Klokkergården i Harstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Søren Hartvigsen» til «Søren Hartvigsen»

2025-01-22T09:39:48Z

Teksterstatting – «Søren Hartvigsen» til «Søren Hartvigsen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2025 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Klokkergarden, Harstad.jpg\|Klokkergården som klokker/kirkesanger Aage Jonassen Lund bygde i St. Olavs gate 55 i 1861. Bakermester [[Georg Heidenstrøm]], født i [[Horten]] i 1865 bodde i gården før bakermester [[Martin Andreas Jakobsen (1867–1906)\|Martin Andreas Jakobsen]] overtok. Meieribestyrer [[Anna Bertheussen]] kjøpte huset ca. 1911, etter at konkursboet etter Jakobsen var oppgjort. Hun gjorde betydelige endringer.}}		{{Thumb\|Klokkergarden, Harstad.jpg\|Klokkergården som klokker/kirkesanger Aage Jonassen Lund bygde i St. Olavs gate 55 i 1861. Bakermester [[Georg Heidenstrøm]], født i [[Horten]] i 1865 bodde i gården før bakermester [[Martin Andreas Jakobsen (1867–1906)\|Martin Andreas Jakobsen]] overtok. Meieribestyrer [[Anna Bertheussen]] kjøpte huset ca. 1911, etter at konkursboet etter Jakobsen var oppgjort. Hun gjorde betydelige endringer.}}
	{{Thumb\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Etter at Aage Lund gikk av som klokker/kirkesanger i 1885 bygde han seg hus i St. Olavs gate 43. Dette huset gikk da under betegnelsen «Klokkergården».\|[[Sør-Troms museum]].}}		{{Thumb\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Etter at Aage Lund gikk av som klokker/kirkesanger i 1885 bygde han seg hus i St. Olavs gate 43. Dette huset gikk da under betegnelsen «Klokkergården».\|[[Sør-Troms museum]].}}
	'''Klokkergården i Harstad''' (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra [[1731]] da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til [[1904]]. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende [[Harstadgårdsveien]] og [[Normanns gate (Harstad)\|Normanns gate]] til sjøen og til grensen med [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] i sør. Etter [[1821]] var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet [[Harstadsjøen]]. Den var bygslet av fiskeren [[Hartvig Hveding \|Hartvig Hveding]] som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.		'''Klokkergården i Harstad''' (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra [[1731]] da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til [[1904]]. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende [[Harstadgårdsveien]] og [[Normanns gate (Harstad)\|Normanns gate]] til sjøen og til grensen med [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] i sør. Etter [[1821]] var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet [[Harstadsjøen]]. Den var bygslet av fiskeren [[Hartvig Hveding \|Hartvig Hveding]] som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen [[Søren Hartvigsen (1839–1917)\|Søren Hartvigsen]] overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.

	På slutten av [[1800-tallet]] ble storparten av strandstedet bygslet bort til forretningsdrivende, bl. a. til [[Rikard Kaarbø]], som bygde kai på [[Klubbskjæret]] og mekanisk verksted lenger sør på eiendommen. Da Forsvaret etablerte seg på stedet på [[1890-tallet]], la de beslag på store områder av eiendommen.		På slutten av [[1800-tallet]] ble storparten av strandstedet bygslet bort til forretningsdrivende, bl. a. til [[Rikard Kaarbø]], som bygde kai på [[Klubbskjæret]] og mekanisk verksted lenger sør på eiendommen. Da Forsvaret etablerte seg på stedet på [[1890-tallet]], la de beslag på store områder av eiendommen.

Cnyborg: Teksterstatting – «Martin Andreas Jakobsen» til «Martin Andreas Jakobsen»

