Kjeldearkiv:Kulturminnet Telthuset i Hokksund - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:47:28Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:47
Linje 19:		Linje 19:
	== Kilde ==		== Kilde ==
	*[https://eikerarkiv.no/telthuset-pa-lerbergmoen/ Eiker Arkiv: Telthuset på Lerbergmoen (månedens kulturminne i mars 2007)]		*[https://eikerarkiv.no/telthuset-pa-lerbergmoen/ Eiker Arkiv: Telthuset på Lerbergmoen (månedens kulturminne i mars 2007)]
			{{Bm}}

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Militære bygninger]]		[[Kategori:Militære bygninger]]

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:03

2023-05-02T12:03:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:03
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:~~Militærhistorie~~]]		[[Kategori:Militære bygninger]]

Marianne Wiig: linjeskift, bildetekst.

2022-05-18T08:17:09Z

linjeskift, bildetekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2022 kl. 08:17
Linje 1:		Linje 1:
	[[Kjeldearkiv:Kulturminnet Telthuset i Hokksund\|Telthuset på Lerbergmoen]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i mars 2007, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].		[[Kjeldearkiv:Kulturminnet Telthuset i Hokksund\|Telthuset på Lerbergmoen]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i mars 2007, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Telthuset på Lerbergmoen==		==Telthuset på Lerbergmoen==
	[[Fil:Telthuset på Lerbergmoen (be-2007-01-29c).JPG\|miniatyr]]		[[Fil:Telthuset på Lerbergmoen (be-2007-01-29c).JPG\|miniatyr\|alt=\|[[Telthuset (Lerbergmoen)\|Telthuset]] på [[Lerbergmoen (Øvre Eiker, 103/203)\|Lerbergmoen]] i [[Hokksund]] på [[Øvre Eiker]]. Bygningen er trolig fra 1700-tallet og ble brukt som lagerbygning av «Det [[Ekerske kompani]]». Bygningen ble forskriftsfredet i 2001 som et bygg i statlig eie. Foto: Bent Ek, 2007. ]]
	Som «Månedens kulturminne» for mars 2007 har vi valgt ut en av de få vedtaksfredede bygningene i kommunen. Kulturminner fra middelalderen og førhistorisk tid er automatisk fredet. Kulturminner fra nyere tid (etter 1537) kan derimot bare fredes etter vedtak av Riksantikvaren. Det er en status som henger høyt og som bare gis til kulturminner som har “nasjonal betydning”. På hele Eiker finnes det bare 11 slike kulturminner. Mest kjent er nok Fossesholm, men vi kan også nevne Hokksund jernbanestasjon, som ble presentert som «månedens kulturminne» på Kulturminnerådets nettsider i november. Mindre kjent og mindre synlig for folk flest er det gamle Telthuset på Lerbergmoen. Men også det er en så spesiell bygning at Riksantikvaren har gitt den status som fredet.		Som «Månedens kulturminne» for mars 2007 har vi valgt ut en av de få vedtaksfredede bygningene i kommunen. Kulturminner fra middelalderen og førhistorisk tid er automatisk fredet. Kulturminner fra nyere tid (etter 1537) kan derimot bare fredes etter vedtak av Riksantikvaren. Det er en status som henger høyt og som bare gis til kulturminner som har “nasjonal betydning”. På hele Eiker finnes det bare 11 slike kulturminner. Mest kjent er nok Fossesholm, men vi kan også nevne Hokksund jernbanestasjon, som ble presentert som «månedens kulturminne» på Kulturminnerådets nettsider i november. Mindre kjent og mindre synlig for folk flest er det gamle Telthuset på Lerbergmoen. Men også det er en så spesiell bygning at Riksantikvaren har gitt den status som fredet.

Linje 13:		Linje 11:

	Fra 1818 ble Det ekerske kompani underlagt «Numedalske nasjonale musketerkorps». Slik var ordningen fram til 1866, da hele forsvarsorganiseringen ble omgjort, slik at kompaniet ikke lenger var knyttet til bestemte bygder. Men Lerbergmoen fortsatte å være militært område i mange år, og Telthuset ble stående, samtidig som det ble bygd flere nyere lagerbygninger. Selve moen ble brukt til andre sysler – for eksempel ble det første dyrskuet på Eiker holdt der i 1865, og i nyere tid ble det brukt når sirkus og tivoli kom til Hokksund.		Fra 1818 ble Det ekerske kompani underlagt «Numedalske nasjonale musketerkorps». Slik var ordningen fram til 1866, da hele forsvarsorganiseringen ble omgjort, slik at kompaniet ikke lenger var knyttet til bestemte bygder. Men Lerbergmoen fortsatte å være militært område i mange år, og Telthuset ble stående, samtidig som det ble bygd flere nyere lagerbygninger. Selve moen ble brukt til andre sysler – for eksempel ble det første dyrskuet på Eiker holdt der i 1865, og i nyere tid ble det brukt når sirkus og tivoli kom til Hokksund.
	~~<br>~~

