Knerot i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 2. des. 2025 kl. 15:46

2025-12-02T15:46:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2025 kl. 15:46
Linje 16:		Linje 16:
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Orkidéfamilien}}		\|familie=Orkidéfamilien}}
	'''[[Knerot i Østfold\|Knerot]]''' er en hjemlig, ganske vanlig art som vokser i moserik skog og vurderes regionalt som sårbar (VU) i [[Østfold]] ~~grunnet omfattende~~ bestandsskogbruk.		'''[[Knerot i Østfold\|Knerot]]''' er en hjemlig, ganske vanlig art som vokser i moserik skog og vurderes regionalt som sårbar (VU) i [[Østfold]] pga at den ikke tåler bestandsskogbruk som er vanligste driftsform i produksjonsskogen,

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==

Bplofall: /* Forvaltningsstatus */

2025-11-25T08:25:55Z

Forvaltningsstatus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 08:25
Linje 25:		Linje 25:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Det eldste belegget ble samlet av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] ~~på [[Kråkerøy]] i 1827~~<ref>Blytt, Mathias Numsen 1827. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701978673 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen ble knerot først omtalt av [[Robert Collett\|Robert Collet]]<nowiki/>t i 1868 fra funn i skogen ved gården Bøbakke på Kirkøy, [[Forside:Hvaler kommune\|Hvaler]] med notatene fra M.N. Blytt sin Østfoldreise 1827 som kilde<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=81}}.</ref>.		Det eldste belegget ble samlet på [[Kråkerøy]] 1827 av [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]]<ref>Blytt, Mathias Numsen 1827. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701978673 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen ble knerot først omtalt av [[Robert Collett\|Robert Collet]]<nowiki/>t i 1868 fra funn i skogen ved gården Bøbakke på Kirkøy, [[Forside:Hvaler kommune\|Hvaler]] med notatene fra M.N. Blytt sin Østfoldreise 1827 som kilde<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=81}}.</ref>.

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Tidligere angivelser tyder på at knerot har blitt oppfattet som sjelden. Karen Breien fant den på to steder i årene 1930-1931 i hennes arbeid om skjellsandbanker i indre Østfold<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=226}}.</ref>, [[Kristian Andreassen]] lister 6 lokaliteter i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=13}}.</ref>, [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den kun fra det vide geografiske Sørbygda i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=45}}. </ref> og en lokalitet av Ole Jørgen Hanssen fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=19}}.</ref>. Men det kan like gjerne skyldes områder aktuelle for arten historisk sett er lite undersøkt. Særlig øst i Østfold er det gjort en nitidig kartlegging av knerot etter 2020 som har ført til mange rapporteringer av den der.		Tidligere angivelser tyder på at knerot har blitt oppfattet som sjelden. Karen Breien fant den på to steder i årene 1930-1931 i hennes arbeid om skjellsandbanker i indre Østfold<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=226}}.</ref>, [[Kristian Andreassen (1898-1973)\|Kristian Andreassen]] lister 6 lokaliteter i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] i 1964 basert på materiale fra midten av 1920-åra<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=13}}.</ref>, [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den kun fra det vide geografiske Sørbygda i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=45}}. </ref>, og en lokalitet av Ole Jørgen Hanssen fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=19}}.</ref>. Men det kan like gjerne skyldes områder aktuelle for arten historisk sett er lite undersøkt. Særlig øst i Østfold er det gjort en nitidig kartlegging av knerot etter 2020 som har ført til mange rapporteringer av den der.

