Klæbu prestegård - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Illustrasjon, infoboks kommer

2020-12-14T14:51:18Z

Illustrasjon, infoboks kommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2020 kl. 14:51
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Almene.JPG\|Almetrærne ved prestegården.\|Astrid Grendstad\|2013}}
	'''[[Klæbu prestegård]]''', opprinnelig kalt for ''By'', er gårdsnr. 21 i [[Klæbu]]. By var opprinnelig sentrum i bygda fra hedensk tid, og er det i 2012. Det store gravfeltet med 24 til 25 graver fra [[jernalderen]] er det største vi kjenner i Klæbu. Det er i tillegg andre funn på gården både fra tidligere tider og fra jernalderen. Det siste store arkeologiske funnet er et myntefunn, et stykke av en mynt fra riket Bysants (fra siste kirkegårdsutvidelse og arkeologiske utgravinger i 2012), vitner om en viss bevegelse av personer med tilknytning til utlandet. Pilegrimsleier gikk forbi gården, og det har vært en viss trafikk av pilegrimer på vei til og fra [[Nidaros]] i nabosoknet. Litt sør for [[Klæbu kirke\|kirka]] ligger den store [[Domteighaugen]] fra [[vikingtiden]], og kirka står sannsynligvis på en gravhaug. Dersom gården har vært et hov må plassen ha vært her. Området kalles den dag i dag for kirkesletta.		'''[[Klæbu prestegård]]''', opprinnelig kalt for ''By'', er gårdsnr. 21 i [[Klæbu]]. By var opprinnelig sentrum i bygda fra hedensk tid, og er det i 2012. Det store gravfeltet med 24 til 25 graver fra [[jernalderen]] er det største vi kjenner i Klæbu. Det er i tillegg andre funn på gården både fra tidligere tider og fra jernalderen. Det siste store arkeologiske funnet er et myntefunn, et stykke av en mynt fra riket Bysants (fra siste kirkegårdsutvidelse og arkeologiske utgravinger i 2012), vitner om en viss bevegelse av personer med tilknytning til utlandet. Pilegrimsleier gikk forbi gården, og det har vært en viss trafikk av pilegrimer på vei til og fra [[Nidaros]] i nabosoknet. Litt sør for [[Klæbu kirke\|kirka]] ligger den store [[Domteighaugen]] fra [[vikingtiden]], og kirka står sannsynligvis på en gravhaug. Dersom gården har vært et hov må plassen ha vært her. Området kalles den dag i dag for kirkesletta.

Linje 76:		Linje 77:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:43:50Z

Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:43
Linje 73:		Linje 73:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]

Kallrustad: Artikkelen er gjennomgått, fjerner mal

2018-09-13T12:56:21Z

Artikkelen er gjennomgått, fjerner mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2018 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{opprydning}}~~		'''[[Klæbu prestegård]]''', opprinnelig kalt for ''By'', er gårdsnr. 21 i [[Klæbu]]. By var opprinnelig sentrum i bygda fra hedensk tid, og er det i 2012. Det store gravfeltet med 24 til 25 graver fra [[jernalderen]] er det største vi kjenner i Klæbu. Det er i tillegg andre funn på gården både fra tidligere tider og fra jernalderen. Det siste store arkeologiske funnet er et myntefunn, et stykke av en mynt fra riket Bysants (fra siste kirkegårdsutvidelse og arkeologiske utgravinger i 2012), vitner om en viss bevegelse av personer med tilknytning til utlandet. Pilegrimsleier gikk forbi gården, og det har vært en viss trafikk av pilegrimer på vei til og fra [[Nidaros]] i nabosoknet. Litt sør for [[Klæbu kirke\|kirka]] ligger den store [[Domteighaugen]] fra [[vikingtiden]], og kirka står sannsynligvis på en gravhaug. Dersom gården har vært et hov må plassen ha vært her. Området kalles den dag i dag for kirkesletta.
	'''[[Klæbu prestegård]]''' opprinnelig kalt for ''By'', er gårdsnr.21 i [[Klæbu]]. By var opprinnelig sentrum i bygda fra hedensk tid, og er det i 2012. Det store gravfeltet med 24 til 25 graver fra [[jernalderen]] er det største vi kjenner i Klæbu. Det er i tillegg andre funn på gården både fra tidligere tider og fra jernalderen. Det siste store arkeologiske funnet er et myntefunn, et stykke av en mynt fra riket Bysants (fra siste kirkegårdsutvidelse og arkeologiske utgravinger i 2012), vitner om en viss bevegelse av personer med tilknytning til utlandet. Pilegrimsleier gikk forbi gården, og det har vært en viss trafikk av pilegrimer på vei til og fra [[Nidaros]] i nabosoknet. Litt sør for [[Klæbu kirke\|kirka]] ligger den store [[Domteighaugen]] fra [[vikingtiden]], og kirka står sannsynligvis på en gravhaug. Dersom gården har vært et hov må plassen ha vært her. Området kalles den dag i dag for kirkesletta.

