Kjeldearkiv:Sagatida i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:49:47Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:49
Linje 27:		Linje 27:
	*[http://da.wikipedia.org/wiki/Beovulfkvadet Beovulfkvadet]		*[http://da.wikipedia.org/wiki/Beovulfkvadet Beovulfkvadet]
	*[[Halvor Haavelmo]] (red.): Skedsmo. Bygdens historie. I. Oslo 1929. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		*[[Halvor Haavelmo]] (red.): Skedsmo. Bygdens historie. I. Oslo 1929. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Jernalderen]]		[[Kategori:Jernalderen]]
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:29:02Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 26:		Linje 26:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[http://da.wikipedia.org/wiki/Beovulfkvadet Beovulfkvadet]		*[http://da.wikipedia.org/wiki/Beovulfkvadet Beovulfkvadet]
	*[[Halvor Haavelmo]] (red.): Skedsmo. Bygdens historie. I. Oslo 1929. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}		*[[Halvor Haavelmo]] (red.): Skedsmo. Bygdens historie. I. Oslo 1929. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune Kategori:Skedsmo» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:23:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:23
Linje 29:		Linje 29:


	[[Kategori:~~Nordre Follo~~ kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Jernalderen]]		[[Kategori:Jernalderen]]
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T12:59:01Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Nordre Follo kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:59
Linje 29:		Linje 29:


	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Jernalderen]]		[[Kategori:Jernalderen]]
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]

Cnyborg: lenkeretting

2018-09-03T10:28:57Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2018 kl. 10:28
Linje 12:		Linje 12:
	Som andre vikinger deltok raumerne på røvertokter og handelsferder utover i Europa. Høvdingene fra Romerike hadde skipene sine ved Oslofjorden. Det er også et annet angelsaksisk dikt fra samme tid som taler om de krigerske raumerne, så dette ryet har spredd seg langt utover landets grenser!		Som andre vikinger deltok raumerne på røvertokter og handelsferder utover i Europa. Høvdingene fra Romerike hadde skipene sine ved Oslofjorden. Det er også et annet angelsaksisk dikt fra samme tid som taler om de krigerske raumerne, så dette ryet har spredd seg langt utover landets grenser!
	[[Bilde: Vikingtidshus Island.jpg\|thumb\|left\|Rekonstruert hus fra vikingtida på Island. Foto: Svein Stidahl]]		[[Bilde: Vikingtidshus Island.jpg\|thumb\|left\|Rekonstruert hus fra vikingtida på Island. Foto: Svein Stidahl]]
	Raumarike var et [[småkongedømme]] som eksisterte fra ca. år 3-400 til slaget ved [[Nitsund (Skedsmo)\|Nitsund]] i 1021 eller 1022. På bautaen som er reist ved [[Skedsmo kirke]] til minne om dette slaget, står det 1022, men mange historikere anser 1021 for å være det korrekte årstallet. Ordet ''raum'' var opprinnelig navnet på den delen av [[Glomma]] som renner mellom [[Årnes]] og [[Øyeren]]. ''Raumr'' er et norrønt ord som betyr ''larm'', og det passer når vi tenker på at elva renner gjennom [[Rånåsfoss (Sørum)\|Rånåsfoss]] og [[Bingsfoss (Sørum)\|Bingsfoss]] på denne strekningen. {{thumb\|Fra vikingtida.jpg\|Osebergskipet og rundspenne fra Skedsmo fra vikingtida. Foto: Kulturhistorisk museum (Oldsaksamlingen).}} Selve maktsenteret for Raumarike lå i [[Ullensaker]] i området rundt [[Hovin kirke (Ullensaker)\|Hovin kirke]]. Hovedsetet for kongen var [[Gislevoll (Ullensaker)\|Gislevoll]] gård, og det store minnesmerket over fordums makt er [[Raknehaugen]] som ligger ved [[Ljøgodttjernet (Ullensaker)\|Ljøgodttjernet]]. Dette er Nord-Europas største [[gravhaug]], 16 meter høy og 95 meter i diameter. Den stammer fra [[folkevandringstida]], ca. 550 e. Kr. Det fortelles at sagnkongen [[Rakne]] ligger begravd i haugen mellom to hvite hester. Det er funnet spor etter en grav i haugen, men det er ingen sikre opplysninger om Kong Rakne har levd. Men haugen viser at det var stor makt samlet i dette området i de første århundrene av vår tidsregning. I folkevandringstida var det ikke tradisjon for å legge gaver i gravhauger. Den skikken kom først i vikingtida, og det var til store glede for vår tids arkeologer. Gravhaugene fra vikingtida er opphavet til vår store kunnskap om denne perioden som vi gjerne liker å pynte oss med, selv om viking ikke bare var et norsk fenomen. Vikingene var først og fremst bærere av en nordisk felleskultur.		Raumarike var et [[småkongedømme]] som eksisterte fra ca. år 3-400 til slaget ved [[Nitsund (Skedsmo)\|Nitsund]] i 1021 eller 1022. På bautaen som er reist ved [[Skedsmo kirke]] til minne om dette slaget, står det 1022, men mange historikere anser 1021 for å være det korrekte årstallet. Ordet ''raum'' var opprinnelig navnet på den delen av [[Glomma]] som renner mellom [[Årnes (Nes)\|Årnes]] og [[Øyeren]]. ''Raumr'' er et norrønt ord som betyr ''larm'', og det passer når vi tenker på at elva renner gjennom [[Rånåsfoss (Sørum)\|Rånåsfoss]] og [[Bingsfoss (Sørum)\|Bingsfoss]] på denne strekningen. {{thumb\|Fra vikingtida.jpg\|Osebergskipet og rundspenne fra Skedsmo fra vikingtida. Foto: Kulturhistorisk museum (Oldsaksamlingen).}} Selve maktsenteret for Raumarike lå i [[Ullensaker]] i området rundt [[Hovin kirke (Ullensaker)\|Hovin kirke]]. Hovedsetet for kongen var [[Gislevoll (Ullensaker)\|Gislevoll]] gård, og det store minnesmerket over fordums makt er [[Raknehaugen]] som ligger ved [[Ljøgodttjernet (Ullensaker)\|Ljøgodttjernet]]. Dette er Nord-Europas største [[gravhaug]], 16 meter høy og 95 meter i diameter. Den stammer fra [[folkevandringstida]], ca. 550 e. Kr. Det fortelles at sagnkongen [[Rakne]] ligger begravd i haugen mellom to hvite hester. Det er funnet spor etter en grav i haugen, men det er ingen sikre opplysninger om Kong Rakne har levd. Men haugen viser at det var stor makt samlet i dette området i de første århundrene av vår tidsregning. I folkevandringstida var det ikke tradisjon for å legge gaver i gravhauger. Den skikken kom først i vikingtida, og det var til store glede for vår tids arkeologer. Gravhaugene fra vikingtida er opphavet til vår store kunnskap om denne perioden som vi gjerne liker å pynte oss med, selv om viking ikke bare var et norsk fenomen. Vikingene var først og fremst bærere av en nordisk felleskultur.

