Kjeldearkiv:Rydding av jord i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:49:47Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:49
Linje 31:		Linje 31:
	*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Skedsmo 1929, s. 33-37 og 155-158. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Skedsmo 1929, s. 33-37 og 155-158. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II og III.'' Oslo 1952-1954.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II og III.'' Oslo 1952-1954.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:29:02Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 29:		Linje 29:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Skedsmo 1929, s. 33-37 og 155-158. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Skedsmo 1929, s. 33-37 og 155-158. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II og III.'' Oslo 1952-1954.		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II og III.'' Oslo 1952-1954.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:23:30Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:23
Linje 33:		Linje 33:


	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Jernalderen]]		[[Kategori:Jernalderen]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:59:15Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:59
Linje 33:		Linje 33:


	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Jernalderen]]		[[Kategori:Jernalderen]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]

Nils Steinar Våge på 30. okt. 2014 kl. 12:54

2014-10-30T12:54:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 12:54
Linje 1:		Linje 1:
			Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

	En gang var det bare skog i [[Skedsmo]]. Det må ha vært temmelig uframkommelig her med alle knausene og dalsøkkene som gjør landskapet til en stor berg-og-dal-bane.		En gang var det bare skog i [[Skedsmo]]. Det må ha vært temmelig uframkommelig her med alle knausene og dalsøkkene som gjør landskapet til en stor berg-og-dal-bane.

Nils Steinar Våge: Foto

2014-10-30T12:52:37Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 12:52
Linje 4:		Linje 4:

	I skogen har det vanket alle slags ville dyr, hare, elg, ulv og bjørn for å nevne noen dyrearter, og selvsagt fugler og krypdyr.		I skogen har det vanket alle slags ville dyr, hare, elg, ulv og bjørn for å nevne noen dyrearter, og selvsagt fugler og krypdyr.
			{{thumb\|Steinøks Midtskog Skedsmo.jpg\|Steinøks funnet på [[Midtskog (Skedsmo)\|Midtskog]]. Denne øksetypen som ble kalt skafthulløks, var en universalredskap. Foto: [[Historisk museum]] (Oldsakasamlingen).}}
	Men så har det skjedd en gang for omkring 5000 år siden at noen mennesker har kommet vandrende inn i Skedsmo. Kanskje har de kommet med primitive båter opp [[Øyeren]] til [[Leira]] og [[Nitelva]], eller de har kommet vandrende over [[Gjelleråsen]] eller langs [[Losbyvassdraget]]. Det kan vi ikke si noe sikkert om, men vi veit at de første boplassene ble reist på høydedragene. Kanskje har de første flokkene stanset på høydedraget hvor kirken ligger, og funnet ut at det kunne være fint å bosette seg der. Eller kanskje de kom først til høydedraget ved [[Skjetten]], eller kanskje [[Asak]]?		Men så har det skjedd en gang for omkring 5000 år siden at noen mennesker har kommet vandrende inn i Skedsmo. Kanskje har de kommet med primitive båter opp [[Øyeren]] til [[Leira]] og [[Nitelva]], eller de har kommet vandrende over [[Gjelleråsen]] eller langs [[Losbyvassdraget]]. Det kan vi ikke si noe sikkert om, men vi veit at de første boplassene ble reist på høydedragene. Kanskje har de første flokkene stanset på høydedraget hvor kirken ligger, og funnet ut at det kunne være fint å bosette seg der. Eller kanskje de kom først til høydedraget ved [[Skjetten]], eller kanskje [[Asak]]?

Nils Steinar Våge: Korr

2014-09-14T05:19:52Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2014 kl. 05:19
Linje 1:		Linje 1:
	En gang var det bare skog i [[Skedsmo]]. Det må ha vært temmelig uframkommelig her med alle knausene og dalsøkkene som gjør landskapet til en stor berg-og-dal-bane.		En gang var det bare skog i [[Skedsmo]]. Det må ha vært temmelig uframkommelig her med alle knausene og dalsøkkene som gjør landskapet til en stor berg-og-dal-bane.

	På bergknausene vokste det furu, mens gran og bjørk holdt til i søkkene, tett i tett. Eik har det også vært en del av, og et tre som heter [[leksikon: Berlin(d)barlind]]. Dette treet brukte vikingene som emne til buene sine.		På bergknausene vokste det furu, mens gran og bjørk holdt til i søkkene, tett i tett. Eik har det også vært en del av, og et tre som heter [[leksikon: Berlin(d)\|barlind]]. Dette treet brukte vikingene som emne til buene sine.

	I skogen har det vanket alle slags ville dyr, hare, elg, ulv og bjørn for å nevne noen dyrearter, og selvsagt fugler og krypdyr.		I skogen har det vanket alle slags ville dyr, hare, elg, ulv og bjørn for å nevne noen dyrearter, og selvsagt fugler og krypdyr.

Nils Steinar Våge: Satt inn mal

2014-09-08T10:43:26Z

Satt inn mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2014 kl. 10:43
Linje 23:		Linje 23:

	Siden de ikke brukte så mye gjødsel, var det vanlig å drive vekselbruk mellom åker og eng. Jorda blir næringsfattig hvis den dyrkes år etter år, og dette oppdaget bøndene. Kanskje bonden på [[Tomt (Skedsmo)\|Tomt]] fikk et tips av Løken-bonden om at det lønte seg å la åkeren være eng et år?		Siden de ikke brukte så mye gjødsel, var det vanlig å drive vekselbruk mellom åker og eng. Jorda blir næringsfattig hvis den dyrkes år etter år, og dette oppdaget bøndene. Kanskje bonden på [[Tomt (Skedsmo)\|Tomt]] fikk et tips av Løken-bonden om at det lønte seg å la åkeren være eng et år?