	== Historie ==		== Historie ==

Cnyborg: /* Prestegårdshagen */

2015-02-06T11:28:43Z

Prestegårdshagen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2015 kl. 11:28
Linje 30:		Linje 30:

	===== Prestegårdshagen =====		===== Prestegårdshagen =====
	~~<gallery>~~
	~~Fil:Almene.jpg\|Bildetekst1~~
	~~Fil:Example.jpg\|Bildetekst2~~
	~~</gallery>~~

	Klæbu prestegård har hatt en praktfull hage i mange hundre år. Allerede Gerhard Schönning beskrev hagen på en av hans reiser på 1700-tallet. Det har tradisjonelt vært to hager, en for nyttevekster og en annen for prakt og pryd.		Klæbu prestegård har hatt en praktfull hage i mange hundre år. Allerede Gerhard Schönning beskrev hagen på en av hans reiser på 1700-tallet. Det har tradisjonelt vært to hager, en for nyttevekster og en annen for prakt og pryd.

	Dreng Ole Iversen Evjen (1776-1828) plantet almer på restegården. Det sies at disse ble hentet i Hyttfossberga. Ole var født på en av Evjengårdene i Orkdal og kjente til alm som trær derfra. Almetrærne kan jo bli svært så gamle. To av de står like ved parkeringsplassen ved kirka. Stormen Ivar tok den ene i desember 2013, se foto. Da hadde de stått der i nesten 200 år.		Dreng Ole Iversen Evjen (1776-1828) plantet almer på restegården. Det sies at disse ble hentet i Hyttfossberga. Ole var født på en av Evjengårdene i Orkdal og kjente til alm som trær derfra. Almetrærne kan jo bli svært så gamle. To av de står like ved parkeringsplassen ved kirka. Stormen Ivar tok den ene i desember 2013, se foto. Da hadde de stått der i nesten 200 år.

	==Brukere på By==		==Brukere på By==

Cnyborg på 7. apr. 2014 kl. 19:36

2014-04-07T19:36:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2014 kl. 19:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{opprydning}}
	'''[[Klæbu prestegård]]''' opprinnelig kalt for ''By'', er gårdsnr.21 i [[Klæbu]]. By var opprinnelig sentrum i bygda fra hedensk tid, og er det i 2012. Det store gravfeltet med 24 til 25 graver fra [[jernalderen]] er det største vi kjenner i Klæbu. Det er i tillegg andre funn på gården både fra tidligere tider og fra jernalderen. Det siste store arkeologiske funnet er et myntefunn, et stykke av en mynt fra riket Bysants (fra siste kirkegårdsutvidelse og arkeologiske utgravinger i 2012), vitner om en viss bevegelse av personer med tilknytning til utlandet. Pilegrimsleier gikk forbi gården, og det har vært en viss trafikk av pilegrimer på vei til og fra [[Nidaros]] i nabosoknet. Litt sør for [[Klæbu kirke\|kirka]] ligger den store [[Domteighaugen]] fra [[vikingtiden]], og kirka står sannsynligvis på en gravhaug. Dersom gården har vært et hov må plassen ha vært her. Området kalles den dag i dag for kirkesletta.		'''[[Klæbu prestegård]]''' opprinnelig kalt for ''By'', er gårdsnr.21 i [[Klæbu]]. By var opprinnelig sentrum i bygda fra hedensk tid, og er det i 2012. Det store gravfeltet med 24 til 25 graver fra [[jernalderen]] er det største vi kjenner i Klæbu. Det er i tillegg andre funn på gården både fra tidligere tider og fra jernalderen. Det siste store arkeologiske funnet er et myntefunn, et stykke av en mynt fra riket Bysants (fra siste kirkegårdsutvidelse og arkeologiske utgravinger i 2012), vitner om en viss bevegelse av personer med tilknytning til utlandet. Pilegrimsleier gikk forbi gården, og det har vært en viss trafikk av pilegrimer på vei til og fra [[Nidaros]] i nabosoknet. Litt sør for [[Klæbu kirke\|kirka]] ligger den store [[Domteighaugen]] fra [[vikingtiden]], og kirka står sannsynligvis på en gravhaug. Dersom gården har vært et hov må plassen ha vært her. Området kalles den dag i dag for kirkesletta.

