Kjempebjørnekjeks i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 14. nov. 2025 kl. 19:48

2025-11-14T19:48:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 19:48
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =		\| sist =
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Kjempebjørnekjeks'~~'' ''Heracleum mantegazzianum~~'' er en art som vokser i skogkanter, eng, skrotemark og veikanter i [[Østfold]]. Den kan danne bestander og blir 2-4 meter høy. Kjempebjørnekjeks lukter sterkt anis, og safta kan gi skader på huden.		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Kjempebjørnekjeks''' er en art som vokser i skogkanter, eng, skrotemark og veikanter i [[Østfold]]. Den kan danne bestander og blir 2-4 meter høy. Kjempebjørnekjeks lukter sterkt anis, og safta kan gi skader på huden.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Kjempebjørnekjeks er fremmed, innført som prydplante og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørlig og vestlig utbredelse samt noen funn i nordre del av fylket<ref>Stabbetorp, Odd. Kjempebjørnekjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Heracleum_mantegazzianum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Kjempebjørnekjeks er fremmed, innført som prydplante og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørlig og vestlig utbredelse samt noen funn i nordre del av fylket<ref>Stabbetorp, Odd. Kjempebjørnekjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Heracleum_mantegazzianum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
Linje 25:		Linje 25:
	Kjempebjørnekjeks omtales fra Vikene i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt och vanligast i de södra delarna av landskapet, men'' antall ruter med funn har økt kraftig fra 1950 (2 ruter) til 2010 (54 ruter)<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Kjempebjørnekjeks omtales fra Vikene i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt och vanligast i de södra delarna av landskapet, men'' antall ruter med funn har økt kraftig fra 1950 (2 ruter) til 2010 (54 ruter)<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som ikke egnet (NA) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kjempebjørnekjeks ''Heracleum mantegazzianum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/14102 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Kjempebjørnekjeks har svært høy risiko (SE)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, fremmedarter. Vurdering av kjempebjørnekjeks ''Heracleum mantegazzianum'' for Norge. Fremmedartlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/300 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Spredningen gikk langsomt fra til 1960-tallet, men har deretter tiltatt.		Arten er vurdert til å ha svært høy økologisk risiko (SE) iflg. den norske fremmedartlista<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, fremmedarter. Vurdering av kjempebjørnekjeks ''Heracleum mantegazzianum'' for Norge. Fremmedartlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/300 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Spredningen gikk langsomt fra til 1960-tallet, men har deretter tiltatt.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-04-20T16:29:29Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2024 kl. 16:29
Linje 21:		Linje 21:
	Kjempebjørnekjeks i skogkanter, veikanter, på eng, elvebredder og veikanter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Kjempebjørnekjeks i skogkanter, veikanter, på eng, elvebredder og veikanter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kjempebjørnekjes omtales først av Johannes Lid<ref>Lid, Johannes 1952. ''Norsk flora'', 2. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 772 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706005\|side=493}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Ralph Tambs Lyche]] på [[Gressvik]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] august 1936<ref>Lyche, Ralph Tambs, 1936. Herbarieark av kjempebjørnekjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701332947 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Kjempebjørnekjes omtales først av Johannes Lid<ref>Lid, Johannes 1952. ''Norsk flora'', 2. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 772 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706005\|side=493}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Ralph Tambs Lyche]] på [[Gressvik]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] 1. august 1936<ref>Lyche, Ralph Tambs, 1936. Herbarieark av kjempebjørnekjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701332947 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Kjempebjørnekjeks omtales fra Vikene i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt och vanligast i de södra delarna av landskapet, men'' antall ruter med funn har økt kraftig fra 1950 (2 ruter) til 2010 (54 ruter)<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Kjempebjørnekjeks omtales fra Vikene i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt och vanligast i de södra delarna av landskapet, men'' antall ruter med funn har økt kraftig fra 1950 (2 ruter) til 2010 (54 ruter)<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-04-20T16:28:50Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2024 kl. 16:28
Linje 21:		Linje 21:
	Kjempebjørnekjeks i skogkanter, veikanter, på eng, elvebredder og veikanter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Kjempebjørnekjeks i skogkanter, veikanter, på eng, elvebredder og veikanter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Det eldste belegget er samlet av [[Ralph Tambs Lyche]] på [[Gressvik]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] ~~og er datert den 1.8.~~1936<ref>Lyche, Ralph Tambs. Herbarieark av kjempebjørnekjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701332947 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Kjempebjørnekjes omtales først av Johannes Lid<ref>Lid, Johannes 1952. ''Norsk flora'', 2. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 772 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010111706005\|side=493}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Ralph Tambs Lyche]] på [[Gressvik]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] august 1936<ref>Lyche, Ralph Tambs, 1936. Herbarieark av kjempebjørnekjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701332947 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Kjempebjørnekjeks omtales fra Vikene i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt och vanligast i de södra delarna av landskapet, men'' antall ruter med funn har økt kraftig fra 1950 (2 ruter) til 2010 (54 ruter)<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Kjempebjørnekjeks omtales fra Vikene i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt och vanligast i de södra delarna av landskapet, men'' antall ruter med funn har økt kraftig fra 1950 (2 ruter) til 2010 (54 ruter)<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar på 7. jan. 2024 kl. 10:46

