Knappen (Vestre Toten gnr. 26/1 og 26/2) - Sideversjonshistorikk

TorolHaug: Tilføyelse om fritidseiendommer

2025-09-01T07:34:35Z

Tilføyelse om fritidseiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2025 kl. 07:34
Linje 56:		Linje 56:

	'''Morten Haraldsen''', en sønnesønn av Hans Haraldsen, står som eier av Knappen siden februar 2016.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/26/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		'''Morten Haraldsen''', en sønnesønn av Hans Haraldsen, står som eier av Knappen siden februar 2016.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/26/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

			Til garden Knappen hører også en fritidsbolig og en tilstøtende ubebygget eiendom ved [[Sillongen]], ca. 400 meter unna gardsbebyggelsen. Disse ble overdratt sammen med selve garden ved generasjonsskiftet i 2016.<ref>''Oppland Arbeiderblad 7.mars 2016'' side 24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_20160307_93_56_1}}</ref> Det dreier seg om gnr. 26/6<ref>[https://eiendomsregisteret.kartverket.no/eiendom/3443/26/6 Gnr.26/6 i eiendomsregisteret.no]</ref> og gnr. 26/5<ref>[https://eiendomsregisteret.kartverket.no/eiendom/3443/26/5 Gnr.26/5 i eiendomsregisteret.no]</ref>

	==Arealdisponering==		==Arealdisponering==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:25:11Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:25
Linje 39:		Linje 39:
	De fikk et langt liv sammen på Knappen. At begge ektefeller levde lenge nok til å feire gullbryllup ble lagt merke til på denne tiden, og i et oppslag i avisen ''Verdens Gang'' i 1877 het det: ''«St.Hansdagen feirede Føderaadsmand Even Olsen Knappen og Kone Johanne Sørensen af Vestre Toten sit Guldbryllup. Brudgommen er 78 og Bruden 76 Aar, begge meget friske og raske»''. Svigersønnen, lensmann Ole Johansen<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Ole Johansen og Johanne Karine Evensdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877\|Viede 1871.}} Ole Johansen ble lensmann i Svelvik</ref> talte om ''«det gamle agtværdige Pars Fortjenester og særlig fremhævet hvad Arbeide og Nøisomhet kan gjøre»''.<ref>''Verdens Gang 10. juli 1877'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgangen_null_null_18770710_10_80_1}}</ref>		De fikk et langt liv sammen på Knappen. At begge ektefeller levde lenge nok til å feire gullbryllup ble lagt merke til på denne tiden, og i et oppslag i avisen ''Verdens Gang'' i 1877 het det: ''«St.Hansdagen feirede Føderaadsmand Even Olsen Knappen og Kone Johanne Sørensen af Vestre Toten sit Guldbryllup. Brudgommen er 78 og Bruden 76 Aar, begge meget friske og raske»''. Svigersønnen, lensmann Ole Johansen<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Ole Johansen og Johanne Karine Evensdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877\|Viede 1871.}} Ole Johansen ble lensmann i Svelvik</ref> talte om ''«det gamle agtværdige Pars Fortjenester og særlig fremhævet hvad Arbeide og Nøisomhet kan gjøre»''.<ref>''Verdens Gang 10. juli 1877'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgangen_null_null_18770710_10_80_1}}</ref>

	Eldstesønnen på Knappen het '''Johannes Evensen''', født 1840. Han var gift med Josefine Augusta Christiansdatter som var født på Skorkedalen like over grensa til Østre Toten.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001945780\|Johannes Evensen og Josefine Augusta Christiansdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869\|Viede 1865}}</ref> Det var Johannes Evensen som eide Knappen da 1886-matrikkelen ble satt opp. Ved folketellingen i 1875 ble faren Even Olsen omtalt som føderådsmann<ref>{{folketelling\|bf01052099001283\|Knappen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}</ref>, men generasjonsskiftet ble formalisert i en kjøpekontrakt tinglyst 1.oktober 1877.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331514\|Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 55 nr. 3}}</ref>		Eldstesønnen på Knappen het '''Johannes Evensen''', født 1840. Han var gift med Josefine Augusta Christiansdatter som var født på Skorkedalen like over grensa til Østre Toten.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001945780\|Johannes Evensen og Josefine Augusta Christiansdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869\|Viede 1865}}</ref> Det var Johannes Evensen som eide Knappen da 1886-matrikkelen ble satt opp. Ved folketellingen i 1875 ble faren Even Olsen omtalt som føderådsmann<ref>{{folketelling\|bf01052099001283\|Knappen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}</ref>, men generasjonsskiftet ble formalisert i en kjøpekontrakt tinglyst 1. oktober 1877.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331514\|Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 55 nr. 3}}</ref>

	En ny eierfamilie kom i 1908, da Johannes Evensen solgte til '''Ole Olsen Synstelien'''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129350248\|Toten tingrett Pantebok nr. 22, 1907-1909, side 247 nr. 70}}</ref> Ole Olsen Synstelien var født 1866 i det som ble kalt Bruflat i Sør-Aurdal, og som i tråd med senere grenseendringer regnes som [[Etnedal]]. Som barn flyttet han imidlertid med familien til Synstelien i [[Torpa]]. Folketellinger viser at alle hans yngre søsken født fra 1867 og framover hadde kommet til verden i Torpa.<ref>{{folketelling\|bf01052103004852\|Synstelien søndre\|1875\|Nordre Land prestegjeld}}</ref> Den nye gardkona på Knappen, '''Helene Marie Synstelien''', var seks år yngre enn mannen, og fra Torpa.		En ny eierfamilie kom i 1908, da Johannes Evensen solgte til '''Ole Olsen Synstelien'''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129350248\|Toten tingrett Pantebok nr. 22, 1907-1909, side 247 nr. 70}}</ref> Ole Olsen Synstelien var født 1866 i det som ble kalt Bruflat i Sør-Aurdal, og som i tråd med senere grenseendringer regnes som [[Etnedal]]. Som barn flyttet han imidlertid med familien til Synstelien i [[Torpa]]. Folketellinger viser at alle hans yngre søsken født fra 1867 og framover hadde kommet til verden i Torpa.<ref>{{folketelling\|bf01052103004852\|Synstelien søndre\|1875\|Nordre Land prestegjeld}}</ref> Den nye gardkona på Knappen, '''Helene Marie Synstelien''', var seks år yngre enn mannen, og fra Torpa.
Linje 53:		Linje 53:
	De nye eierne var hedmarkinger; familien Haraldsen fra [[Gaupen]] i [[Ringsaker]]. '''Hans Haraldsen''' (1916-2001), gift med '''Solveig Haraldsen''' (1919-2001), fikk skjøte på gnr. 26/1 Knappen i oktober 1940.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683355\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1341/1940}}</ref>		De nye eierne var hedmarkinger; familien Haraldsen fra [[Gaupen]] i [[Ringsaker]]. '''Hans Haraldsen''' (1916-2001), gift med '''Solveig Haraldsen''' (1919-2001), fikk skjøte på gnr. 26/1 Knappen i oktober 1940.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683355\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1341/1940}}</ref>