Astrid Grendstad på 7. apr. 2014 kl. 17:53

2014-04-07T17:53:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2014 kl. 17:53
Linje 27:		Linje 27:

	Vedskjul og garasje ble bygget sist på 1920-tallet.		Vedskjul og garasje ble bygget sist på 1920-tallet.

			===== Prestegårdshagen =====
			<gallery>
			Fil:Almene.jpg\|Bildetekst1
			Fil:Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>

			Klæbu prestegård har hatt en praktfull hage i mange hundre år. Allerede Gerhard Schönning beskrev hagen på en av hans reiser på 1700-tallet. Det har tradisjonelt vært to hager, en for nyttevekster og en annen for prakt og pryd.

			Dreng Ole Iversen Evjen (1776-1828) plantet almer på restegården. Det sies at disse ble hentet i Hyttfossberga. Ole var født på en av Evjengårdene i Orkdal og kjente til alm som trær derfra. Almetrærne kan jo bli svært så gamle. To av de står like ved parkeringsplassen ved kirka. Stormen Ivar tok den ene i desember 2013, se foto. Da hadde de stått der i nesten 200 år.

	==Brukere på By==		==Brukere på By==

Cnyborg på 7. jan. 2014 kl. 13:03

2014-01-07T13:03:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 13:03
Linje 2:		Linje 2:

	== Historie ==		== Historie ==
	I eldgammel tid må By ha vært en storgård som strekte seg fra [[Nidelva]], over [[Nordmarka (Sør-Trondelag)\|Nordmarka]] og helt frem til [[Selbusjøen]] i sør. Nabogården [[Torven]] "den tørre sletta", er trolig minst like gammel som By. Den gamle setra til By, Byavollen ligger midt mellom By og [[Bjørkli (Klæbu)\|Bjørkli]] en gård ved Selbusjøen som By grenset opp mot på Nordmarka.		I eldgammel tid må By ha vært en storgård som strekte seg fra [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]], over [[Nordmarka (Sør-Trondelag)\|Nordmarka]] og helt frem til [[Selbusjøen]] i sør. Nabogården [[Torven]] "den tørre sletta", er trolig minst like gammel som By. Den gamle setra til By, Byavollen ligger midt mellom By og [[Bjørkli (Klæbu)\|Bjørkli]] en gård ved Selbusjøen som By grenset opp mot på Nordmarka.

	Første gang gårdens navn er nevnt er i et dokument der Eirik Prest i By møter i «Communestova» i Nidaros i [[1325]], og er med i en avgjørelse. Det finnes ingen annen By prestegård i Trøndelag. Dette forteller oss at før svartedauen var hele By prestegård. Delingen mellom By og Prestegården skjedde i tida mellom 1325 og 1520.		Første gang gårdens navn er nevnt er i et dokument der Eirik Prest i By møter i «Communestova» i Nidaros i [[1325]], og er med i en avgjørelse. Det finnes ingen annen By prestegård i Trøndelag. Dette forteller oss at før svartedauen var hele By prestegård. Delingen mellom By og Prestegården skjedde i tida mellom 1325 og 1520.

