Klingenberg (strøk) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

2025-08-21T08:21:17Z

Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 08:21
Linje 52:		Linje 52:

	{{artikkelkoord\|59.9135574\|N\|10.7325704\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9135574\|N\|10.7325704\|Ø}}
			{{bm}}{{F1}}

	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Christiania Tivoli]]		[[Kategori:Christiania Tivoli]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Oslo sentrum]]~~
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	[[Kategori:Pipervika]]		[[Kategori:Pipervika]]
	~~{{bm}}{{F1}}~~

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Ole Tobias Olsen +Ole Tobias Olsen)

2024-05-29T07:27:35Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Ole Tobias Olsen +Ole Tobias Olsen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2024 kl. 07:27
Linje 10:		Linje 10:

	== Forlystelsesområde ==		== Forlystelsesområde ==
	{{thumb\|Klingenberg 1868.jpg\|Restauranten på Klingenberg, brant i 1888\|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1868/1869}}		{{thumb\|Klingenberg 1868.jpg\|Restauranten på Klingenberg, brant i 1888\|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1868/1869}}
	=== Klinkenberg ===<onlyinclude>		=== Klinkenberg ===<onlyinclude>
	Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark\|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.</onlyinclude>		Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark\|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.</onlyinclude>
Linje 21:		Linje 21:
	=== Sandelin ===		=== Sandelin ===
	En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen og Klingenberg Festsal og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og anlegget ble i 1849 kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]] som utviklet hagen med turstier, blomster, trær og pavljonger, slik at anlegget ikke lenger bare var et serveringssted med forlystelser omkring. Sandelin satte også opp en karusell. I Casparys tid på 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 [[dekar]], men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. Sandelin holdt på et anstendig og godt rykte, og alle som ikke oppførte seg bra ble vist bort. Under Sandelin ble også kvinnene en stor og viktig del av publikummet, et grunnlag som Carspary hadde lagt. Det ble gitt konserter med både lett folkelig underholdningsmusikk og klassisk reportoar. Kveldene ble avsluttet med fyrverkeri.		En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen og Klingenberg Festsal og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og anlegget ble i 1849 kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]] som utviklet hagen med turstier, blomster, trær og pavljonger, slik at anlegget ikke lenger bare var et serveringssted med forlystelser omkring. Sandelin satte også opp en karusell. I Casparys tid på 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 [[dekar]], men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. Sandelin holdt på et anstendig og godt rykte, og alle som ikke oppførte seg bra ble vist bort. Under Sandelin ble også kvinnene en stor og viktig del av publikummet, et grunnlag som Carspary hadde lagt. Det ble gitt konserter med både lett folkelig underholdningsmusikk og klassisk reportoar. Kveldene ble avsluttet med fyrverkeri.
	{{thumb\|Klingenberg port.jpg\|Porten til Klingenberg-området mot [[Stortingsgata]], før [[Christiania Tivoli]] ble etablert.\|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1863-1877}}		{{thumb\|Klingenberg port.jpg\|Porten til Klingenberg-området mot [[Stortingsgata]], før [[Christiania Tivoli]] ble etablert.\|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]\|1863-1877}}
	Sandelin etablerte Klingenberg teater ved siden av festsalen og den nye teaterscene lå på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte. Klingenberg ble også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. På 1850-tallet var både [[Henrik Ibsen]] og [[Ivar Aasen]] blant de faste publikummerne på Klingenberg.		Sandelin etablerte Klingenberg teater ved siden av festsalen og den nye teaterscene lå på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte. Klingenberg ble også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. På 1850-tallet var både [[Henrik Ibsen]] og [[Ivar Aasen]] blant de faste publikummerne på Klingenberg.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:49:43Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:49
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Christiania Tivoli]]		[[Kategori:Christiania Tivoli]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	[[~~kategori~~:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	[[Kategori:Pipervika]]		[[Kategori:Pipervika]]
	{{bm}}{{F1}}		{{bm}}{{F1}}

Kallrustad: /* Forlystelsesområde */

2022-08-18T06:38:54Z

Forlystelsesområde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2022 kl. 06:38
Linje 14:		Linje 14:
	Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark\|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.</onlyinclude>		Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark\|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.</onlyinclude>