	Ved en skylddeling samme dato hadde familien Synstelien fått delt fra et areal på 40 mål.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683351\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1340/1940}}</ref> Dette ble registrert som gnr 26/2, og det var første gang det var mer enn ett bruksnummer på Knappen. Fradelingen ble ikke noen varig løsning. Ved behandlingen i desember 1940 hadde herredstinget motforestillinger mot å anbefale konsesjon på en fradeling som kunne redusere verdien av garden.<ref>''Vestopland 12.desember 1940'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19401220_56_241_1}}</ref> Selv om konsesjon senere ble anbefalt ved ny behandling i februar 1941<ref>''Totens Blad 15. februar 1941'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19410215_14_19_1}}</ref>, kan andre betenkeligheter mot å skille ut en liten gardsenhet ha gjort seg gjeldende. Dermed solgte Helene Synstelien bnr. 2 tilbake til Hans Haraldsen allerede høsten 1941, og det har senere vært drevet sammen med bnr. 1. Tilbakeskjøtingen ble tinglyst 27.oktober 1941.<ref>{{Digitalarkivet\|tl10061001658023\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-08, 1941. Dagboknr: 2116/1941\|}}</ref>		Ved en skylddeling samme dato hadde familien Synstelien fått delt fra et areal på 40 mål.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683351\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1340/1940}}</ref> Dette ble registrert som gnr 26/2, og det var første gang det var mer enn ett bruksnummer på Knappen. Fradelingen ble ikke noen varig løsning. Ved behandlingen i desember 1940 hadde herredstinget motforestillinger mot å anbefale konsesjon på en fradeling som kunne redusere verdien av garden.<ref>''Vestopland 12. desember 1940'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19401220_56_241_1}}</ref> Selv om konsesjon senere ble anbefalt ved ny behandling i februar 1941<ref>''Totens Blad 15. februar 1941'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19410215_14_19_1}}</ref>, kan andre betenkeligheter mot å skille ut en liten gardsenhet ha gjort seg gjeldende. Dermed solgte Helene Synstelien bnr. 2 tilbake til Hans Haraldsen allerede høsten 1941, og det har senere vært drevet sammen med bnr. 1. Tilbakeskjøtingen ble tinglyst 27. oktober 1941.<ref>{{Digitalarkivet\|tl10061001658023\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-08, 1941. Dagboknr: 2116/1941\|}}</ref>

	'''Morten Haraldsen''', en sønnesønn av Hans Haraldsen, står som eier av Knappen siden februar 2016.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/26/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		'''Morten Haraldsen''', en sønnesønn av Hans Haraldsen, står som eier av Knappen siden februar 2016.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/26/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:18:54Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:18
Linje 29:		Linje 29:

	===Eiere og beboere fra 1838 og framover===		===Eiere og beboere fra 1838 og framover===
	Matrikkelen fra 1838 oppgir '''Christoffer Hansen''' som gardbruker på Knappen. 1838 var det siste hele året han levde, etter som Christoffer Hansen Knappen døde 1.september 1839. Han ble 55 år gammel.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000008944717\|Christoffer Hanse\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843\|Begravede 1839}}</ref> Livsløpet taler i mot at han nedstammet fra den Hans som var tidligere eier av Knappen.		Matrikkelen fra 1838 oppgir '''Christoffer Hansen''' som gardbruker på Knappen. 1838 var det siste hele året han levde, etter som Christoffer Hansen Knappen døde 1. september 1839. Han ble 55 år gammel.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000008944717\|Christoffer Hanse\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843\|Begravede 1839}}</ref> Livsløpet taler i mot at han nedstammet fra den Hans som var tidligere eier av Knappen.

	'''Anders Pedersen Båkind''' kjøpte garden i 1840 og fikk skjøte datert 18. februar 1840 og tinglyst 2. april 1840.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330071\|Toten tingrett Panteregister nr. 35, 1850-1890, side 67}}</ref> Etter seks år, i 1846, flyttet han til [[Kolbu]], bosatte seg i Oppistuen Molstad og arbeidet som organist i Kolbu kirke.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 414</ref> Også ved salget av Knappen ble han titulert organist.		'''Anders Pedersen Båkind''' kjøpte garden i 1840 og fikk skjøte datert 18. februar 1840 og tinglyst 2. april 1840.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330071\|Toten tingrett Panteregister nr. 35, 1850-1890, side 67}}</ref> Etter seks år, i 1846, flyttet han til [[Kolbu]], bosatte seg i Oppistuen Molstad og arbeidet som organist i Kolbu kirke.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 414</ref> Også ved salget av Knappen ble han titulert organist.

	Den nye eieren som kom i 1846 het '''Even Olsen'''. Skjøtet fra Anders Pedersen Båkind var datert 2. mars 1846 og ble tinglyst 1.september 1846.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611208\|Toten tingrett Pantebok nr. 8a, 1844-1848, side 247 nr. 36}}</ref>		Den nye eieren som kom i 1846 het '''Even Olsen'''. Skjøtet fra Anders Pedersen Båkind var datert 2. mars 1846 og ble tinglyst 1. september 1846.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611208\|Toten tingrett Pantebok nr. 8a, 1844-1848, side 247 nr. 36}}</ref>

	De nye gardfolkene var vestertotninger. Even Olsen var født i Kverndalen, og ektefellen Johanne Sørensen var fra Tåsåsbakken.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Even Olsen og Johanne Sørensen\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837\|Viede 1827}}</ref>		De nye gardfolkene var vestertotninger. Even Olsen var født i Kverndalen, og ektefellen Johanne Sørensen var fra Tåsåsbakken.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Even Olsen og Johanne Sørensen\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837\|Viede 1827}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:13:11Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:13
Linje 49:		Linje 49:
	Ole Synstelien døde i 1931.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000169585\|Ole Olsen Synstelien\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941\|Begravede 1931}}</ref> Enken Helene Marie hadde voksne sønner, og eierskap og drift av Knappen forble på familiens hender de nærmeste årene. En av sønnene var allerede i folketellingen i 1920 registrert som «gårdsarbeider hjemme, uten kontant lønn». En av Sønstelien-brødrene ble i 1933 påkjørt av en bil, og «kom så slemt til skade at han senere har vært helt invalid», som det er referert fra erstatningssaken.<ref>''Oppland Arbeiderblad 13. juni 1936'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19360613_13_135_1}}</ref>		Ole Synstelien døde i 1931.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000169585\|Ole Olsen Synstelien\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941\|Begravede 1931}}</ref> Enken Helene Marie hadde voksne sønner, og eierskap og drift av Knappen forble på familiens hender de nærmeste årene. En av sønnene var allerede i folketellingen i 1920 registrert som «gårdsarbeider hjemme, uten kontant lønn». En av Sønstelien-brødrene ble i 1933 påkjørt av en bil, og «kom så slemt til skade at han senere har vært helt invalid», som det er referert fra erstatningssaken.<ref>''Oppland Arbeiderblad 13. juni 1936'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19360613_13_135_1}}</ref>

