Kjeldearkiv:Sulaksana Sivapatham - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: mal

2024-11-22T14:02:26Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2024 kl. 14:02
Linje 25:		Linje 25:

	De siste årene har jeg vært politisk engasjert og da som medlem i [[Sosialistisk Venstreparti]] i starten og videre nå som varamedlem for SVs bystyregruppe siden 2019. I 2019 var jeg ikke særlig motivert for på å være representant eller vara på Rådhuset, men siden jeg fikk en del stemmer og ble valgt inn har jeg innsett at det er både behov mitt engasjement politisk og at jeg er blitt forbilde for mange unge som vokser opp med foreldre som har vokst opp med krig. At de som ønsker å bidra får gjort det politisk, fordi de ser at andre før dem har klart det.		De siste årene har jeg vært politisk engasjert og da som medlem i [[Sosialistisk Venstreparti]] i starten og videre nå som varamedlem for SVs bystyregruppe siden 2019. I 2019 var jeg ikke særlig motivert for på å være representant eller vara på Rådhuset, men siden jeg fikk en del stemmer og ble valgt inn har jeg innsett at det er både behov mitt engasjement politisk og at jeg er blitt forbilde for mange unge som vokser opp med foreldre som har vokst opp med krig. At de som ønsker å bidra får gjort det politisk, fordi de ser at andre før dem har klart det.

	~~{{Kvinner i lokalhistoria}}~~
	~~{{Bm}}~~

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 35:		Linje 32:
	[[Kategori:Tamilsk historie og kultur]]		[[Kategori:Tamilsk historie og kultur]]
	[[Kategori:Fødsler i 1983]]		[[Kategori:Fødsler i 1983]]
			{{mangfold historier}}
			{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{Bm}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:41:40Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:41
Linje 27:		Linje 27:

	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]

Marianne Wiig: korrig.

2021-11-17T09:16:24Z

korrig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2021 kl. 09:16
Linje 6:		Linje 6:
	\|forfatter=Sulaksana Sivapatham		\|forfatter=Sulaksana Sivapatham
	\|født=22. september 1983		\|født=22. september 1983
	\|beskrivelse=Artikkelen er en del av prosjektet [[Tamilsk historie og kultur]].		\|beskrivelse=Artikkelen er en del av prosjektet [[Tamilsk historie og kultur\|Et mangfold av historier - norsk-tamilenes historie]].
	\|type=Personlig minne		\|type=Personlig minne
	\|dato=2. november 2021		\|dato=2. november 2021

Marianne Wiig: flyttet bilde til infoboks

2021-11-17T09:12:36Z

flyttet bilde til infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2021 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks kjelde\|tittel=Sulaksana Sivapatham\|~~målform~~=bm\|~~født~~=22. ~~september 1983~~\|forfatter=Sulaksana Sivapatham\|beskrivelse=Artikkelen er en del av prosjektet [[Tamilsk historie og kultur]].\|type=Personlig minne\|dato=2. november 2021}}		{{Infoboks kjelde
	~~{{thumb\|Sulaksana sivapatham.jpeg\|Sulaksana Sivapatham. {{Byline\|Ingar Sørensen\|2017}}~~}}		\|målform=bm
			\|tittel=Sulaksana Sivapatham
			\|bilde=Sulaksana sivapatham.jpeg
			\|bildetekst=Sulaksana Sivapatham. Foto: Ingar Sørensen, 2017.
			\|forfatter=Sulaksana Sivapatham
			\|født=22. september 1983
			\|beskrivelse=Artikkelen er en del av prosjektet [[Tamilsk historie og kultur]].
			\|type=Personlig minne
			\|dato=2. november 2021
			}}
	Mitt navn er [[Sulaksana Sivapatham]], og jeg er en kvinne på 38 år. Jeg har bodd i Norge i 32 år. Jeg er mor til to barn og bor i [[Oslo]]. Jeg har en Bachelor i Statsvitenskap fra [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|NTNU]], siden oktober 2019 har jeg vært vara i bystyre i Oslo og vara i bydelsutvalget i [[Bydel Alna]].		Mitt navn er [[Sulaksana Sivapatham]], og jeg er en kvinne på 38 år. Jeg har bodd i Norge i 32 år. Jeg er mor til to barn og bor i [[Oslo]]. Jeg har en Bachelor i Statsvitenskap fra [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|NTNU]], siden oktober 2019 har jeg vært vara i bystyre i Oslo og vara i bydelsutvalget i [[Bydel Alna]].