	Eiendommen var i denne tiden i magister Bernt Brevigs eie. I juli 1729 fikk ~~den~~ kjente handelshuset [[Collett & Leuch]] auksjonsskjøte på eiendommen. Det fulgte med en urtehave. Igjen etter bare ett år ble den solgt på auksjon og gullsmed G. F. Stein gjorde et svært fordelaktig kjøp da han betalte bare 40 rdl. for alt. Han hadde eiendommen til 1755 da den ble solgt til hattemaker Christen Hansen Øen. På starten av 1800-tallet var den kommet i kjøpmann Andreas Andersen ~~Ell’s~~ eie. Han kjøpte opp 10 små løkker rundt og utvidet således dets areal mye. Han var eier til 1836. Neste eier måtte betale 3 600 spd. for eiendommen som da var økt mye i pris.		Eiendommen var i denne tiden i magister Bernt Brevigs eie. I juli 1729 fikk det kjente handelshuset [[Collett & Leuch]] auksjonsskjøte på eiendommen. Det fulgte med en urtehave. Igjen etter bare ett år ble den solgt på auksjon, og gullsmed G. F. Stein gjorde et svært fordelaktig kjøp da han betalte bare 40 rdl. for alt. Han hadde eiendommen til 1755 da den ble solgt til hattemaker Christen Hansen Øen. På starten av 1800-tallet var den kommet i kjøpmann Andreas Andersen Ells eie. Han kjøpte opp 10 små løkker rundt og utvidet således dets areal mye. Han var eier til 1836. Neste eier måtte betale 3 600 spd. for eiendommen som da var økt mye i pris.

	=== Caspary ===		=== Caspary ===

Kallrustad: /* Kilder */

2022-08-18T06:37:07Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2022 kl. 06:37
Linje 49:		Linje 49:
	* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57176/Christiania-Tivoli-FERDIG.pdf?sequence=1&isAllowed=y Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!» 1877-1898.], masteroppgave i historie våren 2017, Ida Pernille Dahl, Institutt for arkelologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo		* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57176/Christiania-Tivoli-FERDIG.pdf?sequence=1&isAllowed=y Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!» 1877-1898.], masteroppgave i historie våren 2017, Ida Pernille Dahl, Institutt for arkelologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo
	* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 148–150, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=151}}		* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 148–150, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=151}}
	* Dagsposten, ~~den~~ 6.september 1878 (no. 207)		* Dagsposten, 6. september 1878 (no. 207)

	{{artikkelkoord\|59.9135574\|N\|10.7325704\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9135574\|N\|10.7325704\|Ø}}

Janes: /* Forlystelsesområde */

2022-08-17T18:47:10Z

Forlystelsesområde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 18:47
Linje 14:		Linje 14:
	Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark\|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.</onlyinclude>		Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark\|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.</onlyinclude>

	Eiendommen var i denne tiden i magister Bernt Brevigs eie. I juli 1729 fikk Collett & Leuch auksjonsskjøte på eiendommen. Det fulgte med en urtehave. Igjen etter bare ett år ble den solgt på auksjon og gullsmed G. F. Stein gjorde et svært fordelaktig kjøp da han betalte bare 40 rdl. for alt. Han hadde eiendommen til 1755 da den ble solgt til hattemaker Christen Hansen Øen. På starten av 1800-tallet var den kommet i kjøpmann Andreas Andersen Ell’s eie. Han kjøpte opp 10 små løkker rundt og utvidet således dets areal mye. Han var eier til 1836. Neste eier måtte betale 3 600 spd. for eiendommen som da var økt mye i pris.		Eiendommen var i denne tiden i magister Bernt Brevigs eie. I juli 1729 fikk den kjente handelshuset [[Collett & Leuch]] auksjonsskjøte på eiendommen. Det fulgte med en urtehave. Igjen etter bare ett år ble den solgt på auksjon og gullsmed G. F. Stein gjorde et svært fordelaktig kjøp da han betalte bare 40 rdl. for alt. Han hadde eiendommen til 1755 da den ble solgt til hattemaker Christen Hansen Øen. På starten av 1800-tallet var den kommet i kjøpmann Andreas Andersen Ell’s eie. Han kjøpte opp 10 små løkker rundt og utvidet således dets areal mye. Han var eier til 1836. Neste eier måtte betale 3 600 spd. for eiendommen som da var økt mye i pris.

	=== Caspary ===		=== Caspary ===

Janes: /* Kilder */

2022-08-17T18:43:38Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 18:43
Linje 49:		Linje 49:
	* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57176/Christiania-Tivoli-FERDIG.pdf?sequence=1&isAllowed=y Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!» 1877-1898.], masteroppgave i historie våren 2017, Ida Pernille Dahl, Institutt for arkelologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo		* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57176/Christiania-Tivoli-FERDIG.pdf?sequence=1&isAllowed=y Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!» 1877-1898.], masteroppgave i historie våren 2017, Ida Pernille Dahl, Institutt for arkelologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo
	* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 148–150, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=151}}		* Lise Lyche: ''Norges teaterhistorie'', side 148–150, Tell forl, Asker 1991. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007102900027\|side=151}}
			* Dagsposten, den 6.september 1878 (no. 207)

