Klæbu seminar - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Personer med eksamen fra Klæbu seminar */

2026-06-08T15:46:28Z

Personer med eksamen fra Klæbu seminar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 15:46
Linje 175:		Linje 175:
	\|Lærer ved Årnes skole i Stangvik 1896-1933.		\|Lærer ved Årnes skole i Stangvik 1896-1933.
	\|Mangeårig medlem/formann i skolestyret i Stangvik.		\|Mangeårig medlem/formann i skolestyret i Stangvik.
			\|-
			\|[[Thomas Aasgaard (1850–1914)\|Thomas Aasgaard]] (1850–1914)
			\|1876
			\|Lærer på Innlandet skole 1876 til 1914.
			\|Lokalhistoriker, med håndskrift nedtegnet en avskrift med 200 sider av Kristiansunds historie før 1814.
	\|-		\|-
	\|[[Haakon Aasvejen]] (1862-1919)		\|[[Haakon Aasvejen]] (1862-1919)

Janes på 4. mai 2026 kl. 20:27

2026-05-04T20:27:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 20:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Klæbu seminar pikebygget.jpg\|Huset til venstre var den første skolebygningen på Klæbu seminar. Bildet er fra midt på 1900-tallet, da Halsetheimen holdt til der. På den tida ble bygningen kalt for Pikebygget. Huset ble revet i 1965.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Klæbu seminar pikebygget.jpg\|Huset til venstre var den første skolebygningen på Klæbu seminar. Bildet er fra midt på 1900-tallet, da Halsetheimen holdt til der. På den tida ble bygningen kalt for Pikebygget. Huset ble revet i 1965.\|Ukjent}}
	'''[[Klæbu seminar]]''' ~~var~~ et [[lærerseminar]] i [[Klæbu]] i [[Sør-Trøndelag]], åpnet 8 januar 1839. I starten var det tolv elever. Skolen uteksaminerte senere 1151 lærere, såkalte seminarister. I 1892 flyttet seminaret til [[Levanger]], der det ble videreført som [[Levanger lærerskole]]. Folkeskolen [[Sletten skole (Klæbu)\|Sletten]] ble i 1843 bygd som øvingsskole for lærerstudentene.		'''[[Klæbu seminar]]''' et [[lærerseminar]] i [[Klæbu]] i [[Sør-Trøndelag]], åpnet 8 januar 1839. I starten var det tolv elever. Skolen uteksaminerte senere 1151 lærere, såkalte seminarister. I 1892 flyttet seminaret til [[Levanger]], der det ble videreført som [[Levanger lærerskole]]. Folkeskolen [[Sletten skole (Klæbu)\|Sletten]] ble i 1843 bygd som øvingsskole for lærerstudentene.

	Etter nedlegginga har seminaret blitt brukt til flere ulike formål. Først holdt Klæbu Blindeskole til her, og deretter (1917-91) fungerte bygningene til den gamle lærerskolen som en del av [[Halsetheimen]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Tidlig på 1990-tallet ble området omgjort til [[Seminarplassen Kultur- og Næringspark]], der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side. Seminarplassen er Klæbus tusenårssted.</onlyinclude>		Etter nedlegginga har seminaret blitt brukt til flere ulike formål. Først holdt Klæbu Blindeskole til her, og deretter (1917-91) fungerte bygningene til den gamle lærerskolen som en del av [[Halsetheimen]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Tidlig på 1990-tallet ble området omgjort til [[Seminarplassen Kultur- og Næringspark]], der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side. Seminarplassen er Klæbus tusenårssted.</onlyinclude>

Janes på 4. mai 2026 kl. 20:26

2026-05-04T20:26:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 20:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Klæbu seminar pikebygget.jpg\|Huset til venstre var den første skolebygningen på Klæbu seminar. Bildet er fra midt på 1900-tallet, da Halsetheimen holdt til der. På den tida ble bygningen kalt for Pikebygget. Huset ble revet i 1965.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Klæbu seminar pikebygget.jpg\|Huset til venstre var den første skolebygningen på Klæbu seminar. Bildet er fra midt på 1900-tallet, da Halsetheimen holdt til der. På den tida ble bygningen kalt for Pikebygget. Huset ble revet i 1965.\|Ukjent}}
	'''[[Klæbu seminar]]''' var et [[lærerseminar]] i [[Klæbu]] i [[Sør-Trøndelag]], ~~etablert i~~ 1839. Skolen uteksaminerte 1151 lærere, såkalte seminarister. I 1892 flyttet seminaret til [[Levanger]], der det ble videreført som [[Levanger lærerskole]]. Folkeskolen [[Sletten skole (Klæbu)\|Sletten]] ble i 1843 bygd som øvingsskole for lærerstudentene.		'''[[Klæbu seminar]]''' var et [[lærerseminar]] i [[Klæbu]] i [[Sør-Trøndelag]], åpnet 8 januar 1839. I starten var det tolv elever. Skolen uteksaminerte senere 1151 lærere, såkalte seminarister. I 1892 flyttet seminaret til [[Levanger]], der det ble videreført som [[Levanger lærerskole]]. Folkeskolen [[Sletten skole (Klæbu)\|Sletten]] ble i 1843 bygd som øvingsskole for lærerstudentene.

