Knappengen (Vestre Toten gnr. 23/5) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:25:12Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:25
Linje 23:		Linje 23:

	==Brukerrekke fra omkring 1860==		==Brukerrekke fra omkring 1860==
	'''Johannes Jensen''' (1833-1919) eide bruket i 1886-matrikkelen. Han var født på Kverndalen og hadde bostedsnavnet Stepperud (Stepperudsveen) da han i 1857 giftet seg med '''Anne Sofie Evensdatter''', datter av Even Olsen på Knappen. Ekteparet flyttet inn på Knappengen slik at de bodde der ved folketellingen i 1865. Da folketelleren registrerte Johannes som ''selveier'' i 1865 var det formelt feil, for han fikk ikke skjøte på eiendommen før i 1874. Det var Even Olsen som utferdiget skjøtet til «min svigersøn» og fikk det tinglyst 1.oktober 1874. <ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331242\|Toten tingrett Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 500 nr. 256}}</ref>		'''Johannes Jensen''' (1833-1919) eide bruket i 1886-matrikkelen. Han var født på Kverndalen og hadde bostedsnavnet Stepperud (Stepperudsveen) da han i 1857 giftet seg med '''Anne Sofie Evensdatter''', datter av Even Olsen på Knappen. Ekteparet flyttet inn på Knappengen slik at de bodde der ved folketellingen i 1865. Da folketelleren registrerte Johannes som ''selveier'' i 1865 var det formelt feil, for han fikk ikke skjøte på eiendommen før i 1874. Det var Even Olsen som utferdiget skjøtet til «min svigersøn» og fikk det tinglyst 1. oktober 1874. <ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331242\|Toten tingrett Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 500 nr. 256}}</ref>

	Johannes Jensen døde som 86-åring, og hadde ett barn (sønn).<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk60008009000051\|Vestre Toten lensmannskontor: Dødsfallsprotokoll 1916-1924. Nr. 28, 1919}}</ref> Sønnen '''[[Ole Jacob Eriksrud (1858–1942)\|Ole Jacob Eriksrud]]''' (1858-1942) hadde en gang i årene før 1885 flyttet til hovedstaden. Der arbeidet han først i serveringsbransjen og som postbud, men fra 1895 til 1923 var han vaktmester ved Riksforsikringsanstalten (det senere Rikstrygdeverket).<ref>''Aftenposten 13. september 1923'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19230913_64_528_2}}</ref> Ole Jacob Eriksrud giftet deg med Alette Jensdatter i 1890. De fikk en sønn og fire døtre, men så døde Alette etter bare 12 års ekteskap.		Johannes Jensen døde som 86-åring, og hadde ett barn (sønn).<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk60008009000051\|Vestre Toten lensmannskontor: Dødsfallsprotokoll 1916-1924. Nr. 28, 1919}}</ref> Sønnen '''[[Ole Jacob Eriksrud (1858–1942)\|Ole Jacob Eriksrud]]''' (1858-1942) hadde en gang i årene før 1885 flyttet til hovedstaden. Der arbeidet han først i serveringsbransjen og som postbud, men fra 1895 til 1923 var han vaktmester ved Riksforsikringsanstalten (det senere Rikstrygdeverket).<ref>''Aftenposten 13. september 1923'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19230913_64_528_2}}</ref> Ole Jacob Eriksrud giftet deg med Alette Jensdatter i 1890. De fikk en sønn og fire døtre, men så døde Alette etter bare 12 års ekteskap.
Linje 31:		Linje 31:
	Av Ole Jacob Eriksruds fem barn var det bare datteren Johanne Margrete som flyttet med han til Toten.		Av Ole Jacob Eriksruds fem barn var det bare datteren Johanne Margrete som flyttet med han til Toten.