	<gallery>		<gallery>
Linje 19:		Linje 16:
	Uniform fra Egerske kompani (bjarnar-1994-s193-ill-01).jpg\|Uniform fra Det Agershuusiske Infanteriregiment i 1818.		Uniform fra Egerske kompani (bjarnar-1994-s193-ill-01).jpg\|Uniform fra Det Agershuusiske Infanteriregiment i 1818.
	</gallery>		</gallery>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Kilde==		== Kilde ==
	*[https://eikerarkiv.no/telthuset-pa-lerbergmoen/ Eiker Arkiv: Telthuset på Lerbergmoen (månedens kulturminne i mars 2007)]		*[https://eikerarkiv.no/telthuset-pa-lerbergmoen/ Eiker Arkiv: Telthuset på Lerbergmoen (månedens kulturminne i mars 2007)]
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Militærhistorie]]		[[Kategori:Militærhistorie]]

Bent: /* Telthuset på Lerbergmoen */

2020-03-31T04:08:20Z

Telthuset på Lerbergmoen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 04:08
Linje 7:		Linje 7:
	Som «Månedens kulturminne» for mars 2007 har vi valgt ut en av de få vedtaksfredede bygningene i kommunen. Kulturminner fra middelalderen og førhistorisk tid er automatisk fredet. Kulturminner fra nyere tid (etter 1537) kan derimot bare fredes etter vedtak av Riksantikvaren. Det er en status som henger høyt og som bare gis til kulturminner som har “nasjonal betydning”. På hele Eiker finnes det bare 11 slike kulturminner. Mest kjent er nok Fossesholm, men vi kan også nevne Hokksund jernbanestasjon, som ble presentert som «månedens kulturminne» på Kulturminnerådets nettsider i november. Mindre kjent og mindre synlig for folk flest er det gamle Telthuset på Lerbergmoen. Men også det er en så spesiell bygning at Riksantikvaren har gitt den status som fredet.		Som «Månedens kulturminne» for mars 2007 har vi valgt ut en av de få vedtaksfredede bygningene i kommunen. Kulturminner fra middelalderen og førhistorisk tid er automatisk fredet. Kulturminner fra nyere tid (etter 1537) kan derimot bare fredes etter vedtak av Riksantikvaren. Det er en status som henger høyt og som bare gis til kulturminner som har “nasjonal betydning”. På hele Eiker finnes det bare 11 slike kulturminner. Mest kjent er nok Fossesholm, men vi kan også nevne Hokksund jernbanestasjon, som ble presentert som «månedens kulturminne» på Kulturminnerådets nettsider i november. Mindre kjent og mindre synlig for folk flest er det gamle Telthuset på Lerbergmoen. Men også det er en så spesiell bygning at Riksantikvaren har gitt den status som fredet.

	~~[[Fil:Telthuset på Lerbergmoenbe-2007-01-29d.JPG\|miniatyr\|I dag ligger det gamle Telthuset inneklemt mellom den nye bebyggelsen på Lerbergmoen.]]~~
	Som navnet «Lerbergmoen» antyder, var dette i gamle dager en militær eksersisplass. «Det egerske kompani» tilhørte 2.bataljon undet «Det akershusiske infanteriregiment» og holdt opprinnelig eksersis ved Haug kirke, på Sundmoen. Men på slutten av 1700-tallet ble ekserserplassen flyttet til tettbebyggelsen ved sundstedet, og ved folketellingen i 1801 var Haugsund nærmest en liten garnisonby. 20 soldater og tre underoffiserer finner vi blant de rundt 500 innbyggene på det lille tettstedet. Resten av de 120 soldatene som sognet til kompaniet, bodde rundt omkring i bygda. Dette var unge eikværinger som hadde vervet seg og ble lønnet gjennom et legdsystem, der hver fullgård hadde ansvar for å stille en soldat. Når de var samlet til eksersis, satte nok det sitt preg på hele stedet, som ifølge sogneprest Strøm var beryktet for sine gjestgiverier: ''Drukkenskab er og maae være sædvanlig paa et Sted, hvor de fleste daglig paa deres Reiser tage ind i Kroehuse, høres dog sielden Slagsmaal og Trætte. Grove Tyverier begaaes ikke heller, uden at en og anden fra Garnisonerne, eller andre til Liderlighed hengivne Personer...'' En av kroholderne på denne tiden, Hans Christensen Strygen, var for øvrig selv korporal.		Som navnet «Lerbergmoen» antyder, var dette i gamle dager en militær eksersisplass. «Det egerske kompani» tilhørte 2.bataljon undet «Det akershusiske infanteriregiment» og holdt opprinnelig eksersis ved Haug kirke, på Sundmoen. Men på slutten av 1700-tallet ble ekserserplassen flyttet til tettbebyggelsen ved sundstedet, og ved folketellingen i 1801 var Haugsund nærmest en liten garnisonby. 20 soldater og tre underoffiserer finner vi blant de rundt 500 innbyggene på det lille tettstedet. Resten av de 120 soldatene som sognet til kompaniet, bodde rundt omkring i bygda. Dette var unge eikværinger som hadde vervet seg og ble lønnet gjennom et legdsystem, der hver fullgård hadde ansvar for å stille en soldat. Når de var samlet til eksersis, satte nok det sitt preg på hele stedet, som ifølge sogneprest Strøm var beryktet for sine gjestgiverier: ''Drukkenskab er og maae være sædvanlig paa et Sted, hvor de fleste daglig paa deres Reiser tage ind i Kroehuse, høres dog sielden Slagsmaal og Trætte. Grove Tyverier begaaes ikke heller, uden at en og anden fra Garnisonerne, eller andre til Liderlighed hengivne Personer...'' En av kroholderne på denne tiden, Hans Christensen Strygen, var for øvrig selv korporal.

