Knapstad stasjon - Sideversjonshistorikk

Gunnar A. Hjorthaug: Ny vei

2026-04-12T17:14:19Z

Ny vei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2026 kl. 17:14
Linje 52:		Linje 52:

	[[Fil:Knapstad st.ca.1925.jpeg\|miniatyr\|Knapstad stasjon ca. 1925]]		[[Fil:Knapstad st.ca.1925.jpeg\|miniatyr\|Knapstad stasjon ca. 1925]]
	== Tomtegrunn og ny vei fra Kirkerud bru til ~~Knapstad~~ ==		== Tomtegrunn og ny vei fra Kirkerud bru til Tomterveien ved Ton ==

	~~Tomtegrunn til Knapstad stoppested ferdigstilt i 1912 og skjøteoverdragelsen skjedde vederlagsfritt i 1914 og verditaksten~~ ble ~~satt til kr 300 for Østre Knapstad/[[Østengen (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen]] og kr 3200 for~~ [[~~Vestre~~ Knapstad ~~(Hobøl gnr. 36/1)~~\|~~Vestre~~ Knapstad]] (pb23-316 og pb24-261).<ref>1914 Skjøte fra Augusta Knapstad til Norges Statsbaner 3. febr. for kr 300(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> </ref><ref>Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 412 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090442</nowiki> </ref><ref>1914 Skjøteoverdragelsen fra Thea Engebretsen Tronstad til Norges Statsbaner 3 febr. for kr 200(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> </ref><ref>Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 411 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090441</nowiki></ref> Da stasjonen ble anlagt ble det bygget ny vei fra ~~Osloveien~~ og ~~opp~~ til ~~jernbanestasjonen~~. ~~I veikrysset ved dagens Knapstadveien~~ og ~~Spydebergveien ved [[Myrvang (Hobøl gnr. 36/8)\|Myrvang]], bygde kjøpmann Sigvart Brække en stor kjøpmannsgård i 1913~~. Her var det landhandleri og beboelse. Gården brant imidlertid ned i 1930. Grunnmurene etter foretningsgården som sto helt til 1960-årene var et yndet leikested med spennende murer å klatre på for mange av ~~barna på Knapstad~~.		1911 Da det ble bestemt at [[Knapstad stasjon\|Knapstad stoppested]] skulle etableres bygde Hilmar Dingstad på Ton vei fra Tomterveien og ned til stasjonen. Veien og vedlikeholdt gjorde han for egen regning. Først vel tyve år senere overtok kommunen vedlikeholdet av veien.

	Landhandleri var det også like ved jernbanestasjonen. Først i nederst i Ekebergbakken på Ihlebekk bygde gårdbruker Hilmar Dingstad en stor gård i 1922. Her hadde kjøpmann Alfred Holmen en butikk. Forholdene der var ikke så bra og han bygde en ny foretningsgård på vestsiden av jernbanelinja i 1925 på eiendommen [[Solhaug (Hobøl gnr. 36/18)\|Solhaug]]. I denne foretningsgården var det melkemottak og landhandleri ble det her i over 30 år.		Tomtegrunn til Knapstad stoppested som ble ferdigstilt i 1912 og skjøteoverdragelsen skjedde vederlagsfritt i 1914 og verditaksten ble satt til kr 300 for Østre Knapstad/[[Østengen (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen]] og kr 3200 for [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] (pb23-316 og pb24-261).<ref>1914 Skjøte fra Augusta Knapstad til Norges Statsbaner 3. febr. for kr 300(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> </ref><ref>Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 412 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090442</nowiki> </ref><ref>1914 Skjøteoverdragelsen fra Thea Engebretsen Tronstad til Norges Statsbaner 3 febr. for kr 200(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> </ref><ref>Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 411 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090441</nowiki></ref> Da stasjonen ble anlagt ble det bygget ny vei fra Osloveien og opp til jernbanestasjonen. I veikrysset ved dagens Knapstadveien og Spydebergveien ved [[Myrvang (Hobøl gnr. 36/8)\|Myrvang]], bygde kjøpmann Sigvart Brække en stor kjøpmannsgård i 1913. Her var det landhandleri og beboelse. Gården brant imidlertid ned i 1930. Grunnmurene etter foretningsgården som sto helt til 1960-årene var et yndet leikested med spennende murer å klatre på for mange av barna på Knapstad.

			Landhandleri var det også like ved jernbanestasjonen. Først i nederst i Ekebergbakken på Ihlebekk bygde gårdbruker Hilmar Dingstad en stor gård i 1922. Her hadde kjøpmann Alfred Holmen en butikk. Forholdene der var ikke så bra og han bygde en ny foretningsgård på vestsiden av jernbanelinja i 1925 på eiendommen [[Solhaug (Hobøl gnr. 36/18)\|Solhaug]]. I denne foretningsgården var det melkemottak og landhandleri ble det her i over 30 år.

	== Knapstad stoppested og navnet, «Knapstad stasjon» ==		== Knapstad stoppested og navnet, «Knapstad stasjon» ==

Cnyborg på 25. apr. 2025 kl. 11:43

2025-04-25T11:43:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:43
Linje 76:		Linje 76:
	Det er noe usikkert hvordan antall tog ble tilpasset økende trafikk, men med årene var ikke økningen av antall tog stor nok til at lokalbefolkningen ble helt fornøyd. Arbeidsutpendlingen til andre kommuner hadde nå tatt seg opp og det var behov for flere togavganger. Hobøl kommunestyre vedtok å sende nok et klageskriv i 1920 over den mangelfulle kapasiteten på Østre linje og skriver i sterke ordelag en klage på godstrafikken.		Det er noe usikkert hvordan antall tog ble tilpasset økende trafikk, men med årene var ikke økningen av antall tog stor nok til at lokalbefolkningen ble helt fornøyd. Arbeidsutpendlingen til andre kommuner hadde nå tatt seg opp og det var behov for flere togavganger. Hobøl kommunestyre vedtok å sende nok et klageskriv i 1920 over den mangelfulle kapasiteten på Østre linje og skriver i sterke ordelag en klage på godstrafikken.

