Kjeldearkiv:Rolf Jerpseths personlige minner - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2025-05-22T06:52:36Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 06:52
Linje 20:		Linje 20:

	== Førskolealder==		== Førskolealder==
	Ettersom jeg nevner lærer Østerud. Sommeren 1937 ferierte vi i Fløterbrakka ved utløpet av Kjærsebærsjøn eller Kirkebergsjøen som det skrives i kirkebøkene. Nedenfor demningen var ~~det~~ det en liten dam med ørekyte. Vi brukte å fange dem med en øse for så å slippe dem uti igjen. Foran brakkevinduet var det lemmer. Om dagen pleide det å henge flaggermus etter bena på innsiden. En dag var vi på besøk hos besteforeldrene mine i Rya. Der var også Østerud på besøk. Mor spurte ham om vi kunne være et par dager ekstra etter at skolen begynte etter sommerferien. Og det var greit!		Ettersom jeg nevner lærer Østerud. Sommeren 1937 ferierte vi i Fløterbrakka ved utløpet av Kjærsebærsjøn eller Kirkebergsjøen som det skrives i kirkebøkene. Nedenfor demningen var det en liten dam med ørekyte. Vi brukte å fange dem med en øse for så å slippe dem uti igjen. Foran brakkevinduet var det lemmer. Om dagen pleide det å henge flaggermus etter bena på innsiden. En dag var vi på besøk hos besteforeldrene mine i Rya. Der var også Østerud på besøk. Mor spurte ham om vi kunne være et par dager ekstra etter at skolen begynte etter sommerferien. Og det var greit!

	Før det hadde Lillemor Lange en gang spurt mor om ikke Lill-Am og jeg kunne være venner ettersom Lill-Am savnet en venn. Det ble til at jeg nå og da ble med til Eie da de var for å hente posten. Og etterpå ble jeg bilt hjem. En gang fikk jeg se en helt ny og innpakket guttesykkel på pakkhuset. Jeg spurte far hvem den skulle til og fikk vite at den skulle Lill-Am få til 6-årsdagen. Jeg måtte love å ikke røpe det, noe jeg da ikke gjorde.		Før det hadde Lillemor Lange en gang spurt mor om ikke Lill-Am og jeg kunne være venner ettersom Lill-Am savnet en venn. Det ble til at jeg nå og da ble med til Eie da de var for å hente posten. Og etterpå ble jeg bilt hjem. En gang fikk jeg se en helt ny og innpakket guttesykkel på pakkhuset. Jeg spurte far hvem den skulle til og fikk vite at den skulle Lill-Am få til 6-årsdagen. Jeg måtte love å ikke røpe det, noe jeg da ikke gjorde.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Infoboks minne

2024-03-21T12:08:39Z

Robot: Endrer mal: Infoboks minne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks ~~minne~~\|tittel=Rolf Jerpeseths personlige minner\|målform=bm\|forfatter=[[Rolf Jerpseth (1930–2016)\|Rolf Jerpseth]]\|født=1930\|død=2016\|nedtegnet=Ekstra mellomtitler og linjeskift er lagt inn av wikiens administratorer, samt et avsnitt om Seterstøa stasjon fra Jerpeseths brukerside.\|tema=Livsfortelling fra barndom til voksen}}		{{Infoboks kjelde\|tittel=Rolf Jerpeseths personlige minner\|målform=bm\|forfatter=[[Rolf Jerpseth (1930–2016)\|Rolf Jerpseth]]\|født=1930\|død=2016\|nedtegnet=Ekstra mellomtitler og linjeskift er lagt inn av wikiens administratorer, samt et avsnitt om Seterstøa stasjon fra Jerpeseths brukerside.\|tema=Livsfortelling fra barndom til voksen}}

	'''[[Kjeldearkiv:Rolf Jerpseths personlige minner\|Rolf Jerpseths personlige minner - glimt fra livet mitt]]'''		'''[[Kjeldearkiv:Rolf Jerpseths personlige minner\|Rolf Jerpseths personlige minner - glimt fra livet mitt]]'''