2025-01-08T10:06:11Z

Teksterstatting – «Martin Andreas Jakobsen» til «Martin Andreas Jakobsen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 10:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Klokkergarden, Harstad.jpg\|Klokkergården som klokker/kirkesanger Aage Jonassen Lund bygde i St. Olavs gate 55 i 1861. Bakermester [[Georg Heidenstrøm]], født i [[Horten]] i 1865 bodde i gården før bakermester [[Martin Andreas Jakobsen]] overtok. Meieribestyrer [[Anna Bertheussen]] kjøpte huset ca. 1911, etter at konkursboet etter Jakobsen var oppgjort. Hun gjorde betydelige endringer.}}		{{Thumb\|Klokkergarden, Harstad.jpg\|Klokkergården som klokker/kirkesanger Aage Jonassen Lund bygde i St. Olavs gate 55 i 1861. Bakermester [[Georg Heidenstrøm]], født i [[Horten]] i 1865 bodde i gården før bakermester [[Martin Andreas Jakobsen (1867–1906)\|Martin Andreas Jakobsen]] overtok. Meieribestyrer [[Anna Bertheussen]] kjøpte huset ca. 1911, etter at konkursboet etter Jakobsen var oppgjort. Hun gjorde betydelige endringer.}}
	{{Thumb\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Etter at Aage Lund gikk av som klokker/kirkesanger i 1885 bygde han seg hus i St. Olavs gate 43. Dette huset gikk da under betegnelsen «Klokkergården».\|[[Sør-Troms museum]].}}		{{Thumb\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Etter at Aage Lund gikk av som klokker/kirkesanger i 1885 bygde han seg hus i St. Olavs gate 43. Dette huset gikk da under betegnelsen «Klokkergården».\|[[Sør-Troms museum]].}}
	'''Klokkergården i Harstad''' (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra [[1731]] da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til [[1904]]. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende [[Harstadgårdsveien]] og [[Normanns gate (Harstad)\|Normanns gate]] til sjøen og til grensen med [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] i sør. Etter [[1821]] var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet [[Harstadsjøen]]. Den var bygslet av fiskeren [[Hartvig Hveding \|Hartvig Hveding]] som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.		'''Klokkergården i Harstad''' (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra [[1731]] da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til [[1904]]. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende [[Harstadgårdsveien]] og [[Normanns gate (Harstad)\|Normanns gate]] til sjøen og til grensen med [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] i sør. Etter [[1821]] var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet [[Harstadsjøen]]. Den var bygslet av fiskeren [[Hartvig Hveding \|Hartvig Hveding]] som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:20:07Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Klokkergarden, Harstad.jpg\|Klokkergården som klokker/kirkesanger Aage Jonassen Lund bygde i St. Olavs gate 55 i 1861. Bakermester [[Georg Heidenstrøm]], født i [[Horten]] i 1865 bodde i gården før bakermester [[Martin Andreas Jakobsen]] overtok. Meieribestyrer [[Anna Bertheussen]] kjøpte huset ca. 1911, etter at konkursboet etter Jakobsen var oppgjort. Hun gjorde betydelige endringer.}}		{{Thumb\|Klokkergarden, Harstad.jpg\|Klokkergården som klokker/kirkesanger Aage Jonassen Lund bygde i St. Olavs gate 55 i 1861. Bakermester [[Georg Heidenstrøm]], født i [[Horten]] i 1865 bodde i gården før bakermester [[Martin Andreas Jakobsen]] overtok. Meieribestyrer [[Anna Bertheussen]] kjøpte huset ca. 1911, etter at konkursboet etter Jakobsen var oppgjort. Hun gjorde betydelige endringer.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Etter at Aage Lund gikk av som klokker/kirkesanger i 1885 bygde han seg hus i St. Olavs gate 43. Dette huset gikk da under betegnelsen «Klokkergården».\|[[Sør-Troms museum]].}}		{{Thumb\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Etter at Aage Lund gikk av som klokker/kirkesanger i 1885 bygde han seg hus i St. Olavs gate 43. Dette huset gikk da under betegnelsen «Klokkergården».\|[[Sør-Troms museum]].}}
	'''Klokkergården i Harstad''' (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra [[1731]] da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til [[1904]]. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende [[Harstadgårdsveien]] og [[Normanns gate (Harstad)\|Normanns gate]] til sjøen og til grensen med [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] i sør. Etter [[1821]] var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet [[Harstadsjøen]]. Den var bygslet av fiskeren [[Hartvig Hveding \|Hartvig Hveding]] som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.		'''Klokkergården i Harstad''' (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra [[1731]] da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til [[1904]]. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende [[Harstadgårdsveien]] og [[Normanns gate (Harstad)\|Normanns gate]] til sjøen og til grensen med [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] i sør. Etter [[1821]] var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet [[Harstadsjøen]]. Den var bygslet av fiskeren [[Hartvig Hveding \|Hartvig Hveding]] som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-13T04:56:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2023 kl. 04:56
Linje 23:		Linje 23:
	*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''
	*[[Karlsen, Malvin]]: ''Harstad, en by blir til''. 2010.		*[[Karlsen, Malvin]]: ''Harstad, en by blir til''. 2010.