	''”der er særlig mangelfuld og som følge herav kan trafikantene ikke faa avsendt sine varer og levert dem efter overenskomst”.''{{thumb\|Knapstad stoppested Plantegning 1. april 1925.jpeg\|Plantegning over Knapstad stoppested 1925. Med rødt: nytt sørgående sidespor og nytt Indkjøpslag}}		''”der er særlig mangelfuld og som følge herav kan trafikantene ikke faa avsendt sine varer og levert dem efter overenskomst”.''{{thumb\|Knapstad stoppested Plantegning 1.april 1925.jpeg\|Plantegning over Knapstad stoppested 1925. Med rødt: nytt sørgående sidespor og nytt Indkjøpslag}}
	== Sidesporene på Knapstad ==		== Sidesporene på Knapstad ==
	Før Knapstad stasjon ble anlagt var det ei mobil dampsag på Thon gård 1,3 km nord for stasjonsområdet. Her var det lagt et lite privat sidespor for opplessing av trelast. Da stasjonen ble bygget ble denne saga flyttet til Østli ca 1913, like vest for stasjonsområdet og Tons private sidespor ble avviklet. I håndbok for jernbanetjenestemenn av 30. juni 1926 heter det om Knapstad:		Før Knapstad stasjon ble anlagt var det ei mobil dampsag på Thon gård 1,3 km nord for stasjonsområdet. Her var det lagt et lite privat sidespor for opplessing av trelast. Da stasjonen ble bygget ble denne saga flyttet til Østli ca 1913, like vest for stasjonsområdet og Tons private sidespor ble avviklet. I håndbok for jernbanetjenestemenn av 30. juni 1926 heter det om Knapstad:

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:41:37Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:41
Linje 76:		Linje 76:
	Det er noe usikkert hvordan antall tog ble tilpasset økende trafikk, men med årene var ikke økningen av antall tog stor nok til at lokalbefolkningen ble helt fornøyd. Arbeidsutpendlingen til andre kommuner hadde nå tatt seg opp og det var behov for flere togavganger. Hobøl kommunestyre vedtok å sende nok et klageskriv i 1920 over den mangelfulle kapasiteten på Østre linje og skriver i sterke ordelag en klage på godstrafikken.		Det er noe usikkert hvordan antall tog ble tilpasset økende trafikk, men med årene var ikke økningen av antall tog stor nok til at lokalbefolkningen ble helt fornøyd. Arbeidsutpendlingen til andre kommuner hadde nå tatt seg opp og det var behov for flere togavganger. Hobøl kommunestyre vedtok å sende nok et klageskriv i 1920 over den mangelfulle kapasiteten på Østre linje og skriver i sterke ordelag en klage på godstrafikken.

	''”der er særlig mangelfuld og som følge herav kan trafikantene ikke faa avsendt sine varer og levert dem efter overenskomst”.''{{thumb\|Knapstad stoppested Plantegning 1.april 1925.jpeg\|Plantegning over Knapstad stoppested 1925. Med rødt: nytt sørgående sidespor og nytt Indkjøpslag}}		''”der er særlig mangelfuld og som følge herav kan trafikantene ikke faa avsendt sine varer og levert dem efter overenskomst”.''{{thumb\|Knapstad stoppested Plantegning 1. april 1925.jpeg\|Plantegning over Knapstad stoppested 1925. Med rødt: nytt sørgående sidespor og nytt Indkjøpslag}}
	== Sidesporene på Knapstad ==		== Sidesporene på Knapstad ==
	Før Knapstad stasjon ble anlagt var det ei mobil dampsag på Thon gård 1,3 km nord for stasjonsområdet. Her var det lagt et lite privat sidespor for opplessing av trelast. Da stasjonen ble bygget ble denne saga flyttet til Østli ca 1913, like vest for stasjonsområdet og Tons private sidespor ble avviklet. I håndbok for jernbanetjenestemenn av 30. juni 1926 heter det om Knapstad:		Før Knapstad stasjon ble anlagt var det ei mobil dampsag på Thon gård 1,3 km nord for stasjonsområdet. Her var det lagt et lite privat sidespor for opplessing av trelast. Da stasjonen ble bygget ble denne saga flyttet til Østli ca 1913, like vest for stasjonsområdet og Tons private sidespor ble avviklet. I håndbok for jernbanetjenestemenn av 30. juni 1926 heter det om Knapstad:
Linje 82:		Linje 82:
	”Jernbanestasjonen var underlagt Spydeberg stasjon: Knapstad (stasjon) ligger i Hobøl herred, Østfold. Lite kontor. Venteværelse. Godshus (4x4 m.) i flukt med st.bygningen. Elektrisk lys. Hovedspor og gjennomgående sidespor. En del trelasttrafikk … Betjening: 1 mann f.t. En st.formann. Tj.tid 6.15 fm -10em”.		”Jernbanestasjonen var underlagt Spydeberg stasjon: Knapstad (stasjon) ligger i Hobøl herred, Østfold. Lite kontor. Venteværelse. Godshus (4x4 m.) i flukt med st.bygningen. Elektrisk lys. Hovedspor og gjennomgående sidespor. En del trelasttrafikk … Betjening: 1 mann f.t. En st.formann. Tj.tid 6.15 fm -10em”.

	Sidesporet, som i 1926 av jernbaneadministrasjonen ble nevnt som” gjennomgående” virker uklart siden Jernbanens plantegninger av 1.april 1925 kun viser to sørgående sidespor som butspor. Det nordlige sidesporet som stoppet ved innkjøpslageret og det sørlige vedsporet som trolig fungerte i noen få år.		Sidesporet, som i 1926 av jernbaneadministrasjonen ble nevnt som” gjennomgående” virker uklart siden Jernbanens plantegninger av 1. april 1925 kun viser to sørgående sidespor som butspor. Det nordlige sidesporet som stoppet ved innkjøpslageret og det sørlige vedsporet som trolig fungerte i noen få år.

	Det sørligste vedsporet var i aktivitet fram til 1914-1918. «Knapstad stasjon hadde vedsentral for jernbanen mens den første verdenskrigen herjet, og svenskene kom hit for å livnære store og små familier i hjemlandet. - Den store saga eksisterte ikke da, men vi hadde to dampsager.» Forteller Martinius Wilhelmsen ved Hellebekk /[[Knapstadnæset (Hobøl gnr. 36/3-4)\|Knapstadnæset]] til Øvre Smaalenene 14. juni 1982.		Det sørligste vedsporet var i aktivitet fram til 1914-1918. «Knapstad stasjon hadde vedsentral for jernbanen mens den første verdenskrigen herjet, og svenskene kom hit for å livnære store og små familier i hjemlandet. - Den store saga eksisterte ikke da, men vi hadde to dampsager.» Forteller Martinius Wilhelmsen ved Hellebekk /[[Knapstadnæset (Hobøl gnr. 36/3-4)\|Knapstadnæset]] til Øvre Smaalenene 14. juni 1982.

