Kjeldearkiv:Skifte etter Ole Gudmundsen 1699 Tomter - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding

2024-11-01T11:42:53Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 11:42
Linje 371:		Linje 371:
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:Arv]]		[[Kategori:Arv]]
	~~[[Kategori:Eiendomsforhold]]~~
	[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
	~~[[Kategori:Skifte]]~~

Inger Benningstad Narmo på 23. okt. 2024 kl. 17:11

2024-10-23T17:11:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2024 kl. 17:11
Linje 373:		Linje 373:
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
			[[Kategori:Skifte]]

Inger Benningstad Narmo på 12. sep. 2024 kl. 17:57

2024-09-12T17:57:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 17:57
Linje 364:		Linje 364:

	Etter at avgifter til stemplet papir og for selve skiftebrevet var trukket fra skulle løsørets sum fordeles på arvingene. Enka skulle ha halvparten og det øvrige fordeles «Imellom Trende Brødre og Tvende Søstre».		Etter at avgifter til stemplet papir og for selve skiftebrevet var trukket fra skulle løsørets sum fordeles på arvingene. Enka skulle ha halvparten og det øvrige fordeles «Imellom Trende Brødre og Tvende Søstre».

			== Kilde ==

			{{Bygdebok for Vang}}
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Vang på Hedmarken]]		[[Kategori:Vang på Hedmarken]]

Inger Benningstad Narmo på 12. sep. 2024 kl. 17:50

2024-09-12T17:50:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 17:50
Linje 58:		Linje 58:


			<u>Jernredskap:</u>
	<u>Jernredskap:</u> ~~'''~~ ~~'''~~

	''2 slipesteiner med ås…….1-2-8''		''2 slipesteiner med ås…….1-2-8''
Linje 86:		Linje 85:

	Branntyv og glopanne (ildskuffe) var utstyr som ble brukt til å hente glør fra ildstedet i et annet hus på garden eller fra en nabo.		Branntyv og glopanne (ildskuffe) var utstyr som ble brukt til å hente glør fra ildstedet i et annet hus på garden eller fra en nabo.



Linje 94:		Linje 92:

	''Fire arder (veksne til ard)…0-1-8''		''Fire arder (veksne til ard)…0-1-8''



Linje 229:		Linje 226:

	''Et fiorføll (etårgammelt føll)…...1-2-0''		''Et fiorføll (etårgammelt føll)…...1-2-0''


	<u>Besetning (Creature)</u>		<u>Besetning (Creature)</u>
Linje 301:		Linje 299:

	''Seks unge svin à 2 ort……………….3-0-0''		''Seks unge svin à 2 ort……………….3-0-0''


	''<u>Korn etter betalt tiende</u>''		''<u>Korn etter betalt tiende</u>''
Linje 348:		Linje 347:
	Odd Arnfinn Tømmerholen forklarte om klærne for bygdeboka i 2015: Klærne må betegnes som Oles finklær. Det er sannsynlig at hans hverdagsklær ikke var verd å ta med i skiftet. De registrerte klærne har mange elementer i seg som minner om Odd Arnfinn Tømmerholens rekonstruerte Hedmarksbunad for menn som ble lansert i 1986. I møte med Tømmerholen kunne han gi oss mange interessante opplysninger. ''Kiolen'' vil vi på Hedmarken i dag kalde en «spælfrakk». Den er kort og avskåret i livet foran med lange skjøter «spæler» bak. Norsk budnadsleksikon sier at plaggtypen ble lansert som moteplagg under klassisismen på slutten av 1700-tallet. ''En rød Bay Trøye'' karakteriserte Tømmerholen som en sid kjørefrakk. Bay eller bai er et tjukt, grovt, løsvevd ullstoff i lerretsbinding. Stoffet er etterbehandlet slik at det er loddent på den ene sida og glatt på den andre. Betegnelsen er trulig avledet av nederlandsk (baai) og er først kjent i England i 1581 (Norsk bunadsleksikon). ''Et par Elds Huds boxsse'' er bukse i elgskinn og ''hatten'' var gjerne i tovet, presset ullfilt, sier Tømmerholen. ''Fingerhanskene'' var gjerne av bomullsgarn eller fin ull.		Odd Arnfinn Tømmerholen forklarte om klærne for bygdeboka i 2015: Klærne må betegnes som Oles finklær. Det er sannsynlig at hans hverdagsklær ikke var verd å ta med i skiftet. De registrerte klærne har mange elementer i seg som minner om Odd Arnfinn Tømmerholens rekonstruerte Hedmarksbunad for menn som ble lansert i 1986. I møte med Tømmerholen kunne han gi oss mange interessante opplysninger. ''Kiolen'' vil vi på Hedmarken i dag kalde en «spælfrakk». Den er kort og avskåret i livet foran med lange skjøter «spæler» bak. Norsk budnadsleksikon sier at plaggtypen ble lansert som moteplagg under klassisismen på slutten av 1700-tallet. ''En rød Bay Trøye'' karakteriserte Tømmerholen som en sid kjørefrakk. Bay eller bai er et tjukt, grovt, løsvevd ullstoff i lerretsbinding. Stoffet er etterbehandlet slik at det er loddent på den ene sida og glatt på den andre. Betegnelsen er trulig avledet av nederlandsk (baai) og er først kjent i England i 1581 (Norsk bunadsleksikon). ''Et par Elds Huds boxsse'' er bukse i elgskinn og ''hatten'' var gjerne i tovet, presset ullfilt, sier Tømmerholen. ''Fingerhanskene'' var gjerne av bomullsgarn eller fin ull.

