Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Duplisert kjelde}}

2024-10-16T08:59:47Z

Robot: Legger til {{Duplisert kjelde}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{Duplisert kjelde}}
	{{Thumb\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}		{{Thumb\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}
	'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>		'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>

Cnyborgbot: Robot: Fjerner mal: Duplisert kjelde

2024-10-16T08:59:03Z

Robot: Fjerner mal: Duplisert kjelde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:59
Linje 41:		Linje 41:
	<references/>		<references/>
	{{Bm}}		{{Bm}}
	~~{{Duplisert kjelde}}~~

	[[Kategori:Molde kommune]]		[[Kategori:Molde kommune]]
	[[Kategori:Turisme]]		[[Kategori:Turisme]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Duplisert kjelde}}

2024-10-16T08:57:26Z

Robot: Legger til {{Duplisert kjelde}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 08:57
Linje 41:		Linje 41:
	<references/>		<references/>
	{{Bm}}		{{Bm}}
			{{Duplisert kjelde}}

	[[Kategori:Molde kommune]]		[[Kategori:Molde kommune]]
	[[Kategori:Turisme]]		[[Kategori:Turisme]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:47:06Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:47
Linje 40:		Linje 40:
	== Noter ==		== Noter ==
	<references/>		<references/>
			{{Bm}}

	[[Kategori:Molde kommune]]		[[Kategori:Molde kommune]]
	[[Kategori:Turisme]]		[[Kategori:Turisme]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:54:12Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}		{{Thumb\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}
	'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>		'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>

Linje 20:		Linje 20:

	3 km. flad spaservei (kariol, 1,25, vogn 1,75, 2,50)		3 km. flad spaservei (kariol, 1,25, vogn 1,75, 2,50)
	{{~~thumb høyre~~\|Dahl Molde 1892.jpg\|Tittelbladet fra boka "Molde og Romsdalen".}}		{{Thumb\|Dahl Molde 1892.jpg\|Tittelbladet fra boka "Molde og Romsdalen".}}
	Landveien fra [[Hotel Alexandria (Molde)\|hotel Alexandria]] udover mot vest kaldes i daglig tale [[Røysan (Molde)\|Røisen]], dette er moldensernes almindelige promenade tilfods, - udover mod havet i vest med Gabet som udsigtens naturlige afslutning: derimod tager ture tilvogns oftest retningen indover, - langs Fannesstranden. Røisen går som en jevn og god spaservei langs stranden, med trær på begge sider og bænke med passende mellemrum, i antal 6.		Landveien fra [[Hotel Alexandria (Molde)\|hotel Alexandria]] udover mot vest kaldes i daglig tale [[Røysan (Molde)\|Røisen]], dette er moldensernes almindelige promenade tilfods, - udover mod havet i vest med Gabet som udsigtens naturlige afslutning: derimod tager ture tilvogns oftest retningen indover, - langs Fannesstranden. Røisen går som en jevn og god spaservei langs stranden, med trær på begge sider og bænke med passende mellemrum, i antal 6.

PaulVIF: lenke

2017-04-05T07:23:54Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2017 kl. 07:23
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>		'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>

	Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.		Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.

			'''VI. Søndmørsfjeld, nr. 78-81.'''

	"'''VI. Søndmørsfjeld, nr. 78-81.'''

	Hinsides [[Rekdalshesten]] drager kystlinjen sig i lige retning mod vest med svag helding mot sydvest. Også her skjærer fjorde inn i landet mot syd, 3 i tallet: først den lille Vestrefjord; i midten Vatnefjord, den længste; vestligst Samsfjorden; mellem de to sidste:		Hinsides [[Rekdalshesten]] drager kystlinjen sig i lige retning mod vest med svag helding mot sydvest. Også her skjærer fjorde inn i landet mot syd, 3 i tallet: først den lille Vestrefjord; i midten Vatnefjord, den længste; vestligst Samsfjorden; mellem de to sidste:

Kallrustad: korr. + flytter bilde

2013-02-06T13:30:26Z

korr. + flytter bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2013 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>		{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}
			'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>

	Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker ~~fra 1890-tallet~~. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.		Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.



	~~{{thumb høyre\|Dahl Molde 1892.jpg\|Tittelbladet fra boka "Molde og Romsdalen".}}~~"'''VI. Søndmørsfjeld, nr. 78-81.'''		"'''VI. Søndmørsfjeld, nr. 78-81.'''

