Kjellberg (Vestre Toten gnr. 63/16) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:25:07Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:25
Linje 23:		Linje 23:

	==Etablering av eiendommen==		==Etablering av eiendommen==
	Kjellberg ble etablert like ovenfor gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)\|Gimle]], og på tomtegrunn fra gamlehjemmet. I gamlehjemmets historie er det beskrevet hvordan kommunen solgte en parsell av gamlehjemstomta til tidligere ordfører [[O.C. Prestesæter]].<ref>Lund, Arne: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913» i ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001 TOTN årbok 1985]'', side 131-137, særlig side 133</ref> Kommunen hadde kjøpt deler av garden Aasjordet søndre for å disponere som gamlehjemsgard. Ved skylddeling 15.oktober 1911, tinglyst 1.november 1911, sto derfor Vestre Toten kommune som selger av «parcel Kjellberg kaldet.»<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360255\|Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 254, nr. 115}}</ref> O.C. Prestesæter hadde nok kastet sine øyne på dette område parallelt med at han solgte sin gard [[Presteseter (Vestre Toten)\|Presteseter]] til fylkeskommunen for bruk som psykiatrisk sykehus.		Kjellberg ble etablert like ovenfor gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)\|Gimle]], og på tomtegrunn fra gamlehjemmet. I gamlehjemmets historie er det beskrevet hvordan kommunen solgte en parsell av gamlehjemstomta til tidligere ordfører [[O.C. Prestesæter]].<ref>Lund, Arne: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913» i ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001 TOTN årbok 1985]'', side 131-137, særlig side 133</ref> Kommunen hadde kjøpt deler av garden Aasjordet søndre for å disponere som gamlehjemsgard. Ved skylddeling 15. oktober 1911, tinglyst 1. november 1911, sto derfor Vestre Toten kommune som selger av «parcel Kjellberg kaldet.»<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129360255\|Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 254, nr. 115}}</ref> O.C. Prestesæter hadde nok kastet sine øyne på dette område parallelt med at han solgte sin gard [[Presteseter (Vestre Toten)\|Presteseter]] til fylkeskommunen for bruk som psykiatrisk sykehus.

	Kjellberg fikk en skyld på 0,18 mark, noe som viser at eiendommen var større enn vanlige boligtomter. Beregninger gjort ved skrivingen av denne artikkelen – se avsnittet [[Kjellberg (Vestre Toten gnr. 63/16)#Fradelte eiendommer\|''Fradelte eiendommer'']] – viser en størrelse på den opprinnelige eiendommen på ca. 8,7 mål.		Kjellberg fikk en skyld på 0,18 mark, noe som viser at eiendommen var større enn vanlige boligtomter. Beregninger gjort ved skrivingen av denne artikkelen – se avsnittet [[Kjellberg (Vestre Toten gnr. 63/16)#Fradelte eiendommer\|''Fradelte eiendommer'']] – viser en størrelse på den opprinnelige eiendommen på ca. 8,7 mål.
Linje 42:		Linje 42:
	I juni 1921 flyttet en leieboer inn på Kjellberg; 67 år gamle [[Ragnhild Bratlie]].<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230177\|Ragnhild Bratlie\|Flytteprotokoll for Vestre Toten 1918-1933\|Innflytting juni 1921}}</ref> Hun hadde nylig blitt pensjonist etter å ha arbeidet som kjøkkensjef på Ullevål sykehus<ref>{{folketelling\|pf01037028020611\|Ragnhild Bratlie\|1900\|0218 Aker}}</ref> og oldfrue på Dikemark sykehus.<ref>{{folketelling\|pf01036374006117\|Ragnhild Bratlie\|1910\|0220 Asker herred}}</ref> Ragnhild Bratlie hadde bopel Kjellberg da hun døde i april 1936, og begravelsen var i [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]], med samling på Kjellberg.<ref>''Vestopland 6. april 1936'', side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19360406_52_82_1}}.</ref>		I juni 1921 flyttet en leieboer inn på Kjellberg; 67 år gamle [[Ragnhild Bratlie]].<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230177\|Ragnhild Bratlie\|Flytteprotokoll for Vestre Toten 1918-1933\|Innflytting juni 1921}}</ref> Hun hadde nylig blitt pensjonist etter å ha arbeidet som kjøkkensjef på Ullevål sykehus<ref>{{folketelling\|pf01037028020611\|Ragnhild Bratlie\|1900\|0218 Aker}}</ref> og oldfrue på Dikemark sykehus.<ref>{{folketelling\|pf01036374006117\|Ragnhild Bratlie\|1910\|0220 Asker herred}}</ref> Ragnhild Bratlie hadde bopel Kjellberg da hun døde i april 1936, og begravelsen var i [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]], med samling på Kjellberg.<ref>''Vestopland 6. april 1936'', side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19360406_52_82_1}}.</ref>