	'''Johanne Margrete Eriksrud''' giftet seg i 1925 med en gardbrukersønn fra nabolaget, nemlig Arne Thorsrud fra garden med samme navn. Den neste eier på Knappengen etter Ole Jacob Eriksruds død i 1942 ble svigersønnen '''Arne Thorsrud''' (1890-1969), ved skjøte fra skifteretten 23.oktober 1946.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001662177\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-15, 1946, Dagboknr: 3096/1946}}</ref>		'''Johanne Margrete Eriksrud''' giftet seg i 1925 med en gardbrukersønn fra nabolaget, nemlig Arne Thorsrud fra garden med samme navn. Den neste eier på Knappengen etter Ole Jacob Eriksruds død i 1942 ble svigersønnen '''Arne Thorsrud''' (1890-1969), ved skjøte fra skifteretten 23. oktober 1946.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001662177\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-15, 1946, Dagboknr: 3096/1946}}</ref>

	Arne og Johanne Margrete Thorsrud hadde de tre barna (sønnene) '''Ole Jakob, Hans Kristian og Per Thorsrud'''. De tre overtok sammen eiendomsretten i 1969.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 8357/1969, registrert 1.desember 1969; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> I nyeste utgave av bokverket Norske gardsbruk (1997) er Hans Kristian Thorsrud og Per Thorsrud inne på eiersiden som før, mens eierparten etter Ole Jakob Thorsrud (senior) er overtatt av barna '''Arne Erik Thorsrud, Ole Jakob Thorsrud (jr.) og Anne Thorsrud Svalland'''.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 244</ref>.		Arne og Johanne Margrete Thorsrud hadde de tre barna (sønnene) '''Ole Jakob, Hans Kristian og Per Thorsrud'''. De tre overtok sammen eiendomsretten i 1969.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 8357/1969, registrert 1. desember 1969; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> I nyeste utgave av bokverket Norske gardsbruk (1997) er Hans Kristian Thorsrud og Per Thorsrud inne på eiersiden som før, mens eierparten etter Ole Jakob Thorsrud (senior) er overtatt av barna '''Arne Erik Thorsrud, Ole Jakob Thorsrud (jr.) og Anne Thorsrud Svalland'''.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 244</ref>.

	==Arealet==		==Arealet==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:18:54Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:18
Linje 25:		Linje 25:
	'''Johannes Jensen''' (1833-1919) eide bruket i 1886-matrikkelen. Han var født på Kverndalen og hadde bostedsnavnet Stepperud (Stepperudsveen) da han i 1857 giftet seg med '''Anne Sofie Evensdatter''', datter av Even Olsen på Knappen. Ekteparet flyttet inn på Knappengen slik at de bodde der ved folketellingen i 1865. Da folketelleren registrerte Johannes som ''selveier'' i 1865 var det formelt feil, for han fikk ikke skjøte på eiendommen før i 1874. Det var Even Olsen som utferdiget skjøtet til «min svigersøn» og fikk det tinglyst 1.oktober 1874. <ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331242\|Toten tingrett Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 500 nr. 256}}</ref>		'''Johannes Jensen''' (1833-1919) eide bruket i 1886-matrikkelen. Han var født på Kverndalen og hadde bostedsnavnet Stepperud (Stepperudsveen) da han i 1857 giftet seg med '''Anne Sofie Evensdatter''', datter av Even Olsen på Knappen. Ekteparet flyttet inn på Knappengen slik at de bodde der ved folketellingen i 1865. Da folketelleren registrerte Johannes som ''selveier'' i 1865 var det formelt feil, for han fikk ikke skjøte på eiendommen før i 1874. Det var Even Olsen som utferdiget skjøtet til «min svigersøn» og fikk det tinglyst 1.oktober 1874. <ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331242\|Toten tingrett Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 500 nr. 256}}</ref>