2024-01-07T10:46:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2024 kl. 10:46
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =		\| sist =
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Kjempebjørnekjeks''' ''Heracleum mantegazzianum'' er en art som skogkanter, eng, skrotemark og veikanter i [[Østfold]]. Den kan danne bestander og blir 2-4 meter høy. Kjempebjørnekjeks lukter sterkt anis, og safta kan gi skader på huden.		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Kjempebjørnekjeks''' ''Heracleum mantegazzianum'' er en art som vokser i skogkanter, eng, skrotemark og veikanter i [[Østfold]]. Den kan danne bestander og blir 2-4 meter høy. Kjempebjørnekjeks lukter sterkt anis, og safta kan gi skader på huden.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Kjempebjørnekjeks er fremmed, innført som prydplante og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørlig og vestlig utbredelse samt noen funn i nordre del av fylket<ref>Stabbetorp, Odd. Kjempebjørnekjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Heracleum_mantegazzianum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Kjempebjørnekjeks er fremmed, innført som prydplante og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørlig og vestlig utbredelse samt noen funn i nordre del av fylket<ref>Stabbetorp, Odd. Kjempebjørnekjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Heracleum_mantegazzianum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
Linje 25:		Linje 25:
	Kjempebjørnekjeks omtales fra Vikene i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt och vanligast i de södra delarna av landskapet, men'' antall ruter med funn har økt kraftig fra 1950 (2 ruter) til 2010 (54 ruter)<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Kjempebjørnekjeks omtales fra Vikene i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt och vanligast i de södra delarna av landskapet, men'' antall ruter med funn har økt kraftig fra 1950 (2 ruter) til 2010 (54 ruter)<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som ikke egnet (NA) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kjempebjørnekjeks ''Heracleum mantegazzianum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/14102 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Kjempebjørnekjeks har svært høy risiko (SE)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, fremmedarter. Vurdering av kjempebjørnekjeks ''Heracleum mantegazzianum'' for Norge. Fremmedartlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/300 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Spredningen gikk langsomt fra til 1960-tallet. ~~'''Kilde'''~~		Arten regnes som ikke egnet (NA) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kjempebjørnekjeks ''Heracleum mantegazzianum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/14102 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Kjempebjørnekjeks har svært høy risiko (SE)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, fremmedarter. Vurdering av kjempebjørnekjeks ''Heracleum mantegazzianum'' for Norge. Fremmedartlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/300 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Spredningen gikk langsomt fra til 1960-tallet, men har deretter tiltatt.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: Redigert punktene

2024-01-07T10:42:34Z

Redigert punktene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2024 kl. 10:42
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =		\| sist =
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Skjermplantefamilien}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen~~, ~~unntak er evt. sammenligninger med andre områder.~~		\|familie=Skjermplantefamilien}}'''Kjempebjørnekjeks''' ''Heracleum mantegazzianum'' er en art som skogkanter, eng, skrotemark og veikanter i [[Østfold]]. Den kan danne bestander og blir 2-4 meter høy. Kjempebjørnekjeks lukter sterkt anis, og safta kan gi skader på huden.

