Knapstadneset (Hobøl gnr. 36/3-4) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

2026-07-22T08:53:43Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 08:53
Linje 25:		Linje 25:

	==Bygninger==		==Bygninger==
	I 1733 ble det nevnt den første beboeren på stedet Knapstad Eiet. Dette var leietaker eller husmann Nils Olsen som ~~i følge~~ kirkeboka fikk døpt datteren Anna.		I 1733 ble det nevnt den første beboeren på stedet Knapstad Eiet. Dette var leietaker eller husmann Nils Olsen som ifølge kirkeboka fikk døpt datteren Anna.

	Fra en skylddelingsforretning i 1884 sies det om eiendommen at den har løpenr. 52 d og 52 e i Hobøl tinglag: «med påstående ladebygning og øvrig tilleggende herligheter». Muntlige kilder fra Knapstad forteller at da jernbanen ble anlagt ble det flyttet et beboelseshus fra området og til «Vesle Kirkerud» hvor det inngikk som en halvdel av huset der.		Fra en skylddelingsforretning i 1884 sies det om eiendommen at den har løpenr. 52 d og 52 e i Hobøl tinglag: «med påstående ladebygning og øvrig tilleggende herligheter». Muntlige kilder fra Knapstad forteller at da jernbanen ble anlagt ble det flyttet et beboelseshus fra området og til «Vesle Kirkerud» hvor det inngikk som en halvdel av huset der.
Linje 134:		Linje 134:
	https://media.digitalarkivet.no/view/20581/270</ref>		https://media.digitalarkivet.no/view/20581/270</ref>

	Maren Helgesen fikk kjøpt eiendommen gnr. 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr ~~i følge~~ tinglysningsdokumentene. (pb17-268).  Maren beholdt Knapstadnæset så lenge hun levde (1913). Tomteparsellene like ved stoppestedet med nye muligheter for handel. Det begynte å skje en utvikling av dette området.		Maren Helgesen fikk kjøpt eiendommen gnr. 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr ifølge tinglysningsdokumentene. (pb17-268).  Maren beholdt Knapstadnæset så lenge hun levde (1913). Tomteparsellene like ved stoppestedet med nye muligheter for handel. Det begynte å skje en utvikling av dette området.

	1910 Hilmar Dingstad hadde ei mobil dampsag ca 1910. Først hadde han denne saga nedenfor Ton på østsiden av jernbanelinna hvor han hadde fått til et lite sidespor. Saga ble så flyttet overfor stasjonsområdet ved nordsiden av det som siden skulle bli Bøhlebrønnen.		1910 Hilmar Dingstad hadde ei mobil dampsag ca 1910. Først hadde han denne saga nedenfor Ton på østsiden av jernbanelinna hvor han hadde fått til et lite sidespor. Saga ble så flyttet overfor stasjonsområdet ved nordsiden av det som siden skulle bli Bøhlebrønnen.

Rool: Teksterstatting – «alikevel» til «allikevel»