	Vikingtida faller stort sett sammen med den [[jernalderen\|den yngre jernalderen]]. I denne tida som varte fra ca. 800 til 1050/1100, økte jernproduksjonen betraktelig. De største gårdene hadde egne smier, og der lagde de blant annet verktøy. Jernet kom som handelsvare i form av barrer fra jernrike strøk. I [[Bjertnes (Nittedal)\|Bjertnes]] i [[Nittedal]] er det funnet et helt lager av slike barrer i jorda. Det var små tynne stenger av jern med et hull i ene enden. På den måten kunne de bæres i knipper, akkurat som store nøkler. Det er umulig å si hvorfor det lå så mange i jorda ved Bjertnes, men kanskje eieren har vært nødt for å gjemme dem, eller kanskje tyven, hvem vet? Barrene ble så smidd om i smia til forskjellige redskaper.		Vikingtida faller stort sett sammen med den [[jernalderen\|den yngre jernalderen]]. I denne tida som varte fra ca. 800 til 1050/1100, økte jernproduksjonen betraktelig. De største gårdene hadde egne smier, og der lagde de blant annet verktøy. Jernet kom som handelsvare i form av barrer fra jernrike strøk. I [[Bjertnes (Nittedal)\|Bjertnes]] i [[Nittedal]] er det funnet et helt lager av slike barrer i jorda. Det var små tynne stenger av jern med et hull i ene enden. På den måten kunne de bæres i knipper, akkurat som store nøkler. Det er umulig å si hvorfor det lå så mange i jorda ved Bjertnes, men kanskje eieren har vært nødt for å gjemme dem, eller kanskje tyven, hvem vet? Barrene ble så smidd om i smia til forskjellige redskaper.