	~~Ved bruk av bilder angi kilde~~ og ~~opphavsperson.~~

	~~Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora~~ i ~~redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den)~~. Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

	~~Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som~~ kan ~~fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på~~ 2-~~3 setninger~~, ~~spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk~~ og ~~truethet. Ingen fotnoter i ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http~~://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora~~/~~definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~.		Kjempebjørnekjeks er fremmed, innført som prydplante og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sørlig og vestlig utbredelse samt noen funn i nordre del av fylket<ref>Stabbetorp, Odd. Kjempebjørnekjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Heracleum_mantegazzianum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer~~ og ~~Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her?~~		Kjempebjørnekjeks i skogkanter, veikanter, på eng, elvebredder og veikanter<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling~~ og ~~første litteraturomtale~~ . ~~Ikke oppdagelser generelt~~. ~~Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f~~.~~eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg~~ av ~~eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6~~.~~1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??~~		Det eldste belegget er samlet av [[Ralph Tambs Lyche]] på [[Gressvik]] i [[Onsøy kommune\|Onsøy]] og er datert den 1.8.1936<ref>Lyche, Ralph Tambs. Herbarieark av kjempebjørnekjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701332947 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books~~ https://~~books~~.~~google~~.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur er distribuert, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer~~ på ~~belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år~~. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora~~ fra ~~1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer~~ i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.		Kjempebjørnekjeks omtales fra Vikene i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''ganska sällsynt och vanligast i de södra delarna av landskapet, men'' antall ruter med funn har økt kraftig fra 1950 (2 ruter) til 2010 (54 ruter)<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora~~, se Bibliografi:Østfoldflora~~. ~~Observasjoner i perioden slutten av 1950~~-~~åra til 1980~~. ~~Men har med materiale fra andre~~. ~~Collett, Robert 1868~~. ~~Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi~~:~~Østfoldflora~~. ~~Observasjoner~~ fra ~~1827~~ (~~M.N. Blytt~~), ~~1842~~ (H.~~C. Printz) og 1865 (Collett~~). ~~Uklart når Schübeler var på Hvaler~~.

	~~Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig~~, ~~men ta gjerne en sjekk i disse også~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk~~ Artsdatabankens ~~nettsider~~. ~~Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status~~ for ~~Østfold isolert~~. ~~Sjekk artens status på~~ [~~http~~://~~www~~.~~ostfoldbotanikk~~.~~org~~/~~obfnet~~/~~startside~~.~~html Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette~~.		Arten regnes som ikke egnet (NA) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kjempebjørnekjeks ''Heracleum mantegazzianum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/14102 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Kjempebjørnekjeks har svært høy risiko (SE)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, fremmedarter. Vurdering av kjempebjørnekjeks ''Heracleum mantegazzianum'' for Norge. Fremmedartlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/300 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Spredningen gikk langsomt fra til 1960-tallet. '''Kilde'''

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: Opprettet, infoboks mv

2024-01-07T10:22:16Z

Opprettet, infoboks mv

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Kjempebjørnekjeks
| latinsknavn =''Heracleum mantegazzianum'' Sommier & Levier
| bilde =Kjempebjørnekjeks_BH.JPG
| bildetekst =Lite søkk i Gatedalen, Sarpsborg. Dato: 6.7.2007
Foto: Bård Haugsrud
| oppdatert =5.11.2023
| kart5x5 =Heracleum_mantegazzianum.png
| ruter5x5 =
| kart1x1 =Heracleum_mantegazzianum_1.png
| ruter1x1 =
| ruter01a =
| først =
| sist =
| graf =
|familie=Skjermplantefamilien}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet. Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur er distribuert, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde.

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.

Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*Kjempebjørnekjeks hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kjempebj%C3%B8rnekjeks&oldid=23818662 Kjempebjørnekjeks] hos Norsk Wikipedia
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Heracleum%20mantegazzianum/100327 Kjempebjørnekjeks] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]