Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Helge Væringsaasen» til «Helge Væringsaasen»

2025-06-12T11:06:20Z

Teksterstatting – «Helge Væringsaasen» til «Helge Væringsaasen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2025 kl. 11:06
Linje 5:		Linje 5:

	==Historie==		==Historie==
	Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen som bodde på gården [[Tofsrud (Løten)\|Tofsrud]] i Løten. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen hadde eierinteresser.		Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen (1836–1917)\|Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen som bodde på gården [[Tofsrud (Løten)\|Tofsrud]] i Løten. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen hadde eierinteresser.

	De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir. Allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som produserte kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen som ble vanlig på Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.		De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir. Allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som produserte kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen som ble vanlig på Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.

Simen1995: kart

2025-05-31T15:18:28Z

kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2025 kl. 15:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|1455 Klevfoss - no-nb digifoto 20150803 00189 bldsa PK28660.jpg\|Industriområdet\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1922}}		{{thumb\|1455 Klevfoss - no-nb digifoto 20150803 00189 bldsa PK28660.jpg\|Industriområdet\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1922}}
	{{thumb\|Klevfoss cellulose.jpg\|Fabrikkbygningene slik de står i dag\|Mahlum\|2008}}		{{thumb\|Klevfoss cellulose.jpg\|Fabrikkbygningene slik de står i dag\|Mahlum\|2008}}
			{{thumb\|DOK-36016.jpg\|Kart over fabrikken i 1888.}}
	'''[[Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk]]''' er en tidligere fabrikk ved [[Svartelva]] på [[Ådalsbruk]] i [[Løten kommune]] som produserte cellulose og papir. Den ble etablert i 1888, og var i drift til 17. september 1976, da den blant annet ikke tilfredsstilte sikkerhetskravene i arbeidsmiljøloven som ble iverksatt fra 1977. Fabrikkbygningene inngår i [[Riksantikvaren]]s liste over [[tekniske og industrielle kulturminner]].		'''[[Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk]]''' er en tidligere fabrikk ved [[Svartelva]] på [[Ådalsbruk]] i [[Løten kommune]] som produserte cellulose og papir. Den ble etablert i 1888, og var i drift til 17. september 1976, da den blant annet ikke tilfredsstilte sikkerhetskravene i arbeidsmiljøloven som ble iverksatt fra 1977. Fabrikkbygningene inngår i [[Riksantikvaren]]s liste over [[tekniske og industrielle kulturminner]].

	== Historie ==		==Historie==
	Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen som bodde på gården [[Tofsrud (Løten)\|Tofsrud]] i Løten. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen hadde eierinteresser.		Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen som bodde på gården [[Tofsrud (Løten)\|Tofsrud]] i Løten. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen hadde eierinteresser.

Linje 20:		Linje 21:
	Arbeiderne på Klevfos ble rekruttert blant jord- og skogsarbeidere i området, og arbeidsplassen var populær. Klevfos betalte ikke godt, men bedriften betalte alltid regelmessig og ble regnet som en sikker arbeidsplass. Mange startet som nykonfirmerte og ble livet ut. Det arbeidet også en del kvinner på Klevfos. Deres arbeidsoppgave besto først og fremst i å sortere og telle ark som skulle pakkes før det ble sendt.		Arbeiderne på Klevfos ble rekruttert blant jord- og skogsarbeidere i området, og arbeidsplassen var populær. Klevfos betalte ikke godt, men bedriften betalte alltid regelmessig og ble regnet som en sikker arbeidsplass. Mange startet som nykonfirmerte og ble livet ut. Det arbeidet også en del kvinner på Klevfos. Deres arbeidsoppgave besto først og fremst i å sortere og telle ark som skulle pakkes før det ble sendt.

	== Anlegget i dag ==		==Anlegget i dag==
	Fabrikken står som den gjorde i 1976, med produksjonsutstyr hovedsakelig fra perioden 1910 – 1920.		Fabrikken står som den gjorde i 1976, med produksjonsutstyr hovedsakelig fra perioden 1910 – 1920.

Linje 27:		Linje 28:
	Anlegget er i dag [[Klevfos Industrimuseum]] som er et av 24 enheter i den konsoliderte [[Anno museum]] for [[Hedmark]].		Anlegget er i dag [[Klevfos Industrimuseum]] som er et av 24 enheter i den konsoliderte [[Anno museum]] for [[Hedmark]].