	I 1940 la familien Synstelien ut garden for salg. Senere - nemlig i 1946 - døde Helene Marie hos slektninger.<ref>''Samhold (Gjøvik) 16.august 1946'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19460816_62_187_1}}</ref>		I 1940 la familien Synstelien ut garden for salg. Senere - nemlig i 1946 - døde Helene Marie hos slektninger.<ref>''Samhold (Gjøvik) 16. august 1946'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19460816_62_187_1}}</ref>

	De nye eierne var hedmarkinger; familien Haraldsen fra [[Gaupen]] i [[Ringsaker]]. '''Hans Haraldsen''' (1916-2001), gift med '''Solveig Haraldsen''' (1919-2001), fikk skjøte på gnr. 26/1 Knappen i oktober 1940.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683355\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1341/1940}}</ref>		De nye eierne var hedmarkinger; familien Haraldsen fra [[Gaupen]] i [[Ringsaker]]. '''Hans Haraldsen''' (1916-2001), gift med '''Solveig Haraldsen''' (1919-2001), fikk skjøte på gnr. 26/1 Knappen i oktober 1940.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683355\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1341/1940}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:07:37Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:07
Linje 37:		Linje 37:
	De nye gardfolkene var vestertotninger. Even Olsen var født i Kverndalen, og ektefellen Johanne Sørensen var fra Tåsåsbakken.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Even Olsen og Johanne Sørensen\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837\|Viede 1827}}</ref>		De nye gardfolkene var vestertotninger. Even Olsen var født i Kverndalen, og ektefellen Johanne Sørensen var fra Tåsåsbakken.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Even Olsen og Johanne Sørensen\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837\|Viede 1827}}</ref>

	De fikk et langt liv sammen på Knappen. At begge ektefeller levde lenge nok til å feire gullbryllup ble lagt merke til på denne tiden, og i et oppslag i avisen ''Verdens Gang'' i 1877 het det: ''«St.Hansdagen feirede Føderaadsmand Even Olsen Knappen og Kone Johanne Sørensen af Vestre Toten sit Guldbryllup. Brudgommen er 78 og Bruden 76 Aar, begge meget friske og raske»''. Svigersønnen, lensmann Ole Johansen<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Ole Johansen og Johanne Karine Evensdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877\|Viede 1871.}} Ole Johansen ble lensmann i Svelvik</ref> talte om ''«det gamle agtværdige Pars Fortjenester og særlig fremhævet hvad Arbeide og Nøisomhet kan gjøre»''.<ref>''Verdens Gang 10.juli 1877'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgangen_null_null_18770710_10_80_1}}</ref>		De fikk et langt liv sammen på Knappen. At begge ektefeller levde lenge nok til å feire gullbryllup ble lagt merke til på denne tiden, og i et oppslag i avisen ''Verdens Gang'' i 1877 het det: ''«St.Hansdagen feirede Føderaadsmand Even Olsen Knappen og Kone Johanne Sørensen af Vestre Toten sit Guldbryllup. Brudgommen er 78 og Bruden 76 Aar, begge meget friske og raske»''. Svigersønnen, lensmann Ole Johansen<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Ole Johansen og Johanne Karine Evensdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877\|Viede 1871.}} Ole Johansen ble lensmann i Svelvik</ref> talte om ''«det gamle agtværdige Pars Fortjenester og særlig fremhævet hvad Arbeide og Nøisomhet kan gjøre»''.<ref>''Verdens Gang 10. juli 1877'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgangen_null_null_18770710_10_80_1}}</ref>

	Eldstesønnen på Knappen het '''Johannes Evensen''', født 1840. Han var gift med Josefine Augusta Christiansdatter som var født på Skorkedalen like over grensa til Østre Toten.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001945780\|Johannes Evensen og Josefine Augusta Christiansdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869\|Viede 1865}}</ref> Det var Johannes Evensen som eide Knappen da 1886-matrikkelen ble satt opp. Ved folketellingen i 1875 ble faren Even Olsen omtalt som føderådsmann<ref>{{folketelling\|bf01052099001283\|Knappen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}</ref>, men generasjonsskiftet ble formalisert i en kjøpekontrakt tinglyst 1.oktober 1877.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331514\|Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 55 nr. 3}}</ref>		Eldstesønnen på Knappen het '''Johannes Evensen''', født 1840. Han var gift med Josefine Augusta Christiansdatter som var født på Skorkedalen like over grensa til Østre Toten.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001945780\|Johannes Evensen og Josefine Augusta Christiansdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869\|Viede 1865}}</ref> Det var Johannes Evensen som eide Knappen da 1886-matrikkelen ble satt opp. Ved folketellingen i 1875 ble faren Even Olsen omtalt som føderådsmann<ref>{{folketelling\|bf01052099001283\|Knappen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}</ref>, men generasjonsskiftet ble formalisert i en kjøpekontrakt tinglyst 1.oktober 1877.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331514\|Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 55 nr. 3}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:58:58Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:58
Linje 47:		Linje 47:
	Johannes Evensen og kona ble også boende på Knappen, etter som de hadde sikret seg føderåd ved salget i 1908. Johannes viste seg som en aktiv «pensjonist». Som 80-åring i 1920 rapporterte han til folketelleren at han tok på seg dagarbeide hos forskjellige gardbrukere, og at han som bierverv var skjemaker.<ref>{{digitalarkivet-skann\|fs10771818605527\|Personseddel ved Folketelling 1920 for Vestre Toten herred, side 5262}}</ref>		Johannes Evensen og kona ble også boende på Knappen, etter som de hadde sikret seg føderåd ved salget i 1908. Johannes viste seg som en aktiv «pensjonist». Som 80-åring i 1920 rapporterte han til folketelleren at han tok på seg dagarbeide hos forskjellige gardbrukere, og at han som bierverv var skjemaker.<ref>{{digitalarkivet-skann\|fs10771818605527\|Personseddel ved Folketelling 1920 for Vestre Toten herred, side 5262}}</ref>

	Ole Synstelien døde i 1931.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000169585\|Ole Olsen Synstelien\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941\|Begravede 1931}}</ref> Enken Helene Marie hadde voksne sønner, og eierskap og drift av Knappen forble på familiens hender de nærmeste årene. En av sønnene var allerede i folketellingen i 1920 registrert som «gårdsarbeider hjemme, uten kontant lønn». En av Sønstelien-brødrene ble i 1933 påkjørt av en bil, og «kom så slemt til skade at han senere har vært helt invalid», som det er referert fra erstatningssaken.<ref>''Oppland Arbeiderblad 13.juni 1936'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19360613_13_135_1}}</ref>		Ole Synstelien døde i 1931.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000169585\|Ole Olsen Synstelien\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941\|Begravede 1931}}</ref> Enken Helene Marie hadde voksne sønner, og eierskap og drift av Knappen forble på familiens hender de nærmeste årene. En av sønnene var allerede i folketellingen i 1920 registrert som «gårdsarbeider hjemme, uten kontant lønn». En av Sønstelien-brødrene ble i 1933 påkjørt av en bil, og «kom så slemt til skade at han senere har vært helt invalid», som det er referert fra erstatningssaken.<ref>''Oppland Arbeiderblad 13. juni 1936'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19360613_13_135_1}}</ref>

