Kjeldearkiv:Rusletur i Nybyen i Sandefjord - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 3. feb. 2025 kl. 09:16

2025-02-03T09:16:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 09:16
Linje 46:		Linje 46:
	Jeg håper at jeg vil kunne rusle og minnes i mange år oppe i Nybyen, mitt barndoms paradis. Tenk på alt det jeg ikke har fått skrevet ned, det kunne fylte i alle fall ei bok, tenk på alle de flotte menneskene der. Ja det er hyggelig å la minnene strømme på. Håper ingen har blir lei seg for at jeg ikke har fått dem med, men kanskje kommer tider – hvem vet.		Jeg håper at jeg vil kunne rusle og minnes i mange år oppe i Nybyen, mitt barndoms paradis. Tenk på alt det jeg ikke har fått skrevet ned, det kunne fylte i alle fall ei bok, tenk på alle de flotte menneskene der. Ja det er hyggelig å la minnene strømme på. Håper ingen har blir lei seg for at jeg ikke har fått dem med, men kanskje kommer tider – hvem vet.
	[[Fil:Familien 1949.jpg\|sentrer\|miniatyr\|431x431pk\|Familien Johannessen, fotografert i 1948 mens vi bodde i Rosenvolds gate 10 Nybyen. Fra venstre: meg Finn Egil, mor Helga, bror Gunnar, far Reidar, bror Ragnar.{{byline\|Fotograf Jørgensen\|1948}}]]		[[Fil:Familien 1949.jpg\|sentrer\|miniatyr\|431x431pk\|Familien Johannessen, fotografert i 1948 mens vi bodde i Rosenvolds gate 10 Nybyen. Fra venstre: meg Finn Egil, mor Helga, bror Gunnar, far Reidar, bror Ragnar.{{byline\|Fotograf Jørgensen\|1948}}]]

	''Finn Egil Johannessen, ihuga Nybyenonge som elsker Nybyen på «godt og vondt.»''		''Finn Egil Johannessen, ihuga Nybyenonge som elsker Nybyen på «godt og vondt.»''

JPRønning på 20. des. 2024 kl. 18:37

2024-12-20T18:37:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2024 kl. 18:37
Linje 48:		Linje 48:
	''Finn Egil Johannessen, ihuga Nybyenonge som elsker Nybyen på «godt og vondt.»''		''Finn Egil Johannessen, ihuga Nybyenonge som elsker Nybyen på «godt og vondt.»''

			{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Personlige minner]]		[[Kategori:Personlige minner]]
	[[Kategori:Sandefjord Lokalhistoriske Senter]]		[[Kategori:Sandefjord Lokalhistoriske Senter]]

Finn Egil Johannessen: Lagt inn katagori Sandefjord Lokalhistoriske Senter

2024-11-10T12:28:12Z

Lagt inn katagori Sandefjord Lokalhistoriske Senter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2024 kl. 12:28
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Personlige minner]]		[[Kategori:Personlige minner]]
			[[Kategori:Sandefjord Lokalhistoriske Senter]]

