Knud Aukland - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:09:36Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:09
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}		{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}
	{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}		{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}
	Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], ~~omlag~~ 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»		Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], om lag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»
	{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}		{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}
	[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>		[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2636613 av PaulVIF 31. mai 2025 16:22:19

2026-04-09T09:06:01Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2636613 av PaulVIF 31. mai 2025 16:22:19

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}		{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}
	{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}		{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}
	Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]],~~om lag10~~ mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»		Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], omlag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»
	{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}		{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}
	[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>		[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:02:21Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:02
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}		{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}
	{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}		{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}
	Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], ~~omlag 10~~ mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»		Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]],om lag10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»
	{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}		{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}
	[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>		[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>

PaulVIF: /* Barnevandring */

2025-05-31T16:22:19Z

Barnevandring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2025 kl. 16:22
Linje 11:		Linje 11:
	[[Tore Bergstøl\|Bergstøl]] skriver at gårdsdriften i Vigmostad foregikk med enkle redskaper på 1800-tallet<ref>[http://www.vestagdermuseet.no/wp-content/uploads/2016/10/6_Rokken_JS-Nilsen.pdf Rokken] av Judith Seland Nilsen, tippoldebarn av Maria Bernt Eliasdatter Ougland (1854–1940), formidlingsleder ved Vest-Agder-museet.</ref>:{{Sitat\|1=[[Våronn]]a starta 28. april, åkrene ble spadd, [[horving\|horva]] og gjødsla før de sådde for hånd. Redskapene var i tre og etter hvert jern. Gjødsel, korn og poteter ble båret på ryggen i kurver som var fletta eller [[Bøkring\|bøkra]]. [[Høstonn]]a begynte tre uker etter [[jonsok]]. Høyet ble slått med [[Leksikon:ljå\|langljå]], det ble tørket flatt, og vendt med rive. Det var først rundt 1900 at nytida begynte i jordbruket, skriver Bergstøl. Fra dyrene på gården fikk de melk, kjøtt, skinn og ull. Melka kunne kinnes til smør, eller kokes til ost og [[gome]]. Det var vanlig å drikke sur melk. Det var kvinnene på gården som stelte og melket dyrene, kuene ble melket for hånd, og også sauene ble melket. Fra midten av oktober til midten av november slakta de dyrene. [...]}}		[[Tore Bergstøl\|Bergstøl]] skriver at gårdsdriften i Vigmostad foregikk med enkle redskaper på 1800-tallet<ref>[http://www.vestagdermuseet.no/wp-content/uploads/2016/10/6_Rokken_JS-Nilsen.pdf Rokken] av Judith Seland Nilsen, tippoldebarn av Maria Bernt Eliasdatter Ougland (1854–1940), formidlingsleder ved Vest-Agder-museet.</ref>:{{Sitat\|1=[[Våronn]]a starta 28. april, åkrene ble spadd, [[horving\|horva]] og gjødsla før de sådde for hånd. Redskapene var i tre og etter hvert jern. Gjødsel, korn og poteter ble båret på ryggen i kurver som var fletta eller [[Bøkring\|bøkra]]. [[Høstonn]]a begynte tre uker etter [[jonsok]]. Høyet ble slått med [[Leksikon:ljå\|langljå]], det ble tørket flatt, og vendt med rive. Det var først rundt 1900 at nytida begynte i jordbruket, skriver Bergstøl. Fra dyrene på gården fikk de melk, kjøtt, skinn og ull. Melka kunne kinnes til smør, eller kokes til ost og [[gome]]. Det var vanlig å drikke sur melk. Det var kvinnene på gården som stelte og melket dyrene, kuene ble melket for hånd, og også sauene ble melket. Fra midten av oktober til midten av november slakta de dyrene. [...]}}
	==Barnevandring==		==Barnevandring==
	~~[[Fil:~~Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg~~\|miniatyr\|351x351px~~\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.]]Knud ~~ble tvunget~~ ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], omlag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»		{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}
			{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}
			Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], omlag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»
	{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}		{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}
	[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>		[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>

