Knud Graah (1817–1909) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2025-10-17T07:09:04Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 07:09
Linje 16:		Linje 16:
	Knud Graah vokste opp som prestesønn i en stor søskenflokk. Han tok utdanning i Danmark, og flytta i 1833 til Christiania. Der bodde allerede broren David, som slo seg ned som handelsborger i Christiania i 1826. Knud Graah fikk jobb i firmaet [[H. Gulbranson (foretak)\|H. Gulbranson]], men la raskt planer om å starte opp noe eget.		Knud Graah vokste opp som prestesønn i en stor søskenflokk. Han tok utdanning i Danmark, og flytta i 1833 til Christiania. Der bodde allerede broren David, som slo seg ned som handelsborger i Christiania i 1826. Knud Graah fikk jobb i firmaet [[H. Gulbranson (foretak)\|H. Gulbranson]], men la raskt planer om å starte opp noe eget.

	I begynnelsen av 1840-åra var det flere som interesserte seg for å begynne med norsk produksjon av garn og tøy av bomull. Importen av disse produktene hadde vokst kraftig, og dermed kunne det være grunnlag for egen produksjon. Graah var en av de første som tok skrittet og begynte med maskinspinning av bomull i Norge, etter ha ha foretatt en studietur til Lancashire og Manchester tidlig i 1840-åra. I 1841 oppheva Storbritannia et forbud mot eksport av spinnemaskiner, og produsentene kunne tilby pakkeløsninger med både maskinene, tegninger til fabrikk og forslag til drivkraft. De sendte også over fagfolk som kunne installere maskinene og drive dem.		I begynnelsen av 1840-åra var det flere som interesserte seg for å begynne med norsk produksjon av garn og tøy av bomull. Importen av disse produktene hadde vokst kraftig, og dermed kunne det være grunnlag for egen produksjon. Graah var en av de første som tok skrittet og begynte med maskinspinning av bomull i Norge, etter å ha foretatt en studietur til Lancashire og Manchester tidlig i 1840-åra. I 1841 oppheva Storbritannia et forbud mot eksport av spinnemaskiner, og produsentene kunne tilby pakkeløsninger med både maskinene, tegninger til fabrikk og forslag til drivkraft. De sendte også over fagfolk som kunne installere maskinene og drive dem.

	I 1844 kjøpte Graah sammen med sin svoger [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]], som var gift med [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]], fallrettigheter i [[Akerselva]] på gården [[Nedre Vøyen (gård i Oslo)\|Nedre Vøyen]]. Han reiste så til Storbritannia i 1845 for å kjøpe maskiner og leie inn fagarbeidere. I Manchester møtte han sin blivende konkurrent [[Adam Severin Hiorth (1816–1871)\|Adam Hiorth]], som var over for å kjøpe utstyr til [[Nydalens Compagnie]] litt lenger opp langs Akerselva.		I 1844 kjøpte Graah sammen med sin svoger [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]], som var gift med [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]], fallrettigheter i [[Akerselva]] på gården [[Nedre Vøyen (gård i Oslo)\|Nedre Vøyen]]. Han reiste så til Storbritannia i 1845 for å kjøpe maskiner og leie inn fagarbeidere. I Manchester møtte han sin blivende konkurrent [[Adam Severin Hiorth (1816–1871)\|Adam Hiorth]], som var over for å kjøpe utstyr til [[Nydalens Compagnie]] litt lenger opp langs Akerselva.