			[[Fil:Telthuset på Lerbergmoenbe-2007-01-29d.JPG\|miniatyr\|I dag ligger det gamle Telthuset inneklemt mellom den nye bebyggelsen på Lerbergmoen.]]
	Samlingsplassen for kompaniet var altså Lerbergmoen, og en sentral plass på moen hadde Telthuset. Det ble brukt til å oppbevare kompaniets eiendeler, blant annet de store teltene som ble brukt på manøver. Det ble formet omtrent som et vanlig gårdsstabbur, og de fleste som ser bygningen i dag ville kanskje gjettet på at den stammet fra et nedlagt gårdsbruk. Men på grunn av den spesielle funksjonen som forsvarsanlegg og militært kulturminne, har altså Riksantikvaren valgt å gi bygningen vernestatus.		Samlingsplassen for kompaniet var altså Lerbergmoen, og en sentral plass på moen hadde Telthuset. Det ble brukt til å oppbevare kompaniets eiendeler, blant annet de store teltene som ble brukt på manøver. Det ble formet omtrent som et vanlig gårdsstabbur, og de fleste som ser bygningen i dag ville kanskje gjettet på at den stammet fra et nedlagt gårdsbruk. Men på grunn av den spesielle funksjonen som forsvarsanlegg og militært kulturminne, har altså Riksantikvaren valgt å gi bygningen vernestatus.

Bent på 31. mar. 2020 kl. 04:07

2020-03-31T04:07:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 04:07
Linje 7:		Linje 7:
	Som «Månedens kulturminne» for mars 2007 har vi valgt ut en av de få vedtaksfredede bygningene i kommunen. Kulturminner fra middelalderen og førhistorisk tid er automatisk fredet. Kulturminner fra nyere tid (etter 1537) kan derimot bare fredes etter vedtak av Riksantikvaren. Det er en status som henger høyt og som bare gis til kulturminner som har “nasjonal betydning”. På hele Eiker finnes det bare 11 slike kulturminner. Mest kjent er nok Fossesholm, men vi kan også nevne Hokksund jernbanestasjon, som ble presentert som «månedens kulturminne» på Kulturminnerådets nettsider i november. Mindre kjent og mindre synlig for folk flest er det gamle Telthuset på Lerbergmoen. Men også det er en så spesiell bygning at Riksantikvaren har gitt den status som fredet.		Som «Månedens kulturminne» for mars 2007 har vi valgt ut en av de få vedtaksfredede bygningene i kommunen. Kulturminner fra middelalderen og førhistorisk tid er automatisk fredet. Kulturminner fra nyere tid (etter 1537) kan derimot bare fredes etter vedtak av Riksantikvaren. Det er en status som henger høyt og som bare gis til kulturminner som har “nasjonal betydning”. På hele Eiker finnes det bare 11 slike kulturminner. Mest kjent er nok Fossesholm, men vi kan også nevne Hokksund jernbanestasjon, som ble presentert som «månedens kulturminne» på Kulturminnerådets nettsider i november. Mindre kjent og mindre synlig for folk flest er det gamle Telthuset på Lerbergmoen. Men også det er en så spesiell bygning at Riksantikvaren har gitt den status som fredet.

			[[Fil:Telthuset på Lerbergmoenbe-2007-01-29d.JPG\|miniatyr\|I dag ligger det gamle Telthuset inneklemt mellom den nye bebyggelsen på Lerbergmoen.]]
	Som navnet «Lerbergmoen» antyder, var dette i gamle dager en militær eksersisplass. «Det egerske kompani» tilhørte 2.bataljon undet «Det akershusiske infanteriregiment» og holdt opprinnelig eksersis ved Haug kirke, på Sundmoen. Men på slutten av 1700-tallet ble ekserserplassen flyttet til tettbebyggelsen ved sundstedet, og ved folketellingen i 1801 var Haugsund nærmest en liten garnisonby. 20 soldater og tre underoffiserer finner vi blant de rundt 500 innbyggene på det lille tettstedet. Resten av de 120 soldatene som sognet til kompaniet, bodde rundt omkring i bygda. Dette var unge eikværinger som hadde vervet seg og ble lønnet gjennom et legdsystem, der hver fullgård hadde ansvar for å stille en soldat. Når de var samlet til eksersis, satte nok det sitt preg på hele stedet, som ifølge sogneprest Strøm var beryktet for sine gjestgiverier: ''Drukkenskab er og maae være sædvanlig paa et Sted, hvor de fleste daglig paa deres Reiser tage ind i Kroehuse, høres dog sielden Slagsmaal og Trætte. Grove Tyverier begaaes ikke heller, uden at en og anden fra Garnisonerne, eller andre til Liderlighed hengivne Personer...'' En av kroholderne på denne tiden, Hans Christensen Strygen, var for øvrig selv korporal.		Som navnet «Lerbergmoen» antyder, var dette i gamle dager en militær eksersisplass. «Det egerske kompani» tilhørte 2.bataljon undet «Det akershusiske infanteriregiment» og holdt opprinnelig eksersis ved Haug kirke, på Sundmoen. Men på slutten av 1700-tallet ble ekserserplassen flyttet til tettbebyggelsen ved sundstedet, og ved folketellingen i 1801 var Haugsund nærmest en liten garnisonby. 20 soldater og tre underoffiserer finner vi blant de rundt 500 innbyggene på det lille tettstedet. Resten av de 120 soldatene som sognet til kompaniet, bodde rundt omkring i bygda. Dette var unge eikværinger som hadde vervet seg og ble lønnet gjennom et legdsystem, der hver fullgård hadde ansvar for å stille en soldat. Når de var samlet til eksersis, satte nok det sitt preg på hele stedet, som ifølge sogneprest Strøm var beryktet for sine gjestgiverier: ''Drukkenskab er og maae være sædvanlig paa et Sted, hvor de fleste daglig paa deres Reiser tage ind i Kroehuse, høres dog sielden Slagsmaal og Trætte. Grove Tyverier begaaes ikke heller, uden at en og anden fra Garnisonerne, eller andre til Liderlighed hengivne Personer...'' En av kroholderne på denne tiden, Hans Christensen Strygen, var for øvrig selv korporal.