	Den eldste av Prestesæter-søstrene, Anne Mathea, døde 9. juli 1936. Et annet familiemedlem, broren Hans Prestesæter, flyttet noe senere inn på Kjellberg. Han hadde levd et yrkesaktivt liv i landbruksnæringen flere steder på Østlandet, men 3. april 1940 forlot han Sem i Vestfold og flyttet hjem til Toten.<ref>Flytteprotokoll for Vestre Toten 1934-43, side 93</ref> Han bodde på Kjellberg fram til han døde 7.desember 1948, og Bertha Prestesæter ga uttrykk for at han hadde vært til god støtte.		Den eldste av Prestesæter-søstrene, Anne Mathea, døde 9. juli 1936. Et annet familiemedlem, broren Hans Prestesæter, flyttet noe senere inn på Kjellberg. Han hadde levd et yrkesaktivt liv i landbruksnæringen flere steder på Østlandet, men 3. april 1940 forlot han Sem i Vestfold og flyttet hjem til Toten.<ref>Flytteprotokoll for Vestre Toten 1934-43, side 93</ref> Han bodde på Kjellberg fram til han døde 7. desember 1948, og Bertha Prestesæter ga uttrykk for at han hadde vært til god støtte.

	Bertha Prestesæter døde 22. august 1959 som den siste i sin generasjon.<ref>''Samhold (Gjøvik) 26. august 1959''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19590826_75_197_1}}.</ref>		Bertha Prestesæter døde 22. august 1959 som den siste i sin generasjon.<ref>''Samhold (Gjøvik) 26. august 1959''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19590826_75_197_1}}.</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:18:51Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:18
Linje 38:		Linje 38:
	[[Karine Prestesæter]], enken etter O.C. Prestesæter, bodde sine siste leveår på Kjellberg, og døde der i 1916.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001654419\|Karine Pedersdatter Prestsæter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920\|Begravelse 1916}}</ref>		[[Karine Prestesæter]], enken etter O.C. Prestesæter, bodde sine siste leveår på Kjellberg, og døde der i 1916.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001654419\|Karine Pedersdatter Prestsæter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920\|Begravelse 1916}}</ref>

	Ved folketellingen i 1920 var det de to ugifte søstrene Mathea (døpt Anne Mathea) og Bertha Olsdatter Prestesæter som bodde på Kjellberg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1920?fornavn=&etternavn=Prestes%C3%A6ter&bosted=Kjellberg Kjellberg] i folketelling 1920 for Vestre Toten fra [[Digitalarkivet]]</ref> De var født henholdsvis 23. januar 1861 og 3.september 1874. Mathea levde av formue, og oppga å ha biinntekt fra småbruk – og det må være de 8 målene på Kjellberg. Bertha var sykepleierske, med utdannelse og tidlig praksis fra Kristiania, og arbeidet deretter mange år i menighetspleien i Vestre Toten.		Ved folketellingen i 1920 var det de to ugifte søstrene Mathea (døpt Anne Mathea) og Bertha Olsdatter Prestesæter som bodde på Kjellberg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1920?fornavn=&etternavn=Prestes%C3%A6ter&bosted=Kjellberg Kjellberg] i folketelling 1920 for Vestre Toten fra [[Digitalarkivet]]</ref> De var født henholdsvis 23. januar 1861 og 3. september 1874. Mathea levde av formue, og oppga å ha biinntekt fra småbruk – og det må være de 8 målene på Kjellberg. Bertha var sykepleierske, med utdannelse og tidlig praksis fra Kristiania, og arbeidet deretter mange år i menighetspleien i Vestre Toten.