Aslak Kittelsen på 14. aug. 2025 kl. 09:16

2025-08-14T09:16:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 09:16
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Vasaorden]]		[[Kategori:Vasaorden]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Jylland]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1817]]		[[Kategori:Fødsler i 1817]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1909]]		[[Kategori:Dødsfall i 1909]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2024-04-25T12:15:44Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2024 kl. 12:15
Linje 24:		Linje 24:
	I det første tiåret fikk det svært godt med bomullsfabrikkene i Norge. Det var en utvikling mot økt frihandel, men det ble allikevel gitt tollbeskyttelse til bomullsindustrien. Det ble lagt toll på import av bomullsgarn, men ikke på råbomull, og dermed ble den norske produksjonen mer konkurransedyktig. I løpet av 1850-åra ble kapasiteten på Graahs fabrikk fordobla, slik at han i 1856 hadde økt maskineriet til 5544 spindler og staben til rundt 150 ansatte. For å huse disse lot han oppføre arbeiderboliger i området. Graah ble eneeier av firmaet i 1854, da han løste ut Young for 30 000 speciedaler.		I det første tiåret fikk det svært godt med bomullsfabrikkene i Norge. Det var en utvikling mot økt frihandel, men det ble allikevel gitt tollbeskyttelse til bomullsindustrien. Det ble lagt toll på import av bomullsgarn, men ikke på råbomull, og dermed ble den norske produksjonen mer konkurransedyktig. I løpet av 1850-åra ble kapasiteten på Graahs fabrikk fordobla, slik at han i 1856 hadde økt maskineriet til 5544 spindler og staben til rundt 150 ansatte. For å huse disse lot han oppføre arbeiderboliger i området. Graah ble eneeier av firmaet i 1854, da han løste ut Young for 30 000 speciedaler.

	Ved 23-tiden tirsdag 20. desember 1859 begynte det å brenne i fabrikken, som brant ned til grunnen. Både bygninger og varelager var assurert, og Graah nølte ikke, men benytta muligheten til å bygge en større fabrikk. [[Oluf N. Roll]] tegne en bygning på fire etasjer, og den sto klar allerede i løpet av 1860. I løpet av 1860-åra begynte Graah også med bomullsveving, først i leide lokaler på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]], og fra 1872 i eget veveri. Spinneriet ble ytterligere utvida i 1883 og 1889, og etter den siste utvidelsen var man oppe i 12 000 spindler. Vannhjulet ble erstatta med turbiner for å skaffe nok kraft til maskinene.		Ved 23-tiden tirsdag 20. desember 1859 begynte det å brenne i fabrikken, som brant ned til grunnen. Både bygninger og varelager var assurert, og Graah nølte ikke, men benytta muligheten til å bygge en større fabrikk. [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf N. Roll]] tegne en bygning på fire etasjer, og den sto klar allerede i løpet av 1860. I løpet av 1860-åra begynte Graah også med bomullsveving, først i leide lokaler på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]], og fra 1872 i eget veveri. Spinneriet ble ytterligere utvida i 1883 og 1889, og etter den siste utvidelsen var man oppe i 12 000 spindler. Vannhjulet ble erstatta med turbiner for å skaffe nok kraft til maskinene.

	I 1906, da Graah var 89 år gammel, ble bedriften omdanna til aksjeselskapet A/S Knud Graah & Co, med en aksjekapital på 800 000 kroner. Først da gikk Knud Graah av som leder, men han fortsatte som styreformann til sin død tre år senere.		I 1906, da Graah var 89 år gammel, ble bedriften omdanna til aksjeselskapet A/S Knud Graah & Co, med en aksjekapital på 800 000 kroner. Først da gikk Knud Graah av som leder, men han fortsatte som styreformann til sin død tre år senere.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2024-04-24T19:42:29Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2024 kl. 19:42
Linje 18:		Linje 18:
	I begynnelsen av 1840-åra var det flere som interesserte seg for å begynne med norsk produksjon av garn og tøy av bomull. Importen av disse produktene hadde vokst kraftig, og dermed kunne det være grunnlag for egen produksjon. Graah var en av de første som tok skrittet og begynte med maskinspinning av bomull i Norge, etter ha ha foretatt en studietur til Lancashire og Manchester tidlig i 1840-åra. I 1841 oppheva Storbritannia et forbud mot eksport av spinnemaskiner, og produsentene kunne tilby pakkeløsninger med både maskinene, tegninger til fabrikk og forslag til drivkraft. De sendte også over fagfolk som kunne installere maskinene og drive dem.		I begynnelsen av 1840-åra var det flere som interesserte seg for å begynne med norsk produksjon av garn og tøy av bomull. Importen av disse produktene hadde vokst kraftig, og dermed kunne det være grunnlag for egen produksjon. Graah var en av de første som tok skrittet og begynte med maskinspinning av bomull i Norge, etter ha ha foretatt en studietur til Lancashire og Manchester tidlig i 1840-åra. I 1841 oppheva Storbritannia et forbud mot eksport av spinnemaskiner, og produsentene kunne tilby pakkeløsninger med både maskinene, tegninger til fabrikk og forslag til drivkraft. De sendte også over fagfolk som kunne installere maskinene og drive dem.