	== Eksterne lenker ==		==Eksterne lenker==
	* [https://klevfos.no/ Museets nettsider]		*[https://klevfos.no/ Museets nettsider]
	* [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Klevfos-Cellulose-og-Papirfabrikk Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk] hos [[Riksantikvaren]]		*[https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Klevfos-Cellulose-og-Papirfabrikk Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk] hos [[Riksantikvaren]]
	* [https://digitaltmuseum.no/011085439811/klevfos-cellulose-papirfabrik-a-s Omtale på Digitalt museum]		*[https://digitaltmuseum.no/011085439811/klevfos-cellulose-papirfabrik-a-s Omtale på Digitalt museum]

	== Litteratur ==		==Litteratur==
	* Karseth, Tor: ''Streif av dag å dikte på- : sangbok fra Mattisrud, Klevfos og Ilseng''. Utg. T. Karseth. Ridabu. 2000.		*Karseth, Tor: ''Streif av dag å dikte på- : sangbok fra Mattisrud, Klevfos og Ilseng''. Utg. T. Karseth. Ridabu. 2000.
	* Møller, Arvid: ''Sigurd fra Klevfos''. Utg. Tiden. Oslo. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062704003}}.		* Møller, Arvid: ''Sigurd fra Klevfos''. Utg. Tiden. Oslo. 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062704003}}.
	* ''Det Norske næringsliv. 11 : Hedmark fylkesleksikon''. Utg. Det norske næringslivs forl.. Bergen. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308084}}.		*''Det Norske næringsliv. 11 : Hedmark fylkesleksikon''. Utg. Det norske næringslivs forl.. Bergen. 1952. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308084}}.

	{{Artikkelkoord\|60.78640\|N\|11.31202\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.78640\|N\|11.31202\|Ø}}

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-25T16:11:54Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2025 kl. 16:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|1455 Klevfoss - no-nb digifoto 20150803 00189 bldsa PK28660.jpg\|Industriområdet\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1922}}		{{thumb\|1455 Klevfoss - no-nb digifoto 20150803 00189 bldsa PK28660.jpg\|Industriområdet\|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1922}}
	{{thumb\|Klevfoss cellulose.jpg\|Fabrikkbygningene slik de står i dag\|Mahlum\|2008}}		{{thumb\|Klevfoss cellulose.jpg\|Fabrikkbygningene slik de står i dag\|Mahlum\|2008}}
	'''[[Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk]]''' er en tidligere fabrikk ~~ved~~ ved [[Svartelva]] på [[Ådalsbruk]] i [[Løten kommune]] som produserte cellulose og papir. Den ble etablert i 1888, og var i drift til 17. september 1976, da den blant annet ikke tilfredsstilte sikkerhetskravene i arbeidsmiljøloven som ble iverksatt fra 1977. Fabrikkbygningene inngår i [[Riksantikvaren]]s liste over [[tekniske og industrielle kulturminner]].		'''[[Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk]]''' er en tidligere fabrikk ved [[Svartelva]] på [[Ådalsbruk]] i [[Løten kommune]] som produserte cellulose og papir. Den ble etablert i 1888, og var i drift til 17. september 1976, da den blant annet ikke tilfredsstilte sikkerhetskravene i arbeidsmiljøloven som ble iverksatt fra 1977. Fabrikkbygningene inngår i [[Riksantikvaren]]s liste over [[tekniske og industrielle kulturminner]].

	== Historie ==		== Historie ==

Cnyborg: malrydding

2025-04-16T09:37:02Z

malrydding

@@ Linje 33: / Linje 33: @@
 == Litteratur ==
-* {{Kilde bok
+* Karseth, Tor: ''Streif av dag å dikte på- : sangbok fra Mattisrud, Klevfos og Ilseng''. Utg. T. Karseth. Ridabu. 2000.
-  | ref=
+* Møller, Arvid: ''Sigurd fra Klevfos''. Utg. Tiden. Oslo. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007062704003}}.
-  | forfatter= Karseth, Tor
+* ''Det Norske næringsliv. 11 : Hedmark fylkesleksikon''. Utg. Det norske næringslivs forl.. Bergen. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308084}}.
 {{Artikkelkoord|60.78640|N|11.31202|Ø}}

Thorbrat: /* Historie */

2019-01-29T16:06:04Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 16:06
Linje 4:		Linje 4:

	== Historie ==		== Historie ==
	Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen som bodde på gården [[Tofsrud (Løten)\|Tofsrud]] i Løten. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen ~~var også medeier i~~.		Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen som bodde på gården [[Tofsrud (Løten)\|Tofsrud]] i Løten. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen hadde eierinteresser.

	De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir~~, og allerede~~ i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som ~~laget~~ kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen ~~det skulle bli ved~~ Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.		De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir. Allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som produserte kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen som ble vanlig på Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.

