulle lage nytt skotøy først måtte lage en prøve på hva han dugde til. Men i slike tilfelle måtte svenden selv kjøpe materialene han trengte til prøvestykket. Jeg laget prøven ferdig, en damesko, og den ble godkjent. Så måtte jeg forsøke å finne meg verkstedplass. Mesterne holdt nemlig bare verksted for reparatørene. Den som laget nytt måtte holde seg verksted selv. Nu var jeg så heldig at jeg fikk verkstedplass hos en kollega som hadde leidd en hel leilighet og som leide ut et stort rom til skomakere. Her satt vi fire stykker og arbeidet som selvstendige håndverkere efter bestilling gjennom en eller annen mester. Vi hadde losji på det samme stedet og, som skikken var, måtte vi, to og to, dele de dobbelte uttrekkssenger som verten stilte til vår rådighet. Dessverre brukte de fleste svender den lønn de hadde fått utbetalt lørdag på fornøyelser søndag. Jeg husker en som brukte sine siste 80 øre til å gå i teatersøndag aften. Resten av uken «koset» han seg, i godt humør, med tørtbrød og vann.

	~~FRISK LUFT OG MOSJON~~		== Frisk luft og mosjon ==

	Hvordan har De, som har sittet i så mange år på krakken kunnet bevare en så rank holdning opp i hundreåret?		Hvordan har De, som har sittet i så mange år på krakken kunnet bevare en så rank holdning opp i hundreåret?

Linje 140:		Linje 137:
	Johan Olsen * 8. mai 1868, † 28. april 1969, 101 år gammel.		Johan Olsen * 8. mai 1868, † 28. april 1969, 101 år gammel.

			=== Litt lokalhistorie fra Nybyen, om naboene Johan Olsen og baker Erland Alfheim ===
	Litt lokalhistorie fra Nybyen,

	0m naboene Johan Olsen og baker Erland Alfheim.

Siri Iversen: kilder

2025-02-13T12:07:10Z

kilder

@@ Linje 157: / Linje 157: @@
 Odd Henning Aasen
 {{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}{{bm}}
 [[Kategori:Sandefjord kommune]]

Siri Iversen: kat

2025-02-12T10:07:51Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 10:07
Linje 178:		Linje 178:
	[[Kategori:Hundreåringer]]		[[Kategori:Hundreåringer]]
	[[Kategori:Skomakere]]		[[Kategori:Skomakere]]
			<references />
			[[Kategori:Amerikafarere]]

Siri Iversen: kat

2025-02-12T08:14:57Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2025 kl. 08:14
Linje 173:		Linje 173:
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}{{bm}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}{{bm}}
			[[Kategori:Sandefjord kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1868]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
			[[Kategori:Hundreåringer]]
			[[Kategori:Skomakere]]

Finn Egil Johannessen: Lagt inn mal Sandefjord Lokalhistoriske Senter

2025-02-10T11:50:10Z

Lagt inn mal Sandefjord Lokalhistoriske Senter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 11:50
Linje 172:		Linje 172:

	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	{{bm}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}{{bm}}

Kallrustad på 10. feb. 2025 kl. 08:45

2025-02-10T08:45:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 08:45
Linje 170:		Linje 170:

	https://www.nb.no/items/91e4608dd17cd24b933c9b72f3c5c433?page=1&searchText=%22johan%20olsen%22		https://www.nb.no/items/91e4608dd17cd24b933c9b72f3c5c433?page=1&searchText=%22johan%20olsen%22

			[[Kategori:Sandefjord kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Johan Olsen, Møllerens sønn. til Kjeldearkiv:Johan Olsen – møllerens sønn

2025-02-10T08:44:14Z

Kallrustad flyttet siden Johan Olsen, Møllerens sønn. til Kjeldearkiv:Johan Olsen – møllerens sønn

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 10. feb. 2025 kl. 08:44