Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Historikk */

2024-11-05T10:38:52Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2024 kl. 10:38
Linje 4:		Linje 4:

	== Historikk ==		== Historikk ==
			[[Bilde:16-Kinde Næroset.JPG\|thumb\|Innkjøringa til parkeringsplassen nedenfor Kinde. (foto: Reidunn Ødegaard)]]
	Da tek vi geologien først – før den kæn je minst om. «Hæ? Jord? Det æ bære stein oppi her, i ælle størrelser – og den minste gjør vi våronn og sår ti. Og æ vi så heldige så det regne litt et par gonger i vikun, så jaggu veks det og!» (Sitat fra min salig onkel.) Det betyr noe slikt som at det er mye morenejord her i Vardåsa. Skogen veks bra oppi her, særlig i bakliom.<br /><br />		Da tek vi geologien først – før den kæn je minst om. «Hæ? Jord? Det æ bære stein oppi her, i ælle størrelser – og den minste gjør vi våronn og sår ti. Og æ vi så heldige så det regne litt et par gonger i vikun, så jaggu veks det og!» (Sitat fra min salig onkel.) Det betyr noe slikt som at det er mye morenejord her i Vardåsa. Skogen veks bra oppi her, særlig i bakliom.<br /><br />
	I følge et kart fra 1792 står vi nå i utkanten av Søndre Wahlåsen. Detti va da i grenseland mellom etablerte odelsbønder på Ring, og Ringsaker og Nes Konge- og Bygdealmening, mente dom den gongen. Kartet ble tegna i forbindelse med planer om kjøp av allmenningen. Danskekongen hadde rotet seg borti kostbare kriger og trengte penger. Bygdefolket hadde bruksrett, og området ble brukt til setring, utslåtter og sveer, samt uttak av tømmer og ved til gardens behov.<br />		I følge et kart fra 1792 står vi nå i utkanten av Søndre Wahlåsen. Detti va da i grenseland mellom etablerte odelsbønder på Ring, og Ringsaker og Nes Konge- og Bygdealmening, mente dom den gongen. Kartet ble tegna i forbindelse med planer om kjøp av allmenningen. Danskekongen hadde rotet seg borti kostbare kriger og trengte penger. Bygdefolket hadde bruksrett, og området ble brukt til setring, utslåtter og sveer, samt uttak av tømmer og ved til gardens behov.<br />
	Ettersom folketallet vokste og det ikke ble utkomme for alle nede i bygda, var det mange som ryddet seg plasser i allmenningen. Disse plassene lå den gang på kongens grunn, og rydningsmennene fikk etter hvert via fogden bygselbrev på plassen. Danskekongen hadde en positiv innstilling til nyryddingen, bl.a. fordi det vokste opp gode soldater på slike plasser. Kristian den 5<sup>tes</sup> lov av 1687 hadde en rekke bestemmelser om dette.<br />		Ettersom folketallet vokste og det ikke ble utkomme for alle nede i bygda, var det mange som ryddet seg plasser i allmenningen. Disse plassene lå den gang på kongens grunn, og rydningsmennene fikk etter hvert via fogden bygselbrev på plassen. Danskekongen hadde en positiv innstilling til nyryddingen, bl.a. fordi det vokste opp gode soldater på slike plasser. Kristian den 5<sup>tes</sup> lov av 1687 hadde en rekke bestemmelser om dette.<br />
	~~[[Bilde:16-Kinde Næroset.JPG\|thumb\|Innkjøringa til parkeringsplassen nedenfor Kinde. (foto: Reidunn Ødegaard)]]~~De etablerte bøndene var derimot ikke alltid like begeistret. De mistet mange av de beste arbeidsfolkene på garden. De mente også at bruksretten deres ble forringet ved at nybyggerne slo seg ned der det var fint å anlegge slåtteløkker eller der den fineste skogen sto. Noen eldre garder hadde fått seg eiendom innover i allmenningen. Noen satte ned husmenn i allmenningen eller sto bak ved vanlig bygsel. Så kunne de senere ved hevd eller snikhevd utvide eiendommene sine. Med uklare grenser og rotete eiendomsforhold minket Vardåsen som allmenningsområde. Smarte folk greide å utnytte situasjonen – og dessuten var det legitimt å stjele litt fra danskekongen. Brukene kunne være bebodd lenge før det ble utstedt bygselseddel. I alle fall var det en del friår, minst 10-15 år, før brukene ble lagt i skyld. De skulle først være opparbeidet og store nok til å bli et skattebol.<br />		De etablerte bøndene var derimot ikke alltid like begeistret. De mistet mange av de beste arbeidsfolkene på garden. De mente også at bruksretten deres ble forringet ved at nybyggerne slo seg ned der det var fint å anlegge slåtteløkker eller der den fineste skogen sto. Noen eldre garder hadde fått seg eiendom innover i allmenningen. Noen satte ned husmenn i allmenningen eller sto bak ved vanlig bygsel. Så kunne de senere ved hevd eller snikhevd utvide eiendommene sine. Med uklare grenser og rotete eiendomsforhold minket Vardåsen som allmenningsområde. Smarte folk greide å utnytte situasjonen – og dessuten var det legitimt å stjele litt fra danskekongen. Brukene kunne være bebodd lenge før det ble utstedt bygselseddel. I alle fall var det en del friår, minst 10-15 år, før brukene ble lagt i skyld. De skulle først være opparbeidet og store nok til å bli et skattebol.<br />
	I 1811 solgte kongen allmenningen til Ringsaker og Nes Almuer. Men hvem hadde eiendomsretten til rydningsplassene? Etter danskeveldets fall og flere prosesser, ble det til slutt klart at Staten hadde eiendomsretten – og at brukerne skulle få kjøpe sine plasser.		I 1811 solgte kongen allmenningen til Ringsaker og Nes Almuer. Men hvem hadde eiendomsretten til rydningsplassene? Etter danskeveldets fall og flere prosesser, ble det til slutt klart at Staten hadde eiendomsretten – og at brukerne skulle få kjøpe sine plasser.
	18. juli 1834 ble det holdt auksjon på Gjestgiverstedet Mo over «følgende i Ringsaker prestegjeld beliggende og Staten tilhørende rydningspladse.» Det var nesten hundre rydningsplasser i hele allmenningen. De 12 rydningsplassene i Wahlåsen sto oppregnet for seg. Noen av dem skal vi besøke i dag. Vardåsen var nok et noe spesielt område av det som Ringsaker og Nes Almuer hadde kjøpt. De aller fleste bygslerne kjøpte brukene sine og ble sjøleigere. Prisen var gunstig og de fikk humane betalingsbetingelser. Arealet til allmenninga vest for Næra var nå kraftig redusert. I 1890 ga fellesbestyrelsen fra seg resten av Vardåsen. De områdene som ikke var tatt i besittelse, ble nå utparsellert i teiger – en til hvert gardsbruk som sognet til Vardåsen – såkalte vardåsstykker. En kan merke seg at den som undertegnet protokollen på vegne av allmenninga, var en av dem som hadde forsynt seg ganske bra inni åsen her.<br />		18. juli 1834 ble det holdt auksjon på Gjestgiverstedet Mo over «følgende i Ringsaker prestegjeld beliggende og Staten tilhørende rydningspladse.» Det var nesten hundre rydningsplasser i hele allmenningen. De 12 rydningsplassene i Wahlåsen sto oppregnet for seg. Noen av dem skal vi besøke i dag. Vardåsen var nok et noe spesielt område av det som Ringsaker og Nes Almuer hadde kjøpt. De aller fleste bygslerne kjøpte brukene sine og ble sjøleigere. Prisen var gunstig og de fikk humane betalingsbetingelser. Arealet til allmenninga vest for Næra var nå kraftig redusert. I 1890 ga fellesbestyrelsen fra seg resten av Vardåsen. De områdene som ikke var tatt i besittelse, ble nå utparsellert i teiger – en til hvert gardsbruk som sognet til Vardåsen – såkalte vardåsstykker. En kan merke seg at den som undertegnet protokollen på vegne av allmenninga, var en av dem som hadde forsynt seg ganske bra inni åsen her.<br />