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:47:07Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:47
Linje 295:		Linje 295:
	Så blir det noe om sykdom som det ellers ikke har vært mye av. Omtrent da jeg fylte 5 år hadde jeg skarlagensfeber og var isolert på Grønne rommet. Bare mor og legen hadde adgang. Der lærte mor meg å lese og skrive. Jeg satt ved en gul kiste med flatt lokk. Da jeg ble erklært frisk på ettervinteren og fikk gå ut, ble jeg veldig glad over å finne trehesten min i gangen oppe. Den manglet et forbein. Like glad var jeg ikke over Ulf og Aud. De holdt på å ake kjelke fra låven og ned til veien. Meg ville de ikke ha med.		Så blir det noe om sykdom som det ellers ikke har vært mye av. Omtrent da jeg fylte 5 år hadde jeg skarlagensfeber og var isolert på Grønne rommet. Bare mor og legen hadde adgang. Der lærte mor meg å lese og skrive. Jeg satt ved en gul kiste med flatt lokk. Da jeg ble erklært frisk på ettervinteren og fikk gå ut, ble jeg veldig glad over å finne trehesten min i gangen oppe. Den manglet et forbein. Like glad var jeg ikke over Ulf og Aud. De holdt på å ake kjelke fra låven og ned til veien. Meg ville de ikke ha med.

	Ellers var det lite sykdom bortsett fra at jeg måtte gjennom de vanlige barnesykdommene. Også i mitt yrkesaktive liv har jeg vært lite syk. Høsten 1961 lå jeg fire dager på Elverum sykehus med høy feber. Jeg ble lagt inn på kvelden og da jeg våknet utpå natta, satt det en sykepleier ved siden av senga. Da tenkte jeg at jeg måtte være veldig syk. Det ble en strevsom natt der jeg fantaserte mye. Jeg bygde bilvei oppe fra Dovre og snorrett over fjellet ned til Sognefjorden. Der fant jeg en båt som jeg lånte og rodde over fjorden og begynte å klatre opp på fjellet på den andre siden. Men så husker jeg ikke mer. Sykdommen var en tropisk utgave sa de. Jeg hadde vært i Italia, bl.a. på Capri. Overlegen ville holde meg på sykehuset, men da en reservelege fortalte at han ikke kunne holde meg der uten min vilje, ba jeg om å bli skrevet ut. Som ganske fersk lærer på Nesna ville jeg ikke være borte mer enn nødvendig. Videre har jeg ikke vært borte fra jobben en eneste dag pga sykdom.		Ellers var det lite sykdom bortsett fra at jeg måtte gjennom de vanlige barnesykdommene. Også i mitt yrkesaktive liv har jeg vært lite syk. Høsten 1961 lå jeg fire dager på Elverum sykehus med høy feber. Jeg ble lagt inn på kvelden og da jeg våknet utpå natta, satt det en sykepleier ved siden av senga. Da tenkte jeg at jeg måtte være veldig syk. Det ble en strevsom natt der jeg fantaserte mye. Jeg bygde bilvei oppe fra Dovre og snorrett over fjellet ned til Sognefjorden. Der fant jeg en båt som jeg lånte og rodde over fjorden og begynte å klatre opp på fjellet på den andre siden. Men så husker jeg ikke mer. Sykdommen var en tropisk utgave sa de. Jeg hadde vært i Italia, bl.a. på Capri. Overlegen ville holde meg på sykehuset, men da en reservelege fortalte at han ikke kunne holde meg der uten min vilje, ba jeg om å bli skrevet ut. Som ganske fersk lærer på Nesna ville jeg ikke være borte mer enn nødvendig. Videre har jeg ikke vært borte fra jobben en eneste dag pga sykdom.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Personlige minner]]		[[Kategori:Personlige minner]]