	I juni 1921 flyttet en leieboer inn på Kjellberg; 67 år gamle [[Ragnhild Bratlie]].<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230177\|Ragnhild Bratlie\|Flytteprotokoll for Vestre Toten 1918-1933\|Innflytting juni 1921}}</ref> Hun hadde nylig blitt pensjonist etter å ha arbeidet som kjøkkensjef på Ullevål sykehus<ref>{{folketelling\|pf01037028020611\|Ragnhild Bratlie\|1900\|0218 Aker}}</ref> og oldfrue på Dikemark sykehus.<ref>{{folketelling\|pf01036374006117\|Ragnhild Bratlie\|1910\|0220 Asker herred}}</ref> Ragnhild Bratlie hadde bopel Kjellberg da hun døde i april 1936, og begravelsen var i [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]], med samling på Kjellberg.<ref>''Vestopland 6. april 1936'', side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19360406_52_82_1}}.</ref>		I juni 1921 flyttet en leieboer inn på Kjellberg; 67 år gamle [[Ragnhild Bratlie]].<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230177\|Ragnhild Bratlie\|Flytteprotokoll for Vestre Toten 1918-1933\|Innflytting juni 1921}}</ref> Hun hadde nylig blitt pensjonist etter å ha arbeidet som kjøkkensjef på Ullevål sykehus<ref>{{folketelling\|pf01037028020611\|Ragnhild Bratlie\|1900\|0218 Aker}}</ref> og oldfrue på Dikemark sykehus.<ref>{{folketelling\|pf01036374006117\|Ragnhild Bratlie\|1910\|0220 Asker herred}}</ref> Ragnhild Bratlie hadde bopel Kjellberg da hun døde i april 1936, og begravelsen var i [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]], med samling på Kjellberg.<ref>''Vestopland 6. april 1936'', side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19360406_52_82_1}}.</ref>
Linje 61:		Linje 61:
	Senere ble følgende arealer solgt fra Kjellberg:		Senere ble følgende arealer solgt fra Kjellberg:
	*I desember 1948 kjøpte Nils Aas tilleggsareal; bruksnummer 37.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001662569\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-21, 1948-1949, Dagboknr: 4070/1948 (Skylddelingen) og 4071/1948 (Skjøtet)}}</ref> Summen for gnr. 63/24 og 63/37 ble med dette 1914 m².		*I desember 1948 kjøpte Nils Aas tilleggsareal; bruksnummer 37.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001662569\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-21, 1948-1949, Dagboknr: 4070/1948 (Skylddelingen) og 4071/1948 (Skjøtet)}}</ref> Summen for gnr. 63/24 og 63/37 ble med dette 1914 m².
	*En boligeiendom på 1188 m² med bruksnummer 70 ble etablert ved skylddeling 28. august 1969 og skjøte 17.september 1970.<ref>Grunnbokblad gnr. 63/70</ref>		*En boligeiendom på 1188 m² med bruksnummer 70 ble etablert ved skylddeling 28. august 1969 og skjøte 17. september 1970.<ref>Grunnbokblad gnr. 63/70</ref>
	* I desember 1982 / januar 1983 ble bruksnummer 87 etablert. Dette var 962 m² tilleggsareal til bruksnummer 70.<ref>Grunnbokblad gnr. 63/87</ref>		* I desember 1982 / januar 1983 ble bruksnummer 87 etablert. Dette var 962 m² tilleggsareal til bruksnummer 70.<ref>Grunnbokblad gnr. 63/87</ref>
	*Et areal som ved midlertidig forretning ble anslått til 2,2 mål ble solgt unna Kjellberg i januar 1983. Området er nå registrert som bruksnummer 88 (1616 m² boligeiendom) og bruksnummer 95 (556 m² veggrunn).<ref>Grunnbokblad gnr. 63/88</ref>		*Et areal som ved midlertidig forretning ble anslått til 2,2 mål ble solgt unna Kjellberg i januar 1983. Området er nå registrert som bruksnummer 88 (1616 m² boligeiendom) og bruksnummer 95 (556 m² veggrunn).<ref>Grunnbokblad gnr. 63/88</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:13:08Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:13
Linje 44:		Linje 44:
	Den eldste av Prestesæter-søstrene, Anne Mathea, døde 9. juli 1936. Et annet familiemedlem, broren Hans Prestesæter, flyttet noe senere inn på Kjellberg. Han hadde levd et yrkesaktivt liv i landbruksnæringen flere steder på Østlandet, men 3. april 1940 forlot han Sem i Vestfold og flyttet hjem til Toten.<ref>Flytteprotokoll for Vestre Toten 1934-43, side 93</ref> Han bodde på Kjellberg fram til han døde 7.desember 1948, og Bertha Prestesæter ga uttrykk for at han hadde vært til god støtte.		Den eldste av Prestesæter-søstrene, Anne Mathea, døde 9. juli 1936. Et annet familiemedlem, broren Hans Prestesæter, flyttet noe senere inn på Kjellberg. Han hadde levd et yrkesaktivt liv i landbruksnæringen flere steder på Østlandet, men 3. april 1940 forlot han Sem i Vestfold og flyttet hjem til Toten.<ref>Flytteprotokoll for Vestre Toten 1934-43, side 93</ref> Han bodde på Kjellberg fram til han døde 7.desember 1948, og Bertha Prestesæter ga uttrykk for at han hadde vært til god støtte.