2026-07-15T14:43:37Z

Teksterstatting – «alikevel» til «allikevel»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 14:43
Linje 190:		Linje 190:
	Martinius var født i Tomter. Han bodde først i Moss, men da hans mor døde svært tidlig vokste han opp hos sin mormor og morfar på [[Nordenga(Hobøl gnr. 38/3 og gnr. 37/2)\|Nordenga]] gnr 38/3, hos Ove og Dorette Antonsen.		Martinius var født i Tomter. Han bodde først i Moss, men da hans mor døde svært tidlig vokste han opp hos sin mormor og morfar på [[Nordenga(Hobøl gnr. 38/3 og gnr. 37/2)\|Nordenga]] gnr 38/3, hos Ove og Dorette Antonsen.
	[[Fil:Marinius på mopeden 1982-06-14 Øvre Smaalenenes Avis.png\|miniatyr\|Martinius med mopeden 1982 -Øvre Smaalenens Avis]]		[[Fil:Marinius på mopeden 1982-06-14 Øvre Smaalenenes Avis.png\|miniatyr\|Martinius med mopeden 1982 -Øvre Smaalenens Avis]]
	Martinius og Ester hadde kjøkkenhage, grise og høner. Han fortalte i et intervju til Øvre i 1982 mye om sitt liv<ref>1982 Martinius Wilhelmsen intervjuet av Øvre Smaalenene. ''Øvre Smaalenene 1982.06.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19820614_81_88_1}}.</ref>: Forholdene under første verdenskrig hvor han var guttunge, husket han godt. Knapstad Stasjon var vedsentral og mange svenske familier kom hit for å få arbeid i skogen. Det var harde tider. I de vanskelige 30 årene arbeidet han med tømmer i Rømskauen. Vi sykla 8-9 mil til arbeidsplassen og var sjeleglad for ei daglønn på 8 kroner. Hver 14 dag sykla vi hjem for å hamstre mat. i 1952 dro han til Svalbard for å jobbe i gruvene. Etter 12 sesonger skjedde ulykka i Kings Bay. 22 mann døde, da fikk han nok og slutta med arbeidet i ishavet. Han konkluderte ~~alikevel~~ at arbeidet der oppe var bra, i fritiden fikk han gått på ski og tiden der var fin.		Martinius og Ester hadde kjøkkenhage, grise og høner. Han fortalte i et intervju til Øvre i 1982 mye om sitt liv<ref>1982 Martinius Wilhelmsen intervjuet av Øvre Smaalenene. ''Øvre Smaalenene 1982.06.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19820614_81_88_1}}.</ref>: Forholdene under første verdenskrig hvor han var guttunge, husket han godt. Knapstad Stasjon var vedsentral og mange svenske familier kom hit for å få arbeid i skogen. Det var harde tider. I de vanskelige 30 årene arbeidet han med tømmer i Rømskauen. Vi sykla 8-9 mil til arbeidsplassen og var sjeleglad for ei daglønn på 8 kroner. Hver 14 dag sykla vi hjem for å hamstre mat. i 1952 dro han til Svalbard for å jobbe i gruvene. Etter 12 sesonger skjedde ulykka i Kings Bay. 22 mann døde, da fikk han nok og slutta med arbeidet i ishavet. Han konkluderte allikevel at arbeidet der oppe var bra, i fritiden fikk han gått på ski og tiden der var fin.

	Som pensjonist var Martinius ofte ute på sjøen i sin båt for å fiske. Tidligere var han mye på jakt i Knapstadskauen, men der er det bare hus nå og geværet har han lagt på hylla, avsluttet Martinius. Han var helt til det siste et fast innslag i Knapstadbildet hvor han reiste på butikken og posten på sin moped med hunden som følgesvenn. Han ble 99 år gammel. Martinius og Ester er gravlagt på Tomter kirkegård.		Som pensjonist var Martinius ofte ute på sjøen i sin båt for å fiske. Tidligere var han mye på jakt i Knapstadskauen, men der er det bare hus nå og geværet har han lagt på hylla, avsluttet Martinius. Han var helt til det siste et fast innslag i Knapstadbildet hvor han reiste på butikken og posten på sin moped med hunden som følgesvenn. Han ble 99 år gammel. Martinius og Ester er gravlagt på Tomter kirkegård.

Rool: Teksterstatting – «pillar» til «pilar»

2026-07-15T14:33:54Z

Teksterstatting – «pillar» til «pilar»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 14:33
Linje 40:		Linje 40:
	https://media.digitalarkivet.no/view/83352/111</ref>		https://media.digitalarkivet.no/view/83352/111</ref>