Kallrustad: /* Presteboligen */ retter lenke

2013-05-29T11:57:33Z

Presteboligen: retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2013 kl. 11:57
Linje 12:		Linje 12:
	== Husene ==		== Husene ==
	=== Presteboligen ===		=== Presteboligen ===
	Presteboligen er bygd i 1840, mens [[Jakob Hersleb Darre]] var prest. Den er restaurert og reparert flere ganger. Bygningen er i [[Vestfoldstil]] i likhet med mange av de andre bygningene som ble oppført på den tiden [[Klæbu ~~Seminar~~]] ble bygget.		Presteboligen er bygd i 1840, mens [[Jakob Hersleb Darre]] var prest. Den er restaurert og reparert flere ganger. Bygningen er i [[Vestfoldstil]] i likhet med mange av de andre bygningene som ble oppført på den tiden [[Klæbu seminar]] ble bygget.

	=== Forpakterboligen ===		=== Forpakterboligen ===

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T05:56:54Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 05:56
Linje 67:		Linje 67:
	* Asbjørn Husby. «Klæbu Prestegård». I ''Klæbu historielag, årsskrift for 1995''.		* Asbjørn Husby. «Klæbu Prestegård». I ''Klæbu historielag, årsskrift for 1995''.

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[kategori:Klæbu kommune]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]

Aslak Kittelsen: Formaterer, inkludert flytter en del av historikken lenger opp

2013-03-07T15:44:07Z

Formaterer, inkludert flytter en del av historikken lenger opp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2013 kl. 15:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Klæbu prestegård]]''' opprinnelig kalt for ''By'', er gårdsnr.21 i [[Klæbu]]. By var opprinnelig sentrum i bygda fra hedensk tid, og er det i 2012. Det store gravfeltet med 24 til 25 graver fra [[jernalderen]] er det største vi kjenner i Klæbu. Det er i tillegg andre funn på gården både fra tidligere tider og fra jernalderen. Det siste store arkeologiske funnet er et myntefunn, et stykke av en mynt fra riket Bysants (fra siste kirkegårdsutvidelse og arkeologiske utgravinger i 2012), vitner om en viss bevegelse av personer med tilknytning til utlandet. Pilegrimsleier gikk forbi gården, og det har vært en viss trafikk av pilegrimer på vei til og fra [[Nidaros]] i nabosoknet. Litt sør for [[Klæbu kirke\|kirka]] ligger den store [[Domteighaugen]] fra [[vikingtiden]], og kirka står sannsynligvis på en gravhaug. Dersom gården har vært et hov må plassen ha vært her. Området kalles den dag i dag for kirkesletta.		'''[[Klæbu prestegård]]''' opprinnelig kalt for ''By'', er gårdsnr.21 i [[Klæbu]]. By var opprinnelig sentrum i bygda fra hedensk tid, og er det i 2012. Det store gravfeltet med 24 til 25 graver fra [[jernalderen]] er det største vi kjenner i Klæbu. Det er i tillegg andre funn på gården både fra tidligere tider og fra jernalderen. Det siste store arkeologiske funnet er et myntefunn, et stykke av en mynt fra riket Bysants (fra siste kirkegårdsutvidelse og arkeologiske utgravinger i 2012), vitner om en viss bevegelse av personer med tilknytning til utlandet. Pilegrimsleier gikk forbi gården, og det har vært en viss trafikk av pilegrimer på vei til og fra [[Nidaros]] i nabosoknet. Litt sør for [[Klæbu kirke\|kirka]] ligger den store [[Domteighaugen]] fra [[vikingtiden]], og kirka står sannsynligvis på en gravhaug. Dersom gården har vært et hov må plassen ha vært her. Området kalles den dag i dag for kirkesletta.