	Ved rødlistevurdering 2021 regnes flatehogst og motorisert ferdsel som årsak til tilbakegang<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot ''Goodyera repens'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Aktiviteter som ødelegger et stabilt mosedekke, fører til mer sollys og uttørking. Bestandsskogbruk er gjennomført på store deler av skogarealet i Østfold. I Sverige er det rapportert at arten raskt forsvinner på flatehogster når de grunt voksende jordstenglene blir eksponert for sollys som tørker opp bakken. Selv ikke-hogde partier som er 1 da og mindre er utilstrekkelig<ref>Johnson, Samuel 2014. ''Retention forestry as a conservation measure for boreal forest ground vegetation.'' [Doktoravhandling]. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences. [https://pub.epsilon.slu.se/11614/1/johnson_s_141030.pdf Digital versjon] Sveriges lantbruksuniversitet.</ref>. [[Østfold Botaniske Forening\|ØBF]] antar at knerot er i gjennomsnitt er mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor (Artskart burde ha funksjonalitet for dette).		Ved rødlistevurdering 2021 regnes flatehogst og motorisert ferdsel som årsak til tilbakegang<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot ''Goodyera repens'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Aktiviteter som ødelegger et stabilt mosedekke, fører til mer sollys og uttørking. Bestandsskogbruk er gjennomført på store deler av skogarealet i Østfold. I Sverige er det rapportert at arten raskt forsvinner på flatehogster når de grunt voksende jordstenglene blir eksponert for sollys som tørker opp bakken. Selv ikke-hogde partier som er 1 da og mindre er utilstrekkelig<ref>Johnson, Samuel 2014. ''Retention forestry as a conservation measure for boreal forest ground vegetation.'' [Doktoravhandling]. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences. [https://pub.epsilon.slu.se/11614/1/johnson_s_141030.pdf Digital versjon] Sveriges lantbruksuniversitet.</ref>. [[Østfold Botaniske Forening\|ØBF]] antar at knerot er i gjennomsnitt er mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor (Artskart burde ha funksjonalitet for dette).
Linje 35:		Linje 35:

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Knerot er rødlistet som nær truet (NT) i Norge. Dette på grunn av en forventet populasjonsnedgang de neste årene som følge av bestandskogbruk<ref name=":0" />. I Sverige er arten rødlistet som sårbar (VU)<ref>Artdatabanken 2024. Artfakta ''Goodyera repens''. [https://artfakta.se/taxa/220787/information Nettside] hentet 12.12.2024.</ref>. I Østfold vurderes arten som sårbar (VU) pga at store deler av skogen i Østfold er drevet og drives ~~etter bestandsskogsmodeller~~.		Knerot er rødlistet som nær truet (NT) i Norge. Dette på grunn av en forventet populasjonsnedgang de neste årene som følge av bestandskogbruk<ref name=":0" />. I Sverige er arten rødlistet som sårbar (VU)<ref>Artdatabanken 2024. Artfakta ''Goodyera repens''. [https://artfakta.se/taxa/220787/information Nettside] hentet 12.12.2024.</ref>. I Østfold vurderes arten som sårbar (VU) pga at store deler av skogen i Østfold er drevet og drives bestandsskogbruk.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Bplofall på 5. okt. 2025 kl. 16:59

2025-10-05T16:59:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2025 kl. 16:59
Linje 19:		Linje 19:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Knerot er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] art som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Knerot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Goodyera_repens.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den synes å ha sitt tyngdepunkt i skog langs kysten av Østfold samt nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] og sør [[Marker kommune\|Marker]] og kanskje hyppigere under enn over marin grense. Ellers synes forekomstene å være mer spredt i Østfold<ref>Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133535%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Store og gode forekomster finnes spesielt i Tjøstøl naturreservat, Aremark, området Lauen Trollhøgda i Aremark og Damholtet og Damsløkka, SV i Marker.		Knerot er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] art som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Knerot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Goodyera_repens.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den synes å ha sitt tyngdepunkt i skog langs kysten av Østfold samt nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] og sør [[Marker kommune\|Marker]] og kanskje hyppigere under enn over marin grense. Ellers synes forekomstene å være mer spredt i Østfold<ref>Artsdatabanken. Knerot i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133535%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Store og gode forekomster finnes spesielt i Tjøstøl naturreservat, Aremark, området Lauen Trollhøgda i Aremark og Damholtet og Damsløkka, SV i Marker.

	==Økologi==		==Økologi==

Bplofall på 21. feb. 2025 kl. 12:28

2025-02-21T12:28:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2025 kl. 12:28
Linje 19:		Linje 19:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Knerot er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] art som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Knerot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Goodyera_repens.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den synes å ha sitt tyngdepunkt i skog langs kysten av Østfold samt nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] og sør [[Marker kommune\|Marker]] og kanskje hyppigere under enn over marin grense. Ellers synes forekomstene å være mer spredt i Østfold<ref>Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133535%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Store og gode forekomster finnes spesielt i Tjøstøl naturreservat, Aremark og ~~i skogområdene mellom~~ Damholtet og Damsløkka, SV i Marker.		Knerot er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] art som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Knerot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Goodyera_repens.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den synes å ha sitt tyngdepunkt i skog langs kysten av Østfold samt nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] og sør [[Marker kommune\|Marker]] og kanskje hyppigere under enn over marin grense. Ellers synes forekomstene å være mer spredt i Østfold<ref>Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133535%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Store og gode forekomster finnes spesielt i Tjøstøl naturreservat, Aremark, området Lauen Trollhøgda i Aremark og Damholtet og Damsløkka, SV i Marker.