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-25T09:20:24Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 09:20
Linje 141:		Linje 141:
	Etter 1947 samarbeidet innkjøpslaget med Knapstad Landhandleri og Ivar Belck-Olsen ble ansatt til å drifte laget.		Etter 1947 samarbeidet innkjøpslaget med Knapstad Landhandleri og Ivar Belck-Olsen ble ansatt til å drifte laget.

	«For mange år siden hadde jeg den store lykke å få lov til å være tredjemann på de gamle gode damplokomotivene som intill 1957 strevde seg frem langs østre linje. Med for eksempel lokføreren Frosterud eller William Bjørnstad bak spaken. Vi stoppet da enkelte ganger med godstog 5124 for å sette av en godsvogn eller to på pakkhusetsporet på Knapstad stasjon, som da var betjent. - Den erværdige og meget vakre lille stasjonsbygningen på Knapstad med en tildekket varevekt og to hvilebenker ut mot sporet. Vi er blitt fattigere uten slike samfunnsinstitusjoner som denne stasjonen representerte.» Glør Wandug Iversen<ref>Wandug Iversen ~~Øvre Smaalenene~~ 2005-03-05. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_smaalenenesavis_null_null_20050305_107_54_1}}.</ref> Øvre Smaalenene 2005~~-03-05~~.		«For mange år siden hadde jeg den store lykke å få lov til å være tredjemann på de gamle gode damplokomotivene som intill 1957 strevde seg frem langs østre linje. Med for eksempel lokføreren Frosterud eller William Bjørnstad bak spaken. Vi stoppet da enkelte ganger med godstog 5124 for å sette av en godsvogn eller to på pakkhusetsporet på Knapstad stasjon, som da var betjent. - Den erværdige og meget vakre lille stasjonsbygningen på Knapstad med en tildekket varevekt og to hvilebenker ut mot sporet. Vi er blitt fattigere uten slike samfunnsinstitusjoner som denne stasjonen representerte.», uttalte Glør Wandug Iversen<ref>Wandug Iversen, ''Smaalenenes Avis 2005.03.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_smaalenenesavis_null_null_20050305_107_54_1}}.</ref> til Øvre Smaalenene 5. mars 2005.

	== Fra jernskinner til stål ==		== Fra jernskinner til stål ==
Linje 210:		Linje 210:
	Knapstadbefolkningen konstaterte med sorg at NSB sluttet å la Knapstad stasjon være betjent fra 1969/70.		Knapstadbefolkningen konstaterte med sorg at NSB sluttet å la Knapstad stasjon være betjent fra 1969/70.

	1969 den 16. mars ble Knapstad stasjon stengt og det ble slutt på å ha betjening på stasjonen.<ref>1969-03-16 Knapstad stasjon stengt. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19690317_68_32_1}}.</ref>		1969 den 16. mars ble Knapstad stasjon stengt og det ble slutt på å ha betjening på stasjonen.<ref>1969-03-16 Knapstad stasjon stengt. ''Øvre Smaalenene 1969.03.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19690317_68_32_1}}.</ref>

	1971 "Fremdeles håp for Knapstad stasjon? Quo vadis NSB? NSB avventer på at folk skal reise oftere med tog ifølge salgsdirektør Østensvik og befolkningen venter på et bedre togtilbud slik at de kan bruke jernbanen sokm sitt befordringsmiddel. Begge partene venter på hverandre. " Gunnar Hjorthaug i leserinnlegg i Øvre Smaalenene<ref>1971 Fremdeles håp for Knapstad Stasjon? Gunnar Hjorthaug, s. 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19710609_70_64_1}}.</ref>		1971 "Fremdeles håp for Knapstad stasjon? Quo vadis NSB? NSB avventer på at folk skal reise oftere med tog ifølge salgsdirektør Østensvik og befolkningen venter på et bedre togtilbud slik at de kan bruke jernbanen sokm sitt befordringsmiddel. Begge partene venter på hverandre. " Gunnar Hjorthaug i leserinnlegg i Øvre Smaalenene<ref>1971 Fremdeles håp for Knapstad Stasjon? Gunnar Hjorthaug, s. 7. ''Øvre Smaalenene 1971.06.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19710609_70_64_1}}.</ref>

	1976 Knapstad stasjon ble nedgradert til holdeplass.		1976 Knapstad stasjon ble nedgradert til holdeplass.

	1978 Knapstad stasjon skulle bli ubemannet.<ref>1978 Ivar Belck-Olsen: {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19781020_102_243_1}}.</ref>		1978 Knapstad stasjon skulle bli ubemannet.<ref>1978 Ivar Belck-Olsen: ''Moss Avis 1978.10.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19781020_102_243_1}}.</ref>

	1979 Knapstad stasjon forfaller.<ref>1979 Knapstad stasjon forfaller. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19790410_78_58_1}}.</ref>		1979 Knapstad stasjon forfaller.<ref>1979 Knapstad stasjon forfaller. ''Øvre Smaalenene 1979.04.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19790410_78_58_1}}..</ref>

	1979 I løpet av august ble stasjonsbygningen revet og endel av stasjonsutstyret ble lagret på ~~museumet~~ i prestegårdslåven ved Hobøl kirke.<ref>1979 Knapstad stasjon ble revet. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19790620_78_94_1}}.</ref>		1979 I løpet av august ble stasjonsbygningen revet og endel av stasjonsutstyret ble lagret på museet i prestegårdslåven ved [[Hobøl kirke]].<ref>1979 Knapstad stasjon ble revet. ''Øvre Smaalenene 1979.06.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19790620_78_94_1}}.</ref>

	Et nytt leskur. Den første tiden ble venteværelset ved stasjonen holdt åpent, men slitasje og hærverk ble imidlertid for stor. Etter noen år ble stasjonsbygningen revet og et leskur satt opp på tomta.<ref>Et nytt leskur. ''Øvre Smaalenene 1980.02.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19800211_79_24_1}}.</ref>		Et nytt leskur. Den første tiden ble venteværelset ved stasjonen holdt åpent, men slitasje og hærverk ble imidlertid for stor. Etter noen år ble stasjonsbygningen revet og et leskur satt opp på tomta.<ref>Et nytt leskur. ''Øvre Smaalenene 1980.02.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19800211_79_24_1}}.</ref>

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-25T09:12:29Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 09:12
Linje 141:		Linje 141:
	Etter 1947 samarbeidet innkjøpslaget med Knapstad Landhandleri og Ivar Belck-Olsen ble ansatt til å drifte laget.		Etter 1947 samarbeidet innkjøpslaget med Knapstad Landhandleri og Ivar Belck-Olsen ble ansatt til å drifte laget.