	I 1940 la familien Synstelien ut garden for salg. Senere - nemlig i 1946 - døde Helene Marie hos slektninger.<ref>''Samhold (Gjøvik) 16.august 1946'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19460816_62_187_1}}</ref>		I 1940 la familien Synstelien ut garden for salg. Senere - nemlig i 1946 - døde Helene Marie hos slektninger.<ref>''Samhold (Gjøvik) 16.august 1946'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19460816_62_187_1}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:41:37Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:41
Linje 31:		Linje 31:
	Matrikkelen fra 1838 oppgir '''Christoffer Hansen''' som gardbruker på Knappen. 1838 var det siste hele året han levde, etter som Christoffer Hansen Knappen døde 1.september 1839. Han ble 55 år gammel.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000008944717\|Christoffer Hanse\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843\|Begravede 1839}}</ref> Livsløpet taler i mot at han nedstammet fra den Hans som var tidligere eier av Knappen.		Matrikkelen fra 1838 oppgir '''Christoffer Hansen''' som gardbruker på Knappen. 1838 var det siste hele året han levde, etter som Christoffer Hansen Knappen døde 1.september 1839. Han ble 55 år gammel.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000008944717\|Christoffer Hanse\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843\|Begravede 1839}}</ref> Livsløpet taler i mot at han nedstammet fra den Hans som var tidligere eier av Knappen.

	'''Anders Pedersen Båkind''' kjøpte garden i 1840 og fikk skjøte datert 18. februar 1840 og tinglyst 2.april 1840.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330071\|Toten tingrett Panteregister nr. 35, 1850-1890, side 67}}</ref> Etter seks år, i 1846, flyttet han til [[Kolbu]], bosatte seg i Oppistuen Molstad og arbeidet som organist i Kolbu kirke.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 414</ref> Også ved salget av Knappen ble han titulert organist.		'''Anders Pedersen Båkind''' kjøpte garden i 1840 og fikk skjøte datert 18. februar 1840 og tinglyst 2. april 1840.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330071\|Toten tingrett Panteregister nr. 35, 1850-1890, side 67}}</ref> Etter seks år, i 1846, flyttet han til [[Kolbu]], bosatte seg i Oppistuen Molstad og arbeidet som organist i Kolbu kirke.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 414</ref> Også ved salget av Knappen ble han titulert organist.

	Den nye eieren som kom i 1846 het '''Even Olsen'''. Skjøtet fra Anders Pedersen Båkind var datert 2. mars 1846 og ble tinglyst 1.september 1846.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611208\|Toten tingrett Pantebok nr. 8a, 1844-1848, side 247 nr. 36}}</ref>		Den nye eieren som kom i 1846 het '''Even Olsen'''. Skjøtet fra Anders Pedersen Båkind var datert 2. mars 1846 og ble tinglyst 1.september 1846.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611208\|Toten tingrett Pantebok nr. 8a, 1844-1848, side 247 nr. 36}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:35:23Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:35
Linje 33:		Linje 33:
	'''Anders Pedersen Båkind''' kjøpte garden i 1840 og fikk skjøte datert 18. februar 1840 og tinglyst 2.april 1840.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330071\|Toten tingrett Panteregister nr. 35, 1850-1890, side 67}}</ref> Etter seks år, i 1846, flyttet han til [[Kolbu]], bosatte seg i Oppistuen Molstad og arbeidet som organist i Kolbu kirke.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 414</ref> Også ved salget av Knappen ble han titulert organist.		'''Anders Pedersen Båkind''' kjøpte garden i 1840 og fikk skjøte datert 18. februar 1840 og tinglyst 2.april 1840.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330071\|Toten tingrett Panteregister nr. 35, 1850-1890, side 67}}</ref> Etter seks år, i 1846, flyttet han til [[Kolbu]], bosatte seg i Oppistuen Molstad og arbeidet som organist i Kolbu kirke.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 414</ref> Også ved salget av Knappen ble han titulert organist.

	Den nye eieren som kom i 1846 het '''Even Olsen'''. Skjøtet fra Anders Pedersen Båkind var datert 2.mars 1846 og ble tinglyst 1.september 1846.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611208\|Toten tingrett Pantebok nr. 8a, 1844-1848, side 247 nr. 36}}</ref>		Den nye eieren som kom i 1846 het '''Even Olsen'''. Skjøtet fra Anders Pedersen Båkind var datert 2. mars 1846 og ble tinglyst 1.september 1846.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611208\|Toten tingrett Pantebok nr. 8a, 1844-1848, side 247 nr. 36}}</ref>

	De nye gardfolkene var vestertotninger. Even Olsen var født i Kverndalen, og ektefellen Johanne Sørensen var fra Tåsåsbakken.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Even Olsen og Johanne Sørensen\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837\|Viede 1827}}</ref>		De nye gardfolkene var vestertotninger. Even Olsen var født i Kverndalen, og ektefellen Johanne Sørensen var fra Tåsåsbakken.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Even Olsen og Johanne Sørensen\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837\|Viede 1827}}</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

2025-04-25T11:29:21Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.februar +. februar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:29
Linje 31:		Linje 31:
	Matrikkelen fra 1838 oppgir '''Christoffer Hansen''' som gardbruker på Knappen. 1838 var det siste hele året han levde, etter som Christoffer Hansen Knappen døde 1.september 1839. Han ble 55 år gammel.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000008944717\|Christoffer Hanse\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843\|Begravede 1839}}</ref> Livsløpet taler i mot at han nedstammet fra den Hans som var tidligere eier av Knappen.		Matrikkelen fra 1838 oppgir '''Christoffer Hansen''' som gardbruker på Knappen. 1838 var det siste hele året han levde, etter som Christoffer Hansen Knappen døde 1.september 1839. Han ble 55 år gammel.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000008944717\|Christoffer Hanse\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843\|Begravede 1839}}</ref> Livsløpet taler i mot at han nedstammet fra den Hans som var tidligere eier av Knappen.

	'''Anders Pedersen Båkind''' kjøpte garden i 1840 og fikk skjøte datert 18.februar 1840 og tinglyst 2.april 1840.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330071\|Toten tingrett Panteregister nr. 35, 1850-1890, side 67}}</ref> Etter seks år, i 1846, flyttet han til [[Kolbu]], bosatte seg i Oppistuen Molstad og arbeidet som organist i Kolbu kirke.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 414</ref> Også ved salget av Knappen ble han titulert organist.		'''Anders Pedersen Båkind''' kjøpte garden i 1840 og fikk skjøte datert 18. februar 1840 og tinglyst 2.april 1840.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330071\|Toten tingrett Panteregister nr. 35, 1850-1890, side 67}}</ref> Etter seks år, i 1846, flyttet han til [[Kolbu]], bosatte seg i Oppistuen Molstad og arbeidet som organist i Kolbu kirke.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 414</ref> Også ved salget av Knappen ble han titulert organist.