Linje 12:		Linje 13:

	Fra 1818 ble Det ekerske kompani underlagt «Numedalske nasjonale musketerkorps». Slik var ordningen fram til 1866, da hele forsvarsorganiseringen ble omgjort, slik at kompaniet ikke lenger var knyttet til bestemte bygder. Men Lerbergmoen fortsatte å være militært område i mange år, og Telthuset ble stående, samtidig som det ble bygd flere nyere lagerbygninger. Selve moen ble brukt til andre sysler – for eksempel ble det første dyrskuet på Eiker holdt der i 1865, og i nyere tid ble det brukt når sirkus og tivoli kom til Hokksund.		Fra 1818 ble Det ekerske kompani underlagt «Numedalske nasjonale musketerkorps». Slik var ordningen fram til 1866, da hele forsvarsorganiseringen ble omgjort, slik at kompaniet ikke lenger var knyttet til bestemte bygder. Men Lerbergmoen fortsatte å være militært område i mange år, og Telthuset ble stående, samtidig som det ble bygd flere nyere lagerbygninger. Selve moen ble brukt til andre sysler – for eksempel ble det første dyrskuet på Eiker holdt der i 1865, og i nyere tid ble det brukt når sirkus og tivoli kom til Hokksund.
	~~[[Fil:Telthuset på Lerbergmoenbe-2007-01-29d.JPG\|miniatyr\|I dag ligger det gamle Telthuset inneklemt mellom den nye bebyggelsen på Lerbergmoen.]]~~
	<br>		<br>

Bent på 31. mar. 2020 kl. 04:06

2020-03-31T04:06:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 04:06
Linje 7:		Linje 7:
	Som «Månedens kulturminne» for mars 2007 har vi valgt ut en av de få vedtaksfredede bygningene i kommunen. Kulturminner fra middelalderen og førhistorisk tid er automatisk fredet. Kulturminner fra nyere tid (etter 1537) kan derimot bare fredes etter vedtak av Riksantikvaren. Det er en status som henger høyt og som bare gis til kulturminner som har “nasjonal betydning”. På hele Eiker finnes det bare 11 slike kulturminner. Mest kjent er nok Fossesholm, men vi kan også nevne Hokksund jernbanestasjon, som ble presentert som «månedens kulturminne» på Kulturminnerådets nettsider i november. Mindre kjent og mindre synlig for folk flest er det gamle Telthuset på Lerbergmoen. Men også det er en så spesiell bygning at Riksantikvaren har gitt den status som fredet.		Som «Månedens kulturminne» for mars 2007 har vi valgt ut en av de få vedtaksfredede bygningene i kommunen. Kulturminner fra middelalderen og førhistorisk tid er automatisk fredet. Kulturminner fra nyere tid (etter 1537) kan derimot bare fredes etter vedtak av Riksantikvaren. Det er en status som henger høyt og som bare gis til kulturminner som har “nasjonal betydning”. På hele Eiker finnes det bare 11 slike kulturminner. Mest kjent er nok Fossesholm, men vi kan også nevne Hokksund jernbanestasjon, som ble presentert som «månedens kulturminne» på Kulturminnerådets nettsider i november. Mindre kjent og mindre synlig for folk flest er det gamle Telthuset på Lerbergmoen. Men også det er en så spesiell bygning at Riksantikvaren har gitt den status som fredet.