	==Økologi==		==Økologi==
Linje 28:		Linje 28:

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Tidligere angivelser tyder på at knerot har blitt oppfattet som sjelden. Karen Breien fant den på to steder i årene 1930-1931 i hennes arbeid om skjellsandbanker i indre Østfold<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=226}}.</ref>, [[Kristian Andreassen]] lister 6 lokaliteter i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=13}}.</ref>, [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den kun fra det vide geografiske Sørbygda i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=45}}. </ref> og en lokalitet av Ole Jørgen Hanssen fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=19}}.</ref>. Men det kan like gjerne skyldes områder aktuelle for arten historisk sett er lite undersøkt. Særlig øst i Østfold ~~etter 2020~~ er det gjort en nitidig kartlegging av knerot som har ført til mange rapporteringer av den der.		Tidligere angivelser tyder på at knerot har blitt oppfattet som sjelden. Karen Breien fant den på to steder i årene 1930-1931 i hennes arbeid om skjellsandbanker i indre Østfold<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=226}}.</ref>, [[Kristian Andreassen]] lister 6 lokaliteter i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=13}}.</ref>, [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den kun fra det vide geografiske Sørbygda i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=45}}. </ref> og en lokalitet av Ole Jørgen Hanssen fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=19}}.</ref>. Men det kan like gjerne skyldes områder aktuelle for arten historisk sett er lite undersøkt. Særlig øst i Østfold er det gjort en nitidig kartlegging av knerot etter 2020 som har ført til mange rapporteringer av den der.

	Ved rødlistevurdering 2021 regnes flatehogst og motorisert ferdsel som årsak til tilbakegang<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot ''Goodyera repens'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Aktiviteter som ødelegger et stabilt mosedekke, fører til mer sollys og uttørking. Bestandsskogbruk er gjennomført på store deler av skogarealet i Østfold. I Sverige er det rapportert at arten raskt forsvinner på flatehogster når de grunt voksende jordstenglene blir eksponert for sollys som tørker opp bakken. Selv ikke-hogde partier som er 1 da og mindre er utilstrekkelig<ref>Johnson, Samuel 2014. ''Retention forestry as a conservation measure for boreal forest ground vegetation.'' [Doktoravhandling]. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences. [https://pub.epsilon.slu.se/11614/1/johnson_s_141030.pdf Digital versjon] Sveriges lantbruksuniversitet.</ref>. [[Østfold Botaniske Forening\|ØBF]] antar at knerot er i gjennomsnitt er mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor (Artskart burde ha funksjonalitet for dette).		Ved rødlistevurdering 2021 regnes flatehogst og motorisert ferdsel som årsak til tilbakegang<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot ''Goodyera repens'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Aktiviteter som ødelegger et stabilt mosedekke, fører til mer sollys og uttørking. Bestandsskogbruk er gjennomført på store deler av skogarealet i Østfold. I Sverige er det rapportert at arten raskt forsvinner på flatehogster når de grunt voksende jordstenglene blir eksponert for sollys som tørker opp bakken. Selv ikke-hogde partier som er 1 da og mindre er utilstrekkelig<ref>Johnson, Samuel 2014. ''Retention forestry as a conservation measure for boreal forest ground vegetation.'' [Doktoravhandling]. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences. [https://pub.epsilon.slu.se/11614/1/johnson_s_141030.pdf Digital versjon] Sveriges lantbruksuniversitet.</ref>. [[Østfold Botaniske Forening\|ØBF]] antar at knerot er i gjennomsnitt er mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor (Artskart burde ha funksjonalitet for dette).

