Kjellermiljøet og internett - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: fjerner illustrasjon med tvilsom lisens

2025-11-14T08:43:54Z

fjerner illustrasjon med tvilsom lisens

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 08:43
Linje 26:		Linje 26:
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	FFIs teleprinter.PNG\|FFIs teleprinter.		FFIs teleprinter.PNG\|FFIs teleprinter.
	~~Aftenposten 8.11.1988.PNG\|Aftenposten 8.11.1988.~~
	Internett en flopp.PNG\|Dagens Næringsliv 1996.		Internett en flopp.PNG\|Dagens Næringsliv 1996.
	Yngvar Lundh.PNG\|Yngvar Lundh.		Yngvar Lundh.PNG\|Yngvar Lundh.

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Kjeller» til «»

2025-11-13T09:13:26Z

Teksterstatting – «Kategori:Kjeller» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 09:13
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Kjeller]]~~
	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Kategori:Kjellerhistorien +, -{{Mal: Kjellerhistorien}} +{{Kjellerhistorien}})

2024-04-30T11:39:24Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Kategori:Kjellerhistorien +, -{{Mal: Kjellerhistorien}} +{{Kjellerhistorien}})

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 11:39
Linje 57:		Linje 57:
	*Skytilen nr 3-2012.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581089_001\|side=18}}.		*Skytilen nr 3-2012.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581089_001\|side=18}}.

	{{~~Mal:~~ Kjellerhistorien}}		{{Kjellerhistorien}}
	{{Vedlikehold Kjeller}}		{{Vedlikehold Kjeller}}
	{{bm}}		{{bm}}

	~~[[Kategori:Kjellerhistorien]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]
	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T09:02:57Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 09:02
Linje 58:		Linje 58:

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}
			{{Vedlikehold Kjeller}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Kjellerhistorien]]		[[Kategori:Kjellerhistorien]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
Linje 63:		Linje 66:
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]
	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]
	~~{{Vedlikehold Kjeller}}~~

Marianne Wiig på 22. nov. 2023 kl. 14:18

2023-11-22T14:18:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 14:18
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]
	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]
			{{Vedlikehold Kjeller}}

Cnyborg på 14. sep. 2023 kl. 11:14

2023-09-14T11:14:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2023 kl. 11:14
Linje 6:		Linje 6:

	Spilling jobbet først som forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI), og i 1982 flyttet han over til [[Televerkets forskningsinstitutt]] (TF) der han jobbet med nettverksteknologi og kommunikasjonssikkerhet. Spilling deltok fra 1970-årene i den tekniske utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett. Her er Spillings artikkel i		Spilling jobbet først som forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI), og i 1982 flyttet han over til [[Televerkets forskningsinstitutt]] (TF) der han jobbet med nettverksteknologi og kommunikasjonssikkerhet. Spilling deltok fra 1970-årene i den tekniske utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett. Her er Spillings artikkel i
	~~[https://www.yumpu.com/no/document/fullscreen/39631524/nr-3-2012-30-argang-kjeller-flyplass-100-ar~~ Skytilen nr. 2 – 2012], lett bearbeidet for wikipresentasjon:		Skytilen nr. 2 – 2012, lett bearbeidet for wikipresentasjon:

	== Internetts spede begynnelse ==		== Internetts spede begynnelse ==
Linje 12:		Linje 12:
	Ikke alle er klar over at Kjellermiljøet har deltatt i utviklingen av internettet som vi kjenner det i dag, at den første meldingen fra [[USA]] til [[Europa]] gikk til [[Kjeller]], og at det første internettet i Europa ble etablert med Kjeller som utgangspunkt.		Ikke alle er klar over at Kjellermiljøet har deltatt i utviklingen av internettet som vi kjenner det i dag, at den første meldingen fra [[USA]] til [[Europa]] gikk til [[Kjeller]], og at det første internettet i Europa ble etablert med Kjeller som utgangspunkt.

	Utviklingen av datanett startet i USA i [[1960-årene]], og ble finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvars ARPA (Advanced Research Projects Agency). Datamaskiner og programvare var på den tiden uhyre kostbart, og gjorde at institusjoner og bedrifter ikke hadde råd til å anskaffe egne datamaskiner. Det ble derfor fokusert på å utvikle datanett, hvor terminaler plassert i forskjellige institusjoner på en enkel og effektiv måte kunne kople seg opp til disse dyre datamaskinene som om de var lokalterminaler direkte tilkoplet maskinene, og på den måten utnytte maskiner og programvare. Et slikt nett, ARPANET, ble operativt i slutten av 60-årene.		Utviklingen av datanett startet i USA i [[1960-årene]], og ble finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvars ARPA (Advanced Research Projects Agency). Datamaskiner og programvare var på den tiden uhyre kostbart, og gjorde at institusjoner og bedrifter ikke hadde råd til å anskaffe egne datamaskiner. Det ble derfor fokusert på å utvikle datanett, hvor terminaler plassert i forskjellige institusjoner på en enkel og effektiv måte kunne kople seg opp til disse dyre datamaskinene som om de var lokalterminaler direkte tilkoplet maskinene, og på den måten utnytte maskiner og programvare. Et slikt nett, [[ARPANET]], ble operativt i slutten av 60-årene.