Siri J: lenkefiks

2016-06-23T03:37:32Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 03:37
Linje 12:		Linje 12:
	Som andre vikinger deltok raumerne på røvertokter og handelsferder utover i Europa. Høvdingene fra Romerike hadde skipene sine ved Oslofjorden. Det er også et annet angelsaksisk dikt fra samme tid som taler om de krigerske raumerne, så dette ryet har spredd seg langt utover landets grenser!		Som andre vikinger deltok raumerne på røvertokter og handelsferder utover i Europa. Høvdingene fra Romerike hadde skipene sine ved Oslofjorden. Det er også et annet angelsaksisk dikt fra samme tid som taler om de krigerske raumerne, så dette ryet har spredd seg langt utover landets grenser!
	[[Bilde: Vikingtidshus Island.jpg\|thumb\|left\|Rekonstruert hus fra vikingtida på Island. Foto: Svein Stidahl]]		[[Bilde: Vikingtidshus Island.jpg\|thumb\|left\|Rekonstruert hus fra vikingtida på Island. Foto: Svein Stidahl]]
	Raumarike var et [[småkongedømme]] som eksisterte fra ca. år 3-400 til slaget ved [[Nitsund (Skedsmo)\|Nitsund]] i 1021 eller 1022. På bautaen som er reist ved [[Skedsmo kirke]] til minne om dette slaget, står det 1022, men mange historikere anser 1021 for å være det korrekte årstallet. Ordet ''raum'' var opprinnelig navnet på den delen av [[Glomma]] som renner mellom [[Årnes]] og [[Øyeren]]. ''Raumr'' er et norrønt ord som betyr ''larm'', og det passer når vi tenker på at elva renner gjennom [[Rånåsfoss (Sørum)\|Rånåsfoss]] og [[Bingsfoss (Sørum)\|Bingsfoss]] på denne strekningen. {{thumb\|Fra vikingtida.jpg\|Osebergskipet og rundspenne fra Skedsmo fra vikingtida. Foto: Kulturhistorisk museum (Oldsaksamlingen).}} Selve maktsenteret for Raumarike lå i [[Ullensaker]] i området rundt [[Hovin kirke]]. Hovedsetet for kongen var [[Gislevoll (Ullensaker)\|Gislevoll]] gård, og det store minnesmerket over fordums makt er [[Raknehaugen]] som ligger ved [[Ljøgodttjernet (Ullensaker)\|Ljøgodttjernet]]. Dette er Nord-Europas største [[gravhaug]], 16 meter høy og 95 meter i diameter. Den stammer fra [[folkevandringstida]], ca. 550 e. Kr. Det fortelles at sagnkongen [[Rakne]] ligger begravd i haugen mellom to hvite hester. Det er funnet spor etter en grav i haugen, men det er ingen sikre opplysninger om Kong Rakne har levd. Men haugen viser at det var stor makt samlet i dette området i de første århundrene av vår tidsregning. I folkevandringstida var det ikke tradisjon for å legge gaver i gravhauger. Den skikken kom først i vikingtida, og det var til store glede for vår tids arkeologer. Gravhaugene fra vikingtida er opphavet til vår store kunnskap om denne perioden som vi gjerne liker å pynte oss med, selv om viking ikke bare var et norsk fenomen. Vikingene var først og fremst bærere av en nordisk felleskultur.		Raumarike var et [[småkongedømme]] som eksisterte fra ca. år 3-400 til slaget ved [[Nitsund (Skedsmo)\|Nitsund]] i 1021 eller 1022. På bautaen som er reist ved [[Skedsmo kirke]] til minne om dette slaget, står det 1022, men mange historikere anser 1021 for å være det korrekte årstallet. Ordet ''raum'' var opprinnelig navnet på den delen av [[Glomma]] som renner mellom [[Årnes]] og [[Øyeren]]. ''Raumr'' er et norrønt ord som betyr ''larm'', og det passer når vi tenker på at elva renner gjennom [[Rånåsfoss (Sørum)\|Rånåsfoss]] og [[Bingsfoss (Sørum)\|Bingsfoss]] på denne strekningen. {{thumb\|Fra vikingtida.jpg\|Osebergskipet og rundspenne fra Skedsmo fra vikingtida. Foto: Kulturhistorisk museum (Oldsaksamlingen).}} Selve maktsenteret for Raumarike lå i [[Ullensaker]] i området rundt [[Hovin kirke (Ullensaker)\|Hovin kirke]]. Hovedsetet for kongen var [[Gislevoll (Ullensaker)\|Gislevoll]] gård, og det store minnesmerket over fordums makt er [[Raknehaugen]] som ligger ved [[Ljøgodttjernet (Ullensaker)\|Ljøgodttjernet]]. Dette er Nord-Europas største [[gravhaug]], 16 meter høy og 95 meter i diameter. Den stammer fra [[folkevandringstida]], ca. 550 e. Kr. Det fortelles at sagnkongen [[Rakne]] ligger begravd i haugen mellom to hvite hester. Det er funnet spor etter en grav i haugen, men det er ingen sikre opplysninger om Kong Rakne har levd. Men haugen viser at det var stor makt samlet i dette området i de første århundrene av vår tidsregning. I folkevandringstida var det ikke tradisjon for å legge gaver i gravhauger. Den skikken kom først i vikingtida, og det var til store glede for vår tids arkeologer. Gravhaugene fra vikingtida er opphavet til vår store kunnskap om denne perioden som vi gjerne liker å pynte oss med, selv om viking ikke bare var et norsk fenomen. Vikingene var først og fremst bærere av en nordisk felleskultur.