Bplofall på 21. feb. 2025 kl. 07:16

2025-02-21T07:16:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2025 kl. 07:16
Linje 19:		Linje 19:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Knerot er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] art som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Knerot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Goodyera_repens.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den synes å ha sitt tyngdepunkt i skog langs kysten av Østfold samt nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] og sør [[Marker kommune\|Marker]]. Ellers synes forekomstene å være mer spredt i Østfold<ref>Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133535%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Store og gode forekomster finnes spesielt i Tjøstøl naturreservat, Aremark og i skogområdene mellom Damholtet og Damsløkka, SV i Marker.		Knerot er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] art som er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske vanlig]] 1x1 km-skalaen<ref>Stabbetorp, Odd. Knerot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Goodyera_repens.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den synes å ha sitt tyngdepunkt i skog langs kysten av Østfold samt nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] og sør [[Marker kommune\|Marker]] og kanskje hyppigere under enn over marin grense. Ellers synes forekomstene å være mer spredt i Østfold<ref>Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B133535%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Store og gode forekomster finnes spesielt i Tjøstøl naturreservat, Aremark og i skogområdene mellom Damholtet og Damsløkka, SV i Marker.

	==Økologi==		==Økologi==
	Knerot vokser i moserik bar- og løvskog med kontinuitet og stabilt mosedekke og synes å opptre hyppigere i skog med grandominans enn med furudominans. Arten synes å unngå eller er svært sjelden i de fattigste furuskogene. Den er svært sjelden eller mangler helt i bestandsskog som er først er flatehogd og så tilplantet.		Knerot vokser i moserik bar- og løvskog med kontinuitet og stabilt mosedekke og synes å opptre hyppigere i skog med grandominans enn med furudominans. Arten synes å unngå eller er svært sjelden i de fattigste furuskogene. Den er svært sjelden eller mangler helt i bestandsskog som først er flatehogd og så tilplantet.

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==

Bplofall på 18. feb. 2025 kl. 11:13

2025-02-18T11:13:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 11:13
Linje 28:		Linje 28:

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Tidligere angivelser tyder på at knerot har blitt oppfattet som sjelden. Karen Breien fant den på to steder i årene 1930-1931 i hennes arbeid om skjellsandbanker i indre Østfold<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=226}}.</ref>, Kristian Andreassen lister 6 lokaliteter i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=13}}.</ref>, [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den kun fra det vide geografiske Sørbygda i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=45}}. </ref> og en lokalitet av Ole Jørgen Hanssen fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=19}}.</ref>. Men det kan like gjerne skyldes områder aktuelle for arten historisk sett er lite undersøkt. Særlig øst i Østfold etter 2020 er det gjort en nitidig kartlegging av knerot som har ført til mange rapporteringer av den der.		Tidligere angivelser tyder på at knerot har blitt oppfattet som sjelden. Karen Breien fant den på to steder i årene 1930-1931 i hennes arbeid om skjellsandbanker i indre Østfold<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=226}}.</ref>, [[Kristian Andreassen]] lister 6 lokaliteter i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=13}}.</ref>, [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den kun fra det vide geografiske Sørbygda i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=45}}. </ref> og en lokalitet av Ole Jørgen Hanssen fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=19}}.</ref>. Men det kan like gjerne skyldes områder aktuelle for arten historisk sett er lite undersøkt. Særlig øst i Østfold etter 2020 er det gjort en nitidig kartlegging av knerot som har ført til mange rapporteringer av den der.