Rool på 7. nov. 2024 kl. 17:34

2024-11-07T17:34:38Z

Vis endringer

Finn Egil Johannessen: Lagt inn lenk til Anders Kaupang Kulturminner

2024-11-07T15:52:04Z

Lagt inn lenk til Anders Kaupang Kulturminner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2024 kl. 15:52
Linje 36:		Linje 36:
	Det var i krysset, Schrøeters gate – Rosenvolds gate, i hjørnehuset til «Dronninga» og på hjørnetrappa der var samlingspunktet for oss yngre Nybyenongane. Der ble det prata – jugd – spilt kort – kasta på strek – du verden så mye gøy det var på det hjørnet og rett rundt det. De litt eldre guttane satt som regel på trappa til Børresenhuset, i tidligere tider Anton L. Børresens Kolonial/Landhandel i Schanches gate 8. Der tror jeg de hadde mye moro, på samme måte som oss yngre på trappa til "Dronninga", men de mimret nok enda mer enn oss "ongane" på "Dronninghjørnet". I ettertid har jeg fått opplysninger om at en av Nybyens kolonialforretninger lå på hjørnet til Dronninga allerede fra ca. 1890 til 1898. Det var Josefine Antonie Bergersen (1854-1942) som drev den kolonialhandelen i Søndre Ruklegade (Schrøeters gate 15) i Nybyen (iflg. opplysninger fra Morten Edvardsen)		Det var i krysset, Schrøeters gate – Rosenvolds gate, i hjørnehuset til «Dronninga» og på hjørnetrappa der var samlingspunktet for oss yngre Nybyenongane. Der ble det prata – jugd – spilt kort – kasta på strek – du verden så mye gøy det var på det hjørnet og rett rundt det. De litt eldre guttane satt som regel på trappa til Børresenhuset, i tidligere tider Anton L. Børresens Kolonial/Landhandel i Schanches gate 8. Der tror jeg de hadde mye moro, på samme måte som oss yngre på trappa til "Dronninga", men de mimret nok enda mer enn oss "ongane" på "Dronninghjørnet". I ettertid har jeg fått opplysninger om at en av Nybyens kolonialforretninger lå på hjørnet til Dronninga allerede fra ca. 1890 til 1898. Det var Josefine Antonie Bergersen (1854-1942) som drev den kolonialhandelen i Søndre Ruklegade (Schrøeters gate 15) i Nybyen (iflg. opplysninger fra Morten Edvardsen)

	Helt øverst i Rosenvolds gate, i nr. 26 bodde Anders Kaupang, en av [[Arbeiderbevegelsen i Sandefjord\|Arbeiderbevegelsen i Sandefjords]] virkelig store sønner. Bondesønnen fra Tjølling som begynte på værste ([[Framnæs Mek. Værksted\|Framnæs mek. Værksted]]) før århundreskiftet, og som satt i bystyret i 39 år , hvorav 31 også i formannskapet. Det aller første 1. mai-toget i Vestfold fant sted i Sandefjord i 1900, og det er ikke usannsyn i å anta at Kaupang var en av initiativtakerne. Det sies at: «Anders Kaupangs liv er historien om arbeiderbevegelsens kamp i Sandefjord». Anders Kaupang 1875 – 1958. Anders Kaupang var også en av drivkreftene i å få reist Folkets Hus som står for «et arnested for gode faglige og partimessige vedtak også i de neste 100 år» slik det står ved veggmonumentet på Folkets Hus i forbindelse med 100 års feiringen i 2013. Også en Nybyengutt å være stolt av.		Helt øverst i Rosenvolds gate, i nr. 26 bodde [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018051468004 Anders Kaupang], en av [[Arbeiderbevegelsen i Sandefjord\|Arbeiderbevegelsen i Sandefjords]] virkelig store sønner. Bondesønnen fra Tjølling som begynte på værste ([[Framnæs Mek. Værksted\|Framnæs mek. Værksted]]) før århundreskiftet, og som satt i bystyret i 39 år , hvorav 31 også i formannskapet. Det aller første 1. mai-toget i Vestfold fant sted i Sandefjord i 1900, og det er ikke usannsyn i å anta at Kaupang var en av initiativtakerne. Det sies at: «Anders Kaupangs liv er historien om arbeiderbevegelsens kamp i Sandefjord». Anders Kaupang 1875 – 1958. Anders Kaupang var også en av drivkreftene i å få reist Folkets Hus som står for «et arnested for gode faglige og partimessige vedtak også i de neste 100 år» slik det står ved veggmonumentet på Folkets Hus i forbindelse med 100 års feiringen i 2013. Også en Nybyengutt å være stolt av.
	{{thumb\|Ruklaparken 2 1.JPG\|Ruklaparken, beliggende i Nybyens sydlige hjørne. En park hvor jeg svært ofte sitter og lar tankene fly og minnene strømme på. Parken ligger hvor C. Nicolaysens Kolonialforretning lå. Huset til venstre er et av Sandefjords eldste hus, eldste nedtegning 1776, huset er kalt "Ruklehuset".\|Finn Egil Johannessen\|2024}}		{{thumb\|Ruklaparken 2 1.JPG\|Ruklaparken, beliggende i Nybyens sydlige hjørne. En park hvor jeg svært ofte sitter og lar tankene fly og minnene strømme på. Parken ligger hvor C. Nicolaysens Kolonialforretning lå. Huset til venstre er et av Sandefjords eldste hus, eldste nedtegning 1776, huset er kalt "Ruklehuset".\|Finn Egil Johannessen\|2024}}
	Rosenvolds gate, ja det var jo rene hovedgate i Nybyen, ikke rart at vi kalte den Broadway. Nederst i Aadnehuset som jeg kaller det, Landstads gate 2, der bodde Øivind Hansen, Nybyengutt på sin hals. Han sluttet aldri å mimre og minnes Nybyen. Øivind og Yngvar Sten Melsom som bodde i Flors gate 9 hadde en fortreffelig serie hvor de ble intervjuet i Sandefjords Blad over flere ganger. De var så fine og minneverdige å lese. Ellers i det hus tror jeg det bodde i alle fall 4 familier og i tillegg en eller to familier i uthuset. Utedo hadde de også som de fleste i Nybyen.		Rosenvolds gate, ja det var jo rene hovedgate i Nybyen, ikke rart at vi kalte den Broadway. Nederst i Aadnehuset som jeg kaller det, Landstads gate 2, der bodde Øivind Hansen, Nybyengutt på sin hals. Han sluttet aldri å mimre og minnes Nybyen. Øivind og Yngvar Sten Melsom som bodde i Flors gate 9 hadde en fortreffelig serie hvor de ble intervjuet i Sandefjords Blad over flere ganger. De var så fine og minneverdige å lese. Ellers i det hus tror jeg det bodde i alle fall 4 familier og i tillegg en eller to familier i uthuset. Utedo hadde de også som de fleste i Nybyen.