	Vikingtida faller stort sett sammen med den [[jernalderen\|den yngre jernalderen]]. I denne tida som varte fra ca. 800 til 1050/1100, økte jernproduksjonen betraktelig. De største gårdene hadde egne smier, og der lagde de blant annet verktøy. Jernet kom som handelsvare i form av barrer fra jernrike strøk. I [[Bjertnes (Nittedal)\|Bjertnes]] i [[Nittedal]] er det funnet et helt lager av slike barrer i jorda. Det var små tynne stenger av jern med et hull i ene enden. På den måten kunne de bæres i knipper, akkurat som store nøkler. Det er umulig å si hvorfor det lå så mange i jorda ved Bjertnes, men kanskje eieren har vært nødt for å gjemme dem, eller kanskje tyven, hvem vet? Barrene ble så smidd om i smia til forskjellige redskaper.		Vikingtida faller stort sett sammen med den [[jernalderen\|den yngre jernalderen]]. I denne tida som varte fra ca. 800 til 1050/1100, økte jernproduksjonen betraktelig. De største gårdene hadde egne smier, og der lagde de blant annet verktøy. Jernet kom som handelsvare i form av barrer fra jernrike strøk. I [[Bjertnes (Nittedal)\|Bjertnes]] i [[Nittedal]] er det funnet et helt lager av slike barrer i jorda. Det var små tynne stenger av jern med et hull i ene enden. På den måten kunne de bæres i knipper, akkurat som store nøkler. Det er umulig å si hvorfor det lå så mange i jorda ved Bjertnes, men kanskje eieren har vært nødt for å gjemme dem, eller kanskje tyven, hvem vet? Barrene ble så smidd om i smia til forskjellige redskaper.

Nils Steinar Våge: Bokhylla

2014-10-30T12:32:30Z

Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 12:32
Linje 26:		Linje 26:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[http://da.wikipedia.org/wiki/Beovulfkvadet Beovulfkvadet]		*[http://da.wikipedia.org/wiki/Beovulfkvadet Beovulfkvadet]
	*[[Halvor Haavelmo]] (red.): Skedsmo. Bygdens historie. I. Oslo 1929.		*[[Halvor Haavelmo]] (red.): Skedsmo. Bygdens historie. I. Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}

