Kjeldearkiv:Sommerparadiset Fevik - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. jan. 2025 kl. 09:30

2025-01-08T09:30:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 09:30
Linje 5:		Linje 5:
	Det var et sommerparadis [[Randulf Hansen]] slo seg ned i som skipsbygger på Fevik. Allerede i 1892, da han bygde Furuly som sin private bolig, var det vanlig å ta inn sommergjester i privathus. Folk kom ikke fullt så langveis fra som idag. Men Oslo-gjester var ikke uvanlig. Og sommerpensjonatene dukket opp, det ene etter det andre.		Det var et sommerparadis [[Randulf Hansen]] slo seg ned i som skipsbygger på Fevik. Allerede i 1892, da han bygde Furuly som sin private bolig, var det vanlig å ta inn sommergjester i privathus. Folk kom ikke fullt så langveis fra som idag. Men Oslo-gjester var ikke uvanlig. Og sommerpensjonatene dukket opp, det ene etter det andre.

	— Turistsatsingen på Fevik nådde en topp i 1937 da Strand Hotel åpnet dørene, forteller Arne Bjørklund som har vært i hotellbransjen fra 1938. — Det var den velkjente hotellmannen [[Axel Lund]] og Sigfred Steffensen fra Blom i Oslo, som planla Strand. Og hotellet ble åpnet med stor festivitas 17. mai 1937.		— Turistsatsingen på Fevik nådde en topp i 1937 da Strand Hotel åpnet dørene, forteller Arne Bjørklund som har vært i hotellbransjen fra 1938. — Det var den velkjente hotellmannen [[Axel Lund (1893–1978)\|Axel Lund]] og Sigfred Steffensen fra Blom i Oslo, som planla Strand. Og hotellet ble åpnet med stor festivitas 17. mai 1937.

	Strand Hotel var med på å gjøre landsdelen kjent, også internasjonalt. De tre sesongene hotellet opplevde før krigen, betydde enormt. Opptil 90 prosent av belegget var i en periode engelskmenn. Bortsett fra i juli, da var bare halvparten av gjestene utlendinger.		Strand Hotel var med på å gjøre landsdelen kjent, også internasjonalt. De tre sesongene hotellet opplevde før krigen, betydde enormt. Opptil 90 prosent av belegget var i en periode engelskmenn. Bortsett fra i juli, da var bare halvparten av gjestene utlendinger.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:56:34Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:56
Linje 38:		Linje 38:

	{{Overnattingsplasser i Grimstad}}		{{Overnattingsplasser i Grimstad}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]

Marthe Glad: /* Sommerparadiset Fevik */ lenke

2018-11-21T09:31:50Z

Sommerparadiset Fevik: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2018 kl. 09:31
Linje 3:		Linje 3:
	''Intervju med Arne Bjørklund i Agderposten 28/3 1992 v. Anna Krakstad''		''Intervju med Arne Bjørklund i Agderposten 28/3 1992 v. Anna Krakstad''

	Det var et sommerparadis Randulf Hansen slo seg ned i som skipsbygger på Fevik. Allerede i 1892, da han bygde Furuly som sin private bolig, var det vanlig å ta inn sommergjester i privathus. Folk kom ikke fullt så langveis fra som idag. Men Oslo-gjester var ikke uvanlig. Og sommerpensjonatene dukket opp, det ene etter det andre.		Det var et sommerparadis [[Randulf Hansen]] slo seg ned i som skipsbygger på Fevik. Allerede i 1892, da han bygde Furuly som sin private bolig, var det vanlig å ta inn sommergjester i privathus. Folk kom ikke fullt så langveis fra som idag. Men Oslo-gjester var ikke uvanlig. Og sommerpensjonatene dukket opp, det ene etter det andre.