	"Hovedbygning oppført av laftede planker på støpt mur, siden f. takst har bygningen fått panel utvendig og malt, 8,6x7x4 m tekket av sten på bord. Innvendig panelt og malt. Inneholder 1 etg. kjøkken, spisskammers, 2 værelser og gang. I 2.etasje 2 rum, 2 alkover, 1 kott og 1 gang. På huset søndre ende innelukket veranda 3.3x1,45x3m og på venstre side bislag 3,5 x 1,6 x 2,5 Kjeller under hele bygningen i 4 rum. 1 grunnmurt pipe, 4 ovner, 1 komfyr, og 1 bryggerpanne. Innlagt vann og elektrisk lys. Takst etter 64 m2 a kr 650: kr 45 000. Takst for mur: kr 600. For ovner, komfyr, og bryggerpa. kr 1000. 2. Utehusbygningen 15 m øst for hovedbygningen bindingsverk på støpte ~~pillarer~~, utvendig bordkledt og malt, tekket med sten på flis. 6,3 x 3,7 x 3,2 m . I to rom. 23 m2 av 87 kr: kr 2000. 3. Privet. Vegg i vegg med utehusbygningen, bindingsverk med malt bordkledning: kr 200. Samlet takst kr 47 200."		"Hovedbygning oppført av laftede planker på støpt mur, siden f. takst har bygningen fått panel utvendig og malt, 8,6x7x4 m tekket av sten på bord. Innvendig panelt og malt. Inneholder 1 etg. kjøkken, spisskammers, 2 værelser og gang. I 2.etasje 2 rum, 2 alkover, 1 kott og 1 gang. På huset søndre ende innelukket veranda 3.3x1,45x3m og på venstre side bislag 3,5 x 1,6 x 2,5 Kjeller under hele bygningen i 4 rum. 1 grunnmurt pipe, 4 ovner, 1 komfyr, og 1 bryggerpanne. Innlagt vann og elektrisk lys. Takst etter 64 m2 a kr 650: kr 45 000. Takst for mur: kr 600. For ovner, komfyr, og bryggerpa. kr 1000. 2. Utehusbygningen 15 m øst for hovedbygningen bindingsverk på støpte pilarer, utvendig bordkledt og malt, tekket med sten på flis. 6,3 x 3,7 x 3,2 m . I to rom. 23 m2 av 87 kr: kr 2000. 3. Privet. Vegg i vegg med utehusbygningen, bindingsverk med malt bordkledning: kr 200. Samlet takst kr 47 200."
	[[Fil:Anna og Nikolai Gran.png\|miniatyr\|1922 Hellebekk med Anna og Nikolai Gran. Utlånt av Morten Levorstad]]		[[Fil:Anna og Nikolai Gran.png\|miniatyr\|1922 Hellebekk med Anna og Nikolai Gran. Utlånt av Morten Levorstad]]
	På eiendommen sto det ca. 1960 et uthus. Det er mulig at dette var det i en salgsannonse omtalt som «bryggerhus». Bryggerhuset var i en periode beboelseshus for husets eldste nygifte sønn, Willy. Bryggerhuset var 1959-1960 omgjort til hønsehus. Dette ble siden revet og erstattet med et lite beboelseshus for datteren til Martinius.		På eiendommen sto det ca. 1960 et uthus. Det er mulig at dette var det i en salgsannonse omtalt som «bryggerhus». Bryggerhuset var i en periode beboelseshus for husets eldste nygifte sønn, Willy. Bryggerhuset var 1959-1960 omgjort til hønsehus. Dette ble siden revet og erstattet med et lite beboelseshus for datteren til Martinius.

Rool: Teksterstatting – «vis a vis» til «vis-a-vis»

2026-07-14T14:22:08Z

Teksterstatting – «vis a vis» til «vis-a-vis»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 14:22
Linje 169:		Linje 169:
	1925 Karl Eilertsen Krosby og Magna Kristine Pedersdtr bodde her da de fikk en sønn Johan Meinet den 25.9 døpt 24.1.1926		1925 Karl Eilertsen Krosby og Magna Kristine Pedersdtr bodde her da de fikk en sønn Johan Meinet den 25.9 døpt 24.1.1926

	1937 Aslak Bøhle kjøpte av Theodor Egeberg s 18.1 eiendommen vis a vis jernbanestasjonen, like nord for jernbaneovergangen.		1937 Aslak Bøhle kjøpte av Theodor Egeberg s 18.1 eiendommen vis-a-vis jernbanestasjonen, like nord for jernbaneovergangen.
	Her ble det siden bygd 2 hus. Ekebergbakken 1. Gnr 836/144 og Ekebergbakken 3 A og 3 B<ref>1937 Aslak Bøhle kjøpte den nordlige delen av Knapstadnæset.		Her ble det siden bygd 2 hus. Ekebergbakken 1. Gnr 836/144 og Ekebergbakken 3 A og 3 B<ref>1937 Aslak Bøhle kjøpte den nordlige delen av Knapstadnæset.

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn bilder

2026-01-28T08:57:03Z

Satt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 08:57
Linje 41:		Linje 41:

	"Hovedbygning oppført av laftede planker på støpt mur, siden f. takst har bygningen fått panel utvendig og malt, 8,6x7x4 m tekket av sten på bord. Innvendig panelt og malt. Inneholder 1 etg. kjøkken, spisskammers, 2 værelser og gang. I 2.etasje 2 rum, 2 alkover, 1 kott og 1 gang. På huset søndre ende innelukket veranda 3.3x1,45x3m og på venstre side bislag 3,5 x 1,6 x 2,5 Kjeller under hele bygningen i 4 rum. 1 grunnmurt pipe, 4 ovner, 1 komfyr, og 1 bryggerpanne. Innlagt vann og elektrisk lys. Takst etter 64 m2 a kr 650: kr 45 000. Takst for mur: kr 600. For ovner, komfyr, og bryggerpa. kr 1000. 2. Utehusbygningen 15 m øst for hovedbygningen bindingsverk på støpte pillarer, utvendig bordkledt og malt, tekket med sten på flis. 6,3 x 3,7 x 3,2 m . I to rom. 23 m2 av 87 kr: kr 2000. 3. Privet. Vegg i vegg med utehusbygningen, bindingsverk med malt bordkledning: kr 200. Samlet takst kr 47 200."		"Hovedbygning oppført av laftede planker på støpt mur, siden f. takst har bygningen fått panel utvendig og malt, 8,6x7x4 m tekket av sten på bord. Innvendig panelt og malt. Inneholder 1 etg. kjøkken, spisskammers, 2 værelser og gang. I 2.etasje 2 rum, 2 alkover, 1 kott og 1 gang. På huset søndre ende innelukket veranda 3.3x1,45x3m og på venstre side bislag 3,5 x 1,6 x 2,5 Kjeller under hele bygningen i 4 rum. 1 grunnmurt pipe, 4 ovner, 1 komfyr, og 1 bryggerpanne. Innlagt vann og elektrisk lys. Takst etter 64 m2 a kr 650: kr 45 000. Takst for mur: kr 600. For ovner, komfyr, og bryggerpa. kr 1000. 2. Utehusbygningen 15 m øst for hovedbygningen bindingsverk på støpte pillarer, utvendig bordkledt og malt, tekket med sten på flis. 6,3 x 3,7 x 3,2 m . I to rom. 23 m2 av 87 kr: kr 2000. 3. Privet. Vegg i vegg med utehusbygningen, bindingsverk med malt bordkledning: kr 200. Samlet takst kr 47 200."
			[[Fil:Anna og Nikolai Gran.png\|miniatyr\|1922 Hellebekk med Anna og Nikolai Gran. Utlånt av Morten Levorstad]]
	På eiendommen sto det ca. 1960 et uthus. Det er mulig at dette var det i en salgsannonse omtalt som «bryggerhus». Bryggerhuset var i en periode beboelseshus for husets eldste nygifte sønn, Willy. Bryggerhuset var 1959-1960 omgjort til hønsehus. Dette ble siden revet og erstattet med et lite beboelseshus for datteren til Martinius.		På eiendommen sto det ca. 1960 et uthus. Det er mulig at dette var det i en salgsannonse omtalt som «bryggerhus». Bryggerhuset var i en periode beboelseshus for husets eldste nygifte sønn, Willy. Bryggerhuset var 1959-1960 omgjort til hønsehus. Dette ble siden revet og erstattet med et lite beboelseshus for datteren til Martinius.

Linje 111:		Linje 111:

	I papirene fra denne handelen av 12-13 november 1884 står det:		I papirene fra denne handelen av 12-13 november 1884 står det:
			[[Fil:Marit og Trygve Levorstad.jpeg\|miniatyr\|1922 Hellebekk nord for overgangen ved Eikebergbakken Marit Gran og Trygve Levorstad - bryllupsdagen? Utlånt av Morten Levorstad]]
	«Fra Skylddelingsforetning i 1884 skyld av løpenr. 52. d og 52 e i Hobøl tinglag med påstående ladebygning og øverig tilleggende herligheter og rettigheter for 800 kroner. Betales ved å overta en obligasjon til Ole Moen for overnevnte beløp. Det bemerkes at Engebregt Johansen solgte overnevnte parsell til Thorkild Gundersen for 425 kroner. Av eiendommen svarer kjøpersken skatter, afgifter og øverige fra 1 januar 1890. Thi skal meldte gårdpart Knapstadneset med herligheter og rettigheter tilhøre kjøpersken».		«Fra Skylddelingsforetning i 1884 skyld av løpenr. 52. d og 52 e i Hobøl tinglag med påstående ladebygning og øverig tilleggende herligheter og rettigheter for 800 kroner. Betales ved å overta en obligasjon til Ole Moen for overnevnte beløp. Det bemerkes at Engebregt Johansen solgte overnevnte parsell til Thorkild Gundersen for 425 kroner. Av eiendommen svarer kjøpersken skatter, afgifter og øverige fra 1 januar 1890. Thi skal meldte gårdpart Knapstadneset med herligheter og rettigheter tilhøre kjøpersken».

Linje 155:		Linje 155:
	'''1919 -''' 1946 '''Nikolai Andersen Gran''' (1864 - 1929) Tomter fikk ved en skyldeling desemeber 1919 kjøpte en parsell av Knapstadneset av Theodor Egeberg. Skjøte fikk han 21. sept. 1920 for kr 1000. <ref>1920 Nikolai Gran kjøpte Hellebekk av Theodor Egeberg		'''1919 -''' 1946 '''Nikolai Andersen Gran''' (1864 - 1929) Tomter fikk ved en skyldeling desemeber 1919 kjøpte en parsell av Knapstadneset av Theodor Egeberg. Skjøte fikk han 21. sept. 1920 for kr 1000. <ref>1920 Nikolai Gran kjøpte Hellebekk av Theodor Egeberg