Finn Egil Johannessen på 9. okt. 2024 kl. 09:02

2024-10-09T09:02:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2024 kl. 09:02
Linje 37:		Linje 37:

	Helt øverst i Rosenvolds gate, i nr. 26 bodde Anders Kaupang, en av [[Arbeiderbevegelsen i Sandefjord\|Arbeiderbevegelsen i Sandefjords]] virkelig store sønner. Bondesønnen fra Tjølling som begynte på værste ([[Framnæs Mek. Værksted\|Framnæs mek. Værksted]]) før århundreskiftet, og som satt i bystyret i 39 år , hvorav 31 også i formannskapet. Det aller første 1. mai-toget i Vestfold fant sted i Sandefjord i 1900, og det er ikke usannsyn i å anta at Kaupang var en av initiativtakerne. Det sies at: «Anders Kaupangs liv er historien om arbeiderbevegelsens kamp i Sandefjord». Anders Kaupang 1875 – 1958. Anders Kaupang var også en av drivkreftene i å få reist Folkets Hus som står for «et arnested for gode faglige og partimessige vedtak også i de neste 100 år» slik det står ved veggmonumentet på Folkets Hus i forbindelse med 100 års feiringen i 2013. Også en Nybyengutt å være stolt av.		Helt øverst i Rosenvolds gate, i nr. 26 bodde Anders Kaupang, en av [[Arbeiderbevegelsen i Sandefjord\|Arbeiderbevegelsen i Sandefjords]] virkelig store sønner. Bondesønnen fra Tjølling som begynte på værste ([[Framnæs Mek. Værksted\|Framnæs mek. Værksted]]) før århundreskiftet, og som satt i bystyret i 39 år , hvorav 31 også i formannskapet. Det aller første 1. mai-toget i Vestfold fant sted i Sandefjord i 1900, og det er ikke usannsyn i å anta at Kaupang var en av initiativtakerne. Det sies at: «Anders Kaupangs liv er historien om arbeiderbevegelsens kamp i Sandefjord». Anders Kaupang 1875 – 1958. Anders Kaupang var også en av drivkreftene i å få reist Folkets Hus som står for «et arnested for gode faglige og partimessige vedtak også i de neste 100 år» slik det står ved veggmonumentet på Folkets Hus i forbindelse med 100 års feiringen i 2013. Også en Nybyengutt å være stolt av.
	{{thumb\|Ruklaparken 2 1.JPG\|Ruklaparken, beliggende i Nybyens sydlige hjørne. En park hvor jeg svært ofte sitter og lar tankene fly og minnene strømme på. Parken ligger hvor C. Nicolaysens Kolonialforretning lå. Huset til venstre er et av Sandefjords eldste hus, eldste nedtegning 1776.\|Finn Egil Johannessen\|2024}}		{{thumb\|Ruklaparken 2 1.JPG\|Ruklaparken, beliggende i Nybyens sydlige hjørne. En park hvor jeg svært ofte sitter og lar tankene fly og minnene strømme på. Parken ligger hvor C. Nicolaysens Kolonialforretning lå. Huset til venstre er et av Sandefjords eldste hus, eldste nedtegning 1776, huset er kalt "Ruklehuset".\|Finn Egil Johannessen\|2024}}
	Rosenvolds gate, ja det var jo rene hovedgate i Nybyen, ikke rart at vi kalte den Broadway. Nederst i Aadnehuset som jeg kaller det, Landstads gate 2, der bodde Øivind Hansen, Nybyengutt på sin hals. Han sluttet aldri å mimre og minnes Nybyen. Øivind og Yngvar Sten Melsom som bodde i Flors gate 9 hadde en fortreffelig serie hvor de ble intervjuet i Sandefjords Blad over flere ganger. De var så fine og minneverdige å lese. Ellers i det hus tror jeg det bodde i alle fall 4 familier og i tillegg en eller to familier i uthuset. Utedo hadde de også som de fleste i Nybyen.		Rosenvolds gate, ja det var jo rene hovedgate i Nybyen, ikke rart at vi kalte den Broadway. Nederst i Aadnehuset som jeg kaller det, Landstads gate 2, der bodde Øivind Hansen, Nybyengutt på sin hals. Han sluttet aldri å mimre og minnes Nybyen. Øivind og Yngvar Sten Melsom som bodde i Flors gate 9 hadde en fortreffelig serie hvor de ble intervjuet i Sandefjords Blad over flere ganger. De var så fine og minneverdige å lese. Ellers i det hus tror jeg det bodde i alle fall 4 familier og i tillegg en eller to familier i uthuset. Utedo hadde de også som de fleste i Nybyen.

Kallrustad: lenke etc.