PaulVIF på 27. jun. 2023 kl. 10:06

2023-06-27T10:06:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2023 kl. 10:06
Linje 267:		Linje 267:
	Utover høsten svarte jeg på en rekke annonser om ledige leiligheter. Og under over alle undere! Jeg fikk en dag svar fra Per Gundersen: ledig leilighet i Stensberggaten 17 C! Jeg dro ned samme kveld. Det var kommet inn over 400 svar og av dem var vel hundre åpnet – blant dem mitt. Det viste seg at kona hadde gått i 1.gym på Kongsvinger da jeg gikk i 5.te. Siden hun husket meg derfra hadde de kontaktet meg. Leiligheten var på to rom og kjøkken + bad. Det var det største jeg på grunn av husreguleringen kunne ha. Prisen var 35.000 og lovlig takst omtrent halvparten. Slik ble jeg den lykkelige eier av leilighet i Stensberggaten 17 C, 2. etasje.		Utover høsten svarte jeg på en rekke annonser om ledige leiligheter. Og under over alle undere! Jeg fikk en dag svar fra Per Gundersen: ledig leilighet i Stensberggaten 17 C! Jeg dro ned samme kveld. Det var kommet inn over 400 svar og av dem var vel hundre åpnet – blant dem mitt. Det viste seg at kona hadde gått i 1.gym på Kongsvinger da jeg gikk i 5.te. Siden hun husket meg derfra hadde de kontaktet meg. Leiligheten var på to rom og kjøkken + bad. Det var det største jeg på grunn av husreguleringen kunne ha. Prisen var 35.000 og lovlig takst omtrent halvparten. Slik ble jeg den lykkelige eier av leilighet i Stensberggaten 17 C, 2. etasje.

	Hver torsdag var jeg og besøkte Anton og Ragnhild på Frøn. Så også torsdag 24. januar etter nyttår. Da var også Liv Johnsen der. Anton var blitt kjent med henne da han gjennomførte en undersøkelse ved en del skoleklasser i Finnmark, blant dem Livs klasse i Kautokeino. Da jeg i løpet av kvelden fortalte at jeg hadde planer om å kjøpe hytte på Geilo, fortalte Liv at faren hennes hadde en hytte i Nordmarka på hånden for salg. Vi ble enige om at jeg skulle kontakte henne nærmere om den. Så tirsdagen etter ringte jeg og inviterte henne på kino på [[Gimle kino\|Gimle]] der vi så «Narrenes skip». Vi kom meget godt overens. Vi spaserte hjem og spiste på en restaurant når Majorstua, Larsen kanskje. Jeg fulgte henne selvsagt hjem til Schultzgate 4 etter å ha spist. Søndag inviterte jeg henne på kino på Røa. Vi så «Zorba the Greek». Etterpå spiste vi middag på Grillen på Colloseum. Og så var det Livs tur til å følge meg hjem.		Hver torsdag var jeg og besøkte Anton og Ragnhild på Frøn. Så også torsdag 24. januar etter nyttår. Da var også Liv Johnsen der. Anton var blitt kjent med henne da han gjennomførte en undersøkelse ved en del skoleklasser i Finnmark, blant dem Livs klasse i Kautokeino. Da jeg i løpet av kvelden fortalte at jeg hadde planer om å kjøpe hytte på Geilo, fortalte Liv at faren hennes hadde en hytte i Nordmarka på hånden for salg. Vi ble enige om at jeg skulle kontakte henne nærmere om den. Så tirsdagen etter ringte jeg og inviterte henne på kino på [[Gimle kino (Oslo)\|Gimle]] der vi så «Narrenes skip». Vi kom meget godt overens. Vi spaserte hjem og spiste på en restaurant når Majorstua, Larsen kanskje. Jeg fulgte henne selvsagt hjem til Schultzgate 4 etter å ha spist. Søndag inviterte jeg henne på kino på Røa. Vi så «Zorba the Greek». Etterpå spiste vi middag på Grillen på Colloseum. Og så var det Livs tur til å følge meg hjem.