	Bertha Prestesæter døde 22.august 1959 som den siste i sin generasjon.<ref>''Samhold (Gjøvik) 26.august 1959''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19590826_75_197_1}}.</ref>		Bertha Prestesæter døde 22. august 1959 som den siste i sin generasjon.<ref>''Samhold (Gjøvik) 26. august 1959''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19590826_75_197_1}}.</ref>

	Kjellberg ble etter dette solgt ut av familien.		Kjellberg ble etter dette solgt ut av familien.
Linje 61:		Linje 61:
	Senere ble følgende arealer solgt fra Kjellberg:		Senere ble følgende arealer solgt fra Kjellberg:
	*I desember 1948 kjøpte Nils Aas tilleggsareal; bruksnummer 37.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001662569\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-21, 1948-1949, Dagboknr: 4070/1948 (Skylddelingen) og 4071/1948 (Skjøtet)}}</ref> Summen for gnr. 63/24 og 63/37 ble med dette 1914 m².		*I desember 1948 kjøpte Nils Aas tilleggsareal; bruksnummer 37.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001662569\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-21, 1948-1949, Dagboknr: 4070/1948 (Skylddelingen) og 4071/1948 (Skjøtet)}}</ref> Summen for gnr. 63/24 og 63/37 ble med dette 1914 m².
	*En boligeiendom på 1188 m² med bruksnummer 70 ble etablert ved skylddeling 28.august 1969 og skjøte 17.september 1970.<ref>Grunnbokblad gnr. 63/70</ref>		*En boligeiendom på 1188 m² med bruksnummer 70 ble etablert ved skylddeling 28. august 1969 og skjøte 17.september 1970.<ref>Grunnbokblad gnr. 63/70</ref>
	* I desember 1982 / januar 1983 ble bruksnummer 87 etablert. Dette var 962 m² tilleggsareal til bruksnummer 70.<ref>Grunnbokblad gnr. 63/87</ref>		* I desember 1982 / januar 1983 ble bruksnummer 87 etablert. Dette var 962 m² tilleggsareal til bruksnummer 70.<ref>Grunnbokblad gnr. 63/87</ref>
	*Et areal som ved midlertidig forretning ble anslått til 2,2 mål ble solgt unna Kjellberg i januar 1983. Området er nå registrert som bruksnummer 88 (1616 m² boligeiendom) og bruksnummer 95 (556 m² veggrunn).<ref>Grunnbokblad gnr. 63/88</ref>		*Et areal som ved midlertidig forretning ble anslått til 2,2 mål ble solgt unna Kjellberg i januar 1983. Området er nå registrert som bruksnummer 88 (1616 m² boligeiendom) og bruksnummer 95 (556 m² veggrunn).<ref>Grunnbokblad gnr. 63/88</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:07:33Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:07
Linje 42:		Linje 42:
	I juni 1921 flyttet en leieboer inn på Kjellberg; 67 år gamle [[Ragnhild Bratlie]].<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230177\|Ragnhild Bratlie\|Flytteprotokoll for Vestre Toten 1918-1933\|Innflytting juni 1921}}</ref> Hun hadde nylig blitt pensjonist etter å ha arbeidet som kjøkkensjef på Ullevål sykehus<ref>{{folketelling\|pf01037028020611\|Ragnhild Bratlie\|1900\|0218 Aker}}</ref> og oldfrue på Dikemark sykehus.<ref>{{folketelling\|pf01036374006117\|Ragnhild Bratlie\|1910\|0220 Asker herred}}</ref> Ragnhild Bratlie hadde bopel Kjellberg da hun døde i april 1936, og begravelsen var i [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]], med samling på Kjellberg.<ref>''Vestopland 6. april 1936'', side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19360406_52_82_1}}.</ref>		I juni 1921 flyttet en leieboer inn på Kjellberg; 67 år gamle [[Ragnhild Bratlie]].<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230177\|Ragnhild Bratlie\|Flytteprotokoll for Vestre Toten 1918-1933\|Innflytting juni 1921}}</ref> Hun hadde nylig blitt pensjonist etter å ha arbeidet som kjøkkensjef på Ullevål sykehus<ref>{{folketelling\|pf01037028020611\|Ragnhild Bratlie\|1900\|0218 Aker}}</ref> og oldfrue på Dikemark sykehus.<ref>{{folketelling\|pf01036374006117\|Ragnhild Bratlie\|1910\|0220 Asker herred}}</ref> Ragnhild Bratlie hadde bopel Kjellberg da hun døde i april 1936, og begravelsen var i [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]], med samling på Kjellberg.<ref>''Vestopland 6. april 1936'', side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19360406_52_82_1}}.</ref>

