Kjeldearkiv:Posthistorie i Fredrikstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:40:37Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:40
Linje 77:		Linje 77:
	*F. Kautel, «Horn og krone». Artikkel i ''Fredriksstad Blad'' 1989.		*F. Kautel, «Horn og krone». Artikkel i ''Fredriksstad Blad'' 1989.
	*R. Syversen, «Lokal skipspost». ''Utstillingskatalog for FREFIL 73''.		*R. Syversen, «Lokal skipspost». ''Utstillingskatalog for FREFIL 73''.
	~~[[Kategori:Fredrikstad kommune]]~~
	~~[[Kategori:Postvesen]]~~

	{{Ikke koord}}		{{Ikke koord}}

	{{F2}}		{{F2}}
			{{Bm}}

			[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
			[[Kategori:Postvesen]]

Marianne Wiig: lagt inn info om tidligere publisering

2022-05-18T08:04:46Z

lagt inn info om tidligere publisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2022 kl. 08:04
Linje 1:		Linje 1:
			''Denne artikkelen er tidligere publisert i Fredrikstad Museums årbok'' Mindre Alv, ''1996-1997, og skrevet av Svein Howard Teistung. Gjengitt med tillatelse fra museet.''

	<onlyinclude>{{thumb\|Sinding.jpg\|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.\|[[Trond Svandal]]\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sinding.jpg\|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.\|[[Trond Svandal]]\|2008}}
	'''[[Posthistorie i Fredrikstad\|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i [[Fredrikstad]], under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude>		'''[[Posthistorie i Fredrikstad\|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i [[Fredrikstad]], under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude>
Linje 75:		Linje 77:
	*F. Kautel, «Horn og krone». Artikkel i ''Fredriksstad Blad'' 1989.		*F. Kautel, «Horn og krone». Artikkel i ''Fredriksstad Blad'' 1989.
	*R. Syversen, «Lokal skipspost». ''Utstillingskatalog for FREFIL 73''.		*R. Syversen, «Lokal skipspost». ''Utstillingskatalog for FREFIL 73''.

	~~{{Forfatter\|Svein Howard Teistung for Fredrikstad Museums årbok ''Mindre Alv'' 1996-1997}}~~
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Postvesen]]		[[Kategori:Postvesen]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Posthistorie i Fredrikstad til Kjeldearkiv:Posthistorie i Fredrikstad

2017-11-01T12:35:51Z

Cnyborg flyttet siden Posthistorie i Fredrikstad til Kjeldearkiv:Posthistorie i Fredrikstad

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. nov. 2017 kl. 12:35
(Ingen forskjell)

Kallrustad: /* Postruter til og fra byen */ lenke

2017-04-18T13:17:50Z

Postruter til og fra byen: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2017 kl. 13:17
Linje 19:		Linje 19:

	==Postruter til og fra byen==		==Postruter til og fra byen==
	Etterat Danmark og Norge ble et felles monarki og med kongelig administrasjon i København, ble det tidlig en form for kommunikasjonsrute mellom landenes to hovedsteder. Denne ruten gikk via [[Sarpsborg\|Borg]] (Sarpsborg) fram til 1567. Deretter gikk den via Fredrikstad. Dette innebar at byen ble et viktig ledd i postruten mot kontinentet. Post ble sendt og mottatt av byens postmester regelmessig både nordover til [[Christiania]] og sydover til København og resten av Europa. Postruten fulgte [[Kongeveien]] fra Christiania over Mosseskogen, krysset [[Glomma]] ved byens fergested og fortsatte først over [[Enningdalen]] for senere å gå over Svinesund.		Etterat Danmark og Norge ble et felles monarki og med kongelig administrasjon i [[København]], ble det tidlig en form for kommunikasjonsrute mellom landenes to hovedsteder. Denne ruten gikk via [[Sarpsborg\|Borg]] (Sarpsborg) fram til 1567. Deretter gikk den via Fredrikstad. Dette innebar at byen ble et viktig ledd i postruten mot kontinentet. Post ble sendt og mottatt av byens postmester regelmessig både nordover til [[Christiania]] og sydover til København og resten av Europa. Postruten fulgte [[Kongeveien]] fra Christiania over Mosseskogen, krysset [[Glomma]] ved byens fergested og fortsatte først over [[Enningdalen]] for senere å gå over Svinesund.

	Det var normalt på denne tiden at post og annen meldingstjeneste brukte Sverige som transittland. Sommerstid var det imidlertid også mulig å sende/motta post med seiljakter som trafikerte en rute mellom Fredriksvern og Fladstrand (Frederikshavn) i Danmark. For å få post sendt med denne ruten, ble leilighetsskyss nyttet av postmesteren.		Det var normalt på denne tiden at post og annen meldingstjeneste brukte Sverige som transittland. Sommerstid var det imidlertid også mulig å sende/motta post med seiljakter som trafikerte en rute mellom Fredriksvern og Fladstrand (Frederikshavn) i Danmark. For å få post sendt med denne ruten, ble leilighetsskyss nyttet av postmesteren.