	{{DEFAULTSORT:Klokkergården i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Klokkergården i Harstad}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Klokkergarder]]		[[Kategori:Klokkergarder]]
	[[Kategori:Klokkere]]		[[Kategori:Klokkere]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Utvidet bldetekst på Klokkergården

2020-01-08T19:59:30Z

Utvidet bldetekst på Klokkergården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2020 kl. 19:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Klokkergarden, Harstad.jpg\|Klokkergården som klokker/kirkesanger Aage Jonassen Lund bygde i St. Olavs gate 55 i 1861. Meieribestyrer Anna Bertheussen kjøpte huset ca. 1911 og gjorde betydelige endringer.}}		{{thumb høyre\|Klokkergarden, Harstad.jpg\|Klokkergården som klokker/kirkesanger Aage Jonassen Lund bygde i St. Olavs gate 55 i 1861. Bakermester [[Georg Heidenstrøm]], født i [[Horten]] i 1865 bodde i gården før bakermester [[Martin Andreas Jakobsen]] overtok. Meieribestyrer [[Anna Bertheussen]] kjøpte huset ca. 1911, etter at konkursboet etter Jakobsen var oppgjort. Hun gjorde betydelige endringer.}}
	{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Etter at Aage Lund gikk av som klokker/kirkesanger i 1885 bygde han seg hus i St. Olavs gate 43. Dette huset gikk da under betegnelsen «Klokkergården».\|[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Etter at Aage Lund gikk av som klokker/kirkesanger i 1885 bygde han seg hus i St. Olavs gate 43. Dette huset gikk da under betegnelsen «Klokkergården».\|[[Sør-Troms museum]].}}
	'''Klokkergården i Harstad''' (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra [[1731]] da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til [[1904]]. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende [[Harstadgårdsveien]] og [[Normanns gate (Harstad)\|Normanns gate]] til sjøen og til grensen med [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] i sør. Etter [[1821]] var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet [[Harstadsjøen]]. Den var bygslet av fiskeren [[Hartvig Hveding \|Hartvig Hveding]] som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.		'''Klokkergården i Harstad''' (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra [[1731]] da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til [[1904]]. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende [[Harstadgårdsveien]] og [[Normanns gate (Harstad)\|Normanns gate]] til sjøen og til grensen med [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] i sør. Etter [[1821]] var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet [[Harstadsjøen]]. Den var bygslet av fiskeren [[Hartvig Hveding \|Hartvig Hveding]] som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.

Gunnar E. Kristiansen på 7. jan. 2020 kl. 09:59

2020-01-07T09:59:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2020 kl. 09:59
Linje 25:		Linje 25:
	{{DEFAULTSORT:Klokkergården i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Klokkergården i Harstad}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:~~Garder~~]]		[[Kategori:Klokkergarder]]
	[[Kategori:Klokkere]]		[[Kategori:Klokkere]]

Gunnar Reppen på 14. apr. 2019 kl. 12:53

2019-04-14T12:53:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2019 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Klokkergarden, Harstad.jpg\|Klokkergården som klokker/kirkesanger Aage Jonassen Lund bygde i St. Olavs gate 55 i 1861. Meieribestyrer Anna Bertheussen kjøpte huset ca. 1911 og gjorde betydelige endringer.}}		{{thumb høyre\|Klokkergarden, Harstad.jpg\|Klokkergården som klokker/kirkesanger Aage Jonassen Lund bygde i St. Olavs gate 55 i 1861. Meieribestyrer Anna Bertheussen kjøpte huset ca. 1911 og gjorde betydelige endringer.}}
	{{thumb høyre\|~~St. Olavs gate 43, Harstad~~.jpg\|Etter at Aage Lund gikk av som klokker/kirkesanger i 1885 bygde han seg hus i St. Olavs gate 43\|}}		{{thumb høyre\|Einar Kaarbøs hus.jpg\|Etter at Aage Lund gikk av som klokker/kirkesanger i 1885 bygde han seg hus i St. Olavs gate 43. Dette huset gikk da under betegnelsen «Klokkergården».\|[[Sør-Troms museum]].}}
	'''Klokkergården i Harstad''' (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra [[1731]] da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til [[1904]]. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende [[Harstadgårdsveien]] og [[Normanns gate (Harstad)\|Normanns gate]] til sjøen og til grensen med [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] i sør. Etter [[1821]] var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet [[Harstadsjøen]]. Den var bygslet av fiskeren [[Hartvig Hveding \|Hartvig Hveding]] som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.		'''Klokkergården i Harstad''' (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra [[1731]] da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til [[1904]]. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende [[Harstadgårdsveien]] og [[Normanns gate (Harstad)\|Normanns gate]] til sjøen og til grensen med [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] i sør. Etter [[1821]] var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet [[Harstadsjøen]]. Den var bygslet av fiskeren [[Hartvig Hveding \|Hartvig Hveding]] som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.