	Den eldste av Prestesæter-søstrene, Anne Mathea, døde 9.juli 1936. Et annet familiemedlem, broren Hans Prestesæter, flyttet noe senere inn på Kjellberg. Han hadde levd et yrkesaktivt liv i landbruksnæringen flere steder på Østlandet, men 3. april 1940 forlot han Sem i Vestfold og flyttet hjem til Toten.<ref>Flytteprotokoll for Vestre Toten 1934-43, side 93</ref> Han bodde på Kjellberg fram til han døde 7.desember 1948, og Bertha Prestesæter ga uttrykk for at han hadde vært til god støtte.		Den eldste av Prestesæter-søstrene, Anne Mathea, døde 9. juli 1936. Et annet familiemedlem, broren Hans Prestesæter, flyttet noe senere inn på Kjellberg. Han hadde levd et yrkesaktivt liv i landbruksnæringen flere steder på Østlandet, men 3. april 1940 forlot han Sem i Vestfold og flyttet hjem til Toten.<ref>Flytteprotokoll for Vestre Toten 1934-43, side 93</ref> Han bodde på Kjellberg fram til han døde 7.desember 1948, og Bertha Prestesæter ga uttrykk for at han hadde vært til god støtte.

	Bertha Prestesæter døde 22.august 1959 som den siste i sin generasjon.<ref>''Samhold (Gjøvik) 26.august 1959''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19590826_75_197_1}}.</ref>		Bertha Prestesæter døde 22.august 1959 som den siste i sin generasjon.<ref>''Samhold (Gjøvik) 26.august 1959''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19590826_75_197_1}}.</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:41:34Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:41
Linje 40:		Linje 40:
	Ved folketellingen i 1920 var det de to ugifte søstrene Mathea (døpt Anne Mathea) og Bertha Olsdatter Prestesæter som bodde på Kjellberg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1920?fornavn=&etternavn=Prestes%C3%A6ter&bosted=Kjellberg Kjellberg] i folketelling 1920 for Vestre Toten fra [[Digitalarkivet]]</ref> De var født henholdsvis 23. januar 1861 og 3.september 1874. Mathea levde av formue, og oppga å ha biinntekt fra småbruk – og det må være de 8 målene på Kjellberg. Bertha var sykepleierske, med utdannelse og tidlig praksis fra Kristiania, og arbeidet deretter mange år i menighetspleien i Vestre Toten.		Ved folketellingen i 1920 var det de to ugifte søstrene Mathea (døpt Anne Mathea) og Bertha Olsdatter Prestesæter som bodde på Kjellberg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1920?fornavn=&etternavn=Prestes%C3%A6ter&bosted=Kjellberg Kjellberg] i folketelling 1920 for Vestre Toten fra [[Digitalarkivet]]</ref> De var født henholdsvis 23. januar 1861 og 3.september 1874. Mathea levde av formue, og oppga å ha biinntekt fra småbruk – og det må være de 8 målene på Kjellberg. Bertha var sykepleierske, med utdannelse og tidlig praksis fra Kristiania, og arbeidet deretter mange år i menighetspleien i Vestre Toten.