2024-10-07T06:31:32Z

lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2024 kl. 06:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks minne ny\|tittel=Rusletur i mitt kjære Nybyen\|forfatter=Finn Egil Johannessen\|forfatterfødt=1939\|tema=Personlige minner fra barndom og ungdom\|omsted=Nybyen i Sandefjord\|nedtegnetdato=Juni 2024\|omperiode=1940- og 50-tallet}}		{{Infoboks minne ny\|tittel=Rusletur i mitt kjære Nybyen\|forfatter=[[Bruker:Finn Egil Johannessen\|Finn Egil Johannessen]]\|forfatterfødt=1939\|tema=Personlige minner fra barndom og ungdom\|omsted=Nybyen i Sandefjord\|nedtegnetdato=Juni 2024\|omperiode=1940- og 50-tallet}}
	[[Fil:Finn E Johannessen-001.jpg\|venstre\|miniatyr\|253x253pk\|"Forfatteren": Finn Egil Johannessen *1939.{{byline\|Fotograf Jørgensen\|1948}}]]		[[Fil:Finn E Johannessen-001.jpg\|venstre\|miniatyr\|253x253pk\|"Forfatteren": Finn Egil Johannessen *1939.{{byline\|Fotograf Jørgensen\|1948}}]]
	Mens jeg bodde i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]], begynte jeg på [[Byskolen (Sandefjord)\|Sandefjord Folkeskole]] (navnebytte til Byskolen fra 1956) i 1A og gikk de 5 første årene på den skolen. Den store dagen, 21. august 1946 toget vi nedover til skolen, mor med meg, fru Melsom med Thore, fru Ingebretsen med Egil, fru Olsen med Thormod, fru Horda med Kjell og fru Johannesen med Finnmann, ned [[Rosenvolds gate]] – [[Sverres gate (Sandefjord)\|Sverres gate]] over Tomta, og der borte lå Byskolen. Bestyrer Sven Antonisen ropte oss opp og nervøse stilte vi opp for frøken, frøken Mjøen fikk vi vite og inn på den svære skolen marsjerte vi i to rekker. Av en merkelig grunn ble Nybyenongane samlet i en klasse, A-klassen, -selvfølgelig og det var: meg ([[Bruker:Finn Egil Johannessen\|Finn Egil Johannessen]]), Thore Melsom, Thormod Olsen, Kjell Rambo og Egil Ingebretsen alle ifra Nybyen. Men jeg ble fort kjent med de andre byguttane i klassen, Otto Rogne – Tor Z. Børresen – Arne Iversen – Svein Sivås – Alf Henry Johansen (han utvandret til Canada) – Per Olsen og alle de andre. I den andre klassen gikk bl. annet Finn Moe Johannesen, men han bodde jo i Skiringssalsveien, men vi regnet allikevel han som Nybyenunge. De holdt ikke lenge disse frøknene i vår klasse, vet ikke jeg om det var oss ongane som var litt umulige, - og det var det nok. De ble sykemeldte og forsvant flere av dem, men vi kom oss da over kneika etter hvert, når Anna Botne kom inn som frøken ble det stille i klassen vår. Tenke på dette nå i 2024, i 1946 var vi 24 gutter i A-klassen og nå er vi 7 gutter igjen som møtes fra tid til annen.		Mens jeg bodde i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]], begynte jeg på [[Byskolen (Sandefjord)\|Sandefjord Folkeskole]] (navnebytte til Byskolen fra 1956) i 1A og gikk de 5 første årene på den skolen. Den store dagen, 21. august 1946 toget vi nedover til skolen, mor med meg, fru Melsom med Thore, fru Ingebretsen med Egil, fru Olsen med Thormod, fru Horda med Kjell og fru Johannesen med Finnmann, ned [[Rosenvolds gate]] – [[Sverres gate (Sandefjord)\|Sverres gate]] over Tomta, og der borte lå Byskolen. Bestyrer Sven Antonisen ropte oss opp og nervøse stilte vi opp for frøken, frøken Mjøen fikk vi vite og inn på den svære skolen marsjerte vi i to rekker. Av en merkelig grunn ble Nybyenongane samlet i en klasse, A-klassen, -selvfølgelig og det var: meg ([[Bruker:Finn Egil Johannessen\|Finn Egil Johannessen]]), Thore Melsom, Thormod Olsen, Kjell Rambo og Egil Ingebretsen alle ifra Nybyen. Men jeg ble fort kjent med de andre byguttane i klassen, Otto Rogne – Tor Z. Børresen – Arne Iversen – Svein Sivås – Alf Henry Johansen (han utvandret til Canada) – Per Olsen og alle de andre. I den andre klassen gikk bl. annet Finn Moe Johannesen, men han bodde jo i Skiringssalsveien, men vi regnet allikevel han som Nybyenunge. De holdt ikke lenge disse frøknene i vår klasse, vet ikke jeg om det var oss ongane som var litt umulige, - og det var det nok. De ble sykemeldte og forsvant flere av dem, men vi kom oss da over kneika etter hvert, når Anna Botne kom inn som frøken ble det stille i klassen vår. Tenke på dette nå i 2024, i 1946 var vi 24 gutter i A-klassen og nå er vi 7 gutter igjen som møtes fra tid til annen.
Linje 45:		Linje 45:

	Jeg håper at jeg vil kunne rusle og minnes i mange år oppe i Nybyen, mitt barndoms paradis. Tenk på alt det jeg ikke har fått skrevet ned, det kunne fylte i alle fall ei bok, tenk på alle de flotte menneskene der, - ja det er hyggelig å la minnene strømme på. Håper ingen har blir leie seg for at jeg ikke har fått dem med eller nevnt dem, men kanskje kommer tider – hvem vet.		Jeg håper at jeg vil kunne rusle og minnes i mange år oppe i Nybyen, mitt barndoms paradis. Tenk på alt det jeg ikke har fått skrevet ned, det kunne fylte i alle fall ei bok, tenk på alle de flotte menneskene der, - ja det er hyggelig å la minnene strømme på. Håper ingen har blir leie seg for at jeg ikke har fått dem med eller nevnt dem, men kanskje kommer tider – hvem vet.
	[[Fil:Familien 1949.jpg\|sentrer\|miniatyr\|431x431pk\|Familien Johannessen, fotografert i 1948 mens de bodde i Rosenvolds gate 10 Nybyen. Fra V: meg Finn Egil, mor Helga, bror Gunnar, far Reidar, bror Ragnar.{{byline\|Fotograf Jørgensen\|1948}}]]		[[Fil:Familien 1949.jpg\|sentrer\|miniatyr\|431x431pk\|Familien Johannessen, fotografert i 1948 mens vi bodde i Rosenvolds gate 10 Nybyen. Fra venstre: meg Finn Egil, mor Helga, bror Gunnar, far Reidar, bror Ragnar.{{byline\|Fotograf Jørgensen\|1948}}]]
	''Finn Egil Johannessen, ihuga Nybyenonge som elsker Nybyen på «godt og vondt.»''		''Finn Egil Johannessen, ihuga Nybyenonge som elsker Nybyen på «godt og vondt.»''

	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Personlige minner]]		[[Kategori:Personlige minner]]