	Etter at Liv en tid etter hadde vært hjemom og hentet hyttenøkkel, dro hun, Anton og jeg opp 13. mars for å se hytta. Det var lenge siden Liv hadde vært der så hun var usikker på hvor den var. Etter noe leting fant vi en hytte der nøkkelen passet så da var vi der. Lørdagen etter der igjen ble jeg med Liv hjem og traff Inga og Gordon. Liv fortalte at jeg var interessert i å kjøpe «Villbo». Gordon inviterte meg med i badstue og der ble vi enige om kjøp. Taksten var 18.000, men jeg betalte 20.000 ettersom pengene gikk til å bygge ut Nervesanatoriet.		Etter at Liv en tid etter hadde vært hjemom og hentet hyttenøkkel, dro hun, Anton og jeg opp 13. mars for å se hytta. Det var lenge siden Liv hadde vært der så hun var usikker på hvor den var. Etter noe leting fant vi en hytte der nøkkelen passet så da var vi der. Lørdagen etter der igjen ble jeg med Liv hjem og traff Inga og Gordon. Liv fortalte at jeg var interessert i å kjøpe «Villbo». Gordon inviterte meg med i badstue og der ble vi enige om kjøp. Taksten var 18.000, men jeg betalte 20.000 ettersom pengene gikk til å bygge ut Nervesanatoriet.

PaulVIF på 27. jun. 2023 kl. 05:42

2023-06-27T05:42:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2023 kl. 05:42
Linje 267:		Linje 267:
	Utover høsten svarte jeg på en rekke annonser om ledige leiligheter. Og under over alle undere! Jeg fikk en dag svar fra Per Gundersen: ledig leilighet i Stensberggaten 17 C! Jeg dro ned samme kveld. Det var kommet inn over 400 svar og av dem var vel hundre åpnet – blant dem mitt. Det viste seg at kona hadde gått i 1.gym på Kongsvinger da jeg gikk i 5.te. Siden hun husket meg derfra hadde de kontaktet meg. Leiligheten var på to rom og kjøkken + bad. Det var det største jeg på grunn av husreguleringen kunne ha. Prisen var 35.000 og lovlig takst omtrent halvparten. Slik ble jeg den lykkelige eier av leilighet i Stensberggaten 17 C, 2. etasje.		Utover høsten svarte jeg på en rekke annonser om ledige leiligheter. Og under over alle undere! Jeg fikk en dag svar fra Per Gundersen: ledig leilighet i Stensberggaten 17 C! Jeg dro ned samme kveld. Det var kommet inn over 400 svar og av dem var vel hundre åpnet – blant dem mitt. Det viste seg at kona hadde gått i 1.gym på Kongsvinger da jeg gikk i 5.te. Siden hun husket meg derfra hadde de kontaktet meg. Leiligheten var på to rom og kjøkken + bad. Det var det største jeg på grunn av husreguleringen kunne ha. Prisen var 35.000 og lovlig takst omtrent halvparten. Slik ble jeg den lykkelige eier av leilighet i Stensberggaten 17 C, 2. etasje.

	Hver torsdag var jeg og besøkte Anton og Ragnhild på Frøn. Så også torsdag 24. januar etter nyttår. Da var også Liv Johnsen der. Anton var blitt kjent med henne da han gjennomførte en undersøkelse ved en del skoleklasser i Finnmark, blant dem Livs klasse i Kautokeino. Da jeg i løpet av kvelden fortalte at jeg hadde planer om å kjøpe hytte på Geilo, fortalte Liv at faren hennes hadde en hytte i Nordmarka på hånden for salg. Vi ble enige om at jeg skulle kontakte henne nærmere om den. Så tirsdagen etter ringte jeg og inviterte henne på kino på Gimle der vi så «Narrenes skip». Vi kom meget godt overens. Vi spaserte hjem og spiste på en restaurant når Majorstua, Larsen kanskje. Jeg fulgte henne selvsagt hjem til Schultzgate 4 etter å ha spist. Søndag inviterte jeg henne på kino på Røa. Vi så «Zorba the Greek». Etterpå spiste vi middag på Grillen på Colloseum. Og så var det Livs tur til å følge meg hjem.		Hver torsdag var jeg og besøkte Anton og Ragnhild på Frøn. Så også torsdag 24. januar etter nyttår. Da var også Liv Johnsen der. Anton var blitt kjent med henne da han gjennomførte en undersøkelse ved en del skoleklasser i Finnmark, blant dem Livs klasse i Kautokeino. Da jeg i løpet av kvelden fortalte at jeg hadde planer om å kjøpe hytte på Geilo, fortalte Liv at faren hennes hadde en hytte i Nordmarka på hånden for salg. Vi ble enige om at jeg skulle kontakte henne nærmere om den. Så tirsdagen etter ringte jeg og inviterte henne på kino på [[Gimle kino\|Gimle]] der vi så «Narrenes skip». Vi kom meget godt overens. Vi spaserte hjem og spiste på en restaurant når Majorstua, Larsen kanskje. Jeg fulgte henne selvsagt hjem til Schultzgate 4 etter å ha spist. Søndag inviterte jeg henne på kino på Røa. Vi så «Zorba the Greek». Etterpå spiste vi middag på Grillen på Colloseum. Og så var det Livs tur til å følge meg hjem.