	Johannes Jensen døde som 86-åring, og hadde ett barn (sønn).<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk60008009000051\|Vestre Toten lensmannskontor: Dødsfallsprotokoll 1916-1924. Nr. 28, 1919}}</ref> Sønnen '''[[Ole Jacob Eriksrud (1858–1942)\|Ole Jacob Eriksrud]]''' (1858-1942) hadde en gang i årene før 1885 flyttet til hovedstaden. Der arbeidet han først i serveringsbransjen og som postbud, men fra 1895 til 1923 var han vaktmester ved Riksforsikringsanstalten (det senere Rikstrygdeverket).<ref>''Aftenposten 13.september 1923'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19230913_64_528_2}}</ref> Ole Jacob Eriksrud giftet deg med Alette Jensdatter i 1890. De fikk en sønn og fire døtre, men så døde Alette etter bare 12 års ekteskap.		Johannes Jensen døde som 86-åring, og hadde ett barn (sønn).<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk60008009000051\|Vestre Toten lensmannskontor: Dødsfallsprotokoll 1916-1924. Nr. 28, 1919}}</ref> Sønnen '''[[Ole Jacob Eriksrud (1858–1942)\|Ole Jacob Eriksrud]]''' (1858-1942) hadde en gang i årene før 1885 flyttet til hovedstaden. Der arbeidet han først i serveringsbransjen og som postbud, men fra 1895 til 1923 var han vaktmester ved Riksforsikringsanstalten (det senere Rikstrygdeverket).<ref>''Aftenposten 13. september 1923'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19230913_64_528_2}}</ref> Ole Jacob Eriksrud giftet deg med Alette Jensdatter i 1890. De fikk en sønn og fire døtre, men så døde Alette etter bare 12 års ekteskap.

	Den 26.september 1923, altså umiddelbart etter å ha takket av hos arbeidsgiveren i Oslo, flyttet Ole Jacob Eriksrud hjem til Toten og ble der resten av livet.<ref>{{digitalarkivet-skann\|pe00000001230487\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2, 1918-1933 side 38 nr. 85}}</ref> Som enearving etter faren fikk Ole Jacob hjemmelen på eiendommen, tinglyst 18. mai 1925.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130331206\|Toten tingrett Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 512 nr. 40.a}}</ref>		Den 26. september 1923, altså umiddelbart etter å ha takket av hos arbeidsgiveren i Oslo, flyttet Ole Jacob Eriksrud hjem til Toten og ble der resten av livet.<ref>{{digitalarkivet-skann\|pe00000001230487\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2, 1918-1933 side 38 nr. 85}}</ref> Som enearving etter faren fikk Ole Jacob hjemmelen på eiendommen, tinglyst 18. mai 1925.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130331206\|Toten tingrett Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 512 nr. 40.a}}</ref>

	Av Ole Jacob Eriksruds fem barn var det bare datteren Johanne Margrete som flyttet med han til Toten.		Av Ole Jacob Eriksruds fem barn var det bare datteren Johanne Margrete som flyttet med han til Toten.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:58:58Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:58
Linje 20:		Linje 20:

	==Gardsnavnet==		==Gardsnavnet==
	I matrikkelen fra 1886 er dette et av flere bruk med navnet ''Eriksrud østre''. Bruket ble registrert i folketellingen i 1891 med dobbeltnavnet ''Knapengen Eriksrud østre''. Senere kan Knappengen observeres som det vanlig brukte navnet både i offisielle og private sammenhenger. Kartverket bruker navnet på sine kart, og lokalavisen kan for eksempel fortelle om oppsitteren at ''«Nå driver han gårdsbruket Knappengen i Vestre Toten»''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 2.juni 1960'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19600602_37_125_1}}</ref> En stednavnundersøkelse i 1975 registrerte ''Knappenga'' som ''«Dagligtalens navn på gardsbruket Eriksrud østre.»''<ref>Stedsnavninnsamling ved Vigdis Bjørhovde 1975</ref>		I matrikkelen fra 1886 er dette et av flere bruk med navnet ''Eriksrud østre''. Bruket ble registrert i folketellingen i 1891 med dobbeltnavnet ''Knapengen Eriksrud østre''. Senere kan Knappengen observeres som det vanlig brukte navnet både i offisielle og private sammenhenger. Kartverket bruker navnet på sine kart, og lokalavisen kan for eksempel fortelle om oppsitteren at ''«Nå driver han gårdsbruket Knappengen i Vestre Toten»''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 2. juni 1960'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19600602_37_125_1}}</ref> En stednavnundersøkelse i 1975 registrerte ''Knappenga'' som ''«Dagligtalens navn på gardsbruket Eriksrud østre.»''<ref>Stedsnavninnsamling ved Vigdis Bjørhovde 1975</ref>