	Etter nedlegginga har seminaret blitt brukt til flere ulike formål. Først holdt Klæbu Blindeskole til her, og deretter (1917-91) fungerte bygningene til den gamle lærerskolen som en del av [[Halsetheimen]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Tidlig på 1990-tallet ble området omgjort til [[Seminarplassen Kultur- og Næringspark]], der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side. Seminarplassen er Klæbus tusenårssted.</onlyinclude>		Etter nedlegginga har seminaret blitt brukt til flere ulike formål. Først holdt Klæbu Blindeskole til her, og deretter (1917-91) fungerte bygningene til den gamle lærerskolen som en del av [[Halsetheimen]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Tidlig på 1990-tallet ble området omgjort til [[Seminarplassen Kultur- og Næringspark]], der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side. Seminarplassen er Klæbus tusenårssted.</onlyinclude>

Janes: /* Darre og oppstarten */

2026-05-04T19:33:37Z

Darre og oppstarten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 19:33
Linje 8:		Linje 8:
	En av årsakene til at seminaret for Trondhjems stift ble lagt til Klæbu, var den dyktige, unge soknepresten [[Hans Jørgen Darre]]. Han var interessert i skolesaken og villig til å ta på seg ekstraarbeid. Darre, som var prega av grundtvigianske opplysningsidealer, ble seminarets førstelærer og bestyrer. Han viste også å være en dyktig pedagog. Skolehistorikeren [[Torsten Høverstad]] skriver at Darre «gjorde Klæbu seminar til det pedagogiske sentrum for meir enn ein mannsalder».		En av årsakene til at seminaret for Trondhjems stift ble lagt til Klæbu, var den dyktige, unge soknepresten [[Hans Jørgen Darre]]. Han var interessert i skolesaken og villig til å ta på seg ekstraarbeid. Darre, som var prega av grundtvigianske opplysningsidealer, ble seminarets førstelærer og bestyrer. Han viste også å være en dyktig pedagog. Skolehistorikeren [[Torsten Høverstad]] skriver at Darre «gjorde Klæbu seminar til det pedagogiske sentrum for meir enn ein mannsalder».

	Undervisninga foregikk først hjemme hos Darre, i prestegarden, men i 1843 ble det satt opp en egen skolebygning. Dette ble starten på et større skoleanlegg, som til slutt skulle bestå av ca. 20 bygninger. I tillegg til Darre sto [[Nicolai Ulstad]] (seinere skolebestyrer) for en del av undervisninga, men tallet på lærere økte seinere til tre.		Undervisninga foregikk først hjemme hos Darre, i prestegarden, men i 1843 ble det satt opp en egen skolebygning. Dette ble starten på et større skoleanlegg, som til slutt skulle bestå av ca. 20 bygninger. I tillegg til Darre sto annenlærer [[Nicolai Ulstad]] (seinere skolebestyrer) for en del av undervisninga, men tallet på lærere økte seinere til tre.

	Darre sleit imidlertid med dårlig helse, og kombinasjonen prest og lærer ble etter hvert for arbeidskrevende. Derfor søkte han i 1848 embetet som biskop i Trondhjems stift, og tiltrådte der året etter.		Darre sleit imidlertid med dårlig helse, og kombinasjonen prest og lærer ble etter hvert for arbeidskrevende. Derfor søkte han i 1848 embetet som biskop i Trondhjems stift, og tiltrådte der året etter.

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-13T13:04:27Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 13:04
Linje 196:		Linje 196:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	*[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/bosted_land~~/bf01038329000564 Folketellinga 1865 for Klæbu]		*[https://www.digitalarkivet.no/bf01038329000564 Folketellinga 1865 for Klæbu]
	*[http://nbl.snl.no/Hans_J%C3%B8rgen_Darre/utdypning Lysaker, Trygve: «Hans Jørgen Darre», i ''Norsk biografisk leksikon II''.]		*[http://nbl.snl.no/Hans_J%C3%B8rgen_Darre/utdypning Lysaker, Trygve: «Hans Jørgen Darre», i ''Norsk biografisk leksikon II''.]
	*[http://www.seminarplassen.com/seminarplassen.htm Seminarplassen: Nettportal]		*[http://www.seminarplassen.com/seminarplassen.htm Seminarplassen: Nettportal]

Cnyborg: Teksterstatting – «Ole Olsen Tilseth» til «Ole Olsen Tilseth»