	«For mange år siden hadde jeg den store lykke å få lov til å være tredjemann på de gamle gode damplokomotivene som intill 1957 strevde seg frem langs østre linje. Med for eksempel lokføreren Frosterud eller William Bjørnstad bak spaken. Vi stoppet da enkelte ganger med godstog 5124 for å sette av en godsvogn eller to på pakkhusetsporet på Knapstad stasjon, som da var betjent. - Den erværdige og meget vakre lille stasjonsbygningen på Knapstad med en tildekket varevekt og to hvilebenker ut mot sporet. Vi er blitt fattigere uten slike samfunnsinstitusjoner som denne stasjonen representerte.» Glør Wandug Iversen<ref>Wandug Iversen Øvre Smaalenene 2005-03-05		«For mange år siden hadde jeg den store lykke å få lov til å være tredjemann på de gamle gode damplokomotivene som intill 1957 strevde seg frem langs østre linje. Med for eksempel lokføreren Frosterud eller William Bjørnstad bak spaken. Vi stoppet da enkelte ganger med godstog 5124 for å sette av en godsvogn eller to på pakkhusetsporet på Knapstad stasjon, som da var betjent. - Den erværdige og meget vakre lille stasjonsbygningen på Knapstad med en tildekket varevekt og to hvilebenker ut mot sporet. Vi er blitt fattigere uten slike samfunnsinstitusjoner som denne stasjonen representerte.» Glør Wandug Iversen<ref>Wandug Iversen Øvre Smaalenene 2005-03-05. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_smaalenenesavis_null_null_20050305_107_54_1}}.</ref> Øvre Smaalenene 2005-03-05.

	~~https://www~~.nb.no~~/items/9c486dac0bdd3c55848ad1688a856df3?page=1~~</ref> Øvre Smaalenene 2005-03-05.

	== Fra jernskinner til stål ==		== Fra jernskinner til stål ==
Linje 157:		Linje 155:
	== Sikringsanlegg ==		== Sikringsanlegg ==

	Fra begynnelsen hadde stasjonene morseapparat for at de kunne holde kontakten med hverandre telegrafisk. Da telefonen kom ca. 1900, fikk stasjonene et godt supplement til telegrafen. Stasjonene kunne da sende telegrammer også for publikum fra 1901. ~~Morsjeapparat~~ ble brukt ved jernbanen til utpå 1950 tallet.		Fra begynnelsen hadde stasjonene morseapparat for at de kunne holde kontakten med hverandre telegrafisk. Da telefonen kom ca. 1900, fikk stasjonene et godt supplement til telegrafen. Stasjonene kunne da sende telegrammer også for publikum fra 1901. Morseapparat ble brukt ved jernbanen til utpå 1950 tallet.

	Stasjonsområdet og perrongen ble den første tiden opplyst med petroleumslamper.		Stasjonsområdet og perrongen ble den første tiden opplyst med petroleumslamper.
Linje 212:		Linje 210:
	Knapstadbefolkningen konstaterte med sorg at NSB sluttet å la Knapstad stasjon være betjent fra 1969/70.		Knapstadbefolkningen konstaterte med sorg at NSB sluttet å la Knapstad stasjon være betjent fra 1969/70.

	1969 den 16. mars ble Knapstad stasjon stengt og det ble slutt på å ha betjening på stasjonen.<ref>1969-03-16 Knapstad stasjon stengt		1969 den 16. mars ble Knapstad stasjon stengt og det ble slutt på å ha betjening på stasjonen.<ref>1969-03-16 Knapstad stasjon stengt. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19690317_68_32_1}}.</ref>

	~~https://www~~.nb.no~~/items/a655f22bab5b3f9052bf10644df53057?page=3~~</ref>

	1971 "Fremdeles håp for Knapstad stasjon? Quo vadis NSB? NSB avventer på at folk skal reise oftere med tog ifølge salgsdirektør Østensvik og befolkningen venter på et bedre togtilbud slik at de kan bruke jernbanen sokm sitt befordringsmiddel. Begge partene venter på hverandre. " Gunnar Hjorthaug i leserinnlegg i Øvre Smaalenene<ref>1971 Fremdeles håp for Knapstad Stasjon? Gunnar Hjorthaug

	~~https://www~~.nb.no~~/items/a49bf978f6fabafd58f4a798a8484623?page=7~~</ref>		1971 "Fremdeles håp for Knapstad stasjon? Quo vadis NSB? NSB avventer på at folk skal reise oftere med tog ifølge salgsdirektør Østensvik og befolkningen venter på et bedre togtilbud slik at de kan bruke jernbanen sokm sitt befordringsmiddel. Begge partene venter på hverandre. " Gunnar Hjorthaug i leserinnlegg i Øvre Smaalenene<ref>1971 Fremdeles håp for Knapstad Stasjon? Gunnar Hjorthaug, s. 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19710609_70_64_1}}.</ref>

	1976 Knapstad stasjon ble nedgradert til holdeplass.		1976 Knapstad stasjon ble nedgradert til holdeplass.

	1978 Knapstad stasjon skulle bli ubemannet.<ref>1978 Ivar Belck-Olsen		1978 Knapstad stasjon skulle bli ubemannet.<ref>1978 Ivar Belck-Olsen: {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19781020_102_243_1}}.</ref>

	~~https~~:~~//www.~~nb.no~~/items/22adbcb42a4ae9de3774fe2a996c92dc?page=25</ref>~~

	~~1979 Knapstad stasjon forfaller.<ref>1979 Knapstad stasjon forfaller~~

	~~https~~:~~//www.nb~~.~~no/items/673d85581c9a32b9429016374b563bb6?page=1~~</ref>

	~~1979 I løpet av august ble stasjonsbygningen revet og endel av stasjonsutstyret ble lagret på museumet i prestegårdslåven ved Hobøl kirke.<ref>1979 Knapstad stasjon ble revet~~

	~~https://www~~.nb.no~~/items/94642366701d289f971d35e42ca1c43c?page=5~~</ref>		1979 Knapstad stasjon forfaller.<ref>1979 Knapstad stasjon forfaller. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19790410_78_58_1}}.</ref>