Nils Steinar Våge: Foto

2014-10-30T11:38:06Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 11:38
Linje 11:		Linje 11:
	Raumerne, eller romerikingene som vi sier i dag, har altså vært krigerske. Men vi ser også av verset at [[Raumarike]] må ha strukket seg ned til [[Oslofjorden]] den gangen. I vikingtida het fjorden Foldin, og derav har vi navnene [[Østfold]] og [[Vestfold]].		Raumerne, eller romerikingene som vi sier i dag, har altså vært krigerske. Men vi ser også av verset at [[Raumarike]] må ha strukket seg ned til [[Oslofjorden]] den gangen. I vikingtida het fjorden Foldin, og derav har vi navnene [[Østfold]] og [[Vestfold]].
	Som andre vikinger deltok raumerne på røvertokter og handelsferder utover i Europa. Høvdingene fra Romerike hadde skipene sine ved Oslofjorden. Det er også et annet angelsaksisk dikt fra samme tid som taler om de krigerske raumerne, så dette ryet har spredd seg langt utover landets grenser!		Som andre vikinger deltok raumerne på røvertokter og handelsferder utover i Europa. Høvdingene fra Romerike hadde skipene sine ved Oslofjorden. Det er også et annet angelsaksisk dikt fra samme tid som taler om de krigerske raumerne, så dette ryet har spredd seg langt utover landets grenser!
			[[Bilde: Vikingtidshus Island.jpg\|thumb\|left\|Rekonstruert hus fra vikingtida på Island. Foto: Svein Stidahl]]
	Raumarike var et [[småkongedømme]] som eksisterte fra ca. år 3-400 til slaget ved [[Nitsund (Skedsmo)\|Nitsund]] i 1021 eller 1022. På bautaen som er reist ved [[Skedsmo kirke]] til minne om dette slaget, står det 1022, men mange historikere anser 1021 for å være det korrekte årstallet. Ordet ''raum'' var opprinnelig navnet på den delen av [[Glomma]] som renner mellom [[Årnes]] og [[Øyeren]]. ''Raumr'' er et norrønt ord som betyr ''larm'', og det passer når vi tenker på at elva renner gjennom [[Rånåsfoss (Sørum)\|Rånåsfoss]] og [[Bingsfoss (Sørum)\|Bingsfoss]] på denne strekningen. {{thumb\|Fra vikingtida.jpg\|Osebergskipet og rundspenne fra Skedsmo fra vikingtida. Foto: Kulturhistorisk museum (Oldsaksamlingen).}} Selve maktsenteret for Raumarike lå i [[Ullensaker]] i området rundt [[Hovin kirke]]. Hovedsetet for kongen var [[Gislevoll (Ullensaker)\|Gislevoll]] gård, og det store minnesmerket over fordums makt er [[Raknehaugen]] som ligger ved [[Ljøgodttjernet (Ullensaker)\|Ljøgodttjernet]]. Dette er Nord-Europas største [[gravhaug]], 16 meter høy og 95 meter i diameter. Den stammer fra [[folkevandringstida]], ca. 550 e. Kr. Det fortelles at sagnkongen [[Rakne]] ligger begravd i haugen mellom to hvite hester. Det er funnet spor etter en grav i haugen, men det er ingen sikre opplysninger om Kong Rakne har levd. Men haugen viser at det var stor makt samlet i dette området i de første århundrene av vår tidsregning. I folkevandringstida var det ikke tradisjon for å legge gaver i gravhauger. Den skikken kom først i vikingtida, og det var til store glede for vår tids arkeologer. Gravhaugene fra vikingtida er opphavet til vår store kunnskap om denne perioden som vi gjerne liker å pynte oss med, selv om viking ikke bare var et norsk fenomen. Vikingene var først og fremst bærere av en nordisk felleskultur.		Raumarike var et [[småkongedømme]] som eksisterte fra ca. år 3-400 til slaget ved [[Nitsund (Skedsmo)\|Nitsund]] i 1021 eller 1022. På bautaen som er reist ved [[Skedsmo kirke]] til minne om dette slaget, står det 1022, men mange historikere anser 1021 for å være det korrekte årstallet. Ordet ''raum'' var opprinnelig navnet på den delen av [[Glomma]] som renner mellom [[Årnes]] og [[Øyeren]]. ''Raumr'' er et norrønt ord som betyr ''larm'', og det passer når vi tenker på at elva renner gjennom [[Rånåsfoss (Sørum)\|Rånåsfoss]] og [[Bingsfoss (Sørum)\|Bingsfoss]] på denne strekningen. {{thumb\|Fra vikingtida.jpg\|Osebergskipet og rundspenne fra Skedsmo fra vikingtida. Foto: Kulturhistorisk museum (Oldsaksamlingen).}} Selve maktsenteret for Raumarike lå i [[Ullensaker]] i området rundt [[Hovin kirke]]. Hovedsetet for kongen var [[Gislevoll (Ullensaker)\|Gislevoll]] gård, og det store minnesmerket over fordums makt er [[Raknehaugen]] som ligger ved [[Ljøgodttjernet (Ullensaker)\|Ljøgodttjernet]]. Dette er Nord-Europas største [[gravhaug]], 16 meter høy og 95 meter i diameter. Den stammer fra [[folkevandringstida]], ca. 550 e. Kr. Det fortelles at sagnkongen [[Rakne]] ligger begravd i haugen mellom to hvite hester. Det er funnet spor etter en grav i haugen, men det er ingen sikre opplysninger om Kong Rakne har levd. Men haugen viser at det var stor makt samlet i dette området i de første århundrene av vår tidsregning. I folkevandringstida var det ikke tradisjon for å legge gaver i gravhauger. Den skikken kom først i vikingtida, og det var til store glede for vår tids arkeologer. Gravhaugene fra vikingtida er opphavet til vår store kunnskap om denne perioden som vi gjerne liker å pynte oss med, selv om viking ikke bare var et norsk fenomen. Vikingene var først og fremst bærere av en nordisk felleskultur.