	~~<u>Tistaaende Gield</u> (utestående fordring)~~

			<u>Tistaaende Gield</u> (utestående fordring)<br>
	Boet hadde bare ei utestående fordring. Den var på 4 riksdaler og var til Størch Terningen. Størch Christophersen Glad fra Vågå ble gift med dattera på Terningen i Elverum og regnes som rydningsmannen på garden Terningen. Han var tambur i Jens Olsen Flors regiment i 1690 åra. I 1690-åra var Tomter rytterkvarter med den spesielle funksjonen ''stokkeknektkvarter.'' Se over.		Boet hadde bare ei utestående fordring. Den var på 4 riksdaler og var til Størch Terningen. Størch Christophersen Glad fra Vågå ble gift med dattera på Terningen i Elverum og regnes som rydningsmannen på garden Terningen. Han var tambur i Jens Olsen Flors regiment i 1690 åra. I 1690-åra var Tomter rytterkvarter med den spesielle funksjonen ''stokkeknektkvarter.'' Se over.


	<u>Bordtskyldig Gield</u> (utestående gjeld)		<u>Bordtskyldig Gield</u> (utestående gjeld)<br>

	Boet hadde lite utestående gjeld. Til Oles bror Erik Gudmundsen, var gjelda på 42 riksdaler, en ort og 16 ¾ skilling og til søstera Marte Gudmundsdatter 21 riksdaler og 20 skilling. Dette ser ut til å være uoppgjort arv, da Marte har akkurat halvparten til gode i forhold til Erik. At boet hadde ei gjeld til skriveren på en riksdaler og tre ort for de siste sju åra kan ha med brannen på garden å gjøre. Ei slags uteglemt gjeld tilbake til branntidspunktet.		Boet hadde lite utestående gjeld. Til Oles bror Erik Gudmundsen, var gjelda på 42 riksdaler, en ort og 16 ¾ skilling og til søstera Marte Gudmundsdatter 21 riksdaler og 20 skilling. Dette ser ut til å være uoppgjort arv, da Marte har akkurat halvparten til gode i forhold til Erik. At boet hadde ei gjeld til skriveren på en riksdaler og tre ort for de siste sju åra kan ha med brannen på garden å gjøre. Ei slags uteglemt gjeld tilbake til branntidspunktet.

Inger Benningstad Narmo på 12. sep. 2024 kl. 17:44

2024-09-12T17:44:02Z

Vis endringer

Inger Benningstad Narmo på 12. sep. 2024 kl. 17:11

2024-09-12T17:11:29Z

@@ Linje 116: / Linje 116: @@
 Kløvsalene ble lagt på hesteryggen, hadde kroker til å feste sekker, korger med utstyr som skulle opp eller ned fra sætra. Det ble kalt «å kløvja» og var transportmåten der det ikke var veg som var brei nok til å kjøre med hjuldoning. Ømbører, koller og bonker var laggede oppbevaringskar av tre for melk.
 [[Kategori:Hamar kommune]]
 [[Kategori:Vang på Hedmarken]]

Inger Benningstad Narmo på 12. sep. 2024 kl. 09:33

2024-09-12T09:33:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skifte etter Ole Gudmundsen 1699 Tomter i Vang på Hedmarken'''		'''Skifte etter Ole Gudmundsen 1699 [[Tomter (Vang gnr. 60)\|Tomter]] i [[Vang på Hedmarken]]'''

	<u>Bo-registreringen:</u>		<u>Bo-registreringen:</u>

Inger Benningstad Narmo på 12. sep. 2024 kl. 09:31

2024-09-12T09:31:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 09:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skifte etter Ole Gudmundsen 1699 Tomter i Vang på Hedmarken'''		'''Skifte etter Ole Gudmundsen 1699 Tomter i Vang på Hedmarken'''