	~~Et nytt leskur. Den første tiden~~ ble ~~venteværelset ved stasjonen holdt åpent, men slitasje~~ og ~~hærverk~~ ble ~~imidlertid for stor~~. ~~Etter noen år~~ ble ~~stasjonsbygningen~~ revet ~~og et leskur satt opp på tomta~~.<ref>~~Et nytt leskur.~~		1979 I løpet av august ble stasjonsbygningen revet og endel av stasjonsutstyret ble lagret på museumet i prestegårdslåven ved Hobøl kirke.<ref>1979 Knapstad stasjon ble revet. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19790620_78_94_1}}.</ref>

	~~https://www~~.nb.no~~/items/d42f2bfaa92fbb7769b0867cb1d71126?page=1~~</ref>		Et nytt leskur. Den første tiden ble venteværelset ved stasjonen holdt åpent, men slitasje og hærverk ble imidlertid for stor. Etter noen år ble stasjonsbygningen revet og et leskur satt opp på tomta.<ref>Et nytt leskur. ''Øvre Smaalenene 1980.02.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19800211_79_24_1}}.</ref>

	Befolkningen på stedet var nå svært usikre og undrende til hvordan jernbanetilbudet kom til å bli på stedet. Knapstad stasjon lå i en kurve og med lengre tog var dette uoversiktlige forhold for konduktør og passasjerer. Flere hendelser hvor passasjerer bare kom halvveis av toget før det begynte å kjøre og enkelte opplevde å ramle av togtrappa og ned ved skinnene da toget kjørte av gårde. En hendelse var en mor som kom av toget, men barnet hennes ble igjen på toget som kjørte av gårde. En pensjonist kom ikke ned trappa før togets dører klappet igjen og kjørte av gårde med hennes skulder og ene arm sto på utsiden av døra. En annen gang reiste toget fra konduktøren til Spydeberg og konduktøren fikk haiket med en privatbil som tilfeldig ventet ved overgangen og ble kjørt til Spydeberg hvor toget måtte vente på sin konduktør.		Befolkningen på stedet var nå svært usikre og undrende til hvordan jernbanetilbudet kom til å bli på stedet. Knapstad stasjon lå i en kurve og med lengre tog var dette uoversiktlige forhold for konduktør og passasjerer. Flere hendelser hvor passasjerer bare kom halvveis av toget før det begynte å kjøre og enkelte opplevde å ramle av togtrappa og ned ved skinnene da toget kjørte av gårde. En hendelse var en mor som kom av toget, men barnet hennes ble igjen på toget som kjørte av gårde. En pensjonist kom ikke ned trappa før togets dører klappet igjen og kjørte av gårde med hennes skulder og ene arm sto på utsiden av døra. En annen gang reiste toget fra konduktøren til Spydeberg og konduktøren fikk haiket med en privatbil som tilfeldig ventet ved overgangen og ble kjørt til Spydeberg hvor toget måtte vente på sin konduktør.

	1997 Knapstadbefolkningen hadde møte med jernbaneverket. Stort engasjement hvor en økende befolkning krevde at jernabanetilbudet måtte bestå.<ref>1997 Folkemøte.		1997 Knapstadbefolkningen hadde møte med jernbaneverket. Stort engasjement hvor en økende befolkning krevde at jernabanetilbudet måtte bestå.<ref>1997 Folkemøte: ''Indre Smaalenenes Avis 1997.11.20''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_indresmaalenenesavis_null_null_19971120_99_226_1}}.</ref> {{thumb\|Knapstadbetjenter Foto Johnny Ramsrud ca. 1970.jpeg\|Stasjonsbetjenter på Knapstad. Fra høyre: John Ramsrud, Else Ramsrud med datter Unni og Betsy Martinsen.\|Johnny Ramsrud\|rundt 1970}}

	~~https://www~~.nb.no~~/items/2308fb1c56aea200ab3c08c5e805509d?page=3~~</ref> {{thumb\|Knapstadbetjenter Foto Johnny Ramsrud ca. 1970.jpeg\|Stasjonsbetjenter på Knapstad. Fra høyre: John Ramsrud, Else Ramsrud med datter Unni og Betsy Martinsen.\|Johnny Ramsrud\|rundt 1970}}
	9. desember 2012 ble det en ny æra for Knapstad. Stoppestedet ble flyttet, perrongen forlenget og åpnet nord for den gamle stasjonen. Den nye perrongen ga økt sikkerhet for passasjerene og bedre oversikt for togbetjeningen. Knapstad stasjon og holdeplass fikk et av landets mest moderne sikringssystemer og signalsystemer. Østfoldbanens Østre linje var dermed først ute med å være prøvestrekning for det nye europeiske systemet i Norge. European Rail Traffic Management System (ERTMS) et standardisert system for signalisering og trafikkstyring på jernbaner i Europa. Planen er å innføre denne på hele det norske jernbanenettet. Det har skjedd mye siden Knapstad fikk sitt stoppested for 100 år siden. Store investeringer er gjort her som på de andre stasjonene på Østfoldbanens Østre linje for å gi de reisende med jernbanen et enda bedre og mer fremtidsrettet tilbud. Håpet for de neste 100 år er at en fra Knapstad "stasjon" vil få reisemuligheter med tog som har færre tekniske hindringer, er sikrere og mer effektive enn den perioden som har gått. Vi er mange som er glad i toget og i mulighetene som dette gir for en miljøvennlig transport fra det lokalsamfunnet hvor vi bor. Ta toget og god reise!		9. desember 2012 ble det en ny æra for Knapstad. Stoppestedet ble flyttet, perrongen forlenget og åpnet nord for den gamle stasjonen. Den nye perrongen ga økt sikkerhet for passasjerene og bedre oversikt for togbetjeningen. Knapstad stasjon og holdeplass fikk et av landets mest moderne sikringssystemer og signalsystemer. Østfoldbanens Østre linje var dermed først ute med å være prøvestrekning for det nye europeiske systemet i Norge. European Rail Traffic Management System (ERTMS) et standardisert system for signalisering og trafikkstyring på jernbaner i Europa. Planen er å innføre denne på hele det norske jernbanenettet. Det har skjedd mye siden Knapstad fikk sitt stoppested for 100 år siden. Store investeringer er gjort her som på de andre stasjonene på Østfoldbanens Østre linje for å gi de reisende med jernbanen et enda bedre og mer fremtidsrettet tilbud. Håpet for de neste 100 år er at en fra Knapstad "stasjon" vil få reisemuligheter med tog som har færre tekniske hindringer, er sikrere og mer effektive enn den perioden som har gått. Vi er mange som er glad i toget og i mulighetene som dette gir for en miljøvennlig transport fra det lokalsamfunnet hvor vi bor. Ta toget og god reise!