	https://media.digitalarkivet.no/view/20668/68</ref>Samtidig tok han opp et lån i Småbruk og Boligbanken på kr 4500 på eiendommen. Denne plassen fikk da betegnelsen Hellebæk gnr. 36/14 (pb 26-521). Her satte Nikolai Gran opp et hus som han i august 1921 lyste ut for salg med hurtig avgjørelse. Det ble trolig ikke noe salg for Nikolai og Anna ble boende på Hellebæk. Nikolai var blitt gift treogtyve år tidligere i 1898 gift Anna Kristiansdtr (1869-1954) fra Nes på Romerike. Hennes far het Kristian Gudmundsen. Nikolai sin far var gbr. Anders Olsen Gran.		https://media.digitalarkivet.no/view/20668/68</ref>Samtidig tok han opp et lån i Småbruk og Boligbanken på kr 4500 på eiendommen. Denne plassen fikk da betegnelsen Hellebæk gnr. 36/14 (pb 26-521). Her satte Nikolai Gran opp et hus som han i august 1921 lyste ut for salg med hurtig avgjørelse. Det ble trolig ikke noe salg for Nikolai og Anna ble boende på Hellebæk. Det fortelles i famiien at Trygve Levorstad hjalp til med å bygge dette huset. Nikolai var blitt gift treogtyve år tidligere i 1898 gift Anna Kristiansdtr (1869-1954) fra Nes på Romerike. Hennes far het Kristian Gudmundsen. Nikolai sin far var gbr. Anders Olsen Gran.

	Nikolai og Anna sine barn:		Nikolai og Anna sine barn:

Gunnar A. Hjorthaug: Uthus til Martinius hadde både gris og høner.

2026-01-10T13:12:09Z

Uthus til Martinius hadde både gris og høner.

Siri Iversen: -

2025-11-28T09:33:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2025 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|1997. Knapstad. - no-nb digifoto 20150624 00004 bldsa PK30244.jpg\|Knapstad.}}		{{thumb\|1997. Knapstad. - no-nb digifoto 20150624 00004 bldsa PK30244.jpg\|Knapstad.}}
	[[Knapstadnæset under Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|~~'''~~Knapstadnæset under Knapstad''']] var en husmannsplass under [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Knapstad gård]] som ble et småbruk i tidligere [[Hobøl kommune]] utskilt i 1884 med gnr. 36/3-4 (eldre registrering 125)<ref>1884 Skyldsetting - panteregister		'''[[Knapstadnæset under Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Knapstadnæset under Knapstad]]''' var en husmannsplass under [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Knapstad gård]] som ble et småbruk i tidligere [[Hobøl kommune]] utskilt i 1884 med gnr. 36/3-4 (eldre registrering 125)<ref>1884 Skyldsetting - panteregister

	https://media.digitalarkivet.no/view/20639/152</ref>. Etter kommunesammenslåing til [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] har bruket gnr. 836/180. Knapstadnæset var inntil 1884 kalt Knapstadplass. Etter oppdelingen av Knapstad gård i [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] og Østre Knapstad - [[Østengen (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen]], besto plassen av en parsell fra hver gårdpart, som Thorkild Gundersen kjøpte fra Ingebret Johannessen i 1884. Bruket med de to parsellene består i dag etter kommunesammenslåing til [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] av fem eiendommer med hver sitt bolighus.		https://media.digitalarkivet.no/view/20639/152</ref>. Etter kommunesammenslåing til [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] har bruket gnr. 836/180. Knapstadnæset var inntil 1884 kalt Knapstadplass. Etter oppdelingen av Knapstad gård i [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] og Østre Knapstad - [[Østengen (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen]], besto plassen av en parsell fra hver gårdpart, som Thorkild Gundersen kjøpte fra Ingebret Johannessen i 1884. Bruket med de to parsellene består i dag etter kommunesammenslåing til [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] av fem eiendommer med hver sitt bolighus.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:35:23Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:35
Linje 49:		Linje 49:
	Historien om plassen har fått årstall og personer så langt vi har funnet sikre kilder.		Historien om plassen har fått årstall og personer så langt vi har funnet sikre kilder.