PaulVIF på 31. mai 2025 kl. 15:15

2025-05-31T15:15:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2025 kl. 15:15
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Knud Aukland - Fædrelandsvennen 1934 - papirfarget.jpg\|miniatyr\|Knud Aukland avbildet i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1 ''Fædrelandsvennen'' 13. des. 1934], s. 9. Originalfotografiet forsvant trolig under [[Bombeattentatet mot Fædrelandsvennen\|avishusets brann]] i 1972.]]		[[Fil:Knud Aukland - Fædrelandsvennen 1934 - papirfarget.jpg\|miniatyr\|Knud Aukland avbildet i [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1 ''Fædrelandsvennen'' 13. des. 1934], s. 9. Originalfotografiet forsvant trolig under [[Bombeattentatet mot Fædrelandsvennen\|avishusets brann]] i 1972.]]
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Knud Aukland - Fædrelandsvennen 1934 - papirfarget.jpg\|Lærer, klokker og postmester Knud Aukland.}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Knud Aukland - Fædrelandsvennen 1934 - papirfarget.jpg\|Lærer, klokker og postmester Knud Aukland.}}</includeonly>
	'''[[Knud Aukland]]''' (født [[13. desember]] [[1854]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]], død [[11. desember]] [[1938]] i [[Solvang (Lindesnes gnr. 214/32)\|Solvang]]) var [[~~Arbeidsvandringene i Agder\|~~barnevandrer]] og en kjent</onlyinclude><ref name=":122222">To kjente menn i Nord-Audnedal vandret bort i ''Lindesnes 1938.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19381214_50_191_1}}.</ref><onlyinclude> lærer i [[Vigmostad]], som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ([[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] 1872–1876, [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]] 1878–1897, [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] 1897–1924), var [[Poståpner\|postmester]], [[kirkesanger]], organist, og hadde flere ulike tillitsverv i herredet</onlyinclude><onlyinclude></onlyinclude><onlyinclude>. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.</onlyinclude>		'''[[Knud Aukland]]''' (født [[13. desember]] [[1854]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]], død [[11. desember]] [[1938]] i [[Solvang (Lindesnes gnr. 214/32)\|Solvang]]) var [[barnevandrer]] og en kjent</onlyinclude><ref name=":122222">To kjente menn i Nord-Audnedal vandret bort i ''Lindesnes 1938.12.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_lindesnes_null_null_19381214_50_191_1}}.</ref><onlyinclude> lærer i [[Vigmostad]], som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet ([[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] 1872–1876, [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]] 1878–1897, [[Vigmostad krets\|Vigmostad]] 1897–1924), var [[Poståpner\|postmester]], [[kirkesanger]], organist, og hadde flere ulike tillitsverv i herredet</onlyinclude><onlyinclude></onlyinclude><onlyinclude>. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.</onlyinclude>

	==Familie og gårdsliv==		==Familie og gårdsliv==

PaulVIF: /* Barnevandring */

2025-05-31T14:39:39Z

Barnevandring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2025 kl. 14:39
Linje 13:		Linje 13:
	[[Fil:Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|miniatyr\|351x351px\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.]]Knud ble tvunget ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], omlag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»		[[Fil:Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|miniatyr\|351x351px\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.]]Knud ble tvunget ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], omlag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»
	{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}		{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}
	[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse ~~barnevandringene~~, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>		[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>

	==Lærerkallet==		==Lærerkallet==
	{{Sitat\|Som saa mange som senere satte merker i vaart folkeliv, maatte Aukland tidlig ut paa gjætlebakken, i Konsmo og helt i Birkenes. Men hugen stod til boka, og naar han gikk einsam i heia og gjætte, kom kallet til ham: “Du skal bli lærer”\|KJT. i Fædrelandsvennen 13. des. 1934, s. 9}}		{{Sitat\|Som saa mange som senere satte merker i vaart folkeliv, maatte Aukland tidlig ut paa gjætlebakken, i Konsmo og helt i Birkenes. Men hugen stod til boka, og naar han gikk einsam i heia og gjætte, kom kallet til ham: “Du skal bli lærer”\|KJT. i Fædrelandsvennen 13. des. 1934, s. 9}}

Cnyborg: malrydding

2025-04-03T11:11:28Z

malrydding

Vis endringer

Cnyborg på 7. mar. 2025 kl. 08:20

2025-03-07T08:20:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 08:20
Linje 4:		Linje 4:

	==Familie og gårdsliv==		==Familie og gårdsliv==
	Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland]] (1823–1898) og [[Anne Gundersdatter Haaland (1819–1909)\|Anne Haaland]] (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdriften.		Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland (1823–1898)\|Søren Ougland]] (1823–1898) og [[Anne Gundersdatter Haaland (1819–1909)\|Anne Haaland]] (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdriften.
	<onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]] og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud til [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere lykken i utlandet, først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.		<onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]] og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud til [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere lykken i utlandet, først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.