	— Turistsatsingen på Fevik nådde en topp i 1937 da Strand Hotel åpnet dørene, forteller Arne Bjørklund som har vært i hotellbransjen fra 1938. — Det var den velkjente hotellmannen [[Axel Lund]] og Sigfred Steffensen fra Blom i Oslo, som planla Strand. Og hotellet ble åpnet med stor festivitas 17. mai 1937.		— Turistsatsingen på Fevik nådde en topp i 1937 da Strand Hotel åpnet dørene, forteller Arne Bjørklund som har vært i hotellbransjen fra 1938. — Det var den velkjente hotellmannen [[Axel Lund]] og Sigfred Steffensen fra Blom i Oslo, som planla Strand. Og hotellet ble åpnet med stor festivitas 17. mai 1937.

Jarl V. Erichsen: /* Sommerparadiset Fevik */

2016-02-13T20:47:52Z

Sommerparadiset Fevik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2016 kl. 20:47
Linje 5:		Linje 5:
	Det var et sommerparadis Randulf Hansen slo seg ned i som skipsbygger på Fevik. Allerede i 1892, da han bygde Furuly som sin private bolig, var det vanlig å ta inn sommergjester i privathus. Folk kom ikke fullt så langveis fra som idag. Men Oslo-gjester var ikke uvanlig. Og sommerpensjonatene dukket opp, det ene etter det andre.		Det var et sommerparadis Randulf Hansen slo seg ned i som skipsbygger på Fevik. Allerede i 1892, da han bygde Furuly som sin private bolig, var det vanlig å ta inn sommergjester i privathus. Folk kom ikke fullt så langveis fra som idag. Men Oslo-gjester var ikke uvanlig. Og sommerpensjonatene dukket opp, det ene etter det andre.

	— Turistsatsingen på Fevik nådde en topp i 1937 da Strand Hotel åpnet dørene, forteller Arne Bjørklund som har vært i hotellbransjen fra 1938. — Det var den velkjente hotellmannen Axel Lund og Sigfred Steffensen fra Blom i Oslo, som planla Strand. Og hotellet ble åpnet med stor festivitas 17. mai 1937.		— Turistsatsingen på Fevik nådde en topp i 1937 da Strand Hotel åpnet dørene, forteller Arne Bjørklund som har vært i hotellbransjen fra 1938. — Det var den velkjente hotellmannen [[Axel Lund]] og Sigfred Steffensen fra Blom i Oslo, som planla Strand. Og hotellet ble åpnet med stor festivitas 17. mai 1937.

	Strand Hotel var med på å gjøre landsdelen kjent, også internasjonalt. De tre sesongene hotellet opplevde før krigen, betydde enormt. Opptil 90 prosent av belegget var i en periode engelskmenn. Bortsett fra i juli, da var bare halvparten av gjestene utlendinger.		Strand Hotel var med på å gjøre landsdelen kjent, også internasjonalt. De tre sesongene hotellet opplevde før krigen, betydde enormt. Opptil 90 prosent av belegget var i en periode engelskmenn. Bortsett fra i juli, da var bare halvparten av gjestene utlendinger.

Jarl V. Erichsen på 28. jun. 2015 kl. 19:13

2015-06-28T19:13:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2015 kl. 19:13
Linje 39:		Linje 39:
	{{Overnattingsplasser i Grimstad}}		{{Overnattingsplasser i Grimstad}}

	~~[[Kategori:Fjære]]~~
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]

Jarl V. Erichsen: /* Sommerparadiset Fevik */

2015-06-28T16:34:54Z

Sommerparadiset Fevik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2015 kl. 16:34
Linje 13:		Linje 13:
	— I den perioden var det ikke uvanlig at folk ble både to og tre uker på samme hotell, forteller Bjørklund som minnes gjester som kom like årvisst som stæren om våren.		— I den perioden var det ikke uvanlig at folk ble både to og tre uker på samme hotell, forteller Bjørklund som minnes gjester som kom like årvisst som stæren om våren.