	~~{{thumb\|Lerbergmoen 1838 (sk0056).jpg\|Dette kartet over Lerbergmoen fra 1839 er også ett av de eldste kartene som viser bebyggelsen på tettstedet Hougsund.}}~~
	Som navnet «Lerbergmoen» antyder, var dette i gamle dager en militær eksersisplass. «Det egerske kompani» tilhørte 2.bataljon undet «Det akershusiske infanteriregiment» og holdt opprinnelig eksersis ved Haug kirke, på Sundmoen. Men på slutten av 1700-tallet ble ekserserplassen flyttet til tettbebyggelsen ved sundstedet, og ved folketellingen i 1801 var Haugsund nærmest en liten garnisonby. 20 soldater og tre underoffiserer finner vi blant de rundt 500 innbyggene på det lille tettstedet. Resten av de 120 soldatene som sognet til kompaniet, bodde rundt omkring i bygda. Dette var unge eikværinger som hadde vervet seg og ble lønnet gjennom et legdsystem, der hver fullgård hadde ansvar for å stille en soldat. Når de var samlet til eksersis, satte nok det sitt preg på hele stedet, som ifølge sogneprest Strøm var beryktet for sine gjestgiverier: ''Drukkenskab er og maae være sædvanlig paa et Sted, hvor de fleste daglig paa deres Reiser tage ind i Kroehuse, høres dog sielden Slagsmaal og Trætte. Grove Tyverier begaaes ikke heller, uden at en og anden fra Garnisonerne, eller andre til Liderlighed hengivne Personer...'' En av kroholderne på denne tiden, Hans Christensen Strygen, var for øvrig selv korporal.		Som navnet «Lerbergmoen» antyder, var dette i gamle dager en militær eksersisplass. «Det egerske kompani» tilhørte 2.bataljon undet «Det akershusiske infanteriregiment» og holdt opprinnelig eksersis ved Haug kirke, på Sundmoen. Men på slutten av 1700-tallet ble ekserserplassen flyttet til tettbebyggelsen ved sundstedet, og ved folketellingen i 1801 var Haugsund nærmest en liten garnisonby. 20 soldater og tre underoffiserer finner vi blant de rundt 500 innbyggene på det lille tettstedet. Resten av de 120 soldatene som sognet til kompaniet, bodde rundt omkring i bygda. Dette var unge eikværinger som hadde vervet seg og ble lønnet gjennom et legdsystem, der hver fullgård hadde ansvar for å stille en soldat. Når de var samlet til eksersis, satte nok det sitt preg på hele stedet, som ifølge sogneprest Strøm var beryktet for sine gjestgiverier: ''Drukkenskab er og maae være sædvanlig paa et Sted, hvor de fleste daglig paa deres Reiser tage ind i Kroehuse, høres dog sielden Slagsmaal og Trætte. Grove Tyverier begaaes ikke heller, uden at en og anden fra Garnisonerne, eller andre til Liderlighed hengivne Personer...'' En av kroholderne på denne tiden, Hans Christensen Strygen, var for øvrig selv korporal.

	~~{{thumb\|Uniform fra Egerske kompani (bjarnar-1994-s193-ill-01).jpg\|Uniform fra Det Agershuusiske Infanteriregiment i 1818.}}~~
	Samlingsplassen for kompaniet var altså Lerbergmoen, og en sentral plass på moen hadde Telthuset. Det ble brukt til å oppbevare kompaniets eiendeler, blant annet de store teltene som ble brukt på manøver. Det ble formet omtrent som et vanlig gårdsstabbur, og de fleste som ser bygningen i dag ville kanskje gjettet på at den stammet fra et nedlagt gårdsbruk. Men på grunn av den spesielle funksjonen som forsvarsanlegg og militært kulturminne, har altså Riksantikvaren valgt å gi bygningen vernestatus.		Samlingsplassen for kompaniet var altså Lerbergmoen, og en sentral plass på moen hadde Telthuset. Det ble brukt til å oppbevare kompaniets eiendeler, blant annet de store teltene som ble brukt på manøver. Det ble formet omtrent som et vanlig gårdsstabbur, og de fleste som ser bygningen i dag ville kanskje gjettet på at den stammet fra et nedlagt gårdsbruk. Men på grunn av den spesielle funksjonen som forsvarsanlegg og militært kulturminne, har altså Riksantikvaren valgt å gi bygningen vernestatus.

	Fra 1818 ble Det ekerske kompani underlagt «Numedalske nasjonale musketerkorps». Slik var ordningen fram til 1866, da hele forsvarsorganiseringen ble omgjort, slik at kompaniet ikke lenger var knyttet til bestemte bygder. Men Lerbergmoen fortsatte å være militært område i mange år, og Telthuset ble stående, samtidig som det ble bygd flere nyere lagerbygninger. Selve moen ble brukt til andre sysler – for eksempel ble det første dyrskuet på Eiker holdt der i 1865, og i nyere tid ble det brukt når sirkus og tivoli kom til Hokksund.		Fra 1818 ble Det ekerske kompani underlagt «Numedalske nasjonale musketerkorps». Slik var ordningen fram til 1866, da hele forsvarsorganiseringen ble omgjort, slik at kompaniet ikke lenger var knyttet til bestemte bygder. Men Lerbergmoen fortsatte å være militært område i mange år, og Telthuset ble stående, samtidig som det ble bygd flere nyere lagerbygninger. Selve moen ble brukt til andre sysler – for eksempel ble det første dyrskuet på Eiker holdt der i 1865, og i nyere tid ble det brukt når sirkus og tivoli kom til Hokksund.
	~~{{thumb\|~~Telthuset på Lerbergmoenbe-2007-01-29d.JPG\|I dag ligger det gamle Telthuset inneklemt mellom den nye bebyggelsen på Lerbergmoen.}}		[[Fil:Telthuset på Lerbergmoenbe-2007-01-29d.JPG\|miniatyr\|I dag ligger det gamle Telthuset inneklemt mellom den nye bebyggelsen på Lerbergmoen.]]
			<br>