	==Brukerrekke fra omkring 1860==		==Brukerrekke fra omkring 1860==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:47:36Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:47
Linje 27:		Linje 27:
	Johannes Jensen døde som 86-åring, og hadde ett barn (sønn).<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk60008009000051\|Vestre Toten lensmannskontor: Dødsfallsprotokoll 1916-1924. Nr. 28, 1919}}</ref> Sønnen '''[[Ole Jacob Eriksrud (1858–1942)\|Ole Jacob Eriksrud]]''' (1858-1942) hadde en gang i årene før 1885 flyttet til hovedstaden. Der arbeidet han først i serveringsbransjen og som postbud, men fra 1895 til 1923 var han vaktmester ved Riksforsikringsanstalten (det senere Rikstrygdeverket).<ref>''Aftenposten 13.september 1923'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19230913_64_528_2}}</ref> Ole Jacob Eriksrud giftet deg med Alette Jensdatter i 1890. De fikk en sønn og fire døtre, men så døde Alette etter bare 12 års ekteskap.		Johannes Jensen døde som 86-åring, og hadde ett barn (sønn).<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk60008009000051\|Vestre Toten lensmannskontor: Dødsfallsprotokoll 1916-1924. Nr. 28, 1919}}</ref> Sønnen '''[[Ole Jacob Eriksrud (1858–1942)\|Ole Jacob Eriksrud]]''' (1858-1942) hadde en gang i årene før 1885 flyttet til hovedstaden. Der arbeidet han først i serveringsbransjen og som postbud, men fra 1895 til 1923 var han vaktmester ved Riksforsikringsanstalten (det senere Rikstrygdeverket).<ref>''Aftenposten 13.september 1923'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19230913_64_528_2}}</ref> Ole Jacob Eriksrud giftet deg med Alette Jensdatter i 1890. De fikk en sønn og fire døtre, men så døde Alette etter bare 12 års ekteskap.

	Den 26.september 1923, altså umiddelbart etter å ha takket av hos arbeidsgiveren i Oslo, flyttet Ole Jacob Eriksrud hjem til Toten og ble der resten av livet.<ref>{{digitalarkivet-skann\|pe00000001230487\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2, 1918-1933 side 38 nr. 85}}</ref> Som enearving etter faren fikk Ole Jacob hjemmelen på eiendommen, tinglyst 18.mai 1925.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130331206\|Toten tingrett Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 512 nr. 40.a}}</ref>		Den 26.september 1923, altså umiddelbart etter å ha takket av hos arbeidsgiveren i Oslo, flyttet Ole Jacob Eriksrud hjem til Toten og ble der resten av livet.<ref>{{digitalarkivet-skann\|pe00000001230487\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2, 1918-1933 side 38 nr. 85}}</ref> Som enearving etter faren fikk Ole Jacob hjemmelen på eiendommen, tinglyst 18. mai 1925.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130331206\|Toten tingrett Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 512 nr. 40.a}}</ref>

	Av Ole Jacob Eriksruds fem barn var det bare datteren Johanne Margrete som flyttet med han til Toten.		Av Ole Jacob Eriksruds fem barn var det bare datteren Johanne Margrete som flyttet med han til Toten.

TorolHaug: /* Brukerrekke fra omkring 1860 */ Omredigering som følge av at det også publiseres biografisk artikkel.