Cnyborg på 27. jan. 2025 kl. 07:27

2025-01-27T07:27:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 07:27
Linje 20:		Linje 20:
	<onlyinclude>I 16-17–årsalderen fikk han komme inn på [[Søgne lærerskole]], «''dannelsesanstalt for omgangsskolelærere''», et lærerkurs med varighet på 1 år og 3 måneder. Det var kort tid, men Knud tok tiden godt i bruk, og han og medelevene skal ikke ha oppført seg dårlig overfor lærerne. Han var såvidt fylt 18 år da han tok [[examen artium]]. Like etter, i [[1872]], fikk han sin første lærerpost på [[Austheim (Lindesnes)\|Austheim]] som [[omgangsskolelærer]] for [[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] kretser.</onlyinclude><ref name=":022222">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2: Nærings- og kulturlivet\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=300\|sider=\|kapittel=\|sitat=\|utgivelsesår=1960}}</ref><onlyinclude> Siden dette var [[omgangsskole]], satt som oftest hele husttanden inne i skoletimene og fulgte undervisningen. Disse første fire årene skal Knud ha minnes med glede.</onlyinclude><ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1\|tittel=Knut Aukland 80 aar\|verk=Fædrelandsvennen s. 9\|utgivelsessted=Kristiansand\|etternavn=\|fornavn=\|utgivelsesdato=1934-12-13\|side=9\|sitat=Folk var alltid greie, saa Aukland minnes disse første 4 aar i skolestua med glede.}}</ref><onlyinclude> Knud skjønte etter hvert siden at det ville være både trivelig og nyttig å lære seg mer. Derfor, fire år etter, i 1876, begynte han på [[Holt seminar\|Christiansand Stifts Skolelærerseminarium på Holt]]. Men i den tid han studerte der, ble skolen flyttet til [[Kristiansand]], så halve kurset ble gående på hvert sted, og examen artium avla han i Kristiansand i [[1876]]. Da han var ferdig med seminaret i 1878, fikk han bli lærer for [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]]s kretser.</onlyinclude>		<onlyinclude>I 16-17–årsalderen fikk han komme inn på [[Søgne lærerskole]], «''dannelsesanstalt for omgangsskolelærere''», et lærerkurs med varighet på 1 år og 3 måneder. Det var kort tid, men Knud tok tiden godt i bruk, og han og medelevene skal ikke ha oppført seg dårlig overfor lærerne. Han var såvidt fylt 18 år da han tok [[examen artium]]. Like etter, i [[1872]], fikk han sin første lærerpost på [[Austheim (Lindesnes)\|Austheim]] som [[omgangsskolelærer]] for [[Hægland krets\|Hægland]] og [[Håland krets\|Håland]] kretser.</onlyinclude><ref name=":022222">{{Kilde bok\|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112348529\|tittel=Vigmostadboka. 2: Nærings- og kulturlivet\|forfatter=Bergstøl, Tore\|fornavn=\|forlag=[s.n.]\|isbn=\|utgivelsessted=Mandal\|side=300\|sider=\|kapittel=\|sitat=\|utgivelsesår=1960}}</ref><onlyinclude> Siden dette var [[omgangsskole]], satt som oftest hele husttanden inne i skoletimene og fulgte undervisningen. Disse første fire årene skal Knud ha minnes med glede.</onlyinclude><ref>{{Kilde www\|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19341213_60_290_1\|tittel=Knut Aukland 80 aar\|verk=Fædrelandsvennen s. 9\|utgivelsessted=Kristiansand\|etternavn=\|fornavn=\|utgivelsesdato=1934-12-13\|side=9\|sitat=Folk var alltid greie, saa Aukland minnes disse første 4 aar i skolestua med glede.}}</ref><onlyinclude> Knud skjønte etter hvert siden at det ville være både trivelig og nyttig å lære seg mer. Derfor, fire år etter, i 1876, begynte han på [[Holt seminar\|Christiansand Stifts Skolelærerseminarium på Holt]]. Men i den tid han studerte der, ble skolen flyttet til [[Kristiansand]], så halve kurset ble gående på hvert sted, og examen artium avla han i Kristiansand i [[1876]]. Da han var ferdig med seminaret i 1878, fikk han bli lærer for [[Einarsmo krets\|Einarsmo]] og [[Kleiven krets\|Kleiven]]s kretser.</onlyinclude>