			<gallery>
			Lerbergmoen 1838 (sk0056).jpg\|Dette kartet over Lerbergmoen fra 1839 er også ett av de eldste kartene som viser bebyggelsen på tettstedet Hougsund.
			Uniform fra Egerske kompani (bjarnar-1994-s193-ill-01).jpg\|Uniform fra Det Agershuusiske Infanteriregiment i 1818.
			</gallery>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent på 31. mar. 2020 kl. 04:04

2020-03-31T04:04:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 04:04
Linje 8:		Linje 8:

	{{thumb\|Lerbergmoen 1838 (sk0056).jpg\|Dette kartet over Lerbergmoen fra 1839 er også ett av de eldste kartene som viser bebyggelsen på tettstedet Hougsund.}}		{{thumb\|Lerbergmoen 1838 (sk0056).jpg\|Dette kartet over Lerbergmoen fra 1839 er også ett av de eldste kartene som viser bebyggelsen på tettstedet Hougsund.}}
	~~[[Fil:Lerbergmoen 1838 (sk0056).jpg\|miniatyr\|Dette kartet over Lerbergmoen fra 1839 er også ett av de eldste kartene som viser bebyggelsen på tettstedet Hougsund.]]~~
	Som navnet «Lerbergmoen» antyder, var dette i gamle dager en militær eksersisplass. «Det egerske kompani» tilhørte 2.bataljon undet «Det akershusiske infanteriregiment» og holdt opprinnelig eksersis ved Haug kirke, på Sundmoen. Men på slutten av 1700-tallet ble ekserserplassen flyttet til tettbebyggelsen ved sundstedet, og ved folketellingen i 1801 var Haugsund nærmest en liten garnisonby. 20 soldater og tre underoffiserer finner vi blant de rundt 500 innbyggene på det lille tettstedet. Resten av de 120 soldatene som sognet til kompaniet, bodde rundt omkring i bygda. Dette var unge eikværinger som hadde vervet seg og ble lønnet gjennom et legdsystem, der hver fullgård hadde ansvar for å stille en soldat. Når de var samlet til eksersis, satte nok det sitt preg på hele stedet, som ifølge sogneprest Strøm var beryktet for sine gjestgiverier: ''Drukkenskab er og maae være sædvanlig paa et Sted, hvor de fleste daglig paa deres Reiser tage ind i Kroehuse, høres dog sielden Slagsmaal og Trætte. Grove Tyverier begaaes ikke heller, uden at en og anden fra Garnisonerne, eller andre til Liderlighed hengivne Personer...'' En av kroholderne på denne tiden, Hans Christensen Strygen, var for øvrig selv korporal.		Som navnet «Lerbergmoen» antyder, var dette i gamle dager en militær eksersisplass. «Det egerske kompani» tilhørte 2.bataljon undet «Det akershusiske infanteriregiment» og holdt opprinnelig eksersis ved Haug kirke, på Sundmoen. Men på slutten av 1700-tallet ble ekserserplassen flyttet til tettbebyggelsen ved sundstedet, og ved folketellingen i 1801 var Haugsund nærmest en liten garnisonby. 20 soldater og tre underoffiserer finner vi blant de rundt 500 innbyggene på det lille tettstedet. Resten av de 120 soldatene som sognet til kompaniet, bodde rundt omkring i bygda. Dette var unge eikværinger som hadde vervet seg og ble lønnet gjennom et legdsystem, der hver fullgård hadde ansvar for å stille en soldat. Når de var samlet til eksersis, satte nok det sitt preg på hele stedet, som ifølge sogneprest Strøm var beryktet for sine gjestgiverier: ''Drukkenskab er og maae være sædvanlig paa et Sted, hvor de fleste daglig paa deres Reiser tage ind i Kroehuse, høres dog sielden Slagsmaal og Trætte. Grove Tyverier begaaes ikke heller, uden at en og anden fra Garnisonerne, eller andre til Liderlighed hengivne Personer...'' En av kroholderne på denne tiden, Hans Christensen Strygen, var for øvrig selv korporal.

	~~[[Fil:~~Uniform fra Egerske kompani (bjarnar-1994-s193-ill-01).jpg~~\|miniatyr~~\|Uniform fra Det Agershuusiske Infanteriregiment i 1818.]]		{{thumb\|Uniform fra Egerske kompani (bjarnar-1994-s193-ill-01).jpg\|Uniform fra Det Agershuusiske Infanteriregiment i 1818.}}
	Samlingsplassen for kompaniet var altså Lerbergmoen, og en sentral plass på moen hadde Telthuset. Det ble brukt til å oppbevare kompaniets eiendeler, blant annet de store teltene som ble brukt på manøver. Det ble formet omtrent som et vanlig gårdsstabbur, og de fleste som ser bygningen i dag ville kanskje gjettet på at den stammet fra et nedlagt gårdsbruk. Men på grunn av den spesielle funksjonen som forsvarsanlegg og militært kulturminne, har altså Riksantikvaren valgt å gi bygningen vernestatus.		Samlingsplassen for kompaniet var altså Lerbergmoen, og en sentral plass på moen hadde Telthuset. Det ble brukt til å oppbevare kompaniets eiendeler, blant annet de store teltene som ble brukt på manøver. Det ble formet omtrent som et vanlig gårdsstabbur, og de fleste som ser bygningen i dag ville kanskje gjettet på at den stammet fra et nedlagt gårdsbruk. Men på grunn av den spesielle funksjonen som forsvarsanlegg og militært kulturminne, har altså Riksantikvaren valgt å gi bygningen vernestatus.