	Ved rødlistevurdering 2021 regnes flatehogst og motorisert ferdsel som årsak til tilbakegang<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot ''Goodyera repens'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Aktiviteter som ødelegger et stabilt mosedekke, fører til mer sollys og uttørking. Bestandsskogbruk er gjennomført på store deler av skogarealet i Østfold. I Sverige er det rapportert at arten raskt forsvinner på flatehogster når de grunt voksende jordstenglene blir eksponert for sollys som tørker opp bakken. Selv ikke-hogde partier som er 1 da og mindre er utilstrekkelig<ref>Johnson, Samuel 2014. ''Retention forestry as a conservation measure for boreal forest ground vegetation.'' [Doktoravhandling]. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences. [https://pub.epsilon.slu.se/11614/1/johnson_s_141030.pdf Digital versjon] Sveriges lantbruksuniversitet.</ref>. [[Østfold Botaniske Forening\|ØBF]] antar at knerot er i gjennomsnitt er mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor (Artskart burde ha funksjonalitet for dette).		Ved rødlistevurdering 2021 regnes flatehogst og motorisert ferdsel som årsak til tilbakegang<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot ''Goodyera repens'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Aktiviteter som ødelegger et stabilt mosedekke, fører til mer sollys og uttørking. Bestandsskogbruk er gjennomført på store deler av skogarealet i Østfold. I Sverige er det rapportert at arten raskt forsvinner på flatehogster når de grunt voksende jordstenglene blir eksponert for sollys som tørker opp bakken. Selv ikke-hogde partier som er 1 da og mindre er utilstrekkelig<ref>Johnson, Samuel 2014. ''Retention forestry as a conservation measure for boreal forest ground vegetation.'' [Doktoravhandling]. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences. [https://pub.epsilon.slu.se/11614/1/johnson_s_141030.pdf Digital versjon] Sveriges lantbruksuniversitet.</ref>. [[Østfold Botaniske Forening\|ØBF]] antar at knerot er i gjennomsnitt er mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor (Artskart burde ha funksjonalitet for dette).

Bplofall på 6. feb. 2025 kl. 14:03

2025-02-06T14:03:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2025 kl. 14:03
Linje 28:		Linje 28:

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Tidligere angivelser tyder på at knerot har blitt oppfattet som sjelden. Karen Breien fant den på to steder i årene 1930-1931 i hennes arbeid om skjellsandbanker i indre Østfold<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=226}}.</ref>, Kristian Andreassen lister 6 lokaliteter i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=13}}.</ref>, [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den kun fra det vide geografiske Sørbygda i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. Østfold-~~natur~~ 11. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=45}}. </ref> og en lokalitet av Ole Jørgen Hanssen fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=19}}.</ref>. Men det kan like gjerne skyldes områder aktuelle for arten historisk sett er lite undersøkt. Særlig øst i Østfold etter 2020 er det gjort en nitidig kartlegging av knerot som har ført til mange rapporteringer av den der.		Tidligere angivelser tyder på at knerot har blitt oppfattet som sjelden. Karen Breien fant den på to steder i årene 1930-1931 i hennes arbeid om skjellsandbanker i indre Østfold<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=226}}.</ref>, Kristian Andreassen lister 6 lokaliteter i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=13}}.</ref>, [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den kun fra det vide geografiske Sørbygda i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=45}}. </ref> og en lokalitet av Ole Jørgen Hanssen fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=19}}.</ref>. Men det kan like gjerne skyldes områder aktuelle for arten historisk sett er lite undersøkt. Særlig øst i Østfold etter 2020 er det gjort en nitidig kartlegging av knerot som har ført til mange rapporteringer av den der.

	Ved rødlistevurdering 2021 regnes flatehogst og motorisert ferdsel som årsak til tilbakegang<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot ''Goodyera repens'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Aktiviteter som ødelegger et stabilt mosedekke, fører til mer sollys og uttørking. Bestandsskogbruk er gjennomført på store deler av skogarealet i Østfold. I Sverige er det rapportert at arten raskt forsvinner på flatehogster når de grunt voksende jordstenglene blir eksponert for sollys som tørker opp bakken. Selv ikke-hogde partier som er 1 da og mindre er utilstrekkelig<ref>Johnson, Samuel 2014. ''Retention forestry as a conservation measure for boreal forest ground vegetation.'' [Doktoravhandling]. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences. [https://pub.epsilon.slu.se/11614/1/johnson_s_141030.pdf Digital versjon] Sveriges lantbruksuniversitet.</ref>. [[Østfold Botaniske Forening\|ØBF]] antar at knerot er i gjennomsnitt er mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor (Artskart burde ha funksjonalitet for dette).		Ved rødlistevurdering 2021 regnes flatehogst og motorisert ferdsel som årsak til tilbakegang<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot ''Goodyera repens'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Aktiviteter som ødelegger et stabilt mosedekke, fører til mer sollys og uttørking. Bestandsskogbruk er gjennomført på store deler av skogarealet i Østfold. I Sverige er det rapportert at arten raskt forsvinner på flatehogster når de grunt voksende jordstenglene blir eksponert for sollys som tørker opp bakken. Selv ikke-hogde partier som er 1 da og mindre er utilstrekkelig<ref>Johnson, Samuel 2014. ''Retention forestry as a conservation measure for boreal forest ground vegetation.'' [Doktoravhandling]. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences. [https://pub.epsilon.slu.se/11614/1/johnson_s_141030.pdf Digital versjon] Sveriges lantbruksuniversitet.</ref>. [[Østfold Botaniske Forening\|ØBF]] antar at knerot er i gjennomsnitt er mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor (Artskart burde ha funksjonalitet for dette).