PaulVIF: /* Pudret gjødsel */

2025-01-06T17:00:27Z

Pudret gjødsel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 17:00
Linje 119:		Linje 119:
	== Pudret gjødsel ==		== Pudret gjødsel ==

	Hovedstaden og Christiania Renholdsverk hadde problemer med å kvitt doavfallet. Med erfaring fra Paris og med dannelsen av ~~Christiania~~ Pudretfabrik ble jernbanen en transportør av menneskelige ekskrementer som ble kalt pudretgjødsel. Fra utedoene og avtredene i oppgangene i bygårdene ble bøtter båret ut i hestevogner og kjørt til jernbanevogner på Sørenga. Siden ble det også noen skinnespor anlagt til dette.		Hovedstaden og Christiania Renholdsverk hadde problemer med å kvitt doavfallet. Med erfaring fra Paris og med dannelsen av [[Kristiania Pudretfabrik]] ble jernbanen en transportør av menneskelige ekskrementer som ble kalt pudretgjødsel. Fra utedoene og avtredene i oppgangene i bygårdene ble bøtter båret ut i hestevogner og kjørt til jernbanevogner på Sørenga. Siden ble det også noen skinnespor anlagt til dette.

	Stasjonsmester Sverre Sandem på Spydeberg forteller: -"Pudrètvognene var som en eneste stor trekasse med mønetak over. Taket besto av tunge jernlemmer som var hengslet i mønet. Man måtte øse med bøtter eller kar over kanten for å tømme vogna."		Stasjonsmester Sverre Sandem på Spydeberg forteller: -"Pudrètvognene var som en eneste stor trekasse med mønetak over. Taket besto av tunge jernlemmer som var hengslet i mønet. Man måtte øse med bøtter eller kar over kanten for å tømme vogna."

PaulVIF på 29. des. 2024 kl. 15:05

2024-12-29T15:05:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2024 kl. 15:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stasjonsbetjent Jenny Hansen 1913.png\|Stasjonsbetjent Jenny Hansen, Knapstad st. med uniform og flagg.\|[[Hobøl historielag]]\|1913}}'''[[Knapstad stasjon]]''' er en holdeplass på [[Østfoldbanen]] [[~~Østre~~ linje ~~(Østfoldbanen)~~\|østre linje]]. Den ligger på [[Knapstad (Hobøl)\|Knapstad]], [[Hobøl]] i [[Indre Østfold kommune]]. Holdeplassen åpnet i 1912, og stasjonsbygningen ble bygd i 1914. Østfoldbanen gjennom Knapstad var ferdig i 1882 uten at togene kunne stoppe her.		{{thumb\|Stasjonsbetjent Jenny Hansen 1913.png\|Stasjonsbetjent Jenny Hansen, Knapstad st. med uniform og flagg.\|[[Hobøl historielag]]\|1913}}'''[[Knapstad stasjon]]''' er en holdeplass på [[Østfoldbanen]] [[Østfoldbanens østre linje\|østre linje]]. Den ligger på [[Knapstad (Hobøl)\|Knapstad]], [[Hobøl]] i [[Indre Østfold kommune]]. Holdeplassen åpnet i 1912, og stasjonsbygningen ble bygd i 1914. Østfoldbanen gjennom Knapstad var ferdig i 1882 uten at togene kunne stoppe her.

	Stasjonen ligger på en sammensatt eiendom, utskilt fra gårdene [[Østengen (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen]] og [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]]. I 1878 var det «expropriasjons-skjønn hvormed en andel av eiendommen er overdraget Jernbaneanlegget».		Stasjonen ligger på en sammensatt eiendom, utskilt fra gårdene [[Østengen (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen]] og [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]]. I 1878 var det «expropriasjons-skjønn hvormed en andel av eiendommen er overdraget Jernbaneanlegget».

PaulVIF: /* Initiativet til opprettelse av Knapstad stasjon kom i 1909 */

2024-12-28T11:38:28Z

Initiativet til opprettelse av Knapstad stasjon kom i 1909

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2024 kl. 11:38
Linje 7:		Linje 7:
	== Initiativet til opprettelse av Knapstad stasjon kom i 1909 ==		== Initiativet til opprettelse av Knapstad stasjon kom i 1909 ==
	{{thumb\|Garantikrav om opparb og vedlikeh av adkomstvei og kr 600 i årlig billettinntekt til NSB i 10 år-6.12.1911 Hobøl Herredstyre Ang garanti for Knapstad st..png\|Jernbanestyrelsens harde garantikrav til Hobøl Heredsstyre for å anlegge stoppested i 1911}}		{{thumb\|Garantikrav om opparb og vedlikeh av adkomstvei og kr 600 i årlig billettinntekt til NSB i 10 år-6.12.1911 Hobøl Herredstyre Ang garanti for Knapstad st..png\|Jernbanestyrelsens harde garantikrav til Hobøl Heredsstyre for å anlegge stoppested i 1911}}
	Smaalensbanens Østre linje og Tomter stasjon var tatt i bruk 24. november 1882 tre år etter at ~~Vestre~~ linje var åpnet. Med toget som hver dag kjørte igjennom Knapstad bygget det seg opp et ønske om at togene skulle stanse her også. Det første initiativet til å få en stasjon på Knapstad kom fra 55 lokale gårdbrukere støttet av gårdene rundt Melleby/Foss og fra den vestre delen av Spydeberg. Spydeberg herredstyre behandlet saken 25. februar 1909. De protokollførte enstemmig sin støtte for å få anlagt et sidespor og stoppested på Knapstad:		Smaalensbanens Østre linje og Tomter stasjon var tatt i bruk 24. november 1882 tre år etter at [[Østfoldbanens vestre linje\|vestre linje]] var åpnet. Med toget som hver dag kjørte igjennom Knapstad bygget det seg opp et ønske om at togene skulle stanse her også. Det første initiativet til å få en stasjon på Knapstad kom fra 55 lokale gårdbrukere støttet av gårdene rundt Melleby/Foss og fra den vestre delen av Spydeberg. Spydeberg herredstyre behandlet saken 25. februar 1909. De protokollførte enstemmig sin støtte for å få anlagt et sidespor og stoppested på Knapstad:
	”''Herredstyret vilde enstemmig anbefale andraget på det beste, da stoppestedet vil blive til stor nytte for mange gårde her i sognet.” (Ordfører Anton Chr.Bakke, Thv. Dingstad, A.O.Thommasgaard, L.Mørk, J.Vrangen, Thv. Svenneby, O.G.Mohn)''		”''Herredstyret vilde enstemmig anbefale andraget på det beste, da stoppestedet vil blive til stor nytte for mange gårde her i sognet.” (Ordfører Anton Chr.Bakke, Thv. Dingstad, A.O.Thommasgaard, L.Mørk, J.Vrangen, Thv. Svenneby, O.G.Mohn)''