	I juni 1921 flyttet en leieboer inn på Kjellberg; 67 år gamle [[Ragnhild Bratlie]].<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230177\|Ragnhild Bratlie\|Flytteprotokoll for Vestre Toten 1918-1933\|Innflytting juni 1921}}</ref> Hun hadde nylig blitt pensjonist etter å ha arbeidet som kjøkkensjef på Ullevål sykehus<ref>{{folketelling\|pf01037028020611\|Ragnhild Bratlie\|1900\|0218 Aker}}</ref> og oldfrue på Dikemark sykehus.<ref>{{folketelling\|pf01036374006117\|Ragnhild Bratlie\|1910\|0220 Asker herred}}</ref> Ragnhild Bratlie hadde bopel Kjellberg da hun døde i april 1936, og begravelsen var i [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]], med samling på Kjellberg.<ref>''Vestopland 6.april 1936'', side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19360406_52_82_1}}.</ref>		I juni 1921 flyttet en leieboer inn på Kjellberg; 67 år gamle [[Ragnhild Bratlie]].<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230177\|Ragnhild Bratlie\|Flytteprotokoll for Vestre Toten 1918-1933\|Innflytting juni 1921}}</ref> Hun hadde nylig blitt pensjonist etter å ha arbeidet som kjøkkensjef på Ullevål sykehus<ref>{{folketelling\|pf01037028020611\|Ragnhild Bratlie\|1900\|0218 Aker}}</ref> og oldfrue på Dikemark sykehus.<ref>{{folketelling\|pf01036374006117\|Ragnhild Bratlie\|1910\|0220 Asker herred}}</ref> Ragnhild Bratlie hadde bopel Kjellberg da hun døde i april 1936, og begravelsen var i [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]], med samling på Kjellberg.<ref>''Vestopland 6. april 1936'', side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19360406_52_82_1}}.</ref>

	Den eldste av Prestesæter-søstrene, Anne Mathea, døde 9.juli 1936. Et annet familiemedlem, broren Hans Prestesæter, flyttet noe senere inn på Kjellberg. Han hadde levd et yrkesaktivt liv i landbruksnæringen flere steder på Østlandet, men 3.april 1940 forlot han Sem i Vestfold og flyttet hjem til Toten.<ref>Flytteprotokoll for Vestre Toten 1934-43, side 93</ref> Han bodde på Kjellberg fram til han døde 7.desember 1948, og Bertha Prestesæter ga uttrykk for at han hadde vært til god støtte.		Den eldste av Prestesæter-søstrene, Anne Mathea, døde 9.juli 1936. Et annet familiemedlem, broren Hans Prestesæter, flyttet noe senere inn på Kjellberg. Han hadde levd et yrkesaktivt liv i landbruksnæringen flere steder på Østlandet, men 3. april 1940 forlot han Sem i Vestfold og flyttet hjem til Toten.<ref>Flytteprotokoll for Vestre Toten 1934-43, side 93</ref> Han bodde på Kjellberg fram til han døde 7.desember 1948, og Bertha Prestesæter ga uttrykk for at han hadde vært til god støtte.

	Bertha Prestesæter døde 22.august 1959 som den siste i sin generasjon.<ref>''Samhold (Gjøvik) 26.august 1959''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19590826_75_197_1}}.</ref>		Bertha Prestesæter døde 22.august 1959 som den siste i sin generasjon.<ref>''Samhold (Gjøvik) 26.august 1959''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19590826_75_197_1}}.</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:23:46Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:23
Linje 38:		Linje 38:
	[[Karine Prestesæter]], enken etter O.C. Prestesæter, bodde sine siste leveår på Kjellberg, og døde der i 1916.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001654419\|Karine Pedersdatter Prestsæter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920\|Begravelse 1916}}</ref>		[[Karine Prestesæter]], enken etter O.C. Prestesæter, bodde sine siste leveår på Kjellberg, og døde der i 1916.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000001654419\|Karine Pedersdatter Prestsæter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920\|Begravelse 1916}}</ref>

	Ved folketellingen i 1920 var det de to ugifte søstrene Mathea (døpt Anne Mathea) og Bertha Olsdatter Prestesæter som bodde på Kjellberg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1920?fornavn=&etternavn=Prestes%C3%A6ter&bosted=Kjellberg Kjellberg] i folketelling 1920 for Vestre Toten fra [[Digitalarkivet]]</ref> De var født henholdsvis 23.januar 1861 og 3.september 1874. Mathea levde av formue, og oppga å ha biinntekt fra småbruk – og det må være de 8 målene på Kjellberg. Bertha var sykepleierske, med utdannelse og tidlig praksis fra Kristiania, og arbeidet deretter mange år i menighetspleien i Vestre Toten.		Ved folketellingen i 1920 var det de to ugifte søstrene Mathea (døpt Anne Mathea) og Bertha Olsdatter Prestesæter som bodde på Kjellberg.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1920?fornavn=&etternavn=Prestes%C3%A6ter&bosted=Kjellberg Kjellberg] i folketelling 1920 for Vestre Toten fra [[Digitalarkivet]]</ref> De var født henholdsvis 23. januar 1861 og 3.september 1874. Mathea levde av formue, og oppga å ha biinntekt fra småbruk – og det må være de 8 målene på Kjellberg. Bertha var sykepleierske, med utdannelse og tidlig praksis fra Kristiania, og arbeidet deretter mange år i menighetspleien i Vestre Toten.