	«Tante Aagoth»		===«Tante Aagoth»===
	Men Fevik var velkjent som feriested lenge før Strand ble bygget. Privatfolk leide ut både ett og to rom om sommeren. Og pensjonatene vokste opp som paddehatter. Ett av dem var «Tante Aagoth»		Men Fevik var velkjent som feriested lenge før Strand ble bygget. Privatfolk leide ut både ett og to rom om sommeren. Og pensjonatene vokste opp som paddehatter. Ett av dem var «Tante Aagoth»

Linje 22:		Linje 22:
	Dessuten minnes han pensjonatets pris på brus. Den kostet femten øre — hvis du drakk den bak huset, vel og merke. Nøt du de dyrebare dråpene på forsiden, så kom brusen deg på hele tjuefem øre. Men da var utsikten med i prisen, må vite.		Dessuten minnes han pensjonatets pris på brus. Den kostet femten øre — hvis du drakk den bak huset, vel og merke. Nøt du de dyrebare dråpene på forsiden, så kom brusen deg på hele tjuefem øre. Men da var utsikten med i prisen, må vite.

	Hus i hver busk		===Hus i hver busk===
	Det var vel ikke akkurat «hus i hver busk», men et pensjonat i hver vik, var det på Fevik i en periode. Det var Sørlandets Pensjonat, Fevik Pensjonat, Frk. Andersens Pensjonat, Furuly, Ekely, Terje Vigen - på jordet mellom Fevikkilen og Storesand, Fevik Bad, Bagatell og sikkert enda flere.		Det var vel ikke akkurat «hus i hver busk», men et pensjonat i hver vik, var det på Fevik i en periode. Det var Sørlandets Pensjonat, Fevik Pensjonat, Frk. Andersens Pensjonat, Furuly, Ekely, Terje Vigen - på jordet mellom Fevikkilen og Storesand, Fevik Bad, Bagatell og sikkert enda flere.

Linje 29:		Linje 29:
	Andre ting forandret seg også. Turistene ble etterhvert mye mer mobile. Og ingen lå tre uker på samme hotell lenger. Norske turister reiste heller til Syden, enn til Fevik. Folk ønsket også andre boformer enn hotell. Ja, hele turistnæringen var i en veldig omstilling.		Andre ting forandret seg også. Turistene ble etterhvert mye mer mobile. Og ingen lå tre uker på samme hotell lenger. Norske turister reiste heller til Syden, enn til Fevik. Folk ønsket også andre boformer enn hotell. Ja, hele turistnæringen var i en veldig omstilling.

	Nye tider		===Nye tider===
	Etter hvert fikk Arendal og Grimstad større hotellkapasitet. De reisende som før overnattet på Fevik i vintermånedene, ville heller bo nær kundene. Hovedveien ble lagt utenom sommerparadiset, og flere av		Etter hvert fikk Arendal og Grimstad større hotellkapasitet. De reisende som før overnattet på Fevik i vintermånedene, ville heller bo nær kundene. Hovedveien ble lagt utenom sommerparadiset, og flere av
	pensjonatene sluttet eller gikk over til annen virksomhet.		pensjonatene sluttet eller gikk over til annen virksomhet.

Jarl V. Erichsen: /* Sommerparadiset Fevik */

2015-06-28T16:34:15Z

Sommerparadiset Fevik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2015 kl. 16:34
Linje 2:		Linje 2:

	''Intervju med Arne Bjørklund i Agderposten 28/3 1992 v. Anna Krakstad''		''Intervju med Arne Bjørklund i Agderposten 28/3 1992 v. Anna Krakstad''