Marianne Wiig: bilde

2021-11-17T09:07:59Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2021 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks kjelde\|tittel=Sulaksana Sivapatham\|målform=bm\|født=22. september 1983\|forfatter=Sulaksana Sivapatham\|beskrivelse=Artikkelen er en del av prosjektet [[Tamilsk historie og kultur]].\|type=Personlig minne\|dato=2. november 2021}}		{{Infoboks kjelde\|tittel=Sulaksana Sivapatham\|målform=bm\|født=22. september 1983\|forfatter=Sulaksana Sivapatham\|beskrivelse=Artikkelen er en del av prosjektet [[Tamilsk historie og kultur]].\|type=Personlig minne\|dato=2. november 2021}}
			{{thumb\|Sulaksana sivapatham.jpeg\|Sulaksana Sivapatham. {{Byline\|Ingar Sørensen\|2017}}}}
	Mitt navn er [[Sulaksana Sivapatham]], og jeg er en kvinne på 38 år. Jeg har bodd i Norge i 32 år. Jeg er mor til to barn og bor i [[Oslo]]. Jeg har en Bachelor i Statsvitenskap fra [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|NTNU]], siden oktober 2019 har jeg vært vara i bystyre i Oslo og vara i bydelsutvalget i [[Bydel Alna]].		Mitt navn er [[Sulaksana Sivapatham]], og jeg er en kvinne på 38 år. Jeg har bodd i Norge i 32 år. Jeg er mor til to barn og bor i [[Oslo]]. Jeg har en Bachelor i Statsvitenskap fra [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|NTNU]], siden oktober 2019 har jeg vært vara i bystyre i Oslo og vara i bydelsutvalget i [[Bydel Alna]].

Marianne Wiig: flere kategorier, kvinner i lokalhistoria-mal

2021-11-08T11:10:29Z

flere kategorier, kvinner i lokalhistoria-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2021 kl. 11:10
Linje 16:		Linje 16:

	De siste årene har jeg vært politisk engasjert og da som medlem i [[Sosialistisk Venstreparti]] i starten og videre nå som varamedlem for SVs bystyregruppe siden 2019. I 2019 var jeg ikke særlig motivert for på å være representant eller vara på Rådhuset, men siden jeg fikk en del stemmer og ble valgt inn har jeg innsett at det er både behov mitt engasjement politisk og at jeg er blitt forbilde for mange unge som vokser opp med foreldre som har vokst opp med krig. At de som ønsker å bidra får gjort det politisk, fordi de ser at andre før dem har klart det.		De siste årene har jeg vært politisk engasjert og da som medlem i [[Sosialistisk Venstreparti]] i starten og videre nå som varamedlem for SVs bystyregruppe siden 2019. I 2019 var jeg ikke særlig motivert for på å være representant eller vara på Rådhuset, men siden jeg fikk en del stemmer og ble valgt inn har jeg innsett at det er både behov mitt engasjement politisk og at jeg er blitt forbilde for mange unge som vokser opp med foreldre som har vokst opp med krig. At de som ønsker å bidra får gjort det politisk, fordi de ser at andre før dem har klart det.

			{{Kvinner i lokalhistoria}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
			[[Kategori:SV-politikere]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Tamilsk historie og kultur]]		[[Kategori:Tamilsk historie og kultur]]
	[[Kategori:~~Oslo kommune~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1983]]

Marianne Wiig: lenker

2021-11-08T11:06:00Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2021 kl. 11:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks kjelde\|tittel=Sulaksana Sivapatham\|målform=bm\|født=22. september 1983\|forfatter=Sulaksana Sivapatham\|beskrivelse=Artikkelen er en del av prosjektet [[Tamilsk historie og kultur]].\|type=Personlig minne\|dato=2. november 2021}}		{{Infoboks kjelde\|tittel=Sulaksana Sivapatham\|målform=bm\|født=22. september 1983\|forfatter=Sulaksana Sivapatham\|beskrivelse=Artikkelen er en del av prosjektet [[Tamilsk historie og kultur]].\|type=Personlig minne\|dato=2. november 2021}}