	I juni 1921 flyttet en leieboer inn på Kjellberg; 67 år gamle [[Ragnhild Bratlie]].<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230177\|Ragnhild Bratlie\|Flytteprotokoll for Vestre Toten 1918-1933\|Innflytting juni 1921}}</ref> Hun hadde nylig blitt pensjonist etter å ha arbeidet som kjøkkensjef på Ullevål sykehus<ref>{{folketelling\|pf01037028020611\|Ragnhild Bratlie\|1900\|0218 Aker}}</ref> og oldfrue på Dikemark sykehus.<ref>{{folketelling\|pf01036374006117\|Ragnhild Bratlie\|1910\|0220 Asker herred}}</ref> Ragnhild Bratlie hadde bopel Kjellberg da hun døde i april 1936, og begravelsen var i [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]], med samling på Kjellberg.<ref>''Vestopland 6.april 1936'', side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19360406_52_82_1}}.</ref>		I juni 1921 flyttet en leieboer inn på Kjellberg; 67 år gamle [[Ragnhild Bratlie]].<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230177\|Ragnhild Bratlie\|Flytteprotokoll for Vestre Toten 1918-1933\|Innflytting juni 1921}}</ref> Hun hadde nylig blitt pensjonist etter å ha arbeidet som kjøkkensjef på Ullevål sykehus<ref>{{folketelling\|pf01037028020611\|Ragnhild Bratlie\|1900\|0218 Aker}}</ref> og oldfrue på Dikemark sykehus.<ref>{{folketelling\|pf01036374006117\|Ragnhild Bratlie\|1910\|0220 Asker herred}}</ref> Ragnhild Bratlie hadde bopel Kjellberg da hun døde i april 1936, og begravelsen var i [[Ås kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]], med samling på Kjellberg.<ref>''Vestopland 6.april 1936'', side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19360406_52_82_1}}.</ref>
Linje 51:		Linje 51:
	Godt voksne bøverbruinger husker lastebileieren Ove Wangensten Berge (1907-1983). Han eide Kjellberg i 20 år etter å ha kjøpt det av Prestesæter-boet i 1962.<ref>Tinglysing nr. 2654/1962, henvist til på grunnbokblad gnr. 63/16</ref>		Godt voksne bøverbruinger husker lastebileieren Ove Wangensten Berge (1907-1983). Han eide Kjellberg i 20 år etter å ha kjøpt det av Prestesæter-boet i 1962.<ref>Tinglysing nr. 2654/1962, henvist til på grunnbokblad gnr. 63/16</ref>

	Rundt årsskiftet 1982/1983 kunne lokalavisen fortelle at det hadde kommet ny eier av Kjellberg, nemlig Bjørn Ruen.<ref>''Totens Blad 18.januar 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830118_56_7_1}} side 5</ref>		Rundt årsskiftet 1982/1983 kunne lokalavisen fortelle at det hadde kommet ny eier av Kjellberg, nemlig Bjørn Ruen.<ref>''Totens Blad 18. januar 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830118_56_7_1}} side 5</ref>

	Siden september 2023 har Kjellberg vært eid av Bjørg Lund og Torleiv Peder Tangen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/63/16 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		Siden september 2023 har Kjellberg vært eid av Bjørg Lund og Torleiv Peder Tangen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/63/16 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

TorolHaug: Opprettet galleri og lagt inn ett bilde der

2024-12-21T06:57:05Z

Opprettet galleri og lagt inn ett bilde der

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2024 kl. 06:57
Linje 72:		Linje 72:
	*Lund, Arne: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913» side 131-137 i ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001 TOTN årbok 1985]''		*Lund, Arne: «Byggingen av Gimle aldershjem 1913» side 131-137 i ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181263_001 TOTN årbok 1985]''
	*[[Digitalarkivet]]: pantebøker, grunnbøker, kirkebøker, flyttinger, folketellinger. Se referansene		*[[Digitalarkivet]]: pantebøker, grunnbøker, kirkebøker, flyttinger, folketellinger. Se referansene

			==Galleri==
			<gallery>
			Kjellberg sett fra sørvest.jpg\|Kjellberg sett fra sørvest.{{byline\|Tor Olav Haugland\|2023}}
			</gallery>