			I 1876 ble han gift for første gang med den ni år eldre [[Anna Tomine Toresdatter (1843–1886)\|Anna Tomine Toresdatter]]. De fikk tre barn sammen før hun døde av [[tuberkulose]] i 1886.
	==Omvendelsen==		==Omvendelsen==
	I [[1892]], da Knud var 38 år gammel, opplevde han en personlig kristen omvendelse. Av alle sorger og gleder han hadde opplevd, så han dette som det største. Følgende skal han ha meddelt om sin opplevelse: «Jeg var paa vei til skolen. Da kom dette ordet til mig: 'Jesu Kristi, Guds sønns blod renser fra all synd.' Da blev jeg saa glad at jeg snaut kjente jeg gikk paa veien.»		I [[1892]], da Knud var 38 år gammel, opplevde han en personlig kristen omvendelse. Av alle sorger og gleder han hadde opplevd, så han dette som det største. Følgende skal han ha meddelt om sin opplevelse: «Jeg var paa vei til skolen. Da kom dette ordet til mig: 'Jesu Kristi, Guds sønns blod renser fra all synd.' Da blev jeg saa glad at jeg snaut kjente jeg gikk paa veien.»

Cnyborg på 27. jan. 2025 kl. 07:20

2025-01-27T07:20:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 07:20
Linje 4:		Linje 4:

	==Familie og gårdsliv==		==Familie og gårdsliv==
	Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland]] (1823–1898) og Anne Haaland (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdriften.		Knud Sørenson Ougland ble født den [[13. desember]] [[1854]] på gården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)#Bruk\|der Oppe]] på [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i [[Vigmostad]], og døpt den 25. desember i [[Vigmostad kirke]].<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416130922/https://media.digitalarkivet.no/view/9856/83\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref> Knuds foreldre var [[Søren Ougland]] (1823–1898) og [[Anne Gundersdatter Haaland (1819–1909)\|Anne Haaland]] (1819–1909)<ref>{{Kilde www\|url=https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|tittel=Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 206 - Skanna arkiver - Arkivverket\|besøksdato=2018-04-16\|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20180416142004/https://media.digitalarkivet.no/view/1062/197\|arkivdato=2018-04-16\|forfattere=\|dato=\|språk=no\|verk=media.digitalarkivet.no\|forlag=\|sitat=}}</ref>, som giftet seg i mai 1849 i Vigmostad, og bodde på samme gården. Knud var det mellomste barnet i en søskenflokk på tre: Gunder, Knud og Ole. Knud og brødrene vokste opp i enkle kår, og at barna måtte hjelpe til hjemme på gården, var en selvfølge. [[Tore Bergstøl]] skriver i bygdeboka for stedet at det i Vigmostad var tradisjon for å dele opp de gamle åkrene mellom de forskjellige gårdpartene. Slik kunne brukene bli ganske små, og det ble vanskelig å brødfø hele familien av gårdsdriften.
	<onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]] og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud til [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere lykken i utlandet, først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.		<onlyinclude>Hans far var bare en simpel [[bonde]] og [[omgangsskolelærer]] og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.</onlyinclude> Familiens nød tvang bl. a. Knud til [[Konsmo]] og [[Birkenes]] for å gjete. Begge brødrene til Knud søkte senere lykken i utlandet, først Ole i 1893 mot [[Wisconsin]], men ble borte på sjøen, og Gunder i 1902 til Cape Town.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:09
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}		{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}
	{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}		{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}
	Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], ~~omlag~~ 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»		Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], om lag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»
	{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}		{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}
	[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>		[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}		{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}
	{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}		{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}
	Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]],~~om lag10~~ mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»		Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], omlag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»
	{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}		{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}
	[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>		[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:02
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}		{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}
	{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}		{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}
	Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], ~~omlag 10~~ mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»		Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]],om lag10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»
	{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}		{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}
	[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>		[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2025 kl. 16:22
Linje 11:		Linje 11:
	[[Tore Bergstøl\|Bergstøl]] skriver at gårdsdriften i Vigmostad foregikk med enkle redskaper på 1800-tallet<ref>[http://www.vestagdermuseet.no/wp-content/uploads/2016/10/6_Rokken_JS-Nilsen.pdf Rokken] av Judith Seland Nilsen, tippoldebarn av Maria Bernt Eliasdatter Ougland (1854–1940), formidlingsleder ved Vest-Agder-museet.</ref>:{{Sitat\|1=[[Våronn]]a starta 28. april, åkrene ble spadd, [[horving\|horva]] og gjødsla før de sådde for hånd. Redskapene var i tre og etter hvert jern. Gjødsel, korn og poteter ble båret på ryggen i kurver som var fletta eller [[Bøkring\|bøkra]]. [[Høstonn]]a begynte tre uker etter [[jonsok]]. Høyet ble slått med [[Leksikon:ljå\|langljå]], det ble tørket flatt, og vendt med rive. Det var først rundt 1900 at nytida begynte i jordbruket, skriver Bergstøl. Fra dyrene på gården fikk de melk, kjøtt, skinn og ull. Melka kunne kinnes til smør, eller kokes til ost og [[gome]]. Det var vanlig å drikke sur melk. Det var kvinnene på gården som stelte og melket dyrene, kuene ble melket for hånd, og også sauene ble melket. Fra midten av oktober til midten av november slakta de dyrene. [...]}}		[[Tore Bergstøl\|Bergstøl]] skriver at gårdsdriften i Vigmostad foregikk med enkle redskaper på 1800-tallet<ref>[http://www.vestagdermuseet.no/wp-content/uploads/2016/10/6_Rokken_JS-Nilsen.pdf Rokken] av Judith Seland Nilsen, tippoldebarn av Maria Bernt Eliasdatter Ougland (1854–1940), formidlingsleder ved Vest-Agder-museet.</ref>:{{Sitat\|1=[[Våronn]]a starta 28. april, åkrene ble spadd, [[horving\|horva]] og gjødsla før de sådde for hånd. Redskapene var i tre og etter hvert jern. Gjødsel, korn og poteter ble båret på ryggen i kurver som var fletta eller [[Bøkring\|bøkra]]. [[Høstonn]]a begynte tre uker etter [[jonsok]]. Høyet ble slått med [[Leksikon:ljå\|langljå]], det ble tørket flatt, og vendt med rive. Det var først rundt 1900 at nytida begynte i jordbruket, skriver Bergstøl. Fra dyrene på gården fikk de melk, kjøtt, skinn og ull. Melka kunne kinnes til smør, eller kokes til ost og [[gome]]. Det var vanlig å drikke sur melk. Det var kvinnene på gården som stelte og melket dyrene, kuene ble melket for hånd, og også sauene ble melket. Fra midten av oktober til midten av november slakta de dyrene. [...]}}