	Fra 1818 ble Det ekerske kompani underlagt «Numedalske nasjonale musketerkorps». Slik var ordningen fram til 1866, da hele forsvarsorganiseringen ble omgjort, slik at kompaniet ikke lenger var knyttet til bestemte bygder. Men Lerbergmoen fortsatte å være militært område i mange år, og Telthuset ble stående, samtidig som det ble bygd flere nyere lagerbygninger. Selve moen ble brukt til andre sysler – for eksempel ble det første dyrskuet på Eiker holdt der i 1865, og i nyere tid ble det brukt når sirkus og tivoli kom til Hokksund.		Fra 1818 ble Det ekerske kompani underlagt «Numedalske nasjonale musketerkorps». Slik var ordningen fram til 1866, da hele forsvarsorganiseringen ble omgjort, slik at kompaniet ikke lenger var knyttet til bestemte bygder. Men Lerbergmoen fortsatte å være militært område i mange år, og Telthuset ble stående, samtidig som det ble bygd flere nyere lagerbygninger. Selve moen ble brukt til andre sysler – for eksempel ble det første dyrskuet på Eiker holdt der i 1865, og i nyere tid ble det brukt når sirkus og tivoli kom til Hokksund.
	~~[[Fil:~~Telthuset på Lerbergmoenbe-2007-01-29d.JPG~~\|miniatyr~~\|I dag ligger det gamle Telthuset inneklemt mellom den nye bebyggelsen på Lerbergmoen.]]		{{thumb\|Telthuset på Lerbergmoenbe-2007-01-29d.JPG\|I dag ligger det gamle Telthuset inneklemt mellom den nye bebyggelsen på Lerbergmoen.}}
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent på 31. mar. 2020 kl. 04:02

2020-03-31T04:02:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 04:02
Linje 7:		Linje 7:
	Som «Månedens kulturminne» for mars 2007 har vi valgt ut en av de få vedtaksfredede bygningene i kommunen. Kulturminner fra middelalderen og førhistorisk tid er automatisk fredet. Kulturminner fra nyere tid (etter 1537) kan derimot bare fredes etter vedtak av Riksantikvaren. Det er en status som henger høyt og som bare gis til kulturminner som har “nasjonal betydning”. På hele Eiker finnes det bare 11 slike kulturminner. Mest kjent er nok Fossesholm, men vi kan også nevne Hokksund jernbanestasjon, som ble presentert som «månedens kulturminne» på Kulturminnerådets nettsider i november. Mindre kjent og mindre synlig for folk flest er det gamle Telthuset på Lerbergmoen. Men også det er en så spesiell bygning at Riksantikvaren har gitt den status som fredet.		Som «Månedens kulturminne» for mars 2007 har vi valgt ut en av de få vedtaksfredede bygningene i kommunen. Kulturminner fra middelalderen og førhistorisk tid er automatisk fredet. Kulturminner fra nyere tid (etter 1537) kan derimot bare fredes etter vedtak av Riksantikvaren. Det er en status som henger høyt og som bare gis til kulturminner som har “nasjonal betydning”. På hele Eiker finnes det bare 11 slike kulturminner. Mest kjent er nok Fossesholm, men vi kan også nevne Hokksund jernbanestasjon, som ble presentert som «månedens kulturminne» på Kulturminnerådets nettsider i november. Mindre kjent og mindre synlig for folk flest er det gamle Telthuset på Lerbergmoen. Men også det er en så spesiell bygning at Riksantikvaren har gitt den status som fredet.