	Den første fabrikkbygningen fra 1888, oppført i tre, brant i 1909. Det ble bygget opp en ny og moderne fabrikk i teglstein som ~~var~~ i drift ~~fra~~ 1911. Fram mot 1920 ble det gjennomført en rekke forbedringer i fabrikken og driften gikk godt. Det ble påkostet ny papirmaskin og annet utstyr, og ikke minst ble det lagt inn strøm fra det nybygde [[Skjefstadfoss kraftverk]] i [[Elverum]]. Klevfos var Norges minste papirfabrikk med en produksjon på opp mot 3 000 tonn i året på det meste.		Den første fabrikkbygningen fra 1888, som var oppført i tre, brant i 1909. Det ble bygget opp en ny og moderne fabrikk i teglstein som kom i drift i 1911. Fram mot 1920 ble det gjennomført en rekke forbedringer i fabrikken, og driften gikk godt. Det ble påkostet ny papirmaskin og annet utstyr, og ikke minst ble det lagt inn strøm fra det nybygde [[Skjefstadfoss kraftverk]] i [[Elverum]]. Klevfos var Norges minste papirfabrikk med en produksjon på opp mot 3 000 tonn i året på det meste.

	Etter 1945 hadde fabrikken en god periode, men nye krav til papirkvalitet og ikke minst arbeidsmiljø gjorde at tida løp fra Klevfos. Kravene i den nye arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1977 ga dødsstøtet til det foreldede produksjonsmateriellet.		Etter 1945 hadde fabrikken en god periode, men nye krav til papirkvalitet og ikke minst arbeidsmiljø gjorde at tida løp fra Klevfos. Kravene i den nye arbeidsmiljøloven gjeldende fra 1977 ga dødsstøtet til det foreldede produksjonsmateriellet.

	Eierne fra 1888 til 1917 var Klevfos AS, et [[aksjeselskap]] med eiere hovedsakelig fra Hedmark. I 1918 kjøpte [[Norske Skog\|Union Fabrikker]] i [[Skien]], et av datidens store industriforetak alle aksjene i fabrikken til en god pris for de tidligere aksjonærene. Etter dette stoppet alle investerirnger i ~~produlsjonsmateriell~~ og moderniseringer, herunder også produksjonsmetoder og arbeidsmiljø. Med opp mot 100 ansatte og årsproduksjonen gjorde Klevfos til den klart minste av landets cellulose- og papirfabrikker. Klevfos vaklet gjennom nedgangstidene tidlig på 1930-tallet, og produserte jevnt og trutt i oppgangstidene etter [[andre verdenskrig]]. De manglende investeringene og moderniseringene etter 1920-~~tallet~~ har medført at det idag er bevart et komplett 1920-industrianlegg.		Eierne fra 1888 til 1917 var Klevfos AS, et [[aksjeselskap]] med eiere hovedsakelig fra Hedmark. I 1918 kjøpte [[Norske Skog\|Union Fabrikker]] i [[Skien]], et av datidens store industriforetak alle aksjene i fabrikken til en god pris for de tidligere aksjonærene. Etter dette stoppet alle investerirnger i produksjonsmateriell og moderniseringer, herunder også produksjonsmetoder og arbeidsmiljø. Med opp mot 100 ansatte og årsproduksjonen gjorde Klevfos til den klart minste av landets cellulose- og papirfabrikker. Klevfos vaklet gjennom nedgangstidene tidlig på 1930-tallet, og produserte jevnt og trutt i oppgangstidene etter [[andre verdenskrig]]. De manglende investeringene og moderniseringene etter 1920-årene har medført at det idag er bevart et komplett 1920-industrianlegg.

	Da Union ville avvikle driften på midten av 1950-tallet, overtok etter hvert [[Løiten Almenning]] som eier. De holdt det gående helt frem til nedleggelsen i 1976.		Da Union ville avvikle driften på midten av 1950-tallet, overtok etter hvert [[Løiten Almenning]] som eier. De holdt det gående helt frem til nedleggelsen i 1976.

	Fra 1913 til 1952 hadde fabrikken samme bestyrer, ~~lokalmannen~~ ingeniør [[Eivind Torp]], som var gift med Oleane Engeloug fra fabrikkens nabolag. Eivind Torp døde året etter at fabrikken ble nedlagt for godt. Oleane har malt bildene på veggene i bestyrerboligen.		Fra 1913 til 1952 hadde fabrikken samme bestyrer, ingeniør [[Eivind Torp]], som var gift med Oleane Engeloug fra fabrikkens nabolag. Eivind Torp døde året etter at fabrikken ble nedlagt for godt. Oleane har malt bildene på veggene i bestyrerboligen.