			{{Mal: Sørheim}}

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: Ny side: En gang var det bare skog i Skedsmo. Det må ha vært temmelig uframkommelig her med alle knausene og dalsøkkene som gjør landskapet til en stor berg-og-dal-bane. På bergknausene...

2014-09-08T10:42:19Z

Ny side: En gang var det bare skog i Skedsmo. Det må ha vært temmelig uframkommelig her med alle knausene og dalsøkkene som gjør landskapet til en stor berg-og-dal-bane. På bergknausene...

Ny side

En gang var det bare skog i [[Skedsmo]]. Det må ha vært temmelig uframkommelig her med alle knausene og dalsøkkene som gjør landskapet til en stor berg-og-dal-bane.

På bergknausene vokste det furu, mens gran og bjørk holdt til i søkkene, tett i tett. Eik har det også vært en del av, og et tre som heter [[leksikon: Berlin(d)barlind]]. Dette treet brukte vikingene som emne til buene sine.

I skogen har det vanket alle slags ville dyr, hare, elg, ulv og bjørn for å nevne noen dyrearter, og selvsagt fugler og krypdyr.

Men så har det skjedd en gang for omkring 5000 år siden at noen mennesker har kommet vandrende inn i Skedsmo. Kanskje har de kommet med primitive båter opp [[Øyeren]] til [[Leira]] og [[Nitelva]], eller de har kommet vandrende over [[Gjelleråsen]] eller langs [[Losbyvassdraget]]. Det kan vi ikke si noe sikkert om, men vi veit at de første boplassene ble reist på høydedragene. Kanskje har de første flokkene stanset på høydedraget hvor kirken ligger, og funnet ut at det kunne være fint å bosette seg der. Eller kanskje de kom først til høydedraget ved [[Skjetten]], eller kanskje [[Asak]]?

På høydedragene var det mer åpent enn nede i dalsøkkene. Det var mer sol, og den sandholdige jorda egnet seg godt til dyrking. På slettene, f.eks. der hvor [[Lillestrøm]] ligger, var det sumpige myrstrøk som stadig ble truet av flom, og langs [[Sagelva|Sagdalselva]] var det sikkert bare villmark.

Vi kan forsøke å forestille oss hvordan en gård er blitt til. Folkene har funnet en fin plass på et høydedrag hvor det er mye sol. De har sikkert kommet om sommeren, og de har først bygd seg ei barhytte og så gått i gang med å hugge trær. Det har kanskje vært en åpning i skogen fra før av, og så har de utvidet den. De har tent ild, ryddet, brutt og brent. Vandringsfolkene har hatt med seg noen husdyr, og de har funnet et sted hvor de kunne hente vann. Bær og sopp har de funnet i skogen. Mer har de ikke hatt å leve av før de har ryddet nok jord til å så korn.

Røyken har steget opp fra rydningen, og på naboåsen har det også klatret røyksøyler mot himmelen. Slektninger kan ha kommet sammen og valgt hver sin plass, eller helt ukjente mennesker er tilfeldigvis blitt naboer. De har jobbet hardt, og de har sikkert tittet over til naboen for å se hvordan han har [[leksikon: Laftehus|laftet]] tømmeret til huset eller når han sådde kornet.

En dag har den ene bonden gått over til naboen for å be om hjelp til et tungt løft. Sørumsbonden har kanskje gått over til bonden fra [[Brøter (Skedsmo)|Brøter]], eller bonden fra [[Kjeller (gård)|Kjeller]] har vandret over til naboen på [[Nitteberg (Skedsmo)|Nitteberg]].

Eiendommene har gjerne hatt naturlige grenser langs bekkene i dalbunnen, og en tur over til nabogården kan ha vært strevsomt nok.
Om vinteren var det nok hardt for de første innbyggerne i bygda. [[Årestue|Årestua]] var ikke det beste vern mot kulda, og de hadde sikkert ikke så mye korn de første årene, så det kunne lett bli matmangel. Jorda ble ikke ryddet til store åkrer med en gang. De ryddet et lite stykke av gangen, og åkerlappene eller teigene hang ikke sammen bestandig. Ikke ble de pløyd skikkelig heller, og det kunne gå mange år før en ekstra stor stein eller stubbe i jorda ble fjernet. Men etter hvert ble mer og mer jord ryddet, og jordene tok form.

[[Leksikon: Bråtebruk|Bråtebruket]] spilte en betydelig rolle i Skedsmo helt fram til det 16. århundre. Det besto i at skogen ble hugget ned, og alt trevirke lagt i en haug. Da det ble tørt, tente de på. Så ble det sådd bygg, vinterrug og nepe i asken som tjente som gjødsel. Bråtebruket kunne føre til store skogbranner, og senere skal vi høre at tømmeret fikk stor betydning for Skedsmo, så det ble slutt med denne rydningsmetoden.

De vanligste kornsortene var bygg, rug og havre. Disse ble ofte blandet, og det førte til mange rare forestillinger hos bøndene. En bonde trodde at han hadde sådd byggkorn, men om høsten kom det havreaks på åkeren. Hvordan kunne dette ha foregått? I dag skjønner vi det, men den gang trodde de at det var trolldom!

Siden de ikke brukte så mye gjødsel, var det vanlig å drive vekselbruk mellom åker og eng. Jorda blir næringsfattig hvis den dyrkes år etter år, og dette oppdaget bøndene. Kanskje bonden på [[Tomt (Skedsmo)|Tomt]] fikk et tips av Løken-bonden om at det lønte seg å la åkeren være eng et år?

==Kilder og litteratur==
*[[Haavelmo, Halvor]] (red.): ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Skedsmo 1929, s. 33-37 og 155-158. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II og III.'' Oslo 1952-1954.

[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Jernalderen]]
[[Kategori:Middelalderen]]