	Hobøl herredstyre sluttet opp om dette initiativet da dette for mange ville gi kortere vei til jernbaneforbindelsen inn til hovedstaden. Især var dette viktig for transport av tømmer, ved, melk og annen varetransport.		Hobøl herredstyre sluttet opp om dette initiativet da dette for mange ville gi kortere vei til jernbaneforbindelsen inn til hovedstaden. Især var dette viktig for transport av tømmer, ved, melk og annen varetransport.

	== Stortinget fattet et positivt vedtak selv om innstillingen var negativ ==		== Stortinget fattet et positivt vedtak selv om innstillingen var negativ ==

Rool på 16. des. 2024 kl. 19:40

2024-12-16T19:40:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 19:40
Linje 238:		Linje 238:
	https://www.nb.no/items/d42f2bfaa92fbb7769b0867cb1d71126?page=1</ref>		https://www.nb.no/items/d42f2bfaa92fbb7769b0867cb1d71126?page=1</ref>

	Befolkningen på stedet var nå svært usikre og undrende til hvordan jernbanetilbudet kom til å bli på stedet. Knapstad stasjon lå i en kurve og med lengre tog var dette uoversiktlige forhold for konduktør og passasjerer. Flere hendelser hvor passasjerer bare kom halvveis av toget før ~~toget~~ begynte å kjøre og enkelte opplevde å ramle av togtrappa og ned ved skinnene da toget ~~kjøre avgårde~~. En hendelse var en mor som kom av toget, men barnet hennes ble igjen på toget og kjørte ~~avgårde~~. En ~~eldre~~ pensjonist kom ikke ned trappa før togets dører klappet igjen og kjørte ~~avgårde~~ med hennes skulder og ene arm sto på utsiden av døra. En annen gang reiste toget fra konduktøren til Spydeberg og konduktøren fikk haiket med en privatbil som tilfeldig ventet ved overgangen og ble kjørt til Spydeberg hvor toget måtte vente på sin konduktør.		Befolkningen på stedet var nå svært usikre og undrende til hvordan jernbanetilbudet kom til å bli på stedet. Knapstad stasjon lå i en kurve og med lengre tog var dette uoversiktlige forhold for konduktør og passasjerer. Flere hendelser hvor passasjerer bare kom halvveis av toget før det begynte å kjøre og enkelte opplevde å ramle av togtrappa og ned ved skinnene da toget kjørte av gårde. En hendelse var en mor som kom av toget, men barnet hennes ble igjen på toget som kjørte av gårde. En pensjonist kom ikke ned trappa før togets dører klappet igjen og kjørte av gårde med hennes skulder og ene arm sto på utsiden av døra. En annen gang reiste toget fra konduktøren til Spydeberg og konduktøren fikk haiket med en privatbil som tilfeldig ventet ved overgangen og ble kjørt til Spydeberg hvor toget måtte vente på sin konduktør.

	1997 Knapstadbefolkningen hadde møte med jernbaneverket. Stort engasjement hvor en økende befolkning krevde at jernabanetilbudet måtte bestå.<ref>1997 Folkemøte.		1997 Knapstadbefolkningen hadde møte med jernbaneverket. Stort engasjement hvor en økende befolkning krevde at jernabanetilbudet måtte bestå.<ref>1997 Folkemøte.

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn lenker

2024-03-29T21:54:02Z

Satt inn lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2024 kl. 21:54
Linje 56:		Linje 56:
	Tomtegrunn til Knapstad stoppested ferdigstilt i 1912 og skjøteoverdragelsen skjedde vederlagsfritt i 1914 og verditaksten ble satt til kr 300 for Østre Knapstad/[[Østengen (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen]] og kr 3200 for [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] (pb23-316 og pb24-261).<ref>1914 Skjøte fra Augusta Knapstad til Norges Statsbaner 3. febr. for kr 300(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> </ref><ref>Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 412 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090442</nowiki> </ref><ref>1914 Skjøteoverdragelsen fra Thea Engebretsen Tronstad til Norges Statsbaner 3 febr. for kr 200(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> </ref><ref>Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 411 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090441</nowiki></ref> Da stasjonen ble anlagt ble det bygget ny vei fra Osloveien og opp til jernbanestasjonen. I veikrysset ved dagens Knapstadveien og Spydebergveien ved [[Myrvang (Hobøl gnr. 36/8)\|Myrvang]], bygde kjøpmann Sigvart Brække en stor kjøpmannsgård i 1913. Her var det landhandleri og beboelse. Gården brant imidlertid ned i 1930. Grunnmurene etter foretningsgården som sto helt til 1960-årene var et yndet leikested med spennende murer å klatre på for mange av barna på Knapstad.		Tomtegrunn til Knapstad stoppested ferdigstilt i 1912 og skjøteoverdragelsen skjedde vederlagsfritt i 1914 og verditaksten ble satt til kr 300 for Østre Knapstad/[[Østengen (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen]] og kr 3200 for [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] (pb23-316 og pb24-261).<ref>1914 Skjøte fra Augusta Knapstad til Norges Statsbaner 3. febr. for kr 300(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> </ref><ref>Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 412 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090442</nowiki> </ref><ref>1914 Skjøteoverdragelsen fra Thea Engebretsen Tronstad til Norges Statsbaner 3 febr. for kr 200(pb24-261) Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Pantebok nr. 24, 1912-1915, s. 261 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080701250878</nowiki> </ref><ref>Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8b, 1733-1927, s. 411 Brukslenke for sidevisning: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080729090441</nowiki></ref> Da stasjonen ble anlagt ble det bygget ny vei fra Osloveien og opp til jernbanestasjonen. I veikrysset ved dagens Knapstadveien og Spydebergveien ved [[Myrvang (Hobøl gnr. 36/8)\|Myrvang]], bygde kjøpmann Sigvart Brække en stor kjøpmannsgård i 1913. Her var det landhandleri og beboelse. Gården brant imidlertid ned i 1930. Grunnmurene etter foretningsgården som sto helt til 1960-årene var et yndet leikested med spennende murer å klatre på for mange av barna på Knapstad.