Nils Steinar Våge: Billedtekst

2014-10-30T11:08:35Z

Billedtekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 11:08
Linje 12:		Linje 12:
	Som andre vikinger deltok raumerne på røvertokter og handelsferder utover i Europa. Høvdingene fra Romerike hadde skipene sine ved Oslofjorden. Det er også et annet angelsaksisk dikt fra samme tid som taler om de krigerske raumerne, så dette ryet har spredd seg langt utover landets grenser!		Som andre vikinger deltok raumerne på røvertokter og handelsferder utover i Europa. Høvdingene fra Romerike hadde skipene sine ved Oslofjorden. Det er også et annet angelsaksisk dikt fra samme tid som taler om de krigerske raumerne, så dette ryet har spredd seg langt utover landets grenser!

	Raumarike var et [[småkongedømme]] som eksisterte fra ca. år 3-400 til slaget ved [[Nitsund (Skedsmo)\|Nitsund]] i 1021 eller 1022. På bautaen som er reist ved [[Skedsmo kirke]] til minne om dette slaget, står det 1022, men mange historikere anser 1021 for å være det korrekte årstallet. Ordet ''raum'' var opprinnelig navnet på den delen av [[Glomma]] som renner mellom [[Årnes]] og [[Øyeren]]. ''Raumr'' er et norrønt ord som betyr ''larm'', og det passer når vi tenker på at elva renner gjennom [[Rånåsfoss (Sørum)\|Rånåsfoss]] og [[Bingsfoss (Sørum)\|Bingsfoss]] på denne strekningen. {{thumb\|Fra vikingtida.jpg}} Selve maktsenteret for Raumarike lå i [[Ullensaker]] i området rundt [[Hovin kirke]]. Hovedsetet for kongen var [[Gislevoll (Ullensaker)\|Gislevoll]] gård, og det store minnesmerket over fordums makt er [[Raknehaugen]] som ligger ved [[Ljøgodttjernet (Ullensaker)\|Ljøgodttjernet]]. Dette er Nord-Europas største [[gravhaug]], 16 meter høy og 95 meter i diameter. Den stammer fra [[folkevandringstida]], ca. 550 e. Kr. Det fortelles at sagnkongen [[Rakne]] ligger begravd i haugen mellom to hvite hester. Det er funnet spor etter en grav i haugen, men det er ingen sikre opplysninger om Kong Rakne har levd. Men haugen viser at det var stor makt samlet i dette området i de første århundrene av vår tidsregning. I folkevandringstida var det ikke tradisjon for å legge gaver i gravhauger. Den skikken kom først i vikingtida, og det var til store glede for vår tids arkeologer. Gravhaugene fra vikingtida er opphavet til vår store kunnskap om denne perioden som vi gjerne liker å pynte oss med, selv om viking ikke bare var et norsk fenomen. Vikingene var først og fremst bærere av en nordisk felleskultur.		Raumarike var et [[småkongedømme]] som eksisterte fra ca. år 3-400 til slaget ved [[Nitsund (Skedsmo)\|Nitsund]] i 1021 eller 1022. På bautaen som er reist ved [[Skedsmo kirke]] til minne om dette slaget, står det 1022, men mange historikere anser 1021 for å være det korrekte årstallet. Ordet ''raum'' var opprinnelig navnet på den delen av [[Glomma]] som renner mellom [[Årnes]] og [[Øyeren]]. ''Raumr'' er et norrønt ord som betyr ''larm'', og det passer når vi tenker på at elva renner gjennom [[Rånåsfoss (Sørum)\|Rånåsfoss]] og [[Bingsfoss (Sørum)\|Bingsfoss]] på denne strekningen. {{thumb\|Fra vikingtida.jpg\|Osebergskipet og rundspenne fra Skedsmo fra vikingtida. Foto: Kulturhistorisk museum (Oldsaksamlingen).}} Selve maktsenteret for Raumarike lå i [[Ullensaker]] i området rundt [[Hovin kirke]]. Hovedsetet for kongen var [[Gislevoll (Ullensaker)\|Gislevoll]] gård, og det store minnesmerket over fordums makt er [[Raknehaugen]] som ligger ved [[Ljøgodttjernet (Ullensaker)\|Ljøgodttjernet]]. Dette er Nord-Europas største [[gravhaug]], 16 meter høy og 95 meter i diameter. Den stammer fra [[folkevandringstida]], ca. 550 e. Kr. Det fortelles at sagnkongen [[Rakne]] ligger begravd i haugen mellom to hvite hester. Det er funnet spor etter en grav i haugen, men det er ingen sikre opplysninger om Kong Rakne har levd. Men haugen viser at det var stor makt samlet i dette området i de første århundrene av vår tidsregning. I folkevandringstida var det ikke tradisjon for å legge gaver i gravhauger. Den skikken kom først i vikingtida, og det var til store glede for vår tids arkeologer. Gravhaugene fra vikingtida er opphavet til vår store kunnskap om denne perioden som vi gjerne liker å pynte oss med, selv om viking ikke bare var et norsk fenomen. Vikingene var først og fremst bærere av en nordisk felleskultur.