	Den nye eieren som kom i 1846 het '''Even Olsen'''. Skjøtet fra Anders Pedersen Båkind var datert 2.mars 1846 og ble tinglyst 1.september 1846.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611208\|Toten tingrett Pantebok nr. 8a, 1844-1848, side 247 nr. 36}}</ref>		Den nye eieren som kom i 1846 het '''Even Olsen'''. Skjøtet fra Anders Pedersen Båkind var datert 2.mars 1846 og ble tinglyst 1.september 1846.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611208\|Toten tingrett Pantebok nr. 8a, 1844-1848, side 247 nr. 36}}</ref>
Linje 53:		Linje 53:
	De nye eierne var hedmarkinger; familien Haraldsen fra [[Gaupen]] i [[Ringsaker]]. '''Hans Haraldsen''' (1916-2001), gift med '''Solveig Haraldsen''' (1919-2001), fikk skjøte på gnr. 26/1 Knappen i oktober 1940.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683355\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1341/1940}}</ref>		De nye eierne var hedmarkinger; familien Haraldsen fra [[Gaupen]] i [[Ringsaker]]. '''Hans Haraldsen''' (1916-2001), gift med '''Solveig Haraldsen''' (1919-2001), fikk skjøte på gnr. 26/1 Knappen i oktober 1940.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683355\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1341/1940}}</ref>

	Ved en skylddeling samme dato hadde familien Synstelien fått delt fra et areal på 40 mål.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683351\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1340/1940}}</ref> Dette ble registrert som gnr 26/2, og det var første gang det var mer enn ett bruksnummer på Knappen. Fradelingen ble ikke noen varig løsning. Ved behandlingen i desember 1940 hadde herredstinget motforestillinger mot å anbefale konsesjon på en fradeling som kunne redusere verdien av garden.<ref>''Vestopland 12.desember 1940'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19401220_56_241_1}}</ref> Selv om konsesjon senere ble anbefalt ved ny behandling i februar 1941<ref>''Totens Blad 15.februar 1941'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19410215_14_19_1}}</ref>, kan andre betenkeligheter mot å skille ut en liten gardsenhet ha gjort seg gjeldende. Dermed solgte Helene Synstelien bnr. 2 tilbake til Hans Haraldsen allerede høsten 1941, og det har senere vært drevet sammen med bnr. 1. Tilbakeskjøtingen ble tinglyst 27.oktober 1941.<ref>{{Digitalarkivet\|tl10061001658023\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-08, 1941. Dagboknr: 2116/1941\|}}</ref>		Ved en skylddeling samme dato hadde familien Synstelien fått delt fra et areal på 40 mål.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683351\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1340/1940}}</ref> Dette ble registrert som gnr 26/2, og det var første gang det var mer enn ett bruksnummer på Knappen. Fradelingen ble ikke noen varig løsning. Ved behandlingen i desember 1940 hadde herredstinget motforestillinger mot å anbefale konsesjon på en fradeling som kunne redusere verdien av garden.<ref>''Vestopland 12.desember 1940'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19401220_56_241_1}}</ref> Selv om konsesjon senere ble anbefalt ved ny behandling i februar 1941<ref>''Totens Blad 15. februar 1941'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19410215_14_19_1}}</ref>, kan andre betenkeligheter mot å skille ut en liten gardsenhet ha gjort seg gjeldende. Dermed solgte Helene Synstelien bnr. 2 tilbake til Hans Haraldsen allerede høsten 1941, og det har senere vært drevet sammen med bnr. 1. Tilbakeskjøtingen ble tinglyst 27.oktober 1941.<ref>{{Digitalarkivet\|tl10061001658023\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-08, 1941. Dagboknr: 2116/1941\|}}</ref>

	'''Morten Haraldsen''', en sønnesønn av Hans Haraldsen, står som eier av Knappen siden februar 2016.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/26/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		'''Morten Haraldsen''', en sønnesønn av Hans Haraldsen, står som eier av Knappen siden februar 2016.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/26/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

2025-04-25T11:23:49Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.januar +. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:23
Linje 43:		Linje 43:
	En ny eierfamilie kom i 1908, da Johannes Evensen solgte til '''Ole Olsen Synstelien'''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129350248\|Toten tingrett Pantebok nr. 22, 1907-1909, side 247 nr. 70}}</ref> Ole Olsen Synstelien var født 1866 i det som ble kalt Bruflat i Sør-Aurdal, og som i tråd med senere grenseendringer regnes som [[Etnedal]]. Som barn flyttet han imidlertid med familien til Synstelien i [[Torpa]]. Folketellinger viser at alle hans yngre søsken født fra 1867 og framover hadde kommet til verden i Torpa.<ref>{{folketelling\|bf01052103004852\|Synstelien søndre\|1875\|Nordre Land prestegjeld}}</ref> Den nye gardkona på Knappen, '''Helene Marie Synstelien''', var seks år yngre enn mannen, og fra Torpa.		En ny eierfamilie kom i 1908, da Johannes Evensen solgte til '''Ole Olsen Synstelien'''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129350248\|Toten tingrett Pantebok nr. 22, 1907-1909, side 247 nr. 70}}</ref> Ole Olsen Synstelien var født 1866 i det som ble kalt Bruflat i Sør-Aurdal, og som i tråd med senere grenseendringer regnes som [[Etnedal]]. Som barn flyttet han imidlertid med familien til Synstelien i [[Torpa]]. Folketellinger viser at alle hans yngre søsken født fra 1867 og framover hadde kommet til verden i Torpa.<ref>{{folketelling\|bf01052103004852\|Synstelien søndre\|1875\|Nordre Land prestegjeld}}</ref> Den nye gardkona på Knappen, '''Helene Marie Synstelien''', var seks år yngre enn mannen, og fra Torpa.

	En av familiens sønner, født 1906, fortalte i voksen alder: ''«Joda, jeg er født i Torpa, i Synstelien. Til Toten kom jeg da jeg var halvannet år gammel. Vi kjørte med gamp fra Torpa og hit – med flyttelasset. Han far kjøpte gården Knappen i Vestre Toten»''.<ref>''Totens Blad 12.januar 1990'' side 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19900112_63_3_1}}</ref>		En av familiens sønner, født 1906, fortalte i voksen alder: ''«Joda, jeg er født i Torpa, i Synstelien. Til Toten kom jeg da jeg var halvannet år gammel. Vi kjørte med gamp fra Torpa og hit – med flyttelasset. Han far kjøpte gården Knappen i Vestre Toten»''.<ref>''Totens Blad 12. januar 1990'' side 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19900112_63_3_1}}</ref>