	~~{{Overnattingsplasser i Grimstad}}~~

	Det var et sommerparadis Randulf Hansen slo seg ned i som skipsbygger på Fevik. Allerede i 1892, da han bygde Furuly som sin private bolig, var det vanlig å ta inn sommergjester i privathus. Folk kom ikke fullt så langveis fra som idag. Men Oslo-gjester var ikke uvanlig. Og sommerpensjonatene dukket opp, det ene etter det andre.		Det var et sommerparadis Randulf Hansen slo seg ned i som skipsbygger på Fevik. Allerede i 1892, da han bygde Furuly som sin private bolig, var det vanlig å ta inn sommergjester i privathus. Folk kom ikke fullt så langveis fra som idag. Men Oslo-gjester var ikke uvanlig. Og sommerpensjonatene dukket opp, det ene etter det andre.
Linje 37:		Linje 35:
	— Da jeg overtok Furuly på 60-tallet var jeg ikke i tvil om at bygget ikke lenger hadde fremtid som pensjonat. Og jeg angrer ikke på at jeg bygget om til kafe og selskapslokaler. Det hadde jo vært å håpe at Fevik kunne oppleve en ny storhetstid, men da tror jeg det må store investeringer til, sier Bjørklund. Som minnes gamle		— Da jeg overtok Furuly på 60-tallet var jeg ikke i tvil om at bygget ikke lenger hadde fremtid som pensjonat. Og jeg angrer ikke på at jeg bygget om til kafe og selskapslokaler. Det hadde jo vært å håpe at Fevik kunne oppleve en ny storhetstid, men da tror jeg det må store investeringer til, sier Bjørklund. Som minnes gamle
	dager med glede og er optimistisk på FEviks vegne.		dager med glede og er optimistisk på FEviks vegne.


			{{Overnattingsplasser i Grimstad}}

	[[Kategori:Fjære]]		[[Kategori:Fjære]]
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]

Jarl V. Erichsen: /* Sommerparadiset Fevik */

2015-06-28T16:33:55Z

Sommerparadiset Fevik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2015 kl. 16:33
Linje 2:		Linje 2:

	''Intervju med Arne Bjørklund i Agderposten 28/3 1992 v. Anna Krakstad''		''Intervju med Arne Bjørklund i Agderposten 28/3 1992 v. Anna Krakstad''

			{{Overnattingsplasser i Grimstad}}

	Det var et sommerparadis Randulf Hansen slo seg ned i som skipsbygger på Fevik. Allerede i 1892, da han bygde Furuly som sin private bolig, var det vanlig å ta inn sommergjester i privathus. Folk kom ikke fullt så langveis fra som idag. Men Oslo-gjester var ikke uvanlig. Og sommerpensjonatene dukket opp, det ene etter det andre.		Det var et sommerparadis Randulf Hansen slo seg ned i som skipsbygger på Fevik. Allerede i 1892, da han bygde Furuly som sin private bolig, var det vanlig å ta inn sommergjester i privathus. Folk kom ikke fullt så langveis fra som idag. Men Oslo-gjester var ikke uvanlig. Og sommerpensjonatene dukket opp, det ene etter det andre.

Jarl V. Erichsen: Ny side: == Sommerparadiset Fevik == ''Intervju med Arne Bjørklund i Agderposten 28/3 1992 v. Anna Krakstad'' Det var et sommerparadis Randulf Hansen slo seg ned i som skipsbygger på Fevik....

2015-06-28T16:31:29Z

Ny side: == Sommerparadiset Fevik == ''Intervju med Arne Bjørklund i Agderposten 28/3 1992 v. Anna Krakstad'' Det var et sommerparadis Randulf Hansen slo seg ned i som skipsbygger på Fevik....

Ny side

== Sommerparadiset Fevik ==

''Intervju med Arne Bjørklund i Agderposten 28/3 1992 v. Anna Krakstad''

Det var et sommerparadis Randulf Hansen slo seg ned i som skipsbygger på Fevik. Allerede i 1892, da han bygde Furuly som sin private bolig, var det vanlig å ta inn sommergjester i privathus. Folk kom ikke fullt så langveis fra som idag. Men Oslo-gjester var ikke uvanlig. Og sommerpensjonatene dukket opp, det ene etter det andre.