	Vikingtida faller stort sett sammen med den [[jernalderen\|den yngre jernalderen]]. I denne tida som varte fra ca. 800 til 1050/1100, økte jernproduksjonen betraktelig. De største gårdene hadde egne smier, og der lagde de blant annet verktøy. Jernet kom som handelsvare i form av barrer fra jernrike strøk. I [[Bjertnes (Nittedal)\|Bjertnes]] i [[Nittedal]] er det funnet et helt lager av slike barrer i jorda. Det var små tynne stenger av jern med et hull i ene enden. På den måten kunne de bæres i knipper, akkurat som store nøkler. Det er umulig å si hvorfor det lå så mange i jorda ved Bjertnes, men kanskje eieren har vært nødt for å gjemme dem, eller kanskje tyven, hvem vet? Barrene ble så smidd om i smia til forskjellige redskaper.		Vikingtida faller stort sett sammen med den [[jernalderen\|den yngre jernalderen]]. I denne tida som varte fra ca. 800 til 1050/1100, økte jernproduksjonen betraktelig. De største gårdene hadde egne smier, og der lagde de blant annet verktøy. Jernet kom som handelsvare i form av barrer fra jernrike strøk. I [[Bjertnes (Nittedal)\|Bjertnes]] i [[Nittedal]] er det funnet et helt lager av slike barrer i jorda. Det var små tynne stenger av jern med et hull i ene enden. På den måten kunne de bæres i knipper, akkurat som store nøkler. Det er umulig å si hvorfor det lå så mange i jorda ved Bjertnes, men kanskje eieren har vært nødt for å gjemme dem, eller kanskje tyven, hvem vet? Barrene ble så smidd om i smia til forskjellige redskaper.

Nils Steinar Våge: Foto

2014-10-30T11:07:02Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 11:07
Linje 12:		Linje 12:
	Som andre vikinger deltok raumerne på røvertokter og handelsferder utover i Europa. Høvdingene fra Romerike hadde skipene sine ved Oslofjorden. Det er også et annet angelsaksisk dikt fra samme tid som taler om de krigerske raumerne, så dette ryet har spredd seg langt utover landets grenser!		Som andre vikinger deltok raumerne på røvertokter og handelsferder utover i Europa. Høvdingene fra Romerike hadde skipene sine ved Oslofjorden. Det er også et annet angelsaksisk dikt fra samme tid som taler om de krigerske raumerne, så dette ryet har spredd seg langt utover landets grenser!