2025-03-31T11:59:47Z

Teksterstatting – «Ole Olsen Tilseth» til «Ole Olsen Tilseth»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2025 kl. 11:59
Linje 131:		Linje 131:
	\|Gjennomgikk en "åndelig krise" i Bjørnør i 1874. Dette bestemte hans livssyn. Stiftet [[Ørlandet Totalafholdsforening]] i 1880. Virket som avholdsagent i Sør- og Nord-Trøndelag + Møre. Tok ett års permisjon fra læreryrket i 1900-1901, for å virke som heltidsagent for [[D.N.T.]] Stiftet 16 lag i [[Trondhjems fylke av D.N.T.]]		\|Gjennomgikk en "åndelig krise" i Bjørnør i 1874. Dette bestemte hans livssyn. Stiftet [[Ørlandet Totalafholdsforening]] i 1880. Virket som avholdsagent i Sør- og Nord-Trøndelag + Møre. Tok ett års permisjon fra læreryrket i 1900-1901, for å virke som heltidsagent for [[D.N.T.]] Stiftet 16 lag i [[Trondhjems fylke av D.N.T.]]
	\|-		\|-
	\|[[Ole Olsen Tilseth]] (1860-1936)		\|[[Ole Olsen Tilseth (1860–1936)\|Ole Olsen Tilseth]] (1860-1936)
	\|1880		\|1880
	\|Lærer ved Åsvang skole i Bratsberg sogn, Strinda herred, 1882-1902. Jonsvatnet skole 1902-07, førstelærer ved Nidarvoll skole 1907-27.		\|Lærer ved Åsvang skole i Bratsberg sogn, Strinda herred, 1882-1902. Jonsvatnet skole 1902-07, førstelærer ved Nidarvoll skole 1907-27.

Kallrustad: /* Personer med eksamen fra Klæbu seminar */

2025-01-23T10:46:00Z

Personer med eksamen fra Klæbu seminar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 10:46
Linje 56:		Linje 56:
	\|Samfunnsengasjert person som sokna til partiet [[Venstre]]		\|Samfunnsengasjert person som sokna til partiet [[Venstre]]
	\|-		\|-
	\|[[John Evensen (1843–1907)\|John Evensen]](1843-1907)		\|[[John Evensen (1843–1907)\|John Evensen]] (1843-1907)
	\|1862		\|1862
	\|Lærer ved [[Bergenget skole]] i Markabygda fra 1862, Steinaunet skole fra 1880 og [[Nidarvoll skole]] fra 1884 til 1907.		\|Lærer ved [[Bergenget skole]] i Markabygda fra 1862, Steinaunet skole fra 1880 og [[Nidarvoll skole]] fra 1884 til 1907.

Kallrustad: /* Personer med eksamen fra Klæbu seminar */ retter lenke

2025-01-23T10:45:36Z

Personer med eksamen fra Klæbu seminar: retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 10:45
Linje 56:		Linje 56:
	\|Samfunnsengasjert person som sokna til partiet [[Venstre]]		\|Samfunnsengasjert person som sokna til partiet [[Venstre]]
	\|-		\|-
	\|[[John Evensen]] (1843-1907)		\|[[John Evensen (1843–1907)\|John Evensen]](1843-1907)
	\|1862		\|1862
	\|Lærer ved [[Bergenget skole]] i Markabygda fra 1862, Steinaunet skole fra 1880 og [[Nidarvoll skole]] fra 1884 til 1907.		\|Lærer ved [[Bergenget skole]] i Markabygda fra 1862, Steinaunet skole fra 1880 og [[Nidarvoll skole]] fra 1884 til 1907.

PaulVIF: /* Personer med eksamen fra Klæbu seminar */

2024-06-13T06:40:08Z

Personer med eksamen fra Klæbu seminar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 06:40
Linje 74:		Linje 74:
	\|1882		\|1882
	\|Lærer i [[Osen kommune\|Osen]], [[Valsøyfjord]] og [[Melhus]], og var også kirkesanger. Formann i Uttrøndelag lærerlag.		\|Lærer i [[Osen kommune\|Osen]], [[Valsøyfjord]] og [[Melhus]], og var også kirkesanger. Formann i Uttrøndelag lærerlag.
	\|Aktiv i Det Norske Totalavholdsselskap, også som ~~"agent"~~ = reisende emissær.		\|Aktiv i Det Norske Totalavholdsselskap, også som «agent» = reisende [[emissær]].
	\|-		\|-
	\|[[Christoffer Hjelde]] (1837-92)		\|[[Christoffer Hjelde]] (1837-92)

PaulVIF på 12. jun. 2024 kl. 11:45

2024-06-12T11:45:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2024 kl. 11:45
Linje 74:		Linje 74:
	\|1882		\|1882
	\|Lærer i [[Osen kommune\|Osen]], [[Valsøyfjord]] og [[Melhus]], og var også kirkesanger. Formann i Uttrøndelag lærerlag.		\|Lærer i [[Osen kommune\|Osen]], [[Valsøyfjord]] og [[Melhus]], og var også kirkesanger. Formann i Uttrøndelag lærerlag.
	\|Aktiv i Det Norske Totalavholdsselskap, også som "agent" = reisende ~~emmisær~~.		\|Aktiv i Det Norske Totalavholdsselskap, også som "agent" = reisende emissær.
	\|-		\|-
	\|[[Christoffer Hjelde]] (1837-92)		\|[[Christoffer Hjelde]] (1837-92)