	Etter hvert som utviklingen av mikroelektronikk skjøt fart i [[1970-årene]], ble datamaskiner og programvare rimeligere. I tillegg fikk vi en rivende utvikling av teknologiene datanett bygger på, ved bruk av kobberkabler, fiberoptiske kabler, satellitt, trådløs radiobasert kommunikasjon, noe som resulterte i utvikling av en rekke ulike typer datanett.		Etter hvert som utviklingen av mikroelektronikk skjøt fart i [[1970-årene]], ble datamaskiner og programvare rimeligere. I tillegg fikk vi en rivende utvikling av teknologiene datanett bygger på, ved bruk av kobberkabler, fiberoptiske kabler, satellitt, trådløs radiobasert kommunikasjon, noe som resulterte i utvikling av en rekke ulike typer datanett.
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]
	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]
	~~[[Kategori:Nettsteder]]~~

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2023-05-27T07:07:52Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2023 kl. 07:07
Linje 2:		Linje 2:
	Asperheim, Svein Strøm, Per Klevan, Lars Monrad Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, Olav Landsverk og Yngvar Lundh.]]		Asperheim, Svein Strøm, Per Klevan, Lars Monrad Krohn, Per Bjørge, Asbjørn Horn, Olav Landsverk og Yngvar Lundh.]]
	[[Bilde:Spilling på Stanford.PNG\|thumb\|400px\|Pål Spilling.]]		[[Bilde:Spilling på Stanford.PNG\|thumb\|400px\|Pål Spilling.]]
			[[Bilde:Stanford utsnitt.PNG\|thumb\|350px\|Utsnitt av Stanford University minnetavle "Birth of the Internet" fra 2005, der de tre nordmennene Dag Belsnes, Yngvar Lundh og Pål Spilling er oppført.]]

	'''Kjellermiljøet''' har helt siden [[1956]] stått sentralt i utviklingen av det norske dataområdet. Personer fra pionertiden var navn som Lars Monrad-Krohn, [[Yngvar Lundh]], Per Bjørge, [[Rolf Skår]], [[Pål Spilling]]. Lars Monrad-Krohn (1933-) etablerte i [[1967]] Norsk Data sammen med Rolf Skår (1941-2023) og andre, og etablerte senere IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR. Yngvar Lundh (1932-2020) er omtalt som den mest sentrale personen i norsk IT noen gang. Hans kollega Pål Spilling (1934-2018) har oppsummert noen av hovedtrekkene rundt dette i artikkelen [[Kjellermiljøet og internett]] for medlemsbladet [[Skytilen]] i [[2012]].		'''Kjellermiljøet''' har helt siden [[1956]] stått sentralt i utviklingen av det norske dataområdet. Personer fra pionertiden var navn som Lars Monrad-Krohn, [[Yngvar Lundh]], Per Bjørge, [[Rolf Skår]], [[Pål Spilling]]. Lars Monrad-Krohn (1933-) etablerte i [[1967]] Norsk Data sammen med Rolf Skår (1941-2023) og andre, og etablerte senere IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR. Yngvar Lundh (1932-2020) er omtalt som den mest sentrale personen i norsk IT noen gang. Hans kollega Pål Spilling (1934-2018) har oppsummert noen av hovedtrekkene rundt dette i artikkelen [[Kjellermiljøet og internett]] for medlemsbladet [[Skytilen]] i [[2012]].

Steinar Bunæs: Lenket og redigert.

2023-05-27T06:19:58Z

Lenket og redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2023 kl. 06:19
Linje 4:		Linje 4:


	'''Kjellermiljøet''' har helt siden [[1956]] stått sentralt i utviklingen av det norske dataområdet. Personer fra pionertiden var navn som Lars Monrad-Krohn, Yngvar Lundh, Per Bjørge, Rolf Skår, Pål Spilling. Lars Monrad-Krohn (1933-) etablerte i [[1967]] Norsk Data sammen med Rolf Skår (1941-) og andre, og etablerte senere IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR. Yngvar Lundh (1932-2020) er omtalt som den mest sentrale personen i norsk IT noen gang. Hans kollega Pål Spilling (1934-2018) har oppsummert noen av hovedtrekkene rundt dette i artikkelen [[Kjellermiljøet og internett]] for medlemsbladet [[Skytilen]] i [[2012]].		'''Kjellermiljøet''' har helt siden [[1956]] stått sentralt i utviklingen av det norske dataområdet. Personer fra pionertiden var navn som Lars Monrad-Krohn, [[Yngvar Lundh]], Per Bjørge, [[Rolf Skår]], [[Pål Spilling]]. Lars Monrad-Krohn (1933-) etablerte i [[1967]] Norsk Data sammen med Rolf Skår (1941-2023) og andre, og etablerte senere IT-bedriftene Mycron, Tiki Data og NCNOR. Yngvar Lundh (1932-2020) er omtalt som den mest sentrale personen i norsk IT noen gang. Hans kollega Pål Spilling (1934-2018) har oppsummert noen av hovedtrekkene rundt dette i artikkelen [[Kjellermiljøet og internett]] for medlemsbladet [[Skytilen]] i [[2012]].

	Spilling jobbet først som forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI), og i 1982 flyttet han over til [[Televerkets forskningsinstitutt]] (TF) der han jobbet med nettverksteknologi og kommunikasjonssikkerhet. Spilling deltok fra 1970-årene i den tekniske utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett. Her er Spillings artikkel i		Spilling jobbet først som forsker ved [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI), og i 1982 flyttet han over til [[Televerkets forskningsinstitutt]] (TF) der han jobbet med nettverksteknologi og kommunikasjonssikkerhet. Spilling deltok fra 1970-årene i den tekniske utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var internasjonalt anerkjent for sin rolle i utviklingen av Internett. Her er Spillings artikkel i
Linje 19:		Linje 19:
	Man så tidlig behovet for å kunne kople sammen ulike typer datanett, såkalt internett-kommunikasjon, slik at maskiner tilkoplet ulike nett kunne kommunisere som om de var koplet sammen i ett og samme nett – altså til INTERconnecting NETs UNINETT → INTERNETT.		Man så tidlig behovet for å kunne kople sammen ulike typer datanett, såkalt internett-kommunikasjon, slik at maskiner tilkoplet ulike nett kunne kommunisere som om de var koplet sammen i ett og samme nett – altså til INTERconnecting NETs UNINETT → INTERNETT.

	Planleggingen av denne utviklingen startet i I972/73 i en forskningsgruppe på Stanford Universitet i California under ledelse av professor Vinton Cerf, også finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvaret. Dag Belsnes fra [[Universitetet i Oslo]] var på denne tiden gjesteforeleser i Cerfs gruppe.		Planleggingen av denne utviklingen startet i I972/73 i en forskningsgruppe på Stanford Universitet i California under ledelse av professor Vinton Cerf, også finansiert av forskningskontoret til det amerikanske forsvaret. [[Dag Belsnes]] fra [[Universitetet i Oslo]] var på denne tiden gjesteforeleser i Cerfs gruppe.

	På grunn av gode relasjoner mellom USA, England og Norge, ble University College London (UCL) og Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets Forskningsavdeling (TF) invitert til å delta i denne utviklingen. Argumentasjonen overfor Norge var at satellittbasert kommunikasjon burde være av stor interesse for Norge i forbindelse med skipsfarten. Både TF og FFI		På grunn av gode relasjoner mellom USA, England og Norge, ble University College London (UCL) og Kjellerinstitusjonene Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Televerkets Forskningsavdeling (TF) invitert til å delta i denne utviklingen. Argumentasjonen overfor Norge var at satellittbasert kommunikasjon burde være av stor interesse for Norge i forbindelse med skipsfarten. Både TF og FFI

Siri Iversen: /* Kilder */ -

2023-02-02T12:27:23Z

Kilder: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 12:27
Linje 56:		Linje 56:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Skytilen nr 3-2012.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581089_001}}.		*Skytilen nr 3-2012.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581089_001\|side=18}}.

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}

Siri Iversen: /* Kilder */ -

2023-02-02T12:25:52Z

Kilder: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 12:25
Linje 56:		Linje 56:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Skytilen nr 3-2012.		*Skytilen nr 3-2012.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019022581089_001}}.

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 08:43
Linje 26:		Linje 26:
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	FFIs teleprinter.PNG\|FFIs teleprinter.		FFIs teleprinter.PNG\|FFIs teleprinter.
	~~Aftenposten 8.11.1988.PNG\|Aftenposten 8.11.1988.~~
	Internett en flopp.PNG\|Dagens Næringsliv 1996.		Internett en flopp.PNG\|Dagens Næringsliv 1996.
	Yngvar Lundh.PNG\|Yngvar Lundh.		Yngvar Lundh.PNG\|Yngvar Lundh.