Rool på 5. okt. 2024 kl. 22:45

2024-10-05T22:45:15Z

Rool på 5. okt. 2024 kl. 22:24

2024-10-05T22:24:55Z

Vis endringer

Finn Egil Johannessen: Lagt inn bilder

2024-10-05T13:16:56Z

Lagt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2024 kl. 13:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks minne ny\|tittel=Rusletur i mitt kjære Nybyen\|forfatter=Finn Egil Johannessen\|forfatterfødt=1939\|tema=Personlige minner fra barndom og ungdom\|omsted=Nybyen i Sandefjord\|nedtegnetdato=Juni 2024\|omperiode=1940- og 50-tallet}}		{{Infoboks minne ny\|tittel=Rusletur i mitt kjære Nybyen\|forfatter=Finn Egil Johannessen\|forfatterfødt=1939\|tema=Personlige minner fra barndom og ungdom\|omsted=Nybyen i Sandefjord\|nedtegnetdato=Juni 2024\|omperiode=1940- og 50-tallet}}
			[[Fil:Finn E Johannessen-001.jpg\|venstre\|miniatyr\|253x253pk\|"Forfatteren": Finn Egil Johannessen *1939. Foto: Fotograf Jørgensen 1948.]]
	Mens jeg bodde i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]], begynte jeg på [[Byskolen (Sandefjord)\|Sandefjord Folkeskole]] (navnebytte til Byskolen fra 1956) i 1A og gikk de 5 første årene på den skolen. Den store dagen, 21.august 1946 toget vi nedover til skolen, mor med meg, fru Melsom med Thore, fru Ingebretsen med Egil, fru Olsen med Thormod, fru Horda med Kjell og fru Johannesen med Finnmann, ned [[Rosenvolds gate]] – [[Sverres gate (Sandefjord)\|Sverres gate]] over Tomta, og der borte lå Byskolen. Bestyrer Sven Antonisen ropte oss opp og nervøse stilte vi opp for frøken, frøken Mjøen fikk vi vite og inn på den svære skolen marsjerte vi i to rekker. Av en merkelig grunn ble Nybyenongane samlet i en klasse, A-klassen, -selvfølgelig og det var: meg ([[Bruker:Finn Egil Johannessen\|Finn Egil Johannessen]]), Thore Melsom, Thormod Olsen, Kjell Rambo og Egil Ingebretsen alle ifra Nybyen. Men jeg ble fort kjent med de andre byguttane i klassen, Otto Rogne – Tor Z. Børresen – Arne Iversen – Svein Sivås – Alf Henry Johansen (han utvandret til Canada) – Per Olsen og alle de andre. I den andre klassen gikk bl. annet Finn Moe Johannesen, men han bodde jo i Skiringssalsveien, men vi regnet allikevel han som Nybyenunge. De holdt ikke lenge disse frøknene i vår klasse, vet ikke jeg om det var oss ongane som var litt umulige, - og det var det nok. De ble sykemeldte og forsvant flere av dem, men vi kom oss da over kneika etter hvert, når Anna Botne kom inn som frøken ble det stille i klassen vår. Tenke på dette nå i 2024, i 1946 var vi 24 gutter i A-klassen og nå er vi 7 gutter igjen som møtes fra tid til annen.		Mens jeg bodde i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]], begynte jeg på [[Byskolen (Sandefjord)\|Sandefjord Folkeskole]] (navnebytte til Byskolen fra 1956) i 1A og gikk de 5 første årene på den skolen. Den store dagen, 21.august 1946 toget vi nedover til skolen, mor med meg, fru Melsom med Thore, fru Ingebretsen med Egil, fru Olsen med Thormod, fru Horda med Kjell og fru Johannesen med Finnmann, ned [[Rosenvolds gate]] – [[Sverres gate (Sandefjord)\|Sverres gate]] over Tomta, og der borte lå Byskolen. Bestyrer Sven Antonisen ropte oss opp og nervøse stilte vi opp for frøken, frøken Mjøen fikk vi vite og inn på den svære skolen marsjerte vi i to rekker. Av en merkelig grunn ble Nybyenongane samlet i en klasse, A-klassen, -selvfølgelig og det var: meg ([[Bruker:Finn Egil Johannessen\|Finn Egil Johannessen]]), Thore Melsom, Thormod Olsen, Kjell Rambo og Egil Ingebretsen alle ifra Nybyen. Men jeg ble fort kjent med de andre byguttane i klassen, Otto Rogne – Tor Z. Børresen – Arne Iversen – Svein Sivås – Alf Henry Johansen (han utvandret til Canada) – Per Olsen og alle de andre. I den andre klassen gikk bl. annet Finn Moe Johannesen, men han bodde jo i Skiringssalsveien, men vi regnet allikevel han som Nybyenunge. De holdt ikke lenge disse frøknene i vår klasse, vet ikke jeg om det var oss ongane som var litt umulige, - og det var det nok. De ble sykemeldte og forsvant flere av dem, men vi kom oss da over kneika etter hvert, når Anna Botne kom inn som frøken ble det stille i klassen vår. Tenke på dette nå i 2024, i 1946 var vi 24 gutter i A-klassen og nå er vi 7 gutter igjen som møtes fra tid til annen.
			[[Fil:Gunnar Johannessen-002-Enhanced.jpg\|venstre\|miniatyr\|251x251pk\|Gunnar Johannessen *1931 †2007. Foto: Fotograf Jørgensen 1948]]
			[[Fil:Ragnar 1948.jpg\|miniatyr\|268x268pk\|Ragnar Johannessen * 1945 † 2023. Foto: Fotograf Jørgensen 1948]]
	Min eldste bror, Gunnar, var født i 1931 mens far og mor bodde i [[Jernbanealleen (Sandefjord)\|Jernbanealleen]] 21, og 8 år eldre enn meg og han hadde sine egne kammerater. Da jeg var liten forteller Aud Braa at Gunnar fikk i oppdrag å trille meg i barnevogn, men det "gadd" han som regel ikke og slik ble Aud min "barnepike". Aud bodde tvers over gata for oss sammen med foreldrene Agnes og Arthur Braa. Aud er en ordentlig Nybyenjente, født i Schanches gate 12, før familien kjøpte Rosenvolds gate 3 og flyttet dit. Da Aud giftet seg med Arne Norli så bodde de i mange år i huset inne på høyre side av hovedhuset. Arthur Braa var formann i Parkvesenet og de hadde en strålende bakgård/have. Ja Nybyen har svært mange flotte "bakgårder" eller jeg vil kalle dem haver. I tillegg til min «trillepike» Aud så var også søster til Kjell Konrad og kammerat Finnemann, Aggi, trillepike for meg. Min yngre bror, Ragnar, er født 24. juli 1945 og altså 6 år yngre, så med han ble det nok at jeg måtte trille barnevognen, - en gang imellom. Ragnar er også født hjemme i Rosenvolds gate, hjemmefødsel var svært vanlig den tiden, kanskje spesielt i strøk som Nybyen som jo bestod av all slags mennesker, - arbeidere – sjøfolk – hvalfangere – sjåfører – egne næringsdrivere – "fritenkere" – - og mange damer som arbeidet – og noen som ikke jobbet.		Min eldste bror, Gunnar, var født i 1931 mens far og mor bodde i [[Jernbanealleen (Sandefjord)\|Jernbanealleen]] 21, og 8 år eldre enn meg og han hadde sine egne kammerater. Da jeg var liten forteller Aud Braa at Gunnar fikk i oppdrag å trille meg i barnevogn, men det "gadd" han som regel ikke og slik ble Aud min "barnepike". Aud bodde tvers over gata for oss sammen med foreldrene Agnes og Arthur Braa. Aud er en ordentlig Nybyenjente, født i Schanches gate 12, før familien kjøpte Rosenvolds gate 3 og flyttet dit. Da Aud giftet seg med Arne Norli så bodde de i mange år i huset inne på høyre side av hovedhuset. Arthur Braa var formann i Parkvesenet og de hadde en strålende bakgård/have. Ja Nybyen har svært mange flotte "bakgårder" eller jeg vil kalle dem haver. I tillegg til min «trillepike» Aud så var også søster til Kjell Konrad og kammerat Finnemann, Aggi, trillepike for meg. Min yngre bror, Ragnar, er født 24. juli 1945 og altså 6 år yngre, så med han ble det nok at jeg måtte trille barnevognen, - en gang imellom. Ragnar er også født hjemme i Rosenvolds gate, hjemmefødsel var svært vanlig den tiden, kanskje spesielt i strøk som Nybyen som jo bestod av all slags mennesker, - arbeidere – sjøfolk – hvalfangere – sjåfører – egne næringsdrivere – "fritenkere" – - og mange damer som arbeidet – og noen som ikke jobbet.