	Hinsides [[Rekdalshesten]] drager kystlinjen sig i lige retning mod vest med svag helding mot sydvest. Også her skjærer fjorde inn i landet mot syd, 3 i tallet: først den lille Vestrefjord; i midten Vatnefjord, den længste; vestligst Samsfjorden; mellem de to sidste:		Hinsides [[Rekdalshesten]] drager kystlinjen sig i lige retning mod vest med svag helding mot sydvest. Også her skjærer fjorde inn i landet mot syd, 3 i tallet: først den lille Vestrefjord; i midten Vatnefjord, den længste; vestligst Samsfjorden; mellem de to sidste:
Linje 21:		Linje 22:

	3 km. flad spaservei (kariol, 1,25, vogn 1,75, 2,50)		3 km. flad spaservei (kariol, 1,25, vogn 1,75, 2,50)
			{{thumb høyre\|Dahl Molde 1892.jpg\|Tittelbladet fra boka "Molde og Romsdalen".}}
	Landveien fra [[Hotel Alexandria (Molde)\|hotel Alexandria]] udover mot vest kaldes i daglig tale [[Røysan (Molde)\|Røisen]], dette er moldensernes almindelige promenade tilfods, - udover mod havet i vest med Gabet som udsigtens naturlige afslutning: derimod tager ture tilvogns oftest retningen indover, - langs Fannesstranden. Røisen går som en jevn og god spaservei langs stranden, med trær på begge sider og bænke med passende mellemrum, i antal 6.		Landveien fra [[Hotel Alexandria (Molde)\|hotel Alexandria]] udover mot vest kaldes i daglig tale [[Røysan (Molde)\|Røisen]], dette er moldensernes almindelige promenade tilfods, - udover mod havet i vest med Gabet som udsigtens naturlige afslutning: derimod tager ture tilvogns oftest retningen indover, - langs Fannesstranden. Røisen går som en jevn og god spaservei langs stranden, med trær på begge sider og bænke med passende mellemrum, i antal 6.

Kallrustad: setter in referanse

2011-03-16T10:16:54Z

setter in referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2011 kl. 10:16
Linje 37:		Linje 37:

	Videre udover passeres 1ste bænk, så nedad en liden bakke og over bygrænsen, der er afmerket på høire side af veien ved en av de s. 11 omtalte jernbolte. Man befinder sig nu på landets grund i den vestlige del af [[Bolsøy\|Bolsø sogn]]. Videre dreier veien lidt tilh. (en bakke tilh. fører op til øvre vei, s. 79), 2.den bænk; udsigten mot fjorden er her lukket af kratskov, men åbner sig snart atter; over en bæk op til 3dje bænk; atter gjennem skov til 4de bænk; videre tilh. bred opkjørsel til gården Bjørsets nye smukke hovedbygning og videre forbi denne op til øvre vei (s. 80). Videre til 5te og 6te bænk. Et skolehus tilh. inden man når Mekbakken.”		Videre udover passeres 1ste bænk, så nedad en liden bakke og over bygrænsen, der er afmerket på høire side af veien ved en av de s. 11 omtalte jernbolte. Man befinder sig nu på landets grund i den vestlige del af [[Bolsøy\|Bolsø sogn]]. Videre dreier veien lidt tilh. (en bakke tilh. fører op til øvre vei, s. 79), 2.den bænk; udsigten mot fjorden er her lukket af kratskov, men åbner sig snart atter; over en bæk op til 3dje bænk; atter gjennem skov til 4de bænk; videre tilh. bred opkjørsel til gården Bjørsets nye smukke hovedbygning og videre forbi denne op til øvre vei (s. 80). Videre til 5te og 6te bænk. Et skolehus tilh. inden man når Mekbakken.”


			== Noter ==
			<references/>

	[[Kategori:Molde kommune]]		[[Kategori:Molde kommune]]
	[[Kategori:Turisme]]		[[Kategori:Turisme]]

Kallrustad på 16. mar. 2011 kl. 10:15

2011-03-16T10:15:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2011 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.		{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.<ref>Se blant annet Emil Smiths Dahl-biografi i Norsk biografisk leksikon I, bind 3 (1926).</ref>

	Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker fra 1890-tallet. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.		Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker fra 1890-tallet. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.

Kallrustad: nevner mulig digitalisering v/NB

2011-03-16T10:01:11Z

nevner mulig digitalisering v/NB

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2011 kl. 10:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.		{{thumb høyre\|Bastian Dahl.jpg\|Bastian Dahl. Foto fra faksimileutgaven av "Molde og Romsdalen" (1988).}}'''[[Kjeldearkiv:Molde og Romsdalen (Bastian Dahl)]]'''. [[Bastian Dahl]] (1851-95) skreiv i 1892 boka ''Molde og Romsdalen. En reisehåndbog udgivet af Molde og Romsdals Turisforening''. Dahl var på denne tida en av forkjemperne for økt turistrafikk til [[Molde]], en av Norges første turistbyer. Bastian Dahl var sjøl turistguide og oppvokst i Molde, som kjøpmannssønn. Han var utdanna klassisk filolog, og regna som en av landets fremste latinere.

	~~Dette er~~ et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.		Boka vil trulig bli fritt tilgjengelig i forbindelse med Nasjonalbibliotekets digitalisering av bøker fra 1890-tallet. Inntil videre publiserer lokalhistoriewiki.no et utdrag (deler av s. 77-83) fra avsnitta om turveger og [[Moldepanoramaet]], den lange fjellrekka sør for byen. Den kjente promenadevegen fra Molde og vestover er blant annet nevnt i [[Espen Søbye]]s [[Johan Scharffenberg]]-biografi (2010). Scharffenberg hadde mesteparten av ungdomstida si i Molde, på 1880-tallet.