			== Historie ==
	I eldgammel tid må By ha vært en storgård som strekte seg fra [[Nidelva]], over [[Nordmarka (Sør-Trondelag)\|Nordmarka]] og helt frem til [[Selbusjøen]] i sør. Nabogården [[Torven]] "den tørre sletta", er trolig minst like gammel som By. Den gamle setra til By, Byavollen ligger midt mellom By og [[Bjørkli (Klæbu)\|Bjørkli]] en gård ved Selbusjøen som By grenset opp mot på Nordmarka.		I eldgammel tid må By ha vært en storgård som strekte seg fra [[Nidelva]], over [[Nordmarka (Sør-Trondelag)\|Nordmarka]] og helt frem til [[Selbusjøen]] i sør. Nabogården [[Torven]] "den tørre sletta", er trolig minst like gammel som By. Den gamle setra til By, Byavollen ligger midt mellom By og [[Bjørkli (Klæbu)\|Bjørkli]] en gård ved Selbusjøen som By grenset opp mot på Nordmarka.

	~~Husene:~~		Første gang gårdens navn er nevnt er i et dokument der Eirik Prest i By møter i «Communestova» i Nidaros i [[1325]], og er med i en avgjørelse. Det finnes ingen annen By prestegård i Trøndelag. Dette forteller oss at før svartedauen var hele By prestegård. Delingen mellom By og Prestegården skjedde i tida mellom 1325 og 1520.
	~~Presteboligen: Den~~ er ~~bygd~~ i ~~1840, mens~~ [[~~Jakob Hersleb Darre~~]]var ~~prest~~. ~~Den er resturert~~ og ~~reparert flere ganger. Bygningen er~~ i ~~[[Vestfoldstil]] i likhet med mange av de andre bygningene som ble oppført på den tiden [[Klæbu Seminar]] ble bygget~~.

	~~Forpakterboligen: Kalles også for~~ [[~~Herrestuggu~~]] ~~i daglig tale, ble oppsatt i 1845~~. ~~Den ble i 1921 bygd på i vest~~. ~~Kjeller under bygningen~~ er ~~fra 1949, senere restaurert~~. ~~Formålet med en Herrestuggu var at den skulle huse biskop~~ og ~~prost med følge når det var bispevisitas~~.		Det neste dokumentet som nevner gården By er fra [[1520]]. I dette dokumentet er gården By og Prestegården nevnt sammen. I noen dokumenter er Prestegården kalt for Presthus. Begge disse er omtrent like store og brukt av bønder.

	~~Eldhuset/Størhuset: Ble reddet under brannen~~ i ~~1759~~. ~~Alle de andre bygningene brant~~ da ~~ned. Eldhuset~~ og ~~buret ble antagelig oppsatt sist på 1600-tallet~~, ~~eller først~~ på ~~1700-tallet da Nyhus ble prestegård~~. ~~Alle disse husene~~ er ~~fredet med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978~~.		I [[1614]] flytter presten [[Hans Jørgensønn]] til Klæbu, og han er der i [[1664]] da han dør det året. Hans ettermann [[Hans Pedersøn Bernhoft]] (død i [[1686]]) ble utnevnt i [[1666]]. Han var da allerede kommet til Klæbu, og var gift med Anna, sin forgjengers datter. Det er Bernhoft som passer til manntallslista for 1664. Etter denne bor enken etter Peder Hansønn på By. I årene 1664 til 1667 blir den andre Bygården ledig for bygsel. Etter matrikkelen for 1667 har Hans Pedersøn Bernhoft fått bygslet denne. Dermed er By og Nyhus Prestegård driftsmessig samlet, men Hospitalet eier begge Bygårdene.

	~~Låven: Den ble satt opp~~ i ~~1952~~, ~~fjøset~~ er ~~fra 1900-1901~~ og ~~restaurert i 1964~~. ~~Fraukjelleren~~ er ~~utvidet og satt~~ i ~~stand til å fylle~~ de ~~nye forskriftene for utslipp. dette arbeidet~~ ble ~~utført i 1990. Siloer~~ ble bygget ~~i 1991~~.		== Husene ==
			=== Presteboligen ===
			Presteboligen er bygd i 1840, mens [[Jakob Hersleb Darre]] var prest. Den er restaurert og reparert flere ganger. Bygningen er i [[Vestfoldstil]] i likhet med mange av de andre bygningene som ble oppført på den tiden [[Klæbu Seminar]] ble bygget.