2024-12-18T17:03:57Z

Brukerrekke fra omkring 1860: Omredigering som følge av at det også publiseres biografisk artikkel.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2024 kl. 17:03
Linje 25:		Linje 25:
	'''Johannes Jensen''' (1833-1919) eide bruket i 1886-matrikkelen. Han var født på Kverndalen og hadde bostedsnavnet Stepperud (Stepperudsveen) da han i 1857 giftet seg med '''Anne Sofie Evensdatter''', datter av Even Olsen på Knappen. Ekteparet flyttet inn på Knappengen slik at de bodde der ved folketellingen i 1865. Da folketelleren registrerte Johannes som ''selveier'' i 1865 var det formelt feil, for han fikk ikke skjøte på eiendommen før i 1874. Det var Even Olsen som utferdiget skjøtet til «min svigersøn» og fikk det tinglyst 1.oktober 1874. <ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331242\|Toten tingrett Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 500 nr. 256}}</ref>		'''Johannes Jensen''' (1833-1919) eide bruket i 1886-matrikkelen. Han var født på Kverndalen og hadde bostedsnavnet Stepperud (Stepperudsveen) da han i 1857 giftet seg med '''Anne Sofie Evensdatter''', datter av Even Olsen på Knappen. Ekteparet flyttet inn på Knappengen slik at de bodde der ved folketellingen i 1865. Da folketelleren registrerte Johannes som ''selveier'' i 1865 var det formelt feil, for han fikk ikke skjøte på eiendommen før i 1874. Det var Even Olsen som utferdiget skjøtet til «min svigersøn» og fikk det tinglyst 1.oktober 1874. <ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070126331242\|Toten tingrett Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 500 nr. 256}}</ref>

	Johannes Jensen døde som 86-åring, og hadde ett barn (sønn).<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk60008009000051\|Vestre Toten lensmannskontor: Dødsfallsprotokoll 1916-1924. Nr. 28, 1919}}</ref> Sønnen '''Ole Jacob Eriksrud''' (1858-1942) hadde ~~som ung~~ flyttet til hovedstaden. ~~Her giftet~~ han ~~seg i 1890 med '''Alette Jensdatter''' (1865-1902) fra [[Ullensaker]]. De fikk barna Asta Sofie~~ i ~~1890, Johanne Margrete i 1892, Signe i 1893, Ingri Alvilde i 1896~~ og ~~Ottar Eyvind i 1899. Alette døde imidlertid allerede i 1902 av ''stenose'' (forsnevring). Tidlig på 1890-tallet arbeidet Ole Jacob~~ som postbud, men da Riksforsikringsanstalten (det senere Rikstrygdeverket) ~~ble etablert i 1895 tok han arbeid som vaktmester der~~.<ref>''Aftenposten 13.september 1923'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19230913_64_528_2}}</ref> ~~Han fratrådte~~ i ~~september 1923 etter 44 år i statens tjeneste~~.<ref>''Bergens tidende 13.september 1923'' side 5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19230913_56_212_1}}</ref> Samme år ble han tildelt Kongens Fortjenstmedalje<ref>Spørring på [https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=Eriksrud&type=27124&aarstall=1923 Kongehuset.no]</ref> og ~~var i audiens hos Kong [[Haakon VII]].<ref>''Morgenbladet 21.september 1923'' side 6~~. ~~{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19230921_105_292_1}}</ref>~~		Johannes Jensen døde som 86-åring, og hadde ett barn (sønn).<ref>{{digitalarkivet-skann\|sk60008009000051\|Vestre Toten lensmannskontor: Dødsfallsprotokoll 1916-1924. Nr. 28, 1919}}</ref> Sønnen '''[[Ole Jacob Eriksrud (1858–1942)\|Ole Jacob Eriksrud]]''' (1858-1942) hadde en gang i årene før 1885 flyttet til hovedstaden. Der arbeidet han først i serveringsbransjen og som postbud, men fra 1895 til 1923 var han vaktmester ved Riksforsikringsanstalten (det senere Rikstrygdeverket).<ref>''Aftenposten 13.september 1923'' side 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19230913_64_528_2}}</ref> Ole Jacob Eriksrud giftet deg med Alette Jensdatter i 1890. De fikk en sønn og fire døtre, men så døde Alette etter bare 12 års ekteskap.