	I 1844 kjøpte Graah sammen med sin svoger [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]], som var gift med [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]], fallrettigheter i [[Akerselva]] på gården [[Nedre Vøyen (gård i Oslo)\|Nedre Vøyen]]. Han reiste så til Storbritannia i 1845 for å kjøpe maskiner og leie inn fagarbeidere. I Manchester møtte han sin blivende konkurrent [[Adam Hiorth]], som var over for å kjøpe utstyr til [[Nydalens Compagnie]] litt lenger opp langs Akerselva.		I 1844 kjøpte Graah sammen med sin svoger [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]], som var gift med [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]], fallrettigheter i [[Akerselva]] på gården [[Nedre Vøyen (gård i Oslo)\|Nedre Vøyen]]. Han reiste så til Storbritannia i 1845 for å kjøpe maskiner og leie inn fagarbeidere. I Manchester møtte han sin blivende konkurrent [[Adam Severin Hiorth (1816–1871)\|Adam Hiorth]], som var over for å kjøpe utstyr til [[Nydalens Compagnie]] litt lenger opp langs Akerselva.

	Graah lot reise den første bygningen til [[Vøiens Bomuldsspinderie]] rett nedafor [[Beierbrua]]. Det var en toetasjes bygning, der drifta kom i gang i 1846 med mellom 70 og 80 ansatte. [[Akers mek. Verksted]] leverte et [[vannhjul]] av overfallstypen som ga kraft til å drive spinnemaskiner med til sammen 2372 spindler. Det ble også installert et gasskraftverk, som var det første i sitt slag i Christiania. Fabrikkbestyrer Morris var en av de som ble henta inn fra Storbritannia. I begynnelsen av 1850-åra kom den første norske bestyreren, men fra 1855 til 1875 hadde spinneriet igjen britisk bestyrer.		Graah lot reise den første bygningen til [[Vøiens Bomuldsspinderie]] rett nedafor [[Beierbrua]]. Det var en toetasjes bygning, der drifta kom i gang i 1846 med mellom 70 og 80 ansatte. [[Akers mek. Verksted]] leverte et [[vannhjul]] av overfallstypen som ga kraft til å drive spinnemaskiner med til sammen 2372 spindler. Det ble også installert et gasskraftverk, som var det første i sitt slag i Christiania. Fabrikkbestyrer Morris var en av de som ble henta inn fra Storbritannia. I begynnelsen av 1850-åra kom den første norske bestyreren, men fra 1855 til 1875 hadde spinneriet igjen britisk bestyrer.