	Raumarike var et [[småkongedømme]] som eksisterte fra ca. år 3-400 til slaget ved [[Nitsund (Skedsmo)\|Nitsund]] i 1021 eller 1022. På bautaen som er reist ved [[Skedsmo kirke]] til minne om dette slaget, står det 1022, men mange historikere anser 1021 for å være det korrekte årstallet. Ordet ''raum'' var opprinnelig navnet på den delen av [[Glomma]] som renner mellom [[Årnes]] og [[Øyeren]]. ''Raumr'' er et norrønt ord som betyr ''larm'', og det passer når vi tenker på at elva renner gjennom [[Rånåsfoss (Sørum)\|Rånåsfoss]] og [[Bingsfoss (Sørum)\|Bingsfoss]] på denne strekningen. Selve maktsenteret for Raumarike lå i [[Ullensaker]] i området rundt [[Hovin kirke]]. Hovedsetet for kongen var [[Gislevoll (Ullensaker)\|Gislevoll]] gård, og det store minnesmerket over fordums makt er [[Raknehaugen]] som ligger ved [[Ljøgodttjernet (Ullensaker)\|Ljøgodttjernet]]. Dette er Nord-Europas største [[gravhaug]], 16 meter høy og 95 meter i diameter. Den stammer fra [[folkevandringstida]], ca. 550 e. Kr. Det fortelles at sagnkongen [[Rakne]] ligger begravd i haugen mellom to hvite hester. Det er funnet spor etter en grav i haugen, men det er ingen sikre opplysninger om Kong Rakne har levd. Men haugen viser at det var stor makt samlet i dette området i de første århundrene av vår tidsregning. I folkevandringstida var det ikke tradisjon for å legge gaver i gravhauger. Den skikken kom først i vikingtida, og det var til store glede for vår tids arkeologer. Gravhaugene fra vikingtida er opphavet til vår store kunnskap om denne perioden som vi gjerne liker å pynte oss med, selv om viking ikke bare var et norsk fenomen. Vikingene var først og fremst bærere av en nordisk felleskultur.		Raumarike var et [[småkongedømme]] som eksisterte fra ca. år 3-400 til slaget ved [[Nitsund (Skedsmo)\|Nitsund]] i 1021 eller 1022. På bautaen som er reist ved [[Skedsmo kirke]] til minne om dette slaget, står det 1022, men mange historikere anser 1021 for å være det korrekte årstallet. Ordet ''raum'' var opprinnelig navnet på den delen av [[Glomma]] som renner mellom [[Årnes]] og [[Øyeren]]. ''Raumr'' er et norrønt ord som betyr ''larm'', og det passer når vi tenker på at elva renner gjennom [[Rånåsfoss (Sørum)\|Rånåsfoss]] og [[Bingsfoss (Sørum)\|Bingsfoss]] på denne strekningen. {{thumb\|Fra vikingtida.jpg}} Selve maktsenteret for Raumarike lå i [[Ullensaker]] i området rundt [[Hovin kirke]]. Hovedsetet for kongen var [[Gislevoll (Ullensaker)\|Gislevoll]] gård, og det store minnesmerket over fordums makt er [[Raknehaugen]] som ligger ved [[Ljøgodttjernet (Ullensaker)\|Ljøgodttjernet]]. Dette er Nord-Europas største [[gravhaug]], 16 meter høy og 95 meter i diameter. Den stammer fra [[folkevandringstida]], ca. 550 e. Kr. Det fortelles at sagnkongen [[Rakne]] ligger begravd i haugen mellom to hvite hester. Det er funnet spor etter en grav i haugen, men det er ingen sikre opplysninger om Kong Rakne har levd. Men haugen viser at det var stor makt samlet i dette området i de første århundrene av vår tidsregning. I folkevandringstida var det ikke tradisjon for å legge gaver i gravhauger. Den skikken kom først i vikingtida, og det var til store glede for vår tids arkeologer. Gravhaugene fra vikingtida er opphavet til vår store kunnskap om denne perioden som vi gjerne liker å pynte oss med, selv om viking ikke bare var et norsk fenomen. Vikingene var først og fremst bærere av en nordisk felleskultur.

	Vikingtida faller stort sett sammen med den [[jernalderen\|den yngre jernalderen]]. I denne tida som varte fra ca. 800 til 1050/1100, økte jernproduksjonen betraktelig. De største gårdene hadde egne smier, og der lagde de blant annet verktøy. Jernet kom som handelsvare i form av barrer fra jernrike strøk. I [[Bjertnes (Nittedal)\|Bjertnes]] i [[Nittedal]] er det funnet et helt lager av slike barrer i jorda. Det var små tynne stenger av jern med et hull i ene enden. På den måten kunne de bæres i knipper, akkurat som store nøkler. Det er umulig å si hvorfor det lå så mange i jorda ved Bjertnes, men kanskje eieren har vært nødt for å gjemme dem, eller kanskje tyven, hvem vet? Barrene ble så smidd om i smia til forskjellige redskaper.		Vikingtida faller stort sett sammen med den [[jernalderen\|den yngre jernalderen]]. I denne tida som varte fra ca. 800 til 1050/1100, økte jernproduksjonen betraktelig. De største gårdene hadde egne smier, og der lagde de blant annet verktøy. Jernet kom som handelsvare i form av barrer fra jernrike strøk. I [[Bjertnes (Nittedal)\|Bjertnes]] i [[Nittedal]] er det funnet et helt lager av slike barrer i jorda. Det var små tynne stenger av jern med et hull i ene enden. På den måten kunne de bæres i knipper, akkurat som store nøkler. Det er umulig å si hvorfor det lå så mange i jorda ved Bjertnes, men kanskje eieren har vært nødt for å gjemme dem, eller kanskje tyven, hvem vet? Barrene ble så smidd om i smia til forskjellige redskaper.