	Mitt navn er Sulaksana Sivapatham, og jeg er en kvinne på 38 år. Jeg har bodd i Norge i 32 år. Jeg er mor til to barn og bor i Oslo. Jeg har en Bachelor i Statsvitenskap fra NTNU, siden oktober 2019 har jeg vært vara i bystyre i Oslo og vara i bydelsutvalget i Bydel Alna.		Mitt navn er [[Sulaksana Sivapatham]], og jeg er en kvinne på 38 år. Jeg har bodd i Norge i 32 år. Jeg er mor til to barn og bor i [[Oslo]]. Jeg har en Bachelor i Statsvitenskap fra [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet\|NTNU]], siden oktober 2019 har jeg vært vara i bystyre i Oslo og vara i bydelsutvalget i [[Bydel Alna]].

	Mitt politiske engasjement er preget av min bakgrunn som tamil, mitt arbeid med Nansen fredssenter og folkehelseinstituttet, samt mitt tidligere arbeidsforhold på Oslo krisesenter. Mine foreldre flyktet slik at de kunne overleve krigen, og for meg har det å være politisk aktiv vært å benytte meg friheten og mulighetene i Norge. Å vokse opp med krigen på Sri Lanka har gjort engasjementet rundt krigsforbrytelser, og fokuset på flyktningenes livssituasjoner til mine hjertesaker.		Mitt politiske engasjement er preget av min bakgrunn som [[Tamiler\|tamil]], mitt arbeid med [[Nansen fredssenter]] og [[folkehelseinstituttet]], samt mitt tidligere arbeidsforhold på [[Oslo krisesenter]]. Mine foreldre flyktet slik at de kunne overleve krigen, og for meg har det å være politisk aktiv vært å benytte meg friheten og mulighetene i Norge. Å vokse opp med krigen på [[Sri Lanka]] har gjort engasjementet rundt krigsforbrytelser, og fokuset på flyktningenes livssituasjoner til mine hjertesaker.

	Jeg var bare 6 år da jeg flyttet til Norge og husker lite fra krigen som startet det året jeg ble født. Derfor reiste jeg sammen med 18 tamilske ungdommer rundt på Sri Lanka for å snakke med folk som er berørt av borgerkrigen på Sri Lanka. Erfaringene fra denne turen har vært helt avgjørende for det engasjementet jeg har til krig og konflikt i verden, spesielt undertrykking av tamilere på Sri Lanka.		Jeg var bare 6 år da jeg flyttet til Norge og husker lite fra krigen som startet det året jeg ble født. Derfor reiste jeg sammen med 18 tamilske ungdommer rundt på Sri Lanka for å snakke med folk som er berørt av borgerkrigen på Sri Lanka. Erfaringene fra denne turen har vært helt avgjørende for det engasjementet jeg har til krig og konflikt i verden, spesielt undertrykking av tamilere på Sri Lanka.
Linje 9:		Linje 9:
	I 2006 ble jeg med som deltaker i et seminar holdt av Nansen Fredssenter (da: Norsk fredssenter). Målet var å samle samfunnsengasjerte unge mennesker fra Sri Lanka, Kurdistan, Afghanistan, Somalia og Burundi, slik at vi kunne dele og få forståelse og innsikt i ulike konflikter. Det ble en arena vi fikk delt vår tankegang med arrangørene og hverandre som unge med minoritetsbakgrunn. Innsikten gjorde svært inntrykk på meg og gjorde meg oppmerksom på at tamilene i Norge ikke er i en unik situasjon når det gjelder sosial kontroll og skyldfølelse overfor de gjenværende i hjemlandet. I tillegg fikk jeg dypere forståelse for hvordan en borgerkrig er skadelig for samtlige folkegrupper i et land. Nansen Fredssenter har mye erfaring med arbeid rundt fred, dialog og menneskerettigheter. Videre ble jeg ansatt i Fredssenteret i kortere perioder for å arrangere seminarer ved siden av studiene.		I 2006 ble jeg med som deltaker i et seminar holdt av Nansen Fredssenter (da: Norsk fredssenter). Målet var å samle samfunnsengasjerte unge mennesker fra Sri Lanka, Kurdistan, Afghanistan, Somalia og Burundi, slik at vi kunne dele og få forståelse og innsikt i ulike konflikter. Det ble en arena vi fikk delt vår tankegang med arrangørene og hverandre som unge med minoritetsbakgrunn. Innsikten gjorde svært inntrykk på meg og gjorde meg oppmerksom på at tamilene i Norge ikke er i en unik situasjon når det gjelder sosial kontroll og skyldfølelse overfor de gjenværende i hjemlandet. I tillegg fikk jeg dypere forståelse for hvordan en borgerkrig er skadelig for samtlige folkegrupper i et land. Nansen Fredssenter har mye erfaring med arbeid rundt fred, dialog og menneskerettigheter. Videre ble jeg ansatt i Fredssenteret i kortere perioder for å arrangere seminarer ved siden av studiene.