Marianne Wiig: korr

2024-04-18T09:28:55Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2024 kl. 09:28
Linje 24:		Linje 24:
	I det første tiåret fikk det svært godt med bomullsfabrikkene i Norge. Det var en utvikling mot økt frihandel, men det ble allikevel gitt tollbeskyttelse til bomullsindustrien. Det ble lagt toll på import av bomullsgarn, men ikke på råbomull, og dermed ble den norske produksjonen mer konkurransedyktig. I løpet av 1850-åra ble kapasiteten på Graahs fabrikk fordobla, slik at han i 1856 hadde økt maskineriet til 5544 spindler og staben til rundt 150 ansatte. For å huse disse lot han oppføre arbeiderboliger i området. Graah ble eneeier av firmaet i 1854, da han løste ut Young for 30 000 speciedaler.		I det første tiåret fikk det svært godt med bomullsfabrikkene i Norge. Det var en utvikling mot økt frihandel, men det ble allikevel gitt tollbeskyttelse til bomullsindustrien. Det ble lagt toll på import av bomullsgarn, men ikke på råbomull, og dermed ble den norske produksjonen mer konkurransedyktig. I løpet av 1850-åra ble kapasiteten på Graahs fabrikk fordobla, slik at han i 1856 hadde økt maskineriet til 5544 spindler og staben til rundt 150 ansatte. For å huse disse lot han oppføre arbeiderboliger i området. Graah ble eneeier av firmaet i 1854, da han løste ut Young for 30 000 speciedaler.

	Ved 23-tiden tirsdag 20 desember 1859 begynte det å brenne i fabrikken, som brant ned til grunnen. ~~B¨de~~ bygninger og varelager var assurert, og Graah nølte ikke, men benytta muligheten til å bygge en større fabrikk. [[Oluf N. Roll]] tegne en bygning på fire etasjer, og den sto klar allerede i løpet av 1860. I løpet av 1860-åra begynte Graah også med bomullsveving, først i leide lokaler på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]], og fra 1872 i eget veveri. Spinneriet ble ytterligere utvida i 1883 og 1889, og etter den siste utvidelsen var man oppe i 12 000 spindler. Vannhjulet ble erstatta med turbiner for å skaffe nok kraft til maskinene.		Ved 23-tiden tirsdag 20. desember 1859 begynte det å brenne i fabrikken, som brant ned til grunnen. Både bygninger og varelager var assurert, og Graah nølte ikke, men benytta muligheten til å bygge en større fabrikk. [[Oluf N. Roll]] tegne en bygning på fire etasjer, og den sto klar allerede i løpet av 1860. I løpet av 1860-åra begynte Graah også med bomullsveving, først i leide lokaler på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]], og fra 1872 i eget veveri. Spinneriet ble ytterligere utvida i 1883 og 1889, og etter den siste utvidelsen var man oppe i 12 000 spindler. Vannhjulet ble erstatta med turbiner for å skaffe nok kraft til maskinene.

	I 1906, da Graah var 89 år gammel, ble bedriften omdanna til aksjeselskapet A/S Knud Graah & Co, med en aksjekapital på 800 000 kroner. Først da gikk Knud Graah av som leder, men han fortsatte som styreformann til sin død tre år senere.		I 1906, da Graah var 89 år gammel, ble bedriften omdanna til aksjeselskapet A/S Knud Graah & Co, med en aksjekapital på 800 000 kroner. Først da gikk Knud Graah av som leder, men han fortsatte som styreformann til sin død tre år senere.

Steinar Siiger-Larsen: Rettet feil tidspunkt for brann i 1859

2024-04-12T09:37:13Z

Rettet feil tidspunkt for brann i 1859

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 09:37
Linje 24:		Linje 24:
	I det første tiåret fikk det svært godt med bomullsfabrikkene i Norge. Det var en utvikling mot økt frihandel, men det ble allikevel gitt tollbeskyttelse til bomullsindustrien. Det ble lagt toll på import av bomullsgarn, men ikke på råbomull, og dermed ble den norske produksjonen mer konkurransedyktig. I løpet av 1850-åra ble kapasiteten på Graahs fabrikk fordobla, slik at han i 1856 hadde økt maskineriet til 5544 spindler og staben til rundt 150 ansatte. For å huse disse lot han oppføre arbeiderboliger i området. Graah ble eneeier av firmaet i 1854, da han løste ut Young for 30 000 speciedaler.		I det første tiåret fikk det svært godt med bomullsfabrikkene i Norge. Det var en utvikling mot økt frihandel, men det ble allikevel gitt tollbeskyttelse til bomullsindustrien. Det ble lagt toll på import av bomullsgarn, men ikke på råbomull, og dermed ble den norske produksjonen mer konkurransedyktig. I løpet av 1850-åra ble kapasiteten på Graahs fabrikk fordobla, slik at han i 1856 hadde økt maskineriet til 5544 spindler og staben til rundt 150 ansatte. For å huse disse lot han oppføre arbeiderboliger i området. Graah ble eneeier av firmaet i 1854, da han løste ut Young for 30 000 speciedaler.