— Turistsatsingen på Fevik nådde en topp i 1937 da Strand Hotel åpnet dørene, forteller Arne Bjørklund som har vært i hotellbransjen fra 1938. — Det var den velkjente hotellmannen Axel Lund og Sigfred Steffensen fra Blom i Oslo, som planla Strand. Og hotellet ble åpnet med stor festivitas 17. mai 1937.

Strand Hotel var med på å gjøre landsdelen kjent, også internasjonalt. De tre sesongene hotellet opplevde før krigen, betydde enormt. Opptil 90 prosent av belegget var i en periode engelskmenn. Bortsett fra i juli, da var bare halvparten av gjestene utlendinger.

Arne Bjørklund har selv jobbet på Strand. Og kan fortelle at mens hotellet bare hadde 70 senger, så kunne det ta imot 120 gjester, ja opptil 130 på det meste. Det klarte de på den måten at Strand Hotel leide værelser hos private, tok seg av alt det praktiske med sengetøy og slike ting, og lot gjestene innta sine måltider på hotellet.

— I den perioden var det ikke uvanlig at folk ble både to og tre uker på samme hotell, forteller Bjørklund som minnes gjester som kom like årvisst som stæren om våren.

«Tante Aagoth»
Men Fevik var velkjent som feriested lenge før Strand ble bygget. Privatfolk leide ut både ett og to rom om sommeren. Og pensjonatene vokste opp som paddehatter. Ett av dem var «Tante Aagoth»

— «Tante Aagoth» lå nede ved Storesand og ble drevet av en av døtrene til Randulf Hansen, forteller Bjørklund. Det er et pensjonat han husker godt.

— Fasilitetene var ikke som i våre dager. Det sies at de kvinnelige gjestene fikk utlevert en fiskebolleboks som «nattpotte». mens herrene fikk greie seg med en melkeflaske, ler han.

Dessuten minnes han pensjonatets pris på brus. Den kostet femten øre — hvis du drakk den bak huset, vel og merke. Nøt du de dyrebare dråpene på forsiden, så kom brusen deg på hele tjuefem øre. Men da var utsikten med i prisen, må vite.

Hus i hver busk
Det var vel ikke akkurat «hus i hver busk», men et pensjonat i hver vik, var det på Fevik i en periode. Det var Sørlandets Pensjonat, Fevik Pensjonat, Frk. Andersens Pensjonat, Furuly, Ekely, Terje Vigen - på jordet mellom Fevikkilen og Storesand, Fevik Bad, Bagatell og sikkert enda flere.

— Interessen for Fevik var på topp rett før krigen. Men det var også mange gode sesonger senere. Problemene ble bare at sesongen ble for kort til å leve av.

Andre ting forandret seg også. Turistene ble etterhvert mye mer mobile. Og ingen lå tre uker på samme hotell lenger. Norske turister reiste heller til Syden, enn til Fevik. Folk ønsket også andre boformer enn hotell. Ja, hele turistnæringen var i en veldig omstilling.

Nye tider
Etter hvert fikk Arendal og Grimstad større hotellkapasitet. De reisende som før overnattet på Fevik i vintermånedene, ville heller bo nær kundene. Hovedveien ble lagt utenom sommerparadiset, og flere av
pensjonatene sluttet eller gikk over til annen virksomhet.

— Da jeg overtok Furuly på 60-tallet var jeg ikke i tvil om at bygget ikke lenger hadde fremtid som pensjonat. Og jeg angrer ikke på at jeg bygget om til kafe og selskapslokaler. Det hadde jo vært å håpe at Fevik kunne oppleve en ny storhetstid, men da tror jeg det må store investeringer til, sier Bjørklund. Som minnes gamle
dager med glede og er optimistisk på FEviks vegne.

[[Kategori:Fjære]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]