	Etter studiene har jeg jobbet som forskningsassistent ved Folkehelseinstituttet i prosjektet UngKul, som er et forskningsprogram og en ”paraply” for flere studier knyttet til spørsmål om betydningen av etnisitet og migrasjon for barn- og unges læring, tilpasning og psykiske helse. Prosjektet ønsker å få mer kunnskap om hvordan barn og unge med etnisk norsk og minoritetsbakgrunn trives og mestrer hverdagen sin. Ved å jobbe med dette prosjektet fikk jeg økt kunnskap om og engasjement rundt den psykiske helsen hos unge mennesker. Det ble tydelig at mange ikke har noen å snakke med. Dette på bakgrunn av manglende kunnskap rundt utfordringene de møter i hverdagen. Dette gjaldt særlig minoritetsungdom.		Etter studiene har jeg jobbet som forskningsassistent ved Folkehelseinstituttet i prosjektet [[UngKul]], som er et forskningsprogram og en ”paraply” for flere studier knyttet til spørsmål om betydningen av etnisitet og migrasjon for barn- og unges læring, tilpasning og psykiske helse. Prosjektet ønsker å få mer kunnskap om hvordan barn og unge med etnisk norsk og minoritetsbakgrunn trives og mestrer hverdagen sin. Ved å jobbe med dette prosjektet fikk jeg økt kunnskap om og engasjement rundt den psykiske helsen hos unge mennesker. Det ble tydelig at mange ikke har noen å snakke med. Dette på bakgrunn av manglende kunnskap rundt utfordringene de møter i hverdagen. Dette gjaldt særlig minoritetsungdom.

	Kontakten min med voldsutsatte kvinner og menn når jeg jobbet som sosialkonsulent ved Oslo Krisesenter, økte min bevissthet rundt de voldsutsatte. Det er sårbart å vanskelig å forlate en voldsutøver, men som minoritetskvinne med liten nettverk, er utfordringene endeløse, og at disse får hjelp til å møte disse utfordringene, er svært viktig. Det må bli lettere å søke hjelp, og hjelpetiltakene som finnes må bedre synliggjøres, terskelen for å spørre om hjelp må bli lavere. Det må også jobbes med at ansatte ved offentlige instanser informeres om hvor en kan henvende seg ved mistanke om vold i nære relasjoner.		Kontakten min med voldsutsatte kvinner og menn når jeg jobbet som sosialkonsulent ved Oslo Krisesenter, økte min bevissthet rundt de voldsutsatte. Det er sårbart å vanskelig å forlate en voldsutøver, men som minoritetskvinne med liten nettverk, er utfordringene endeløse, og at disse får hjelp til å møte disse utfordringene, er svært viktig. Det må bli lettere å søke hjelp, og hjelpetiltakene som finnes må bedre synliggjøres, terskelen for å spørre om hjelp må bli lavere. Det må også jobbes med at ansatte ved offentlige instanser informeres om hvor en kan henvende seg ved mistanke om vold i nære relasjoner.
Linje 15:		Linje 15:
	Videre er mitt fokus barnas rettigheter, like muligheter for alle barn, og økte sjanser for å lykkes. Barna er fremtiden, og de må få en god start på livet ved å vokse opp i trygge omgivelser, gå i barnehage (senest 2-årsalderen) og heldagsskole, slik at alle barn har like muligheter til å lykkes med leksene. Gratis kjernetid må bli allment, AKS må bli gratis og det må jobbes med å finne ressurser for å ansette voksne med fagkunnskap nok til å gi leksehjelp til barn som trenger det.		Videre er mitt fokus barnas rettigheter, like muligheter for alle barn, og økte sjanser for å lykkes. Barna er fremtiden, og de må få en god start på livet ved å vokse opp i trygge omgivelser, gå i barnehage (senest 2-årsalderen) og heldagsskole, slik at alle barn har like muligheter til å lykkes med leksene. Gratis kjernetid må bli allment, AKS må bli gratis og det må jobbes med å finne ressurser for å ansette voksne med fagkunnskap nok til å gi leksehjelp til barn som trenger det.