	Johannes Evensen og kona ble også boende på Knappen, etter som de hadde sikret seg føderåd ved salget i 1908. Johannes viste seg som en aktiv «pensjonist». Som 80-åring i 1920 rapporterte han til folketelleren at han tok på seg dagarbeide hos forskjellige gardbrukere, og at han som bierverv var skjemaker.<ref>{{digitalarkivet-skann\|fs10771818605527\|Personseddel ved Folketelling 1920 for Vestre Toten herred, side 5262}}</ref>		Johannes Evensen og kona ble også boende på Knappen, etter som de hadde sikret seg føderåd ved salget i 1908. Johannes viste seg som en aktiv «pensjonist». Som 80-åring i 1920 rapporterte han til folketelleren at han tok på seg dagarbeide hos forskjellige gardbrukere, og at han som bierverv var skjemaker.<ref>{{digitalarkivet-skann\|fs10771818605527\|Personseddel ved Folketelling 1920 for Vestre Toten herred, side 5262}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:25
Linje 39:		Linje 39:
	De fikk et langt liv sammen på Knappen. At begge ektefeller levde lenge nok til å feire gullbryllup ble lagt merke til på denne tiden, og i et oppslag i avisen ''Verdens Gang'' i 1877 het det: ''«St.Hansdagen feirede Føderaadsmand Even Olsen Knappen og Kone Johanne Sørensen af Vestre Toten sit Guldbryllup. Brudgommen er 78 og Bruden 76 Aar, begge meget friske og raske»''. Svigersønnen, lensmann Ole Johansen<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Ole Johansen og Johanne Karine Evensdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877\|Viede 1871.}} Ole Johansen ble lensmann i Svelvik</ref> talte om ''«det gamle agtværdige Pars Fortjenester og særlig fremhævet hvad Arbeide og Nøisomhet kan gjøre»''.<ref>''Verdens Gang 10. juli 1877'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgangen_null_null_18770710_10_80_1}}</ref>		De fikk et langt liv sammen på Knappen. At begge ektefeller levde lenge nok til å feire gullbryllup ble lagt merke til på denne tiden, og i et oppslag i avisen ''Verdens Gang'' i 1877 het det: ''«St.Hansdagen feirede Føderaadsmand Even Olsen Knappen og Kone Johanne Sørensen af Vestre Toten sit Guldbryllup. Brudgommen er 78 og Bruden 76 Aar, begge meget friske og raske»''. Svigersønnen, lensmann Ole Johansen<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Ole Johansen og Johanne Karine Evensdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877\|Viede 1871.}} Ole Johansen ble lensmann i Svelvik</ref> talte om ''«det gamle agtværdige Pars Fortjenester og særlig fremhævet hvad Arbeide og Nøisomhet kan gjøre»''.<ref>''Verdens Gang 10. juli 1877'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgangen_null_null_18770710_10_80_1}}</ref>

	Eldstesønnen på Knappen het '''Johannes Evensen''', født 1840. Han var gift med Josefine Augusta Christiansdatter som var født på Skorkedalen like over grensa til Østre Toten.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001945780\|Johannes Evensen og Josefine Augusta Christiansdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869\|Viede 1865}}</ref> Det var Johannes Evensen som eide Knappen da 1886-matrikkelen ble satt opp. Ved folketellingen i 1875 ble faren Even Olsen omtalt som føderådsmann<ref>{{folketelling\|bf01052099001283\|Knappen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}</ref>, men generasjonsskiftet ble formalisert i en kjøpekontrakt tinglyst 1.oktober 1877.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331514\|Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 55 nr. 3}}</ref>		Eldstesønnen på Knappen het '''Johannes Evensen''', født 1840. Han var gift med Josefine Augusta Christiansdatter som var født på Skorkedalen like over grensa til Østre Toten.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001945780\|Johannes Evensen og Josefine Augusta Christiansdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869\|Viede 1865}}</ref> Det var Johannes Evensen som eide Knappen da 1886-matrikkelen ble satt opp. Ved folketellingen i 1875 ble faren Even Olsen omtalt som føderådsmann<ref>{{folketelling\|bf01052099001283\|Knappen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}</ref>, men generasjonsskiftet ble formalisert i en kjøpekontrakt tinglyst 1. oktober 1877.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331514\|Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 55 nr. 3}}</ref>

	En ny eierfamilie kom i 1908, da Johannes Evensen solgte til '''Ole Olsen Synstelien'''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129350248\|Toten tingrett Pantebok nr. 22, 1907-1909, side 247 nr. 70}}</ref> Ole Olsen Synstelien var født 1866 i det som ble kalt Bruflat i Sør-Aurdal, og som i tråd med senere grenseendringer regnes som [[Etnedal]]. Som barn flyttet han imidlertid med familien til Synstelien i [[Torpa]]. Folketellinger viser at alle hans yngre søsken født fra 1867 og framover hadde kommet til verden i Torpa.<ref>{{folketelling\|bf01052103004852\|Synstelien søndre\|1875\|Nordre Land prestegjeld}}</ref> Den nye gardkona på Knappen, '''Helene Marie Synstelien''', var seks år yngre enn mannen, og fra Torpa.		En ny eierfamilie kom i 1908, da Johannes Evensen solgte til '''Ole Olsen Synstelien'''.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070129350248\|Toten tingrett Pantebok nr. 22, 1907-1909, side 247 nr. 70}}</ref> Ole Olsen Synstelien var født 1866 i det som ble kalt Bruflat i Sør-Aurdal, og som i tråd med senere grenseendringer regnes som [[Etnedal]]. Som barn flyttet han imidlertid med familien til Synstelien i [[Torpa]]. Folketellinger viser at alle hans yngre søsken født fra 1867 og framover hadde kommet til verden i Torpa.<ref>{{folketelling\|bf01052103004852\|Synstelien søndre\|1875\|Nordre Land prestegjeld}}</ref> Den nye gardkona på Knappen, '''Helene Marie Synstelien''', var seks år yngre enn mannen, og fra Torpa.
Linje 53:		Linje 53:
	De nye eierne var hedmarkinger; familien Haraldsen fra [[Gaupen]] i [[Ringsaker]]. '''Hans Haraldsen''' (1916-2001), gift med '''Solveig Haraldsen''' (1919-2001), fikk skjøte på gnr. 26/1 Knappen i oktober 1940.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683355\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1341/1940}}</ref>		De nye eierne var hedmarkinger; familien Haraldsen fra [[Gaupen]] i [[Ringsaker]]. '''Hans Haraldsen''' (1916-2001), gift med '''Solveig Haraldsen''' (1919-2001), fikk skjøte på gnr. 26/1 Knappen i oktober 1940.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683355\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1341/1940}}</ref>