	Landhandleri var det også like ved jernbanestasjonen. Først i nederst i Ekebergbakken på Ihlebekk bygde gårdbruker Hilmar Dingstad en stor gård i 1922. Her hadde kjøpmann Alfred Holmen en butikk. Forholdene der var ikke så bra og han bygde en ny foretningsgård på vestsiden av jernbanelinja i 1925. I denne foretningsgården var det melkemottak og landhandleri ble det her i over 30 år.		Landhandleri var det også like ved jernbanestasjonen. Først i nederst i Ekebergbakken på Ihlebekk bygde gårdbruker Hilmar Dingstad en stor gård i 1922. Her hadde kjøpmann Alfred Holmen en butikk. Forholdene der var ikke så bra og han bygde en ny foretningsgård på vestsiden av jernbanelinja i 1925 på eiendommen [[Solhaug (Hobøl gnr. 36/18)\|Solhaug]]. I denne foretningsgården var det melkemottak og landhandleri ble det her i over 30 år.

	== Knapstad stoppested og navnet, «Knapstad stasjon» ==		== Knapstad stoppested og navnet, «Knapstad stasjon» ==
Linje 88:		Linje 88:
	På sporplanen for stasjonsområdet 1929 vises kun det nordlige sidesporet som stopper ved siden av lokalet til innkjøpslaget slik de tilgjengelige fotografiene av stasjonen viser. Den manuelle sporveksleren til dette lå ca 200 meter nord for stasjonen. I 1945 ble denne sporveksleren utsatt for sabotasje og sprengt av norske motstandsmenn, men denne ble snart erstattet av en ny.		På sporplanen for stasjonsområdet 1929 vises kun det nordlige sidesporet som stopper ved siden av lokalet til innkjøpslaget slik de tilgjengelige fotografiene av stasjonen viser. Den manuelle sporveksleren til dette lå ca 200 meter nord for stasjonen. I 1945 ble denne sporveksleren utsatt for sabotasje og sprengt av norske motstandsmenn, men denne ble snart erstattet av en ny.

	Fra 1972 og i 20 år var det også et sidespor for trelast sør for Knapstad tilknyttet Borg trelast for lossing av tømmer og lasting av trelast. Sporveksleren til dette sidesporet sto litt vest for overgangen ved Hollebøltangen. Denne ble betjent manuelt på stedet av Thorbjørn Hauger, som da var betjent på Spydeberg stasjon, de gangene det var behov for sidesporet.<ref>Knut Hauger fortalte om sin far Torbjørn Hauger i samtale med Gunnar Hjorthaug</ref>		Fra 1972 og i 20 år var det også et sidespor for trelast sør for Knapstad tilknyttet Borg trelast for lossing av tømmer og lasting av trelast. Sporveksleren til dette sidesporet sto litt vest for overgangen ved [[Hollebøltangen under Hollebøl (Hobøl gnr. 34)\|Hollebøltangen]]. Denne ble betjent manuelt på stedet av Thorbjørn Hauger, som da var betjent på Spydeberg stasjon, de gangene det var behov for sidesporet.<ref>Knut Hauger fortalte om sin far Torbjørn Hauger i samtale med Gunnar Hjorthaug</ref>

	== Ansatte ved Knapstad stasjon ==		== Ansatte ved Knapstad stasjon ==
Linje 137:		Linje 137:
	En dag i uka var det dyretransport i en lukket vogn like ved lokomotivet. Plass til levende dyr måtte bestilles på forhånd. Større dyr som ku og okse fikk et metallnummer klipset fast i øret. Gris, høner og kyllinger ble frakta i kasser.		En dag i uka var det dyretransport i en lukket vogn like ved lokomotivet. Plass til levende dyr måtte bestilles på forhånd. Større dyr som ku og okse fikk et metallnummer klipset fast i øret. Gris, høner og kyllinger ble frakta i kasser.

	Knapstad ~~Inkjøbslag~~ var et eget selskap som lokale bønder dannet for å få rimeligere innkjøp og en god ordning for vareleveranser. I 1925 ble det oppført et eget bygg av innkjøpslaget. Her fikk medlemmene mottak av: kraftfor, kunstgjødsel, hestesko m.m. Interessant er det å se at dette lokale innkjøpslaget var åpne for andre enn storbønder. F. eks var småbrukere som hadde litt jord og dyrehold velkommen som medlemmer. Småbruket/tidligere husmannsplass Hestehagen på kun 6 mål var medlem i innkjøpslaget og brukte dette aktivt til utpå 1950 tallet. Fra historielagets arkiv kan vi lese hva de handlet: dyrefor til ku, griser og høner med sildemjøl, skjellsand, mais, kufor/cellulose og mye mer. På vinterstid lånte plassen den store kjelken på stasjonen for å få varene hjem. Det kunne være fôrsekker eller kasser med sild fra slekt på vestlandet m.m.		[[Knapstad Indkjøpslag]] var et eget selskap som lokale bønder dannet for å få rimeligere innkjøp og en god ordning for vareleveranser. I 1925 ble det oppført et eget bygg av innkjøpslaget. Her fikk medlemmene mottak av: kraftfor, kunstgjødsel, hestesko m.m. Interessant er det å se at dette lokale innkjøpslaget var åpne for andre enn storbønder. F. eks var småbrukere som hadde litt jord og dyrehold velkommen som medlemmer. Småbruket/tidligere husmannsplass Hestehagen på kun 6 mål var medlem i innkjøpslaget og brukte dette aktivt til utpå 1950 tallet. Fra historielagets arkiv kan vi lese hva de handlet: dyrefor til ku, griser og høner med sildemjøl, skjellsand, mais, kufor/cellulose og mye mer. På vinterstid lånte plassen den store kjelken på stasjonen for å få varene hjem. Det kunne være fôrsekker eller kasser med sild fra slekt på vestlandet m.m.

	Etter 1947 samarbeidet innkjøpslaget med Knapstad Landhandleri og Ivar Belck-Olsen ble ansatt til å drifte laget.		Etter 1947 samarbeidet innkjøpslaget med Knapstad Landhandleri og Ivar Belck-Olsen ble ansatt til å drifte laget.