	Etter at Liv en tid etter hadde vært hjemom og hentet hyttenøkkel, dro hun, Anton og jeg opp 13. mars for å se hytta. Det var lenge siden Liv hadde vært der så hun var usikker på hvor den var. Etter noe leting fant vi en hytte der nøkkelen passet så da var vi der. Lørdagen etter der igjen ble jeg med Liv hjem og traff Inga og Gordon. Liv fortalte at jeg var interessert i å kjøpe «Villbo». Gordon inviterte meg med i badstue og der ble vi enige om kjøp. Taksten var 18.000, men jeg betalte 20.000 ettersom pengene gikk til å bygge ut Nervesanatoriet.		Etter at Liv en tid etter hadde vært hjemom og hentet hyttenøkkel, dro hun, Anton og jeg opp 13. mars for å se hytta. Det var lenge siden Liv hadde vært der så hun var usikker på hvor den var. Etter noe leting fant vi en hytte der nøkkelen passet så da var vi der. Lørdagen etter der igjen ble jeg med Liv hjem og traff Inga og Gordon. Liv fortalte at jeg var interessert i å kjøpe «Villbo». Gordon inviterte meg med i badstue og der ble vi enige om kjøp. Taksten var 18.000, men jeg betalte 20.000 ettersom pengene gikk til å bygge ut Nervesanatoriet.

Marianne Wiig: infoboksinfo

2022-01-17T14:34:24Z

infoboksinfo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks minne\|tittel=Rolf Jerpeseths personlige minner\|målform=bm\|forfatter=[[Rolf Jerpseth (1930–2016)\|Rolf Jerpseth]]\|født=1930\|død=2016\|nedtegnet=Ekstra ~~avsnitt~~ og ~~mellomtitler~~ er lagt inn av wikiens administratorer.\|tema=Livsfortelling fra barndom til voksen}}		{{Infoboks minne\|tittel=Rolf Jerpeseths personlige minner\|målform=bm\|forfatter=[[Rolf Jerpseth (1930–2016)\|Rolf Jerpseth]]\|født=1930\|død=2016\|nedtegnet=Ekstra mellomtitler og linjeskift er lagt inn av wikiens administratorer, samt et avsnitt om Seterstøa stasjon fra Jerpeseths brukerside.\|tema=Livsfortelling fra barndom til voksen}}

	'''[[Kjeldearkiv:Rolf Jerpseths personlige minner\|Rolf Jerpseths personlige minner - glimt fra livet mitt]]'''		'''[[Kjeldearkiv:Rolf Jerpseths personlige minner\|Rolf Jerpseths personlige minner - glimt fra livet mitt]]'''

Marianne Wiig: Limer inn minne fra Rolf Jerpeseths brukerside under overskriften "Seterstøa stasjon".