	Ved en skylddeling samme dato hadde familien Synstelien fått delt fra et areal på 40 mål.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683351\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1340/1940}}</ref> Dette ble registrert som gnr 26/2, og det var første gang det var mer enn ett bruksnummer på Knappen. Fradelingen ble ikke noen varig løsning. Ved behandlingen i desember 1940 hadde herredstinget motforestillinger mot å anbefale konsesjon på en fradeling som kunne redusere verdien av garden.<ref>''Vestopland 12.desember 1940'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19401220_56_241_1}}</ref> Selv om konsesjon senere ble anbefalt ved ny behandling i februar 1941<ref>''Totens Blad 15. februar 1941'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19410215_14_19_1}}</ref>, kan andre betenkeligheter mot å skille ut en liten gardsenhet ha gjort seg gjeldende. Dermed solgte Helene Synstelien bnr. 2 tilbake til Hans Haraldsen allerede høsten 1941, og det har senere vært drevet sammen med bnr. 1. Tilbakeskjøtingen ble tinglyst 27.oktober 1941.<ref>{{Digitalarkivet\|tl10061001658023\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-08, 1941. Dagboknr: 2116/1941\|}}</ref>		Ved en skylddeling samme dato hadde familien Synstelien fått delt fra et areal på 40 mål.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683351\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1340/1940}}</ref> Dette ble registrert som gnr 26/2, og det var første gang det var mer enn ett bruksnummer på Knappen. Fradelingen ble ikke noen varig løsning. Ved behandlingen i desember 1940 hadde herredstinget motforestillinger mot å anbefale konsesjon på en fradeling som kunne redusere verdien av garden.<ref>''Vestopland 12. desember 1940'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19401220_56_241_1}}</ref> Selv om konsesjon senere ble anbefalt ved ny behandling i februar 1941<ref>''Totens Blad 15. februar 1941'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19410215_14_19_1}}</ref>, kan andre betenkeligheter mot å skille ut en liten gardsenhet ha gjort seg gjeldende. Dermed solgte Helene Synstelien bnr. 2 tilbake til Hans Haraldsen allerede høsten 1941, og det har senere vært drevet sammen med bnr. 1. Tilbakeskjøtingen ble tinglyst 27. oktober 1941.<ref>{{Digitalarkivet\|tl10061001658023\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-08, 1941. Dagboknr: 2116/1941\|}}</ref>

	'''Morten Haraldsen''', en sønnesønn av Hans Haraldsen, står som eier av Knappen siden februar 2016.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/26/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>		'''Morten Haraldsen''', en sønnesønn av Hans Haraldsen, står som eier av Knappen siden februar 2016.<ref>Grunnbok lest på [https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/3443/26/1 seeiendom.no] (Krever pålogging)</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:18
Linje 29:		Linje 29:

	===Eiere og beboere fra 1838 og framover===		===Eiere og beboere fra 1838 og framover===
	Matrikkelen fra 1838 oppgir '''Christoffer Hansen''' som gardbruker på Knappen. 1838 var det siste hele året han levde, etter som Christoffer Hansen Knappen døde 1.september 1839. Han ble 55 år gammel.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000008944717\|Christoffer Hanse\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843\|Begravede 1839}}</ref> Livsløpet taler i mot at han nedstammet fra den Hans som var tidligere eier av Knappen.		Matrikkelen fra 1838 oppgir '''Christoffer Hansen''' som gardbruker på Knappen. 1838 var det siste hele året han levde, etter som Christoffer Hansen Knappen døde 1. september 1839. Han ble 55 år gammel.<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000008944717\|Christoffer Hanse\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843\|Begravede 1839}}</ref> Livsløpet taler i mot at han nedstammet fra den Hans som var tidligere eier av Knappen.

	'''Anders Pedersen Båkind''' kjøpte garden i 1840 og fikk skjøte datert 18. februar 1840 og tinglyst 2. april 1840.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330071\|Toten tingrett Panteregister nr. 35, 1850-1890, side 67}}</ref> Etter seks år, i 1846, flyttet han til [[Kolbu]], bosatte seg i Oppistuen Molstad og arbeidet som organist i Kolbu kirke.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 414</ref> Også ved salget av Knappen ble han titulert organist.		'''Anders Pedersen Båkind''' kjøpte garden i 1840 og fikk skjøte datert 18. februar 1840 og tinglyst 2. april 1840.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070515330071\|Toten tingrett Panteregister nr. 35, 1850-1890, side 67}}</ref> Etter seks år, i 1846, flyttet han til [[Kolbu]], bosatte seg i Oppistuen Molstad og arbeidet som organist i Kolbu kirke.<ref>{{Totens bygdebok I}} side 414</ref> Også ved salget av Knappen ble han titulert organist.

	Den nye eieren som kom i 1846 het '''Even Olsen'''. Skjøtet fra Anders Pedersen Båkind var datert 2. mars 1846 og ble tinglyst 1.september 1846.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611208\|Toten tingrett Pantebok nr. 8a, 1844-1848, side 247 nr. 36}}</ref>		Den nye eieren som kom i 1846 het '''Even Olsen'''. Skjøtet fra Anders Pedersen Båkind var datert 2. mars 1846 og ble tinglyst 1. september 1846.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126611208\|Toten tingrett Pantebok nr. 8a, 1844-1848, side 247 nr. 36}}</ref>

	De nye gardfolkene var vestertotninger. Even Olsen var født i Kverndalen, og ektefellen Johanne Sørensen var fra Tåsåsbakken.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Even Olsen og Johanne Sørensen\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837\|Viede 1827}}</ref>		De nye gardfolkene var vestertotninger. Even Olsen var født i Kverndalen, og ektefellen Johanne Sørensen var fra Tåsåsbakken.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Even Olsen og Johanne Sørensen\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837\|Viede 1827}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:13
Linje 49:		Linje 49:
	Ole Synstelien døde i 1931.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000169585\|Ole Olsen Synstelien\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941\|Begravede 1931}}</ref> Enken Helene Marie hadde voksne sønner, og eierskap og drift av Knappen forble på familiens hender de nærmeste årene. En av sønnene var allerede i folketellingen i 1920 registrert som «gårdsarbeider hjemme, uten kontant lønn». En av Sønstelien-brødrene ble i 1933 påkjørt av en bil, og «kom så slemt til skade at han senere har vært helt invalid», som det er referert fra erstatningssaken.<ref>''Oppland Arbeiderblad 13. juni 1936'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19360613_13_135_1}}</ref>		Ole Synstelien døde i 1931.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000169585\|Ole Olsen Synstelien\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941\|Begravede 1931}}</ref> Enken Helene Marie hadde voksne sønner, og eierskap og drift av Knappen forble på familiens hender de nærmeste årene. En av sønnene var allerede i folketellingen i 1920 registrert som «gårdsarbeider hjemme, uten kontant lønn». En av Sønstelien-brødrene ble i 1933 påkjørt av en bil, og «kom så slemt til skade at han senere har vært helt invalid», som det er referert fra erstatningssaken.<ref>''Oppland Arbeiderblad 13. juni 1936'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19360613_13_135_1}}</ref>

	I 1940 la familien Synstelien ut garden for salg. Senere - nemlig i 1946 - døde Helene Marie hos slektninger.<ref>''Samhold (Gjøvik) 16.august 1946'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19460816_62_187_1}}</ref>		I 1940 la familien Synstelien ut garden for salg. Senere - nemlig i 1946 - døde Helene Marie hos slektninger.<ref>''Samhold (Gjøvik) 16. august 1946'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19460816_62_187_1}}</ref>