	Arbeiderne på Klevfos ble rekruttert blant jord- og skogsarbeidere i området, og arbeidsplassen var populær. Klevfos betalte ikke godt, men bedriften betalte alltid regelmessig og ble regnet som en sikker arbeidsplass. Mange startet som nykonfirmerte og ble livet ut. Det arbeidet også en del kvinner på Klevfos. Deres arbeidsoppgave besto først og fremst i å sortere og telle ark som skulle pakkes før det ble sendt.		Arbeiderne på Klevfos ble rekruttert blant jord- og skogsarbeidere i området, og arbeidsplassen var populær. Klevfos betalte ikke godt, men bedriften betalte alltid regelmessig og ble regnet som en sikker arbeidsplass. Mange startet som nykonfirmerte og ble livet ut. Det arbeidet også en del kvinner på Klevfos. Deres arbeidsoppgave besto først og fremst i å sortere og telle ark som skulle pakkes før det ble sendt.

PaulVIF: /* Eksterne lenker */

2018-03-02T13:11:55Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 13:11
Linje 30:		Linje 30:
	* [https://klevfos.no/ Museets nettsider]		* [https://klevfos.no/ Museets nettsider]
	* [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Klevfos-Cellulose-og-Papirfabrikk Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk] hos [[Riksantikvaren]]		* [https://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Bevaringsprogramma/Bevaringsprogrammet-for-tekniske-og-industrielle-kulturminner/Anleggene-i-bevaringsprogrammet/Klevfos-Cellulose-og-Papirfabrikk Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk] hos [[Riksantikvaren]]
			* [https://digitaltmuseum.no/011085439811/klevfos-cellulose-papirfabrik-a-s Omtale på Digitalt museum]

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

PaulVIF: /* Historie */

2018-03-02T13:06:50Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 13:06
Linje 4:		Linje 4:

	== Historie ==		== Historie ==
	Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen var også medeier i.		Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen som bodde på gården [[Tofsrud (Løten)\|Tofsrud]] i Løten. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen var også medeier i.

	De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir, og allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som laget kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen det skulle bli ved Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.		De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir, og allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som laget kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen det skulle bli ved Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.

PaulVIF: /* Anlegget i dag */

2018-03-02T13:05:10Z

Anlegget i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 13:05
Linje 23:		Linje 23:
	Fabrikken står som den gjorde i 1976, med produksjonsutstyr hovedsakelig fra perioden 1910 – 1920.		Fabrikken står som den gjorde i 1976, med produksjonsutstyr hovedsakelig fra perioden 1910 – 1920.

	Anlegget slik det står inkluderer komplette fabrikken slik den sto ved nedleggelsen i 1976, arbeiderboligen Klevfossboligen som ble flyttet i 1890-årene ble flyttet fra Tofsrud hvor den sannsynligvis hadde vært militærkaserne. ~~idenner~~ det innredet arbeiderleiligheter fra ulike tidsperioder. Anlegget omfatter også Hasselbakken som var bestyrerbolig fra 1897 til 1959, og deretter kontorer fram til museet åpnet, funksjonærboligen Skjærdal fra 1919-1920, damanlegg, smie og verksted.		Anlegget slik det står inkluderer komplette fabrikken slik den sto ved nedleggelsen i 1976, arbeiderboligen Klevfossboligen som ble flyttet i 1890-årene ble flyttet fra Tofsrud hvor den sannsynligvis hadde vært militærkaserne. I denne er det innredet arbeiderleiligheter fra ulike tidsperioder. Anlegget omfatter også Hasselbakken som var bestyrerbolig fra 1897 til 1959, og deretter kontorer fram til museet åpnet, funksjonærboligen Skjærdal fra 1919-1920, damanlegg, smie og verksted.

	Anlegget er i dag [[Klevfos Industrimuseum]] som er et av 24 enheter i den konsoliderte [[Anno museum]] for [[Hedmark]].		Anlegget er i dag [[Klevfos Industrimuseum]] som er et av 24 enheter i den konsoliderte [[Anno museum]] for [[Hedmark]].

PaulVIF på 2. mar. 2018 kl. 12:44

2018-03-02T12:44:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 12:44
Linje 94:		Linje 94:
	[[Kategori:Etableringer i 1888]]		[[Kategori:Etableringer i 1888]]
	[[Kategori:Opphør i 1976]]		[[Kategori:Opphør i 1976]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Historie */

2018-03-02T12:30:24Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2018 kl. 12:30
Linje 4:		Linje 4:

	== Historie ==		== Historie ==
	Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928.		Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug\|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen var også medeier i.

	De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir, og allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som laget kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen det skulle bli ved Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.		De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir, og allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som laget kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen det skulle bli ved Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.