	{{artikkelkoord\|59.9135574\|N\|10.7325704\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9135574\|N\|10.7325704\|Ø}}

Janes: /* Forlystelsesområde */

2022-08-17T18:42:16Z

Forlystelsesområde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 18:42
Linje 14:		Linje 14:
	Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark\|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.</onlyinclude>		Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark\|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.</onlyinclude>

	Eiendommen var i denne tiden i magister Bernt Brevigs eie. I juli 1729 fikk Collett & Leuch auksjonsskjøte på eiendommen. Det fulgte med en urtehave. Igjen etter bare ett år ble den solgt på auksjon og gullsmed G. F. Stein gjorde et svært fordelaktig kjøp da han betalte bare 40 rdl. for alt. Han hadde eiendommen til 1755 da den ble solgt til hattemaker Christen Hansen Øen. På starten av 1800-tallet var den kommet i kjøpmann Andreas Andersen Ell’s eie. Han kjøpte opp 10 små løkker rundt og utvidet således dets areal mye. Han var eier til 1836. Neste eier måtte betale 3 600 spd. for eiendommen som var økt mye i pris.		Eiendommen var i denne tiden i magister Bernt Brevigs eie. I juli 1729 fikk Collett & Leuch auksjonsskjøte på eiendommen. Det fulgte med en urtehave. Igjen etter bare ett år ble den solgt på auksjon og gullsmed G. F. Stein gjorde et svært fordelaktig kjøp da han betalte bare 40 rdl. for alt. Han hadde eiendommen til 1755 da den ble solgt til hattemaker Christen Hansen Øen. På starten av 1800-tallet var den kommet i kjøpmann Andreas Andersen Ell’s eie. Han kjøpte opp 10 små løkker rundt og utvidet således dets areal mye. Han var eier til 1836. Neste eier måtte betale 3 600 spd. for eiendommen som da var økt mye i pris.

	=== Caspary ===		=== Caspary ===

Janes: /* Forlystelsesområde */

2022-08-17T18:41:37Z

Forlystelsesområde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 18:41
Linje 14:		Linje 14:
	Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark\|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.</onlyinclude>		Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark\|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.</onlyinclude>

	Eiendommen var i denne tiden i magister Bernt Brevigs eie. I juli 1729 fikk Collett & Leuch auksjonsskjøte på eiendommen. Det fulgte med en urtehave. Igjen etter bare ett år ble den solgt på auksjon og gullsmed G. F. Stein gjorde et svært fordelaktig kjøp da han betalte bare 40 rdl. for alt. Han hadde eiendommen til 1755 da den ble solgt til hattemaker Christen Hansen Øen. På starten av 1800-tallet var den kommet i kjøpmann Andreas Andersen Ell’s eie. Han kjøpte opp 10 små løkker rundt og utvidet således dets areal mye. Han var eier til 1836.		Eiendommen var i denne tiden i magister Bernt Brevigs eie. I juli 1729 fikk Collett & Leuch auksjonsskjøte på eiendommen. Det fulgte med en urtehave. Igjen etter bare ett år ble den solgt på auksjon og gullsmed G. F. Stein gjorde et svært fordelaktig kjøp da han betalte bare 40 rdl. for alt. Han hadde eiendommen til 1755 da den ble solgt til hattemaker Christen Hansen Øen. På starten av 1800-tallet var den kommet i kjøpmann Andreas Andersen Ell’s eie. Han kjøpte opp 10 små løkker rundt og utvidet således dets areal mye. Han var eier til 1836. Neste eier måtte betale 3 600 spd. for eiendommen som var økt mye i pris.

	=== Caspary ===		=== Caspary ===

Janes: /* Forlystelsesområde */

2022-08-17T18:39:35Z

Forlystelsesområde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 18:39
Linje 13:		Linje 13:
	=== Klinkenberg ===<onlyinclude>		=== Klinkenberg ===<onlyinclude>
	Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark\|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.</onlyinclude>		Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark\|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.</onlyinclude>

			Eiendommen var i denne tiden i magister Bernt Brevigs eie. I juli 1729 fikk Collett & Leuch auksjonsskjøte på eiendommen. Det fulgte med en urtehave. Igjen etter bare ett år ble den solgt på auksjon og gullsmed G. F. Stein gjorde et svært fordelaktig kjøp da han betalte bare 40 rdl. for alt. Han hadde eiendommen til 1755 da den ble solgt til hattemaker Christen Hansen Øen. På starten av 1800-tallet var den kommet i kjøpmann Andreas Andersen Ell’s eie. Han kjøpte opp 10 små løkker rundt og utvidet således dets areal mye. Han var eier til 1836.

	=== Caspary ===		=== Caspary ===