	~~Kirkestall: Alle kirker hadde stall som kunne ta imot hestene når folket skulle til gudstjeneste~~. Den ~~siste stallen~~ ble ~~satt opp~~ i ~~1920-årene~~ og ~~hadde plass til 20 hester. Stallen ble revet etter siste krig~~.		=== Forpakterboligen ===
			Forpakterboligen kalles også for [[Herrestuggu]] i daglig tale, ble oppsatt i [[1845]]. Den ble i 1921 bygd på i vest. Kjeller under bygningen er fra 1949, senere restaurert. Formålet med en Herrestuggu var at den skulle huse biskop og prost med følge når det var bispevisitas.

	~~Vedskjul~~ og ~~garasje~~ ble ~~bygget~~ sist på ~~1920~~-tallet.		=== Eldhuset og Størhuset ===
			Eldhuset og Størhuset ble reddet under brannen i [[1759]]. Alle de andre bygningene brant da ned. Eldhuset og buret ble antagelig oppsatt sist på 1600-tallet, eller først på 1700-tallet da Nyhus ble prestegård. Alle disse husene er fredet med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978.

			=== Låven ===
			Låven ble satt opp i 1952, fjøset er fra 1900-1901 og restaurert i 1964. Fraukjelleren er utvidet og satt i stand til å fylle de nye forskriftene for utslipp. dette arbeidet ble utført i 1990. Siloer ble bygget i 1991.

	~~Første gang gårdens navn er nevnt er i et dokument der Eirik Prest i By møter i «Communestova»~~ i ~~Nidaros i [[1325]]~~, og ~~er med i en avgjørelse. Det finnes ingen annen By prestegård i Trøndelag. Dette forteller oss at før svartedauen var hele By prestegård~~. ~~Delingen mellom By og Prestegården skjedde i tida mellom 1325 og 1520~~.		=== Kirkestall ===
			Alle kirker hadde stall som kunne ta imot hestene når folket skulle til gudstjeneste. Den siste stallen ble satt opp i 1920-årene, og hadde plass til 20 hester. Stallen ble revet etter siste krig.

	~~Det neste dokumentet som nevner gården By er fra [[1520]]. I dette dokumentet er gården By~~ og ~~Prestegården nevnt sammen. I noen dokumenter er Prestegården kalt for Presthus. Begge disse er omtrent like store og brukt av bønder.~~		Vedskjul og garasje ble bygget sist på 1920-tallet.

	~~I [[1614]] flytter presten [[Hans Jørgensønn]] til Klæbu, og han er der i [[1664]] da han dør det året. Hans ettermann [[Hans Pedersøn Bernhoft]] (død i [[1686]])~~ ble utnevnt i [[1666]]. Han var da allerede kommet til Klæbu, og var gift med Anna, sin forgjengers datter. Det er Bernhoft som passer til manntallslista for 1664. Etter denne bor enken etter Peder Hansønn på By. I årene 1664 til 1667 blir den andre Bygården ledig for bygsel. Etter matrikkelen for 1667 har Hans Pedersøn Bernhoft fått bygslet denne. Dermed er By og Nyhus Prestegård driftsmessig samlet, men Hospitalet eier begge Bygårdene.

	==Brukere på By==		==Brukere på By==

	* Bård på By, eldste som vi kjenner til, nevnt i 1520.		* Bård på By, eldste som vi kjenner til, nevnt i 1520.
	* Oluff paa By, er fullgårdsmann i 1557.		* Oluff paa By, er fullgårdsmann i 1557.
Linje 33:		Linje 37:

	==Sogneprester på By==		==Sogneprester på By==

	* Ole Staalsen (Hans Pedersøn Bernhoft svigersønn) prest fra 1686 til hans død i 1696.		* Ole Staalsen (Hans Pedersøn Bernhoft svigersønn) prest fra 1686 til hans død i 1696.
	* Jens Lemvig, 1668 til 1741.		* Jens Lemvig, 1668 til 1741.
Linje 61:		Linje 64:

	==Kilder==		==Kilder==
			* ''Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II'', 2009.
	* Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II, 2009.		* Asbjørn Husby. «Klæbu Prestegård». I ''Klæbu historielag, årsskrift for 1995''.
	* Klæbu historielag, årsskrift for 1995 ~~''Klæbu Prestegård av Asbjørn Husby~~''.

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]