	De nye eierne var hedmarkinger; familien Haraldsen fra [[Gaupen]] i [[Ringsaker]]. '''Hans Haraldsen''' (1916-2001), gift med '''Solveig Haraldsen''' (1919-2001), fikk skjøte på gnr. 26/1 Knappen i oktober 1940.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683355\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1341/1940}}</ref>		De nye eierne var hedmarkinger; familien Haraldsen fra [[Gaupen]] i [[Ringsaker]]. '''Hans Haraldsen''' (1916-2001), gift med '''Solveig Haraldsen''' (1919-2001), fikk skjøte på gnr. 26/1 Knappen i oktober 1940.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001683355\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 1341/1940}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:07
Linje 37:		Linje 37:
	De nye gardfolkene var vestertotninger. Even Olsen var født i Kverndalen, og ektefellen Johanne Sørensen var fra Tåsåsbakken.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Even Olsen og Johanne Sørensen\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837\|Viede 1827}}</ref>		De nye gardfolkene var vestertotninger. Even Olsen var født i Kverndalen, og ektefellen Johanne Sørensen var fra Tåsåsbakken.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Even Olsen og Johanne Sørensen\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837\|Viede 1827}}</ref>

	De fikk et langt liv sammen på Knappen. At begge ektefeller levde lenge nok til å feire gullbryllup ble lagt merke til på denne tiden, og i et oppslag i avisen ''Verdens Gang'' i 1877 het det: ''«St.Hansdagen feirede Føderaadsmand Even Olsen Knappen og Kone Johanne Sørensen af Vestre Toten sit Guldbryllup. Brudgommen er 78 og Bruden 76 Aar, begge meget friske og raske»''. Svigersønnen, lensmann Ole Johansen<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Ole Johansen og Johanne Karine Evensdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877\|Viede 1871.}} Ole Johansen ble lensmann i Svelvik</ref> talte om ''«det gamle agtværdige Pars Fortjenester og særlig fremhævet hvad Arbeide og Nøisomhet kan gjøre»''.<ref>''Verdens Gang 10.juli 1877'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgangen_null_null_18770710_10_80_1}}</ref>		De fikk et langt liv sammen på Knappen. At begge ektefeller levde lenge nok til å feire gullbryllup ble lagt merke til på denne tiden, og i et oppslag i avisen ''Verdens Gang'' i 1877 het det: ''«St.Hansdagen feirede Føderaadsmand Even Olsen Knappen og Kone Johanne Sørensen af Vestre Toten sit Guldbryllup. Brudgommen er 78 og Bruden 76 Aar, begge meget friske og raske»''. Svigersønnen, lensmann Ole Johansen<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000655956\|Ole Johansen og Johanne Karine Evensdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877\|Viede 1871.}} Ole Johansen ble lensmann i Svelvik</ref> talte om ''«det gamle agtværdige Pars Fortjenester og særlig fremhævet hvad Arbeide og Nøisomhet kan gjøre»''.<ref>''Verdens Gang 10. juli 1877'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgangen_null_null_18770710_10_80_1}}</ref>

	Eldstesønnen på Knappen het '''Johannes Evensen''', født 1840. Han var gift med Josefine Augusta Christiansdatter som var født på Skorkedalen like over grensa til Østre Toten.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001945780\|Johannes Evensen og Josefine Augusta Christiansdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869\|Viede 1865}}</ref> Det var Johannes Evensen som eide Knappen da 1886-matrikkelen ble satt opp. Ved folketellingen i 1875 ble faren Even Olsen omtalt som føderådsmann<ref>{{folketelling\|bf01052099001283\|Knappen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}</ref>, men generasjonsskiftet ble formalisert i en kjøpekontrakt tinglyst 1.oktober 1877.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331514\|Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 55 nr. 3}}</ref>		Eldstesønnen på Knappen het '''Johannes Evensen''', født 1840. Han var gift med Josefine Augusta Christiansdatter som var født på Skorkedalen like over grensa til Østre Toten.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000001945780\|Johannes Evensen og Josefine Augusta Christiansdatter\|Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869\|Viede 1865}}</ref> Det var Johannes Evensen som eide Knappen da 1886-matrikkelen ble satt opp. Ved folketellingen i 1875 ble faren Even Olsen omtalt som føderådsmann<ref>{{folketelling\|bf01052099001283\|Knappen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}</ref>, men generasjonsskiftet ble formalisert i en kjøpekontrakt tinglyst 1.oktober 1877.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331514\|Toten tingrett Pantebok nr. 13a, 1877-1879, side 55 nr. 3}}</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:58
Linje 47:		Linje 47:
	Johannes Evensen og kona ble også boende på Knappen, etter som de hadde sikret seg føderåd ved salget i 1908. Johannes viste seg som en aktiv «pensjonist». Som 80-åring i 1920 rapporterte han til folketelleren at han tok på seg dagarbeide hos forskjellige gardbrukere, og at han som bierverv var skjemaker.<ref>{{digitalarkivet-skann\|fs10771818605527\|Personseddel ved Folketelling 1920 for Vestre Toten herred, side 5262}}</ref>		Johannes Evensen og kona ble også boende på Knappen, etter som de hadde sikret seg føderåd ved salget i 1908. Johannes viste seg som en aktiv «pensjonist». Som 80-åring i 1920 rapporterte han til folketelleren at han tok på seg dagarbeide hos forskjellige gardbrukere, og at han som bierverv var skjemaker.<ref>{{digitalarkivet-skann\|fs10771818605527\|Personseddel ved Folketelling 1920 for Vestre Toten herred, side 5262}}</ref>

	Ole Synstelien døde i 1931.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000169585\|Ole Olsen Synstelien\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941\|Begravede 1931}}</ref> Enken Helene Marie hadde voksne sønner, og eierskap og drift av Knappen forble på familiens hender de nærmeste årene. En av sønnene var allerede i folketellingen i 1920 registrert som «gårdsarbeider hjemme, uten kontant lønn». En av Sønstelien-brødrene ble i 1933 påkjørt av en bil, og «kom så slemt til skade at han senere har vært helt invalid», som det er referert fra erstatningssaken.<ref>''Oppland Arbeiderblad 13.juni 1936'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19360613_13_135_1}}</ref>		Ole Synstelien døde i 1931.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000000169585\|Ole Olsen Synstelien\|Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941\|Begravede 1931}}</ref> Enken Helene Marie hadde voksne sønner, og eierskap og drift av Knappen forble på familiens hender de nærmeste årene. En av sønnene var allerede i folketellingen i 1920 registrert som «gårdsarbeider hjemme, uten kontant lønn». En av Sønstelien-brødrene ble i 1933 påkjørt av en bil, og «kom så slemt til skade at han senere har vært helt invalid», som det er referert fra erstatningssaken.<ref>''Oppland Arbeiderblad 13. juni 1936'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19360613_13_135_1}}</ref>

	I 1940 la familien Synstelien ut garden for salg. Senere - nemlig i 1946 - døde Helene Marie hos slektninger.<ref>''Samhold (Gjøvik) 16.august 1946'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19460816_62_187_1}}</ref>		I 1940 la familien Synstelien ut garden for salg. Senere - nemlig i 1946 - døde Helene Marie hos slektninger.<ref>''Samhold (Gjøvik) 16.august 1946'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19460816_62_187_1}}</ref>