			{{thumb\|Lerbergmoen 1838 (sk0056).jpg\|Dette kartet over Lerbergmoen fra 1839 er også ett av de eldste kartene som viser bebyggelsen på tettstedet Hougsund.}}
	[[Fil:Lerbergmoen 1838 (sk0056).jpg\|miniatyr\|Dette kartet over Lerbergmoen fra 1839 er også ett av de eldste kartene som viser bebyggelsen på tettstedet Hougsund.]]		[[Fil:Lerbergmoen 1838 (sk0056).jpg\|miniatyr\|Dette kartet over Lerbergmoen fra 1839 er også ett av de eldste kartene som viser bebyggelsen på tettstedet Hougsund.]]
	Som navnet «Lerbergmoen» antyder, var dette i gamle dager en militær eksersisplass. «Det egerske kompani» tilhørte 2.bataljon undet «Det akershusiske infanteriregiment» og holdt opprinnelig eksersis ved Haug kirke, på Sundmoen. Men på slutten av 1700-tallet ble ekserserplassen flyttet til tettbebyggelsen ved sundstedet, og ved folketellingen i 1801 var Haugsund nærmest en liten garnisonby. 20 soldater og tre underoffiserer finner vi blant de rundt 500 innbyggene på det lille tettstedet. Resten av de 120 soldatene som sognet til kompaniet, bodde rundt omkring i bygda. Dette var unge eikværinger som hadde vervet seg og ble lønnet gjennom et legdsystem, der hver fullgård hadde ansvar for å stille en soldat. Når de var samlet til eksersis, satte nok det sitt preg på hele stedet, som ifølge sogneprest Strøm var beryktet for sine gjestgiverier: ''Drukkenskab er og maae være sædvanlig paa et Sted, hvor de fleste daglig paa deres Reiser tage ind i Kroehuse, høres dog sielden Slagsmaal og Trætte. Grove Tyverier begaaes ikke heller, uden at en og anden fra Garnisonerne, eller andre til Liderlighed hengivne Personer...'' En av kroholderne på denne tiden, Hans Christensen Strygen, var for øvrig selv korporal.		Som navnet «Lerbergmoen» antyder, var dette i gamle dager en militær eksersisplass. «Det egerske kompani» tilhørte 2.bataljon undet «Det akershusiske infanteriregiment» og holdt opprinnelig eksersis ved Haug kirke, på Sundmoen. Men på slutten av 1700-tallet ble ekserserplassen flyttet til tettbebyggelsen ved sundstedet, og ved folketellingen i 1801 var Haugsund nærmest en liten garnisonby. 20 soldater og tre underoffiserer finner vi blant de rundt 500 innbyggene på det lille tettstedet. Resten av de 120 soldatene som sognet til kompaniet, bodde rundt omkring i bygda. Dette var unge eikværinger som hadde vervet seg og ble lønnet gjennom et legdsystem, der hver fullgård hadde ansvar for å stille en soldat. Når de var samlet til eksersis, satte nok det sitt preg på hele stedet, som ifølge sogneprest Strøm var beryktet for sine gjestgiverier: ''Drukkenskab er og maae være sædvanlig paa et Sted, hvor de fleste daglig paa deres Reiser tage ind i Kroehuse, høres dog sielden Slagsmaal og Trætte. Grove Tyverier begaaes ikke heller, uden at en og anden fra Garnisonerne, eller andre til Liderlighed hengivne Personer...'' En av kroholderne på denne tiden, Hans Christensen Strygen, var for øvrig selv korporal.

Bent på 31. mar. 2020 kl. 03:51

2020-03-31T03:51:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 03:51
Linje 1:		Linje 1:
	[[Kjeldearkiv:Kulturminnet Telthuset ~~på Lerbergmoen~~\|Telthuset på Lerbergmoen]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i mars 2007, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].		[[Kjeldearkiv:Kulturminnet Telthuset i Hokksund\|Telthuset på Lerbergmoen]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i mars 2007, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: +foto

2020-03-31T03:50:34Z

+foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 03:50
Linje 1:		Linje 1:
	[[Kjeldearkiv:Telthuset på Lerbergmoen\|Telthuset på Lerbergmoen]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i mars 2007, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].		[[Kjeldearkiv:Kulturminnet Telthuset på Lerbergmoen\|Telthuset på Lerbergmoen]] er en artikkel som først ble publisert på [[Eiker Arkiv]]s nettsider i mars 2007, i serien «Månedens kulturminne». Teksten er av [[Bent Ek]].
	<br>		<br>
	<br>		<br>
Linje 14:		Linje 14:

	Fra 1818 ble Det ekerske kompani underlagt «Numedalske nasjonale musketerkorps». Slik var ordningen fram til 1866, da hele forsvarsorganiseringen ble omgjort, slik at kompaniet ikke lenger var knyttet til bestemte bygder. Men Lerbergmoen fortsatte å være militært område i mange år, og Telthuset ble stående, samtidig som det ble bygd flere nyere lagerbygninger. Selve moen ble brukt til andre sysler – for eksempel ble det første dyrskuet på Eiker holdt der i 1865, og i nyere tid ble det brukt når sirkus og tivoli kom til Hokksund.		Fra 1818 ble Det ekerske kompani underlagt «Numedalske nasjonale musketerkorps». Slik var ordningen fram til 1866, da hele forsvarsorganiseringen ble omgjort, slik at kompaniet ikke lenger var knyttet til bestemte bygder. Men Lerbergmoen fortsatte å være militært område i mange år, og Telthuset ble stående, samtidig som det ble bygd flere nyere lagerbygninger. Selve moen ble brukt til andre sysler – for eksempel ble det første dyrskuet på Eiker holdt der i 1865, og i nyere tid ble det brukt når sirkus og tivoli kom til Hokksund.
			[[Fil:Telthuset på Lerbergmoenbe-2007-01-29d.JPG\|miniatyr\|I dag ligger det gamle Telthuset inneklemt mellom den nye bebyggelsen på Lerbergmoen.]]
			<br>
	I dag ligger det gamle Telthuset inneklemt mellom den nye bebyggelsen på Lerbergmoen.		<br>


	==Kilde==		==Kilde==
Linje 27:		Linje 26:
	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
			[[Kategori:Militærhistorie]]