Gunnar Reppen: Bildetekst innsatt

2019-04-14T12:44:25Z

Bildetekst innsatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2019 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Klokkergarden, Harstad.jpg\|Klokkergården som klokker/kirkesanger Aage Jonassen Lund bygde i St. Olavs gate 55 i 1861. Meieribestyrer Anna Bertheussen kjøpte huset ca. 1911 og gjorde betydelige endringer.}}		{{thumb høyre\|Klokkergarden, Harstad.jpg\|Klokkergården som klokker/kirkesanger Aage Jonassen Lund bygde i St. Olavs gate 55 i 1861. Meieribestyrer Anna Bertheussen kjøpte huset ca. 1911 og gjorde betydelige endringer.}}
	{{thumb høyre\|~~bildenavn~~.jpg\|~~Bildetekst kommer her~~. \|}}		{{thumb høyre\|St. Olavs gate 43, Harstad.jpg\|Etter at Aage Lund gikk av som klokker/kirkesanger i 1885 bygde han seg hus i St. Olavs gate 43\|}}
	'''Klokkergården i Harstad''' (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra [[1731]] da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til [[1904]]. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende [[Harstadgårdsveien]] og [[Normanns gate (Harstad)\|Normanns gate]] til sjøen og til grensen med [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] i sør. Etter [[1821]] var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet [[Harstadsjøen]]. Den var bygslet av fiskeren [[Hartvig Hveding \|Hartvig Hveding]] som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.		'''Klokkergården i Harstad''' (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra [[1731]] da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til [[1904]]. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere [[Kaarbøgården (Harstad)\|Kaarbøgården]]), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende [[Harstadgårdsveien]] og [[Normanns gate (Harstad)\|Normanns gate]] til sjøen og til grensen med [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] i sør. Etter [[1821]] var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet [[Harstadsjøen]]. Den var bygslet av fiskeren [[Hartvig Hveding \|Hartvig Hveding]] som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.

Gunnar Reppen: Ny artikkel

2019-04-14T12:41:06Z

Ny artikkel

Ny side

{{thumb høyre|Klokkergarden, Harstad.jpg|Klokkergården som klokker/kirkesanger Aage Jonassen Lund bygde i St. Olavs gate 55 i 1861. Meieribestyrer Anna Bertheussen kjøpte huset ca. 1911 og gjorde betydelige endringer.}}
{{thumb høyre|bildenavn.jpg|Bildetekst kommer her. |}}
'''Klokkergården i Harstad''' (også benevnt som Erikstad) har sin opprinnelse fra [[1731]] da den ble fradelt et større bruk og tillagt soknets klokker helt frem til [[1904]]. Gårdsgrensene gikk fra Harstad Øvre (senere [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]), i nord langs en bekk som rant litt nord for nåværende [[Harstadgårdsveien]] og [[Normanns gate (Harstad)|Normanns gate]] til sjøen og til grensen med [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] i sør. Etter [[1821]] var Staten den formelle eieren. Ved sjøen hadde gården en husmannsplass som gikk under navnet [[Harstadsjøen]]. Den var bygslet av fiskeren [[Hartvig Hveding |Hartvig Hveding]] som var gift med klokkerens datter. Da han ikke klarte sine forpliktelser, fikk sønnen [[Søren Hartvigsen]] overta den forholdsvis store plassen mot å overta farens gjeld og gi enka kår.

På slutten av [[1800-tallet]] ble storparten av strandstedet bygslet bort til forretningsdrivende, bl. a. til [[Rikard Kaarbø]], som bygde kai på [[Klubbskjæret]] og mekanisk verksted lenger sør på eiendommen. Da Forsvaret etablerte seg på stedet på [[1890-tallet]], la de beslag på store områder av eiendommen.