	'''1733''' '''Niels Olsen Knabstadeie''' tror vi var den første personen som er omtalt her. Han fikk ei datter her den 25. mars 1733 som het Anne Olsdtr. Faddere: «Ingebor Arnesdtr Tompter, Ingebor og Guri Knabstad, Iver Knabstad og Jens Andersen Tompter.»<ref>1733 Niels Olsen Knabstadeie fikk en datter Anna 25.mars		'''1733''' '''Niels Olsen Knabstadeie''' tror vi var den første personen som er omtalt her. Han fikk ei datter her den 25. mars 1733 som het Anne Olsdtr. Faddere: «Ingebor Arnesdtr Tompter, Ingebor og Guri Knabstad, Iver Knabstad og Jens Andersen Tompter.»<ref>1733 Niels Olsen Knabstadeie fikk en datter Anna 25. mars

	https://media.digitalarkivet.no/view/2934/18832/1</ref>		https://media.digitalarkivet.no/view/2934/18832/1</ref>

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-04-25T09:23:06Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 09:23
Linje 190:		Linje 190:
	Martinius var født i Tomter. Han bodde først i Moss, men da hans mor døde svært tidlig vokste han opp hos sin mormor og morfar på [[Nordenga(Hobøl gnr. 38/3 og gnr. 37/2)\|Nordenga]] gnr 38/3, hos Ove og Dorette Antonsen.		Martinius var født i Tomter. Han bodde først i Moss, men da hans mor døde svært tidlig vokste han opp hos sin mormor og morfar på [[Nordenga(Hobøl gnr. 38/3 og gnr. 37/2)\|Nordenga]] gnr 38/3, hos Ove og Dorette Antonsen.
	[[Fil:Marinius på mopeden 1982-06-14 Øvre Smaalenenes Avis.png\|miniatyr\|Martinius med mopeden 1982 -Øvre Smaalenens Avis]]		[[Fil:Marinius på mopeden 1982-06-14 Øvre Smaalenenes Avis.png\|miniatyr\|Martinius med mopeden 1982 -Øvre Smaalenens Avis]]
	Martinius og Ester hadde kjøkkenhage og høner. Han fortalte i et intervju til Øvre i 1982 mye om sitt liv<ref>1982 Martinius Wilhelmsen intervjuet av Øvre Smaalenene		Martinius og Ester hadde kjøkkenhage og høner. Han fortalte i et intervju til Øvre i 1982 mye om sitt liv<ref>1982 Martinius Wilhelmsen intervjuet av Øvre Smaalenene. ''Øvre Smaalenene 1982.06.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19820614_81_88_1}}.</ref>: Forholdene under første verdenskrig hvor han var guttunge, husket han godt. Knapstad Stasjon var vedsentral og mange svenske familier kom hit for å få arbeid i skogen. Det var harde tider. I de vanskelige 30 årene arbeidet han med tømmer i Rømskauen. Vi sykla 8-9 mil til arbeidsplassen og var sjeleglad for ei daglønn på 8 kroner. Hver 14 dag sykla vi hjem for å hamstre mat. i 1952 dro han til Svalbard for å jobbe i gruvene. Etter 12 sesonger skjedde ulykka i Kings Bay. 22 mann døde, da fikk han nok og slutta med arbeidet i ishavet. Han konkluderte alikevel at arbeidet der oppe var bra, i fritiden fikk han gått på ski og tiden der var fin.

	~~https://www~~.nb.no~~/items/477a35a52e9190ae69c51d4b30dc267c?page=5~~</ref>: Forholdene under første verdenskrig hvor han var guttunge, husket han godt. Knapstad Stasjon var vedsentral og mange svenske familier kom hit for å få arbeid i skogen. Det var harde tider. I de vanskelige 30 årene arbeidet han med tømmer i Rømskauen. Vi sykla 8-9 mil til arbeidsplassen og var sjeleglad for ei daglønn på 8 kroner. Hver 14 dag sykla vi hjem for å hamstre mat. i 1952 dro han til Svalbard for å jobbe i gruvene. Etter 12 sesonger skjedde ulykka i Kings Bay. 22 mann døde, da fikk han nok og slutta med arbeidet i ishavet. Han konkluderte alikevel at arbeidet der oppe var bra, i fritiden fikk han gått på ski og tiden der var fin.

	Som pensjonist var Martinius ofte ute på sjøen i sin båt for å fiske. Tidligere var han mye på jakt i Knapstadskauen, men der er det bare hus nå og geværet har han lagt på hylla, avsluttet Martinius. Han var helt til det siste et fast innslag i Knapstadbildet hvor han reiste på butikken og posten på sin moped med hunden som følgesvenn. Han ble 99 år gammel. Martinius og Ester er gravlagt på Tomter kirkegård.		Som pensjonist var Martinius ofte ute på sjøen i sin båt for å fiske. Tidligere var han mye på jakt i Knapstadskauen, men der er det bare hus nå og geværet har han lagt på hylla, avsluttet Martinius. Han var helt til det siste et fast innslag i Knapstadbildet hvor han reiste på butikken og posten på sin moped med hunden som følgesvenn. Han ble 99 år gammel. Martinius og Ester er gravlagt på Tomter kirkegård.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Knapstadnæset (Hobøl gnr. 36/3-4) til Knapstadneset (Hobøl gnr. 36/3-4)