Kallrustad på 12. jan. 2017 kl. 11:16

2017-01-12T11:16:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2017 kl. 11:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Sinding.jpg\|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.\|[[Trond Svandal]]\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sinding.jpg\|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.\|[[Trond Svandal]]\|2008}}
	'''[[Posthistorie i Fredrikstad\|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i [[Fredrikstad]], under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude>		'''[[Posthistorie i Fredrikstad\|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i [[Fredrikstad]], under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude>

Kallrustad: /* Posttjeneste gjennom tidene */

2017-01-12T11:16:04Z

Posttjeneste gjennom tidene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2017 kl. 11:16
Linje 4:		Linje 4:

	==Posttjeneste gjennom tidene==		==Posttjeneste gjennom tidene==
	Stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]], organiserte i 1647 et selvstendig [[norsk postvesen]]. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837).		Stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]], organiserte i 1647 et selvstendig norsk postvesen. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837).

	Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852.		Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852.

Kallrustad: lenker

2017-01-12T11:15:27Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2017 kl. 11:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sinding.jpg\|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.\|Trond Svandal\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sinding.jpg\|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.\|[[Trond Svandal]]\|2008}}
	'''[[Posthistorie i Fredrikstad\|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i Fredrikstad, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude>		'''[[Posthistorie i Fredrikstad\|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i [[Fredrikstad]], under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude>

	==Posttjeneste gjennom tidene==		==Posttjeneste gjennom tidene==
	Stattholderen i Norge, Hannibal Sehested, organiserte i 1647 et selvstendig [[norsk postvesen]]. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837).		Stattholderen i Norge, [[Hannibal Sehested]], organiserte i 1647 et selvstendig [[norsk postvesen]]. I Norge som i andre land i Europa ble postverket forpaktet bort til private. Den 17. januar 1647 fikk hollenderen Henrik Morian, som den første, privilegium for postbefordring i Norge. Etter Morians tid hadde et par andre personer Postvesenet som sin personlige entreprise, den siste av disse var Ulrik Christian Gyldenløve. Ved hans død i 1719 ble Postvesenet midlertidig lagt under Generalpostamtet i København. Etter bruddet med Danmark i 1814, og fra oppstart med unionen med Sverige, ble Postvesenet lagt under Finansdepartementet. Det besto av et kontor, ledet av en byråsjef. Ellers var bemanningen en fullmektig og fire kopister (1837).

	Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852.		Fra 1846 ble Postvesenet overført til Departementet for det «Indre». Arbeidsmengden til kontoret økte betraktelig framover i 1850-årene, både fordi postmengden økte og fordi man etter hvert fikk en rekke postavtaler med andre europeiske land. Postvesenet oppnådde en betydelig mer selvstendig stilling da det fikk sitt ekspedisjonsembete i 1852.

Kallrustad på 12. jan. 2017 kl. 11:09

2017-01-12T11:09:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2017 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sinding.jpg\|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.\|Trond Svandal\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sinding.jpg\|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.\|Trond Svandal\|2008}}
	'''[[Posthistorie i Fredrikstad\|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i Fredrikstad, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude>		'''[[Posthistorie i Fredrikstad\|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i Fredrikstad, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude>

Kallrustad: Oppgraderer til F2

2017-01-12T10:45:07Z

Oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2017 kl. 10:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sinding.jpg\|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.\|Trond Svandal\|2008}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sinding.jpg\|I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.\|Trond Svandal\|2008}}
	'''[[Posthistorie i Fredrikstad\|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i Fredrikstad, under ledelse av postmester Peder Lauritsen.</onlyinclude>		'''[[Posthistorie i Fredrikstad\|Fridrichstad Postcontoir]]''' sporer sin historie tilbake til midten av [[1600-tallet]] da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret ''Fridrichstads Norske'' opprettet i Fredrikstad, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. </onlyinclude>

	==Posttjeneste gjennom tidene==		==Posttjeneste gjennom tidene==
Linje 82:		Linje 82:
	{{Ikke koord}}		{{Ikke koord}}

	{{F1}}		{{F2}}

Siri J: /* Kilder */ puss, ikke koord

2016-06-28T09:45:04Z

Kilder: puss, ikke koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 09:45
Linje 71:		Linje 71:

	==Kilder==		==Kilder==
	*Norsk filatelistisk tidsskrift, Diverse årganger.		*''Norsk filatelistisk tidsskrift'', Diverse årganger.
	*Frimerke Forum, Diverse årganger.		*''Frimerke Forum'', Diverse årganger.
	*F. Kautel, ~~Horn~~ og ~~krone~~. Artikkel i Fredriksstad Blad 1989.		*F. Kautel, «Horn og krone». Artikkel i ''Fredriksstad Blad'' 1989.
	*R. Syversen, ~~Lokal skipspost~~. Utstillingskatalog for FREFIL 73.		*R. Syversen, «Lokal skipspost». ''Utstillingskatalog for FREFIL 73''.

	{{Forfatter\|Svein Howard Teistung for Fredrikstad Museums årbok ''Mindre Alv'' 1996-1997}}		{{Forfatter\|Svein Howard Teistung for Fredrikstad Museums årbok ''Mindre Alv'' 1996-1997}}
Linje 80:		Linje 80:
	[[Kategori:Postvesen]]		[[Kategori:Postvesen]]

			{{Ikke koord}}

	{{F1}}		{{F1}}