Bplofall: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2025-02-06T05:28:04Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2025 kl. 05:28
Linje 30:		Linje 30:
	Tidligere angivelser tyder på at knerot har blitt oppfattet som sjelden. Karen Breien fant den på to steder i årene 1930-1931 i hennes arbeid om skjellsandbanker i indre Østfold<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=226}}.</ref>, Kristian Andreassen lister 6 lokaliteter i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=13}}.</ref>, [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den kun fra det vide geografiske Sørbygda i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. Østfold-natur 11. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=45}}. </ref> og en lokalitet av Ole Jørgen Hanssen fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=19}}.</ref>. Men det kan like gjerne skyldes områder aktuelle for arten historisk sett er lite undersøkt. Særlig øst i Østfold etter 2020 er det gjort en nitidig kartlegging av knerot som har ført til mange rapporteringer av den der.		Tidligere angivelser tyder på at knerot har blitt oppfattet som sjelden. Karen Breien fant den på to steder i årene 1930-1931 i hennes arbeid om skjellsandbanker i indre Østfold<ref>Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - ''Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72'': 130-281. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052585092_001\|side=226}}.</ref>, Kristian Andreassen lister 6 lokaliteter i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]] i 1964<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22 (1)'': 1-24. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024012580069_001\|side=13}}.</ref>, [[Øivind Johansen (botaniker)\|Øivind Johansen]] omtaler den kun fra det vide geografiske Sørbygda i [[Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. ''Onsøy’s flora''. Østfold-natur 11. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=45}}. </ref> og en lokalitet av Ole Jørgen Hanssen fra [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur'' - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=19}}.</ref>. Men det kan like gjerne skyldes områder aktuelle for arten historisk sett er lite undersøkt. Særlig øst i Østfold etter 2020 er det gjort en nitidig kartlegging av knerot som har ført til mange rapporteringer av den der.

	Ved rødlistevurdering 2021 regnes flatehogst og motorisert ferdsel som årsak til tilbakegang<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot ''Goodyera repens'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Aktiviteter som ødelegger et stabilt mosedekke, fører til mer sollys og uttørking. Bestandsskogbruk er gjennomført på store deler av skogarealet i Østfold. I Sverige er det rapportert at arten raskt forsvinner på flatehogster når de grunt voksende jordstenglene blir eksponert for sollys som tørker opp bakken. Selv ikke-hogde partier som er 1 da og mindre er utilstrekkelig<ref>Johnson, Samuel 2014. ''Retention forestry as a conservation measure for boreal forest ground vegetation.'' [Doktoravhandling]. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences. [https://pub.epsilon.slu.se/11614/1/johnson_s_141030.pdf Digital versjon] Sveriges lantbruksuniversitet.</ref>. [[Østfold Botaniske Forening\|ØBF]] antar at knerot er ~~langt~~ mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor.		Ved rødlistevurdering 2021 regnes flatehogst og motorisert ferdsel som årsak til tilbakegang<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot ''Goodyera repens'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Aktiviteter som ødelegger et stabilt mosedekke, fører til mer sollys og uttørking. Bestandsskogbruk er gjennomført på store deler av skogarealet i Østfold. I Sverige er det rapportert at arten raskt forsvinner på flatehogster når de grunt voksende jordstenglene blir eksponert for sollys som tørker opp bakken. Selv ikke-hogde partier som er 1 da og mindre er utilstrekkelig<ref>Johnson, Samuel 2014. ''Retention forestry as a conservation measure for boreal forest ground vegetation.'' [Doktoravhandling]. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences. [https://pub.epsilon.slu.se/11614/1/johnson_s_141030.pdf Digital versjon] Sveriges lantbruksuniversitet.</ref>. [[Østfold Botaniske Forening\|ØBF]] antar at knerot er i gjennomsnitt er mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor (Artskart burde ha funksjonalitet for dette).