	Den 26.september 1923, altså umiddelbart etter ~~all ovennevnte virak~~, flyttet Ole Jacob Eriksrud hjem til Toten og ble der resten av livet.<ref>{{digitalarkivet-skann\|pe00000001230487\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2, 1918-1933 side 38 nr. 85}}</ref> ~~Sammen med han flyttet en av døtrene, Johanne Margrete.~~ Som enearving etter faren fikk Ole Jacob hjemmelen på eiendommen, tinglyst 18.mai 1925.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130331206\|Toten tingrett Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 512 nr. 40.a}}</ref>		Den 26.september 1923, altså umiddelbart etter å ha takket av hos arbeidsgiveren i Oslo, flyttet Ole Jacob Eriksrud hjem til Toten og ble der resten av livet.<ref>{{digitalarkivet-skann\|pe00000001230487\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2, 1918-1933 side 38 nr. 85}}</ref> Som enearving etter faren fikk Ole Jacob hjemmelen på eiendommen, tinglyst 18.mai 1925.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl20070130331206\|Toten tingrett Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 512 nr. 40.a}}</ref>

			Av Ole Jacob Eriksruds fem barn var det bare datteren Johanne Margrete som flyttet med han til Toten.

	'''Johanne Margrete Eriksrud''' giftet seg i 1925 med en gardbrukersønn fra nabolaget, nemlig Arne Thorsrud fra garden med samme navn. Den neste eier på Knappengen etter Ole Jacob Eriksruds død i 1942 ble svigersønnen '''Arne Thorsrud''' (1890-1969), ved skjøte fra skifteretten 23.oktober 1946.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001662177\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-15, 1946, Dagboknr: 3096/1946}}</ref>		'''Johanne Margrete Eriksrud''' giftet seg i 1925 med en gardbrukersønn fra nabolaget, nemlig Arne Thorsrud fra garden med samme navn. Den neste eier på Knappengen etter Ole Jacob Eriksruds død i 1942 ble svigersønnen '''Arne Thorsrud''' (1890-1969), ved skjøte fra skifteretten 23.oktober 1946.<ref>{{digitalarkivet-skann\|tl10061001662177\|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-15, 1946, Dagboknr: 3096/1946}}</ref>

TorolHaug på 19. apr. 2024 kl. 10:58

2024-04-19T10:58:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2024 kl. 10:58
Linje 20:		Linje 20:

	==Gardsnavnet==		==Gardsnavnet==
	I matrikkelen fra 1886 er dette et av flere bruk med navnet ''Eriksrud østre''. Bruket ble registrert i folketellingen i 1891 med dobbeltnavnet ''Knapengen Eriksrud østre''. Senere kan Knappengen observeres som det vanlig brukte navnet både i offisielle og private sammenhenger. Kartverket bruker navnet på sine kart, og lokalavisen kan for eksempel fortelle om oppsitteren at ''«Nå driver han gårdsbruket Knappengen i Vestre Toten»''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 2.juni 1960'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19600602_37_125_1}}</ref> En stednavnundersøkelse i 1975 registrerte ''Knappenga'' som ''~~«Daglivtalens~~ navn på gardsbruket Eriksrud østre.»''<ref>Stedsnavninnsamling ved Vigdis Bjørhovde 1975</ref>		I matrikkelen fra 1886 er dette et av flere bruk med navnet ''Eriksrud østre''. Bruket ble registrert i folketellingen i 1891 med dobbeltnavnet ''Knapengen Eriksrud østre''. Senere kan Knappengen observeres som det vanlig brukte navnet både i offisielle og private sammenhenger. Kartverket bruker navnet på sine kart, og lokalavisen kan for eksempel fortelle om oppsitteren at ''«Nå driver han gårdsbruket Knappengen i Vestre Toten»''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 2.juni 1960'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19600602_37_125_1}}</ref> En stednavnundersøkelse i 1975 registrerte ''Knappenga'' som ''«Dagligtalens navn på gardsbruket Eriksrud østre.»''<ref>Stedsnavninnsamling ved Vigdis Bjørhovde 1975</ref>

	==Brukerrekke fra omkring 1860==		==Brukerrekke fra omkring 1860==

TorolHaug: Lagt til kart

2024-04-19T10:55:57Z

Lagt til kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2024 kl. 10:55
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Knappengen		\| navn = Knappengen
	\| bilde =		\| bilde = 23-5 Knappengen, V.Toten - kart.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst = ©kartverket/norgeskart.no
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

TorolHaug: Lagt til bilde

2024-04-19T10:29:06Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2024 kl. 10:29
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}