Kallrustad: fjerner lenke til bilde som er sletta

2024-11-05T10:38:26Z

fjerner lenke til bilde som er sletta

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2024 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010]]'''. Naturlos og tekstgrunnlag: Torleif Skaug. Frammøte på parkeringsplassen ved [[Kinntjernet]], [[Næroset]], [[Ringsaker]]. Turen tar 3 - 3,5 timer. Publisering: [[Bruker:Reidunn\|Reidunn Ødegaard]].<br /><br />		'''[[Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010]]'''. Naturlos og tekstgrunnlag: Torleif Skaug. Frammøte på parkeringsplassen ved [[Kinntjernet]], [[Næroset]], [[Ringsaker]]. Turen tar 3 - 3,5 timer. Publisering: [[Bruker:Reidunn\|Reidunn Ødegaard]].<br /><br />
	~~[[Bilde:Marie-og-Torleif-Skaug-2-Næroset.jpg\|thumb\|Marie og Torleif Skaug (foto: Ringsaker Blad, 02.09.2010)]]~~'''Vælkømmin tel [[Vardåsen (Ringsaker)\|Vardåsen]] og naturlostur!''' Je er itte historiker og je har itte kurs som naturlos – og itte er je geolog hell. Je er itte engong innfødt vardåsing! Men je ska følgje dekk en tur i Vardåsa og førtælja dekk litt ta det je trur jeg vet. På tura skal vi ta før oss bosettingen her, før og nå. Og så skal vi utpå Vardeberget, som vi kælle Valbersbærjet, og der tæk vi pause.		'''Vælkømmin tel [[Vardåsen (Ringsaker)\|Vardåsen]] og naturlostur!''' Je er itte historiker og je har itte kurs som naturlos – og itte er je geolog hell. Je er itte engong innfødt vardåsing! Men je ska følgje dekk en tur i Vardåsa og førtælja dekk litt ta det je trur jeg vet. På tura skal vi ta før oss bosettingen her, før og nå. Og så skal vi utpå Vardeberget, som vi kælle Valbersbærjet, og der tæk vi pause.

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-13T16:03:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 16:03
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Kulturminneløyper]]		[[Kategori:Kulturminneløyper]]
			{{bm}}

Kallrustad: Låste Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010 ([edit=sysop] (ubestemt) [move=sysop] (ubestemt)) [dypbeskyttelse]

2012-02-22T16:21:46Z

Låste Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010 ([edit=sysop] (ubestemt) [move=sysop] (ubestemt)) [dypbeskyttelse]

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 22. feb. 2012 kl. 16:21
(Ingen forskjell)

Reidunn: /* ... og videre innover Vardåsen */

2012-01-18T07:09:02Z