	I nabolandskapet [[Bohuslän]] rapporteres den som ganske vanlig på Tjörn og spredt for øvrig<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>''.'' Med mange funn i 2000-åra og en tilsynelatende funn i flere ruter da, skyldes heller en mer omfattende kartlegging enn i 1940-åra.		I nabolandskapet [[Bohuslän]] rapporteres den som ganske vanlig på Tjörn og spredt for øvrig<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>''.'' Med mange funn i 2000-åra og en tilsynelatende funn i flere ruter da, skyldes heller en mer omfattende kartlegging enn i 1940-åra.

Bplofall: /* Økologi */

2025-02-05T09:32:33Z

Økologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 09:32
Linje 22:		Linje 22:

	==Økologi==		==Økologi==
	Knerot vokser i moserik bar- og løvskog med kontinuitet og stabilt mosedekke og synes å opptre hyppigere i skog med grandominans enn med furudominans. Arten synes å unngå eller er svært sjelden i de fattigste furuskogene. Den er ~~også~~ svært sjelden eller mangler helt i bestandsskog som er først er flatehogd og så tilplantet.		Knerot vokser i moserik bar- og løvskog med kontinuitet og stabilt mosedekke og synes å opptre hyppigere i skog med grandominans enn med furudominans. Arten synes å unngå eller er svært sjelden i de fattigste furuskogene. Den er svært sjelden eller mangler helt i bestandsskog som er først er flatehogd og så tilplantet.

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==

Bplofall på 5. feb. 2025 kl. 07:37

2025-02-05T07:37:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 07:37
Linje 32:		Linje 32:
	Ved rødlistevurdering 2021 regnes flatehogst og motorisert ferdsel som årsak til tilbakegang<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot ''Goodyera repens'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Aktiviteter som ødelegger et stabilt mosedekke, fører til mer sollys og uttørking. Bestandsskogbruk er gjennomført på store deler av skogarealet i Østfold. I Sverige er det rapportert at arten raskt forsvinner på flatehogster når de grunt voksende jordstenglene blir eksponert for sollys som tørker opp bakken. Selv ikke-hogde partier som er 1 da og mindre er utilstrekkelig<ref>Johnson, Samuel 2014. ''Retention forestry as a conservation measure for boreal forest ground vegetation.'' [Doktoravhandling]. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences. [https://pub.epsilon.slu.se/11614/1/johnson_s_141030.pdf Digital versjon] Sveriges lantbruksuniversitet.</ref>. [[Østfold Botaniske Forening\|ØBF]] antar at knerot er langt mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor.		Ved rødlistevurdering 2021 regnes flatehogst og motorisert ferdsel som årsak til tilbakegang<ref name=":0">Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot ''Goodyera repens'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/26835 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. Aktiviteter som ødelegger et stabilt mosedekke, fører til mer sollys og uttørking. Bestandsskogbruk er gjennomført på store deler av skogarealet i Østfold. I Sverige er det rapportert at arten raskt forsvinner på flatehogster når de grunt voksende jordstenglene blir eksponert for sollys som tørker opp bakken. Selv ikke-hogde partier som er 1 da og mindre er utilstrekkelig<ref>Johnson, Samuel 2014. ''Retention forestry as a conservation measure for boreal forest ground vegetation.'' [Doktoravhandling]. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences. [https://pub.epsilon.slu.se/11614/1/johnson_s_141030.pdf Digital versjon] Sveriges lantbruksuniversitet.</ref>. [[Østfold Botaniske Forening\|ØBF]] antar at knerot er langt mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor.

	I [[Bohuslän]] rapporteres som ganske vanlig ~~i landskapet og~~ på Tjörn og spredt for øvrig''.'' Med mange funn på 2000-~~tallet~~ og en tilsynelatende funn i flere ruter ~~ved kartleggingen på 2000-tallet kan~~ skyldes en mer omfattende kartlegging enn ~~omkring~~ 1940-~~tallet~~.		I nabolandskapet [[Bohuslän]] rapporteres den som ganske vanlig på Tjörn og spredt for øvrig<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>''.'' Med mange funn i 2000-åra og en tilsynelatende funn i flere ruter da, skyldes heller en mer omfattende kartlegging enn i 1940-åra.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==