			{{thumb\|23-5 Knappengen, V.Toten.jpg\|\|Norske gardsbruk 1957}}
	'''[[Knappengen (Vestre Toten gnr. 23/5)\|Knappengen]]''' er et gardsbruk i [[Grunnkretser i Vestre Toten kommune\|grunnkretsen]] [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)\|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)\|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Adressen er [[Eriksrudvegen (Vestre Toten)\|Eriksrudvegen]] 226. Arealet er omkring 78 mål. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23)\|gnr. 23 Eriksrud]].		'''[[Knappengen (Vestre Toten gnr. 23/5)\|Knappengen]]''' er et gardsbruk i [[Grunnkretser i Vestre Toten kommune\|grunnkretsen]] [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)\|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)\|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Adressen er [[Eriksrudvegen (Vestre Toten)\|Eriksrudvegen]] 226. Arealet er omkring 78 mål. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23)\|gnr. 23 Eriksrud]].

TorolHaug: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Knappengen | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted = Bøverbru | kommune = Vestre Toten | fylke = Innlandet | gnr = 23 | bnr = 5 | postnr = }} '''Knappengen''' er et gardsbruk i Grunnkretser i Vestre To…

2024-04-03T10:55:15Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Knappengen | bilde = | bildestr = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | sted = Bøverbru | kommune = Vestre Toten | fylke = Innlandet | gnr = 23 | bnr = 5 | postnr = }} '''Knappengen''' er et gardsbruk i Grunnkretser i Vestre To…

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Knappengen
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| altnavn =
| førstnevnt =
| sted = [[Bøverbru (krets)|Bøverbru]]
| kommune = [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
| fylke = [[Innlandet]]
| gnr = 23
| bnr = 5
| postnr =
}}

'''[[Knappengen (Vestre Toten gnr. 23/5)|Knappengen]]''' er et gardsbruk i [[Grunnkretser i Vestre Toten kommune|grunnkretsen]] [[Ihle (grunnkrets i Vestre Toten)|Ihle]] i [[Bøverbru (krets)|delområdet Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune]]. Adressen er [[Eriksrudvegen (Vestre Toten)|Eriksrudvegen]] 226. Arealet er omkring 78 mål. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden [[Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23)|gnr. 23 Eriksrud]].

==Gardsnavnet==
I matrikkelen fra 1886 er dette et av flere bruk med navnet ''Eriksrud østre''. Bruket ble registrert i folketellingen i 1891 med dobbeltnavnet ''Knapengen Eriksrud østre''. Senere kan Knappengen observeres som det vanlig brukte navnet både i offisielle og private sammenhenger. Kartverket bruker navnet på sine kart, og lokalavisen kan for eksempel fortelle om oppsitteren at ''«Nå driver han gårdsbruket Knappengen i Vestre Toten»''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 2.juni 1960'' side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19600602_37_125_1}}</ref> En stednavnundersøkelse i 1975 registrerte ''Knappenga'' som ''«Daglivtalens navn på gardsbruket Eriksrud østre.»''<ref>Stedsnavninnsamling ved Vigdis Bjørhovde 1975</ref>

==Brukerrekke fra omkring 1860==
'''Johannes Jensen''' (1833-1919) eide bruket i 1886-matrikkelen. Han var født på Kverndalen og hadde bostedsnavnet Stepperud (Stepperudsveen) da han i 1857 giftet seg med '''Anne Sofie Evensdatter''', datter av Even Olsen på Knappen. Ekteparet flyttet inn på Knappengen slik at de bodde der ved folketellingen i 1865. Da folketelleren registrerte Johannes som ''selveier'' i 1865 var det formelt feil, for han fikk ikke skjøte på eiendommen før i 1874. Det var Even Olsen som utferdiget skjøtet til «min svigersøn» og fikk det tinglyst 1.oktober 1874. <ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070126331242|Toten tingrett Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 500 nr. 256}}</ref>