	{{artikkelkoord\|60.66616857\|N\|10.68065664\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.66616857\|N\|10.68065664\|Ø}}

TorolHaug: /* Etter 1960: nye eiere */ Oppdatert liste over eiere

2024-12-21T06:43:28Z

Etter 1960: nye eiere: Oppdatert liste over eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2024 kl. 06:43
Linje 52:		Linje 52:

	Rundt årsskiftet 1982/1983 kunne lokalavisen fortelle at det hadde kommet ny eier av Kjellberg, nemlig Bjørn Ruen.<ref>''Totens Blad 18.januar 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830118_56_7_1}} side 5</ref>		Rundt årsskiftet 1982/1983 kunne lokalavisen fortelle at det hadde kommet ny eier av Kjellberg, nemlig Bjørn Ruen.<ref>''Totens Blad 18.januar 1983''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19830118_56_7_1}} side 5</ref>

			Siden september 2023 har Kjellberg vært eid av Bjørg Lund og Torleiv Peder Tangen.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/63/16 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

	==Fradelte eiendommer==		==Fradelte eiendommer==

Olve Utne på 1. mar. 2024 kl. 00:25

2024-03-01T00:25:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 00:25
Linje 18:		Linje 18:

	==Navnet på eiendommen==		==Navnet på eiendommen==
	Lokal uttale er ''/kjell'bæ:r/'' med tonelag 2 og ingen s mellom leddene. Dette er to indikatorer på at navnet har sammenheng med (vann)kilde. Avledninger av mannsnavnet Kjell får derimot tonelag 1 og – som oftest – genitivs-s, altså ''/kjells´bæ:r/''.<ref>Hoel, Kåre: ''Bustadnavn i Østfold : bind 8 Idd''. Utg. Novus forlag 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072408100}}, side 71</ref>		Lokal uttale er ''/kjell`bæ:r/'' med tonelag 2 og ingen s mellom leddene. Dette er to indikatorer på at navnet har sammenheng med (vann)kilde. Avledninger av mannsnavnet Kjell får derimot tonelag 1 og – som oftest – genitivs-s, altså ''/kjells´bæ:r/''.<ref>Hoel, Kåre: ''Bustadnavn i Østfold : bind 8 Idd''. Utg. Novus forlag 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072408100}}, side 71</ref>

	Vannkilden som har gitt eiendommen navn lar seg ikke peke ut, men eiendommen hadde stabil vannforsyning fra egen brønn så lenge det var aktuelt. Som opprinnelig beitemark under Åsjordet kan det ha vært en ressurs for området at det var en kilde der.		Vannkilden som har gitt eiendommen navn lar seg ikke peke ut, men eiendommen hadde stabil vannforsyning fra egen brønn så lenge det var aktuelt. Som opprinnelig beitemark under Åsjordet kan det ha vært en ressurs for området at det var en kilde der.

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:04:55Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:04
Linje 18:		Linje 18:

	==Navnet på eiendommen==		==Navnet på eiendommen==
	Lokal uttale er ''/kjell`bæ:r/'' med tonelag 2 og ingen s mellom leddene. Dette er to indikatorer på at navnet har sammenheng med (vann)kilde. Avledninger av mannsnavnet Kjell får derimot tonelag 1 og – som oftest – genitivs-s, altså ''/kjells´bæ:r/''.<ref>Hoel, Kåre: ''Bustadnavn i Østfold : bind 8 Idd''. Utg. Novus forlag 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072408100}}, side 71</ref>		Lokal uttale er ''/kjell'bæ:r/'' med tonelag 2 og ingen s mellom leddene. Dette er to indikatorer på at navnet har sammenheng med (vann)kilde. Avledninger av mannsnavnet Kjell får derimot tonelag 1 og – som oftest – genitivs-s, altså ''/kjells´bæ:r/''.<ref>Hoel, Kåre: ''Bustadnavn i Østfold : bind 8 Idd''. Utg. Novus forlag 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015072408100}}, side 71</ref>

	Vannkilden som har gitt eiendommen navn lar seg ikke peke ut, men eiendommen hadde stabil vannforsyning fra egen brønn så lenge det var aktuelt. Som opprinnelig beitemark under Åsjordet kan det ha vært en ressurs for området at det var en kilde der.		Vannkilden som har gitt eiendommen navn lar seg ikke peke ut, men eiendommen hadde stabil vannforsyning fra egen brønn så lenge det var aktuelt. Som opprinnelig beitemark under Åsjordet kan det ha vært en ressurs for området at det var en kilde der.