2024-12-16T07:26:12Z

Kallrustad flyttet siden Knapstadnæset (Hobøl gnr. 36/3-4) til Knapstadneset (Hobøl gnr. 36/3-4)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 16. des. 2024 kl. 07:26

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2025 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|1997. Knapstad. - no-nb digifoto 20150624 00004 bldsa PK30244.jpg\|Knapstad.}}		{{thumb\|1997. Knapstad. - no-nb digifoto 20150624 00004 bldsa PK30244.jpg\|Knapstad.}}
	[[Knapstadnæset under Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|~~'''~~Knapstadnæset under Knapstad''']] var en husmannsplass under [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Knapstad gård]] som ble et småbruk i tidligere [[Hobøl kommune]] utskilt i 1884 med gnr. 36/3-4 (eldre registrering 125)<ref>1884 Skyldsetting - panteregister		'''[[Knapstadnæset under Knapstad (Hobøl gnr. 36)\|Knapstadnæset under Knapstad]]''' var en husmannsplass under [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Knapstad gård]] som ble et småbruk i tidligere [[Hobøl kommune]] utskilt i 1884 med gnr. 36/3-4 (eldre registrering 125)<ref>1884 Skyldsetting - panteregister

	https://media.digitalarkivet.no/view/20639/152</ref>. Etter kommunesammenslåing til [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] har bruket gnr. 836/180. Knapstadnæset var inntil 1884 kalt Knapstadplass. Etter oppdelingen av Knapstad gård i [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] og Østre Knapstad - [[Østengen (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen]], besto plassen av en parsell fra hver gårdpart, som Thorkild Gundersen kjøpte fra Ingebret Johannessen i 1884. Bruket med de to parsellene består i dag etter kommunesammenslåing til [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] av fem eiendommer med hver sitt bolighus.		https://media.digitalarkivet.no/view/20639/152</ref>. Etter kommunesammenslåing til [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] har bruket gnr. 836/180. Knapstadnæset var inntil 1884 kalt Knapstadplass. Etter oppdelingen av Knapstad gård i [[Vestre Knapstad (Hobøl gnr. 36/1)\|Vestre Knapstad]] og Østre Knapstad - [[Østengen (Hobøl gnr. 36/2)\|Østengen]], besto plassen av en parsell fra hver gårdpart, som Thorkild Gundersen kjøpte fra Ingebret Johannessen i 1884. Bruket med de to parsellene består i dag etter kommunesammenslåing til [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] av fem eiendommer med hver sitt bolighus.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2026 kl. 13:12
Linje 178:		Linje 178:
	https://media.digitalarkivet.no/view/20668/68</ref> Han var gift i 1933<ref>1933 Vigsel Martinius og Ester		https://media.digitalarkivet.no/view/20668/68</ref> Han var gift i 1933<ref>1933 Vigsel Martinius og Ester

	https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000004987851</ref> med '''Ester Holmbro''' (1912 - 1972).		https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000004987851</ref> med '''Ester Holmbro''' (1912 - 1972
	[[Fil:Martinius Wilhelmsen 1882-06-14 Øvre Smaalenenes Avis.png\|miniatyr\|Martinius Wilhelmsen (1910-1999) på Hellebekk intervjuet av Øvre Smaalenenes Avis i 1982]]		[[Fil:Martinius Wilhelmsen 1882-06-14 Øvre Smaalenenes Avis.png\|miniatyr\|Martinius Wilhelmsen (1910-1999) på Hellebekk intervjuet av Øvre Smaalenenes Avis i 1982]]