	De siste årene har jeg vært politisk engasjert og da som medlem i Sosialistisk ~~Vensteparti~~ i starten og videre nå som varamedlem for SVs bystyregruppe siden 2019. I 2019 var jeg ikke særlig motivert for på å være representant eller vara på Rådhuset, men siden jeg fikk en del stemmer og ble valgt inn har jeg innsett at det er både behov mitt engasjement politisk og at jeg er blitt forbilde for mange unge som vokser opp med foreldre som har vokst opp med krig. At de som ønsker å bidra får gjort det politisk, fordi de ser at andre før dem har klart det.		De siste årene har jeg vært politisk engasjert og da som medlem i [[Sosialistisk Venstreparti]] i starten og videre nå som varamedlem for SVs bystyregruppe siden 2019. I 2019 var jeg ikke særlig motivert for på å være representant eller vara på Rådhuset, men siden jeg fikk en del stemmer og ble valgt inn har jeg innsett at det er både behov mitt engasjement politisk og at jeg er blitt forbilde for mange unge som vokser opp med foreldre som har vokst opp med krig. At de som ønsker å bidra får gjort det politisk, fordi de ser at andre før dem har klart det.
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Tamilsk historie og kultur]]		[[Kategori:Tamilsk historie og kultur]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Marianne Wiig: Ny side: {{Infoboks kjelde|tittel=Sulaksana Sivapatham|målform=bm|født=22. september 1983|forfatter=Sulaksana Sivapatham|beskrivelse=Artikkelen er en del av prosjektet Tamilsk historie og kul…

2021-11-08T11:02:16Z

Ny side: {{Infoboks kjelde|tittel=Sulaksana Sivapatham|målform=bm|født=22. september 1983|forfatter=Sulaksana Sivapatham|beskrivelse=Artikkelen er en del av prosjektet Tamilsk historie og kul…

Ny side

{{Infoboks kjelde|tittel=Sulaksana Sivapatham|målform=bm|født=22. september 1983|forfatter=Sulaksana Sivapatham|beskrivelse=Artikkelen er en del av prosjektet [[Tamilsk historie og kultur]].|type=Personlig minne|dato=2. november 2021}}

Mitt navn er Sulaksana Sivapatham, og jeg er en kvinne på 38 år. Jeg har bodd i Norge i 32 år. Jeg er mor til to barn og bor i Oslo. Jeg har en Bachelor i Statsvitenskap fra NTNU, siden oktober 2019 har jeg vært vara i bystyre i Oslo og vara i bydelsutvalget i Bydel Alna.

Mitt politiske engasjement er preget av min bakgrunn som tamil, mitt arbeid med Nansen fredssenter og folkehelseinstituttet, samt mitt tidligere arbeidsforhold på Oslo krisesenter. Mine foreldre flyktet slik at de kunne overleve krigen, og for meg har det å være politisk aktiv vært å benytte meg friheten og mulighetene i Norge. Å vokse opp med krigen på Sri Lanka har gjort engasjementet rundt krigsforbrytelser, og fokuset på flyktningenes livssituasjoner til mine hjertesaker.