Linje 44:		Linje 45:

	Jeg håper at jeg vil kunne rusle og minnes i mange år oppe i Nybyen, mitt barndoms paradis. Tenk på alt det jeg ikke har fått skrevet ned, det kunne fylte i alle fall ei bok, tenk på alle de flotte menneskene der, - ja det er hyggelig å la minnene strømme på. Håper ingen har blir leie seg for at jeg ikke har fått dem med eller nevnt dem, men kanskje kommer tider – hvem vet.		Jeg håper at jeg vil kunne rusle og minnes i mange år oppe i Nybyen, mitt barndoms paradis. Tenk på alt det jeg ikke har fått skrevet ned, det kunne fylte i alle fall ei bok, tenk på alle de flotte menneskene der, - ja det er hyggelig å la minnene strømme på. Håper ingen har blir leie seg for at jeg ikke har fått dem med eller nevnt dem, men kanskje kommer tider – hvem vet.
			[[Fil:Familien 1949.jpg\|sentrer\|miniatyr\|431x431pk\|Familien Johannessen, fotografert i 1948 mens de bodde i Rosenvolds gate 10 Nybyen. Fra V: meg Finn Egil, mor Helga, bror Gunnar, far Reidar, bror Ragnar Foto: Fotograf Jørgensen]]
	''Finn Egil Johannessen, ihuga Nybyenonge som elsker Nybyen på «godt og vondt.»''		''Finn Egil Johannessen, ihuga Nybyenonge som elsker Nybyen på «godt og vondt.»''

	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Personlige minner]]		[[Kategori:Personlige minner]]