==Klokkere/kirkesangere i Trondenes sokn etter 1731==
*Kristen Rønne. ([[Trondenes Bygdebok]] har ingen fakta om ham annet enn at han ble avsatt som klokker i [[1727]] - uvisst av hvilken grunn.)
*[[Erik Normann]], født på [[Husby i Kvæfjord]]. (d. [[1773]]), ble klokker i Trondenes fra [[1727]] etter Kristen Rønne. Han var gift med Martha Sørensdtr Røg ([[1692]]-[[1756]]). Hun var datter av soknepresten i [[Leksvik]] i [[Nord-Trøndelag]]. Ekteparet fikk stor slekt etter seg i Harstad-området. Drift av Klokkergården i Harstad inngikk nå i stillingen.
*Henning Junghans Normann ([[1727]]-[[1799]]). Han var Eriks sønn og overtok stillingen da faren døde i 1773. Han var gift med Elen Hartvigsdtr Hveding ([[1733]]-[[1804]]) fra [[Rambø i Lødingen]].
*Mikkel Normann (1768-[[1823]]) var Henning og Elens sønn og overtok klokkerstillingen etter faren. Han var gift med en enke fra [[Trondheim]], Mekol Marie Møller [[1761]]-[[1840]]. Henning var ved siden av klokkerstillingen omgangsskolelærer og drev fiske som høvedsmann på egen fembøring.
*Torkel Hansen, født [[1778]] ble klokker og flyttet inn i klokkergården Erikstad på Harstad i [[1823]], han var født på [[Holkestad i Steigen]]. Han kom tidlig til bygda og ble satt til å være omgangsskolelærer med bosted på [[Kjellhus]]. Han var klokker i [[Sand menighet]] før han kom til Trondenes. Han var gift tre ganger og det ble bygdesnakk om at han hadde et forhold til kvinner som var upassende for en mann i hans stilling. På grunn av mislighold som forvalter av kornmagasinet måtte han frasi seg stillingen i [[1838]].
*Hans Ingebrigtsen, født [[1791]] i [[Fron]] i [[Gudbrandsdalen]], død [[1862]] overtok da Erikstad og klokkerstillingen, som nå gikk under betegnelsen [[kirkesanger]]. Han var gift med Birgitte Olsdtr, ([[1806]]-[[1874]]) fra [[Hadsel]].
*[[Aage Jonassen Lund]] ([[1819]]-[[1879]]) overtok som kirkesanger etter Ingebrigtsen i [[1856]] og hadde stillingen til han gikk av i 1885. To år senere bygde han hus i St. Olavs gate 43.
*[[Ole Kristian Olsen (Gamnes)|Ole Kristian Olsen]] ([[1840]]-[[1891]]) etterfulgte Lund som kirkesanger i [[1885]]. Han hadde vært lærer i Trondenes i 22 år.
*Kornelius Nikolai Sjursen ([[1842]]-[[1897]]) ble beskikket til kirkesanger i [[1892]]. Han var fra [[Vågan]] og hadde tidligere vært lærer. Han var gift med Sofie Gurine Nilsdtr fra [[Valnes i Hadsel]].
*Olaf Sjursen (f. 1875), sønn av Kornelius og Sofie ble konstituert i stillingen inntil
*Gunnar Amundsen ([[1842]]-[[1917]]) ble tilsatt [[1899]]. Han var fra [[Gausdal]] og vokste opp i [[Bindalen]] og hadde vært lærer og kirkesanger i [[Gildeskål]]. Han fikk ikke videreført rettighetene til klokkergården og hadde hus med seg til Harstad som han oppførte i [[Storgata (Harstad)|Storgata]] 21.
*[[Anders Kristiansen (1882–1966)|Anders Kristiansen]], ble ny kirkesanger fra [[1924]], men stillingen innebar ingen rettigheter til Klokkergården. Han bodde i H.F. Giævers gate.
==Kilder==
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003
*[[Rønning, Haakon]]: ''Min barndoms by'' Harstad Tidende, 1988. ISBN 8299180104
*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''
*[[Karlsen, Malvin]]: ''Harstad, en by blir til''. 2010.
{{DEFAULTSORT:Klokkergården i Harstad}}
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Klokkere]]