Jeg var bare 6 år da jeg flyttet til Norge og husker lite fra krigen som startet det året jeg ble født. Derfor reiste jeg sammen med 18 tamilske ungdommer rundt på Sri Lanka for å snakke med folk som er berørt av borgerkrigen på Sri Lanka. Erfaringene fra denne turen har vært helt avgjørende for det engasjementet jeg har til krig og konflikt i verden, spesielt undertrykking av tamilere på Sri Lanka.

I 2006 ble jeg med som deltaker i et seminar holdt av Nansen Fredssenter (da: Norsk fredssenter). Målet var å samle samfunnsengasjerte unge mennesker fra Sri Lanka, Kurdistan, Afghanistan, Somalia og Burundi, slik at vi kunne dele og få forståelse og innsikt i ulike konflikter. Det ble en arena vi fikk delt vår tankegang med arrangørene og hverandre som unge med minoritetsbakgrunn. Innsikten gjorde svært inntrykk på meg og gjorde meg oppmerksom på at tamilene i Norge ikke er i en unik situasjon når det gjelder sosial kontroll og skyldfølelse overfor de gjenværende i hjemlandet. I tillegg fikk jeg dypere forståelse for hvordan en borgerkrig er skadelig for samtlige folkegrupper i et land. Nansen Fredssenter har mye erfaring med arbeid rundt fred, dialog og menneskerettigheter. Videre ble jeg ansatt i Fredssenteret i kortere perioder for å arrangere seminarer ved siden av studiene.

Etter studiene har jeg jobbet som forskningsassistent ved Folkehelseinstituttet i prosjektet UngKul, som er et forskningsprogram og en ”paraply” for flere studier knyttet til spørsmål om betydningen av etnisitet og migrasjon for barn- og unges læring, tilpasning og psykiske helse. Prosjektet ønsker å få mer kunnskap om hvordan barn og unge med etnisk norsk og minoritetsbakgrunn trives og mestrer hverdagen sin. Ved å jobbe med dette prosjektet fikk jeg økt kunnskap om og engasjement rundt den psykiske helsen hos unge mennesker. Det ble tydelig at mange ikke har noen å snakke med. Dette på bakgrunn av manglende kunnskap rundt utfordringene de møter i hverdagen. Dette gjaldt særlig minoritetsungdom.

Kontakten min med voldsutsatte kvinner og menn når jeg jobbet som sosialkonsulent ved Oslo Krisesenter, økte min bevissthet rundt de voldsutsatte. Det er sårbart å vanskelig å forlate en voldsutøver, men som minoritetskvinne med liten nettverk, er utfordringene endeløse, og at disse får hjelp til å møte disse utfordringene, er svært viktig. Det må bli lettere å søke hjelp, og hjelpetiltakene som finnes må bedre synliggjøres, terskelen for å spørre om hjelp må bli lavere. Det må også jobbes med at ansatte ved offentlige instanser informeres om hvor en kan henvende seg ved mistanke om vold i nære relasjoner.

Videre er mitt fokus barnas rettigheter, like muligheter for alle barn, og økte sjanser for å lykkes. Barna er fremtiden, og de må få en god start på livet ved å vokse opp i trygge omgivelser, gå i barnehage (senest 2-årsalderen) og heldagsskole, slik at alle barn har like muligheter til å lykkes med leksene. Gratis kjernetid må bli allment, AKS må bli gratis og det må jobbes med å finne ressurser for å ansette voksne med fagkunnskap nok til å gi leksehjelp til barn som trenger det.

De siste årene har jeg vært politisk engasjert og da som medlem i Sosialistisk Vensteparti i starten og videre nå som varamedlem for SVs bystyregruppe siden 2019. I 2019 var jeg ikke særlig motivert for på å være representant eller vara på Rådhuset, men siden jeg fikk en del stemmer og ble valgt inn har jeg innsett at det er både behov mitt engasjement politisk og at jeg er blitt forbilde for mange unge som vokser opp med foreldre som har vokst opp med krig. At de som ønsker å bidra får gjort det politisk, fordi de ser at andre før dem har klart det.
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Tamilsk historie og kultur]]
[[Kategori:Oslo kommune]]