Linje 190:		Linje 190:
	Martinius var født i Tomter. Han bodde først i Moss, men da hans mor døde svært tidlig vokste han opp hos sin mormor og morfar på [[Nordenga(Hobøl gnr. 38/3 og gnr. 37/2)\|Nordenga]] gnr 38/3, hos Ove og Dorette Antonsen.		Martinius var født i Tomter. Han bodde først i Moss, men da hans mor døde svært tidlig vokste han opp hos sin mormor og morfar på [[Nordenga(Hobøl gnr. 38/3 og gnr. 37/2)\|Nordenga]] gnr 38/3, hos Ove og Dorette Antonsen.
	[[Fil:Marinius på mopeden 1982-06-14 Øvre Smaalenenes Avis.png\|miniatyr\|Martinius med mopeden 1982 -Øvre Smaalenens Avis]]		[[Fil:Marinius på mopeden 1982-06-14 Øvre Smaalenenes Avis.png\|miniatyr\|Martinius med mopeden 1982 -Øvre Smaalenens Avis]]
	Martinius og Ester hadde kjøkkenhage og høner. Han fortalte i et intervju til Øvre i 1982 mye om sitt liv<ref>1982 Martinius Wilhelmsen intervjuet av Øvre Smaalenene. ''Øvre Smaalenene 1982.06.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19820614_81_88_1}}.</ref>: Forholdene under første verdenskrig hvor han var guttunge, husket han godt. Knapstad Stasjon var vedsentral og mange svenske familier kom hit for å få arbeid i skogen. Det var harde tider. I de vanskelige 30 årene arbeidet han med tømmer i Rømskauen. Vi sykla 8-9 mil til arbeidsplassen og var sjeleglad for ei daglønn på 8 kroner. Hver 14 dag sykla vi hjem for å hamstre mat. i 1952 dro han til Svalbard for å jobbe i gruvene. Etter 12 sesonger skjedde ulykka i Kings Bay. 22 mann døde, da fikk han nok og slutta med arbeidet i ishavet. Han konkluderte alikevel at arbeidet der oppe var bra, i fritiden fikk han gått på ski og tiden der var fin.		Martinius og Ester hadde kjøkkenhage, grise og høner. Han fortalte i et intervju til Øvre i 1982 mye om sitt liv<ref>1982 Martinius Wilhelmsen intervjuet av Øvre Smaalenene. ''Øvre Smaalenene 1982.06.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oevresmaalenene_null_null_19820614_81_88_1}}.</ref>: Forholdene under første verdenskrig hvor han var guttunge, husket han godt. Knapstad Stasjon var vedsentral og mange svenske familier kom hit for å få arbeid i skogen. Det var harde tider. I de vanskelige 30 årene arbeidet han med tømmer i Rømskauen. Vi sykla 8-9 mil til arbeidsplassen og var sjeleglad for ei daglønn på 8 kroner. Hver 14 dag sykla vi hjem for å hamstre mat. i 1952 dro han til Svalbard for å jobbe i gruvene. Etter 12 sesonger skjedde ulykka i Kings Bay. 22 mann døde, da fikk han nok og slutta med arbeidet i ishavet. Han konkluderte alikevel at arbeidet der oppe var bra, i fritiden fikk han gått på ski og tiden der var fin.

	Som pensjonist var Martinius ofte ute på sjøen i sin båt for å fiske. Tidligere var han mye på jakt i Knapstadskauen, men der er det bare hus nå og geværet har han lagt på hylla, avsluttet Martinius. Han var helt til det siste et fast innslag i Knapstadbildet hvor han reiste på butikken og posten på sin moped med hunden som følgesvenn. Han ble 99 år gammel. Martinius og Ester er gravlagt på Tomter kirkegård.		Som pensjonist var Martinius ofte ute på sjøen i sin båt for å fiske. Tidligere var han mye på jakt i Knapstadskauen, men der er det bare hus nå og geværet har han lagt på hylla, avsluttet Martinius. Han var helt til det siste et fast innslag i Knapstadbildet hvor han reiste på butikken og posten på sin moped med hunden som følgesvenn. Han ble 99 år gammel. Martinius og Ester er gravlagt på Tomter kirkegård.
Linje 196:		Linje 196:
	Utskilt fra Hellebekk: Ekebergbakken 8. Sønnen Willy fikk 1978 skilt fra ei tomt sør på eiendommen. I 1979 ble det bygd eget hus her.		Utskilt fra Hellebekk: Ekebergbakken 8. Sønnen Willy fikk 1978 skilt fra ei tomt sør på eiendommen. I 1979 ble det bygd eget hus her.

	Ekebergbakken 2 Datteren Ragnhild fikk i 1964 bygget et hus nord på tomta der det ~~tidligere~~ var et ~~hønsehus like ved veien~~. Denne tomta har nå beholdt Martinius Wilhelmsens sitt gamle matrikkelnr. gnr 836/14.		Ekebergbakken 2 Datteren Ragnhild fikk i 1964 bygget et hus nord på tomta der det like ved Ekebergbakken var et uthus med gris og høner. Denne tomta har nå beholdt Martinius Wilhelmsens sitt gamle matrikkelnr. gnr 836/14. Martinius Wilhelmsens gamle hus har nå adresse Ekebergbakken 4 med Gnr 836/180.

	Martinius Wilhelmsens gamle hus har nå adresse Ekebergbakken 4 med Gnr 836/180.

	==Fotnoter==		==Fotnoter==