Johannes Jensen døde som 86-åring, og hadde ett barn (sønn).<ref>{{digitalarkivet-skann|sk60008009000051|Vestre Toten lensmannskontor: Dødsfallsprotokoll 1916-1924. Nr. 28, 1919}}</ref> Sønnen '''Ole Jacob Eriksrud''' (1858-1942) hadde som ung flyttet til hovedstaden. Her giftet han seg i 1890 med '''Alette Jensdatter''' (1865-1902) fra [[Ullensaker]]. De fikk barna Asta Sofie i 1890, Johanne Margrete i 1892, Signe i 1893, Ingri Alvilde i 1896 og Ottar Eyvind i 1899. Alette døde imidlertid allerede i 1902 av ''stenose'' (forsnevring). Tidlig på 1890-tallet arbeidet Ole Jacob som postbud, men da Riksforsikringsanstalten (det senere Rikstrygdeverket) ble etablert i 1895 tok han arbeid som vaktmester der.<ref>''Aftenposten 13.september 1923'' side 1. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19230913_64_528_2}}</ref> Han fratrådte i september 1923 etter 44 år i statens tjeneste.<ref>''Bergens tidende 13.september 1923'' side 5. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19230913_56_212_1}}</ref> Samme år ble han tildelt Kongens Fortjenstmedalje<ref>Spørring på [https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=Eriksrud&type=27124&aarstall=1923 Kongehuset.no]</ref> og var i audiens hos Kong [[Haakon VII]].<ref>''Morgenbladet 21.september 1923'' side 6. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19230921_105_292_1}}</ref>

Den 26.september 1923, altså umiddelbart etter all ovennevnte virak, flyttet Ole Jacob Eriksrud hjem til Toten og ble der resten av livet.<ref>{{digitalarkivet-skann|pe00000001230487|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2, 1918-1933 side 38 nr. 85}}</ref> Sammen med han flyttet en av døtrene, Johanne Margrete. Som enearving etter faren fikk Ole Jacob hjemmelen på eiendommen, tinglyst 18.mai 1925.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20070130331206|Toten tingrett Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 512 nr. 40.a}}</ref>

'''Johanne Margrete Eriksrud''' giftet seg i 1925 med en gardbrukersønn fra nabolaget, nemlig Arne Thorsrud fra garden med samme navn. Den neste eier på Knappengen etter Ole Jacob Eriksruds død i 1942 ble svigersønnen '''Arne Thorsrud''' (1890-1969), ved skjøte fra skifteretten 23.oktober 1946.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl10061001662177|Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-15, 1946, Dagboknr: 3096/1946}}</ref>

Arne og Johanne Margrete Thorsrud hadde de tre barna (sønnene) '''Ole Jakob, Hans Kristian og Per Thorsrud'''. De tre overtok sammen eiendomsretten i 1969.<ref>Toten sorenskriveri, dagboknr. 8357/1969, registrert 1.desember 1969; henvist til på [https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Grunnbokblad]</ref> I nyeste utgave av bokverket Norske gardsbruk (1997) er Hans Kristian Thorsrud og Per Thorsrud inne på eiersiden som før, mens eierparten etter Ole Jakob Thorsrud (senior) er overtatt av barna '''Arne Erik Thorsrud, Ole Jakob Thorsrud (jr.) og Anne Thorsrud Svalland'''.<ref>{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} side 244</ref>.

==Arealet==
Oversikten fra NIBIO ([[Norsk institutt for bioøkonomi]]) spesifiserer arealet på Knappengen slik: <ref>[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3443/23/5/0?gardskartlayer=ar5kl7 NIBIO gardskart]</ref>
{| class="wikitable"
| Fulldyrka jord || 20,8 mål
|-
| Produktiv skog || 52,5 mål
|-
| Annet markslag || 2,9 mål
|-
| Bebygd || 1,9 mål
|-
| Sum grunneiendom || 78,1 mål
|}

== Referanser ==
<references />

==Litteratur og kilder==
*[https://vestre-toten.kommune.no/teknisk-og-eiendom/kart/ Kartinformasjon på Vestre Toten kommunes hjemmeside]
*[https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb Kartverket: Grunnbokblad fra ''Gammel grunnbok'']

{{artikkelkoord|60.70817221|N|10.74455015|Ø}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
[[Kategori:Bøverbru]]
{{bm}}