2022-01-17T14:09:12Z

Limer inn minne fra Rolf Jerpeseths brukerside under overskriften "Seterstøa stasjon".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 14:09
Linje 123:		Linje 123:
	Men jeg sto på og sang også i skolekoret. Jeg sto mellom Jon og Kjell som begge var flinke tenorer. Nesten hele koret var godt så på slutten av det andre året skulle det være opptak som skulle sendes i NRK. Jeg hadde selvsagt ikke tenkt å synge med. Men da Amundsen skulle gjøre et prøveopptak spurte han om noen kunne betjene magnetofonen. Jeg går ut fra at han da så på meg. Iallfall meldte jeg meg til tjeneste. Som pedlærer senere var det heldigvis ikke nødvendig å synge. Men en sommer besøkte jeg mine kolleger Ketil Vea og Sverre Mogård Larsen på Vestby folkehøyskole der de drev et sommerkurs. Ketil testet meg da med en amerikansk musikalitetstest. Da han hadde sett resultatet sa han: «Det er slett ikke verst. Du kan jo begynne i Arvika mannskor – de har ikke opptaksprøve.»		Men jeg sto på og sang også i skolekoret. Jeg sto mellom Jon og Kjell som begge var flinke tenorer. Nesten hele koret var godt så på slutten av det andre året skulle det være opptak som skulle sendes i NRK. Jeg hadde selvsagt ikke tenkt å synge med. Men da Amundsen skulle gjøre et prøveopptak spurte han om noen kunne betjene magnetofonen. Jeg går ut fra at han da så på meg. Iallfall meldte jeg meg til tjeneste. Som pedlærer senere var det heldigvis ikke nødvendig å synge. Men en sommer besøkte jeg mine kolleger Ketil Vea og Sverre Mogård Larsen på Vestby folkehøyskole der de drev et sommerkurs. Ketil testet meg da med en amerikansk musikalitetstest. Da han hadde sett resultatet sa han: «Det er slett ikke verst. Du kan jo begynne i Arvika mannskor – de har ikke opptaksprøve.»

			== Om Seterstøa stasjon ==
			Stedet Seterstøa er området som sokner til Seterstøa stasjon. Stasjonen ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men overskrider grensen til Sør-Odal. Stasjonsbygningen rommet bl.a. leilighet til stasjonsmesteren, kontor med billettluke og venterom for reisende. På venterommet sto en hvitemaljert spyttebakke som de ventende passasjerene ikke alltid traff. I et hjørne var det spring med kaldt og godt vann. Det gikk rør opp til Ila i Bjønndaln.

			Konduktørene skiftet eller fylte vann der på karaflene som sto i egne stativ på korridorveggen i passasjervognene. Det kalde vannet i Bjønndaln var også grunnlag for litt hjemmeindustri. De sotbrente mjølkespannene langs bekkekanten vitnet om det. Ved stasjonen var det et stort pakkhus med lasterampe på baksiden. Dessuten var det et varmerom. Stasjonsbetjenter som vikarierte, pleide å sove der.

			Mellom pakkhuset og Mårudveien var det på hagesiden et uthus med vedskjul og toaletter. På motsatt side var det en rødmalt låve med fjøs. Ved Jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over Glomma. Disse støene eller støa var opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa, hørte jeg.

			Ved stasjonen var det også en eiendom med navnet Sæterstøen. Eiendommen ble skilt ut fra Eye i 1795 som festetomt til husmannen Søren Sørensen. På eiendommen var det et langt uthus med åpning for ferdsel opp til Fjeldstad og Aaserud. Noe senere hadde Olaf Haugslien kombinert telefonsentral og skomakerverksted i annen etasje på Fjeldstad.

			Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og videre til Disenå. Den passerte Sundet der Sæterstøen Dampsag ble anlagt. C.A. Henriksen og M. Dystland fikk 2. mai 1863 kontrakt på "et grundstykke til opførelse av dampsag og arbeidsbolig m.m. og ret til fri skjæring av 20 tylfter tømmer aarlig". Ved Sundet brukte "tatra" å slå leir. Der kunne hesten beite langs veikanten og de selv grave opp noen poteter i nærheten.