	~~'''~~Bo-registreringen:~~'''~~		<u>Bo-registreringen:</u>

	Av sølv, tinn, messing og kobber ble det registrert:		Av sølv, tinn, messing og kobber ble det registrert:
Linje 37:		Linje 37:


	~~'''~~Jernvarer og utstyr for tillaging av mat og drikke:~~'''~~		<u>Jernvarer og utstyr for tillaging av mat og drikke:</u>

	''Ei bryggepanne…………..6-0-0''		''Ei bryggepanne…………..6-0-0''
Linje 58:		Linje 58:


	'''~~Jernredskap:~~ '''
			<u>Jernredskap:</u> ''' '''

	''2 slipesteiner med ås…….1-2-8''		''2 slipesteiner med ås…….1-2-8''
Linje 87:		Linje 88:


	~~'''~~Fra smia:~~'''~~
			<u>Fra smia:</u>

	''En smiebelg………………….0-1-0''		''En smiebelg………………….0-1-0''
Linje 94:		Linje 96:


	~~'''~~Sæterutstyr:~~'''~~
			<u>Sæterutstyr:</u>

	''Tre kløvsaler……0-0-6''		''Tre kløvsaler……0-0-6''

Inger Benningstad Narmo på 12. sep. 2024 kl. 09:29

2024-09-12T09:29:23Z

@@ Linje 36: / Linje 36: @@
 Jernvarer og utstyr for tillaging av mat og drikke:
 ''Ei bryggepanne…………..6-0-0''
@@ Linje 50: / Linje 51: @@
 ''Ei rist…………………….. 0-0-12''
-''To skjerdinger*…………...0-1-8''
+''To skjerdinger.…………...0-1-8''
 ''Et strykejern…………….. 0-3-0''
-''        ''
+Skjerdingen ble brukt ved åpne ildsteder (åre, røykovn eller peis) til å henge gryter på.
-<nowiki>*</nowiki>Skjerdingen ble brukt ved åpne ildsteder (åre, røykovn eller peis) til å henge gryter på.
+Kløvsalene ble lagt på hesteryggen, hadde kroker til å feste sekker, korger med utstyr som skulle opp eller ned fra sætra. Det ble kalt «å kløvja» og var transportmåten der det ikke var veg som var brei nok til å kjøre med hjuldoning. Ømbører, koller og bonker var laggede oppbevaringskar av tre for melk.
 [[Kategori:Hamar kommune]]
 [[Kategori:Vang på Hedmarken]]

Inger Benningstad Narmo på 12. sep. 2024 kl. 09:06

2024-09-12T09:06:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skifte etter Ole Gudmundsen 1699 Tomter i Vang på Hedmarken'''		'''Skifte etter Ole Gudmundsen 1699 Tomter i Vang på Hedmarken'''

			'''Bo-registreringen:'''

			Av sølv, tinn, messing og kobber ble det registrert:

			(Pengeverdien er ''riksdaler-ort-skilling'')

			''Et sølvstaup…………………….. 4-2-0''

			''4 sølvskjeer……………………...5-1-0''

			''6 fat og12 tallerkener i tinn,''

			''vekt: 28 skålpund (14 kg)…….. 7-0-0''

			''En liten tinnkopp………………..0-0-12''

			''En smørbrikke…………………..0-0-6''

			''Et messing fyrbekken…………..0-0-16''

			''Et kobber fyrfat………………...0-2-0''

			''To lysestaker……………………0-2-24''

			''En brennevinskjele (9 kg)…….4-2-0''

			''En kobberkjele (ca. 7 kg) …….2-2-0''

			''En kobberkjele (ca.4 kg)……..2-0-0''

			''En kobberkjele (ca. 2,5 kg)….0-2-12''

			Fyrbekkenet var en beholder som ble brukt til oppbevaring av glør. Ble det brukt til oppvarming av mat og drikke ble det gjerne kalt fyrfat. Fyrbekkenet kunne også brukes til å varme opp senger med.


			Jernvarer og utstyr for tillaging av mat og drikke:

			''Ei bryggepanne…………..6-0-0''

			''Ei takke med ring………..1-0-0''

			''Ei håndkvern……………. 0-1-8''

			''5 jerngryter………………3-0-0''

			''Ei stekepanne…………… 0-1-0''

			''Ei rist…………………….. 0-0-12''

			''To skjerdinger*…………...0-1-8''

			''Et strykejern…………….. 0-3-0''

			'' ''

			<nowiki>*</nowiki>Skjerdingen ble brukt ved åpne ildsteder (åre, røykovn eller peis) til å henge gryter på.
			[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
			[[Kategori:Arv]]
			[[Kategori:Eiendomsforhold]]
			[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]