	==Barnevandring==		==Barnevandring==
	~~[[Fil:~~Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg~~\|miniatyr\|351x351px~~\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.]]Knud ~~ble tvunget~~ ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], omlag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»		{{thumb\|Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.}}
			{{Utdypende artikkel\|Barnevandring}}
			Knud måtte som så mange andre barn i Agder ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], omlag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»
	{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}		{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}
	[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>		[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2025 kl. 14:39
Linje 13:		Linje 13:
	[[Fil:Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|miniatyr\|351x351px\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.]]Knud ble tvunget ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], omlag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»		[[Fil:Knuds "fotspor" (beskjært) 3.jpg\|miniatyr\|351x351px\|«Knuds» fotspor fra hjemgården [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]] i vest til [[Birkenes]] i øst. Kartet er basert på de oppmerkinger historielag i Agder har laget av en sammenhengende strekning hvor det er stor sannsynlighet at mange av barna gikk i flokker.]]Knud ble tvunget ut på [[Arbeidsvandringene i Agder\|vandring]] for å jobbe som gjeter og beskytte buskapen mot bjørn og ulv, først til små gårder i [[Konsmo]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Vestlandet»]] og når han ble eldre, til mer velstående gårder helt øst i [[Birkenes]] på [[Austlandet (kystbygdene øst for Kristiansand)\|«Austlandet»]]. Dit har han vandret ut trolig med tusenvis av andre små barn, helt ned i syvårsalderen, gjennom heiene i Aust-Augder, for å tjene penger til familien. De samlet seg ved [[Konsmo kirke]] i begynnelsen av april hvert år for vandre sammen; derfra var stien 87 km lang<ref>[http://www.barnevandring.no/etappene/ Etappene], Barnevandrerstien.</ref>, og gikk på tvers av dalene. Ytterligere 11 kilometer er det fra [[Aukland (Lindesnes gnr. 49)\|Aukland]], omlag 10 mil har Knud trolig vandret fra sin hjemgård på Aukland til rikere gårder øst i [[Birkenes]]. Det var en lang strekning å vandre for et barn i den alderen. Hjemlengselen må vel allikevel ha vært det verste. Knuds yngstesønn [[Andreas Aukland\|Andreas]] (1906–1988) meddeler i et [[Kjeldearkiv:Andreas Auklands barndomsminner fra Vigmostad\|barndomsminne]] at, «Klaget vi over ett eller annet, fortalte ofte far hvordan han hadde det som gjetergutt, langt borte fra hjemmet, blant bare fremmede, enslig i skogen, ikke bare lyse minner...»
	{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}		{{Thumb\|Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Knuds skolefravær i året 1864 viser 54 fraværsdager av i alt 72 skoledager, der 3 av dagene var av lovlig grunn.\|[[IKAVA]], ''Skoleprotokoll Hægeland og Håland (1863–1879)'' s. 5}}
	[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse ~~barnevandringene~~, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>		[[:Fil:Utsnitt av side 5 i Skoleprotokoll Hægeland og Håland 1863–1879.jpg\|Skoleprotokollen]] fra [[Hægland skolekrets]] viser at Knud noen år hadde mye fravær fra skolen.<ref name=":0323">[http://protokoller.ikava.no/protokoll.php?protokoll=IKAV-1027NA553-H-L0001&side=4 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879)], ss. 5-18.</ref> Det året han var i 8-9-årsalderen hadde han et fravær på 165 dager, og var på skolen 51 dager, mens det året han var 14 forsømte han kun én dag av totalt 14 dager. Det er ikke usannsynlig at fraværet skyldes arbeidet utenbygds. At barn måtte dra på disse [[barnevandring]]ene, skyldtes hovedsakelig fattigdom. De fleste satt i små kår og gårdene ga ikke arbeid nok eller mat nok til alle. Lønnen og klærne barna kom hjem med, bidro til å bedre økonomien på gården hjemme. Historiker [[Eilert Sundt]] mente at det ikke bare var fattigdom som gjorde at barna måtte reise hjemmefra i tidlig alder for å arbeide, men mente det ble sett på som «en del av oppdragelsen».<ref>Ougland, Torbjørn: Barnevandringar og andre arbeidsvandringar frå vest til aust i Agder, i Berit Eide Johnsen og Hans Try (red.). (1990), s. 68</ref>

	==Lærerkallet==		==Lærerkallet==
	{{Sitat\|Som saa mange som senere satte merker i vaart folkeliv, maatte Aukland tidlig ut paa gjætlebakken, i Konsmo og helt i Birkenes. Men hugen stod til boka, og naar han gikk einsam i heia og gjætte, kom kallet til ham: “Du skal bli lærer”\|KJT. i Fædrelandsvennen 13. des. 1934, s. 9}}		{{Sitat\|Som saa mange som senere satte merker i vaart folkeliv, maatte Aukland tidlig ut paa gjætlebakken, i Konsmo og helt i Birkenes. Men hugen stod til boka, og naar han gikk einsam i heia og gjætte, kom kallet til ham: “Du skal bli lærer”\|KJT. i Fædrelandsvennen 13. des. 1934, s. 9}}