			Jernbanen hadde et sidespor med rampe i retning mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jenbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I 1923 ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på Vestsida, men det var et ringeapparat slik at passasjerer kunne varsle når de skulle over mot vest.
	==Seterstøa under andre verdenskrig==		==Seterstøa under andre verdenskrig==
	På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og Årnes omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt, men Seterstøa bare i en avgrenset periode. Ved Seterstøa stasjon var det dobbeltspor slik at motgående tog kunne krysse. ~~Samtidig~~ etablerte Ole Andreas Munkelien seg der som handelsmann. Ovenfor Overgangen bygde han en hovedbygning med forretningslokale og stor kjeller der «Vælvet» i midtpartiet var frostfritt. Da krigen begynte 9. april 1940, tjente Vælvet som tilfluktsrom. Det var lagt ned madrasser og sengetøy i tilfelle det skulle bli kamper i nærheten. Og så var det jo dør inn til matkjelleren.		På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og Årnes omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt, men Seterstøa bare i en avgrenset periode. Ved Seterstøa stasjon var det dobbeltspor slik at motgående tog kunne krysse. Det var ikke minst trafikken fra og til Mårud som gjorde at Seterstøa vokste. Mårud hadde et sagbruk med hvilebrakke på nordsiden av bekken som skilte såvel bygdene som fylkene. Det var på Nokkebråtan. Under krigen 1940-45 var det knottfabrikk der. Da også et ulovlig radioapparat helt nord under saga. Jernbanen hadde sidespor til saga. Det tok av nord for stasjonen.

			På samme tid som stasjonen ble anlagt, etablerte Ole Andreas Munkelien seg der som handelsmann. Ovenfor Overgangen bygde han en hovedbygning med forretningslokale og stor kjeller der «Vælvet» i midtpartiet var frostfritt. Da krigen begynte 9. april 1940, tjente Vælvet som tilfluktsrom. Det var lagt ned madrasser og sengetøy i tilfelle det skulle bli kamper i nærheten. Og så var det jo dør inn til matkjelleren.

	Det ble ingen kamper på østsiden. Tyskerne rykket fram på begge sider av Glomma, men de store kjøretøyene kom ikke gjennom den trange jernbaneundergangen ved Haga. Det passerte bare en motorsykkel med to soldater utstyrt med geværer og radiosender. De tok Mårudveien mot Disenå der den ene ble skutt og den andre tatt til fange. Einar Hansen og far gikk døgnvakt. Begge hadde Kragh-Jørgensen rifler. Far hadde vært aktiv skytter. Oppe på Varden lagde de en lang stige som de reiste mot et høyt furutre. Derfra hadde de utsyn over Nes og omliggende landskap.		Det ble ingen kamper på østsiden. Tyskerne rykket fram på begge sider av Glomma, men de store kjøretøyene kom ikke gjennom den trange jernbaneundergangen ved Haga. Det passerte bare en motorsykkel med to soldater utstyrt med geværer og radiosender. De tok Mårudveien mot Disenå der den ene ble skutt og den andre tatt til fange. Einar Hansen og far gikk døgnvakt. Begge hadde Kragh-Jørgensen rifler. Far hadde vært aktiv skytter. Oppe på Varden lagde de en lang stige som de reiste mot et høyt furutre. Derfra hadde de utsyn over Nes og omliggende landskap.

	Til Øvre Munkelien hørte også låve med fjøs og stall, stabbur, drengestue, sommerfjøs og Gommerud, et hus for utleie. Til Gommerud hørte tinglyst rett til å gå over jernbanesporene for å hente vann i Glomma. Dessuten lå Veslebygningen på motsatt side av Årnesveien. Der var det meieri med et høyt lagerhus nede i Dompa mot jernbanen der Mjølkerampen var og en kunne lesse av varer fra og på toget. Oppe på veggen mot Overgangen var det en dør oppe på veggen. Der stakk det en jernbaneskinne ut mot veien. Med en trinse kunne en trekke varer inn i lageret. Varene ble fraktet dit med hest. På motsatt side av Overgangen var det også en lasterampe der en lesset planker, tømmer og annen trelast på toget.		Til Øvre Munkelien hørte også låve med fjøs og stall, stabbur, drengestue, sommerfjøs og Gommerud, et hus for utleie. Til Gommerud hørte tinglyst rett til å gå over jernbanesporene for å hente vann i Glomma. Dessuten lå Veslebygningen på motsatt side av Årnesveien. Der var det meieri med et høyt lagerhus nede i Dompa mot jernbanen der Mjølkerampen var og en kunne lesse av varer fra og på toget. Oppe på veggen mot Overgangen var det en dør oppe på veggen. Der stakk det en jernbaneskinne ut mot veien. Med en trinse kunne en trekke varer inn i lageret. Varene ble fraktet dit med hest. På motsatt side av Overgangen var det også en lasterampe der en lesset planker, tømmer og annen trelast på toget. Det var også et varelager ved veien sør for Veslebygningen. Der gikk Steintrappa opp til Butikkgangen, et tilbygg til forretningen.

	Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie butikk. Selv ble han kalt «P.O.» Elevene på Seterstøa gikk på Smedsrud skole. Det gjorde også elevene fra Mårud og andre gårder som lå i Odalen. Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner. I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.		Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie butikk. Selv ble han kalt «P.O.» Elevene på Seterstøa gikk på Smedsrud skole. Det gjorde også elevene fra Mårud og andre gårder som lå i Odalen. Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner. I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.

Marianne Wiig: ekstra infoboks

2022-01-17T12:47:15Z

ekstra infoboks

Vis endringer

Marianne Wiig: Avsnitt og overskrifter

2022-01-17T12:41:12Z

Avsnitt og overskrifter

Vis endringer

Cnyborg på 17. jan. 2022 kl. 12:23

2022-01-17T12:23:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 12:23
Linje 4:		Linje 4:

	==Familien min==		==Familien min==
	Jeg vil begynne med mitt første minne, men hva er nå det? Eller jeg skal kanskje først si hvem jeg er ? Jeg er døpt [[Rolf Jerpseth (~~1930-2016~~)\|Rolf Einar Jerpseth]], men bruker bare Rolf. Faren min var døpt Alf Einar Jerpset, men brukte bare Einar. Einar var som sine søsken døpt Jerpset, men i 1923 kom det en navnelov som slo fast at alle familier skulle ha et familienavn. Det var jo vanlig at ungene fikk farens fornavn tillagt -sen eller -datter. Brødrene, antagelig flere, ble da enige om at gårdsnavnet fortsatt skulle skrives Jerpset, mens de som tok gårdsnavnet som familienavn, skulle legge til en h bak, foran eller begge deler. For Einars del ble det [[Einar Jerpseth (f. 1892)\|Alf Einar Hansen Jerpseth]].		Jeg vil begynne med mitt første minne, men hva er nå det? Eller jeg skal kanskje først si hvem jeg er ? Jeg er døpt [[Rolf Jerpseth (1930–2016)\|Rolf Einar Jerpseth]], men bruker bare Rolf. Faren min var døpt Alf Einar Jerpset, men brukte bare Einar. Einar var som sine søsken døpt Jerpset, men i 1923 kom det en navnelov som slo fast at alle familier skulle ha et familienavn. Det var jo vanlig at ungene fikk farens fornavn tillagt -sen eller -datter. Brødrene, antagelig flere, ble da enige om at gårdsnavnet fortsatt skulle skrives Jerpset, mens de som tok gårdsnavnet som familienavn, skulle legge til en h bak, foran eller begge deler. For Einars del ble det [[Einar Jerpseth (f. 1892)\|Alf Einar Hansen Jerpseth]].

	Ifølge kirkeboka ble han født 27.12.1892, men ifølge mora Netta ringte kirkeklokka nyttår inn like etter at Einar så dagens lys. Einar ble telegrafist ved jernbanen. Han tjenestegjorde blant annet ved Såner stasjon i Østfold. Han kjøpte seg en Harley - Davidson motorsykkel. Med den besøkte han familien på Vestmarka, blant andre sin bror Olaf som hadde etablert seg som skredder ved Harstadsjøen rett ned for kirka. Eiendommen hadde felles gjerde med Kommunehuset der Anna Ryen bodde og var jordmor.		Ifølge kirkeboka ble han født 27.12.1892, men ifølge mora Netta ringte kirkeklokka nyttår inn like etter at Einar så dagens lys. Einar ble telegrafist ved jernbanen. Han tjenestegjorde blant annet ved Såner stasjon i Østfold. Han kjøpte seg en Harley - Davidson motorsykkel. Med den besøkte han familien på Vestmarka, blant andre sin bror Olaf som hadde etablert seg som skredder ved Harstadsjøen rett ned for kirka. Eiendommen hadde felles gjerde med Kommunehuset der Anna Ryen bodde og var jordmor.