	~~Julaften~~ 1859 brant ~~fabrikken~~ ned til grunnen. Graah nølte ikke, men benytta muligheten til å bygge en større fabrikk. [[Oluf N. Roll]] tegne en bygning på fire etasjer, og den sto klar allerede i løpet av 1860. I løpet av 1860-åra begynte Graah også med bomullsveving, først i leide lokaler på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]], og fra 1872 i eget veveri. Spinneriet ble ytterligere utvida i 1883 og 1889, og etter den siste utvidelsen var man oppe i 12 000 spindler. Vannhjulet ble erstatta med turbiner for å skaffe nok kraft til maskinene.		Ved 23-tiden tirsdag 20 desember 1859 begynte det å brenne i fabrikken, som brant ned til grunnen. B¨de bygninger og varelager var assurert, og Graah nølte ikke, men benytta muligheten til å bygge en større fabrikk. [[Oluf N. Roll]] tegne en bygning på fire etasjer, og den sto klar allerede i løpet av 1860. I løpet av 1860-åra begynte Graah også med bomullsveving, først i leide lokaler på [[Bjølsen (strøk)\|Bjølsen]], og fra 1872 i eget veveri. Spinneriet ble ytterligere utvida i 1883 og 1889, og etter den siste utvidelsen var man oppe i 12 000 spindler. Vannhjulet ble erstatta med turbiner for å skaffe nok kraft til maskinene.

	I 1906, da Graah var 89 år gammel, ble bedriften omdanna til aksjeselskapet A/S Knud Graah & Co, med en aksjekapital på 800 000 kroner. Først da gikk Knud Graah av som leder, men han fortsatte som styreformann til sin død tre år senere.		I 1906, da Graah var 89 år gammel, ble bedriften omdanna til aksjeselskapet A/S Knud Graah & Co, med en aksjekapital på 800 000 kroner. Først da gikk Knud Graah av som leder, men han fortsatte som styreformann til sin død tre år senere.

PaulVIF på 30. nov. 2023 kl. 08:41

2023-11-30T08:41:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:41
Linje 20:		Linje 20:
	I 1844 kjøpte Graah sammen med sin svoger [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]], som var gift med [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]], fallrettigheter i [[Akerselva]] på gården [[Nedre Vøyen (gård i Oslo)\|Nedre Vøyen]]. Han reiste så til Storbritannia i 1845 for å kjøpe maskiner og leie inn fagarbeidere. I Manchester møtte han sin blivende konkurrent [[Adam Hiorth]], som var over for å kjøpe utstyr til [[Nydalens Compagnie]] litt lenger opp langs Akerselva.		I 1844 kjøpte Graah sammen med sin svoger [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels Olafsen Young]], som var gift med [[Charlotte Elisabeth Graah (1813–1889)\|Charlotte Elisabeth Graah]], fallrettigheter i [[Akerselva]] på gården [[Nedre Vøyen (gård i Oslo)\|Nedre Vøyen]]. Han reiste så til Storbritannia i 1845 for å kjøpe maskiner og leie inn fagarbeidere. I Manchester møtte han sin blivende konkurrent [[Adam Hiorth]], som var over for å kjøpe utstyr til [[Nydalens Compagnie]] litt lenger opp langs Akerselva.

	Graah lot reise den første bygningen til [[Vøiens Bomuldsspinderie]] rett nedafor [[Beierbrua]]. Det var en toetasjes bygning, der drifta kom i gang i 1846 med mellom 70 og 80 ansatte. [[Akers mek. Verksted]] leverte et vannhjul av overfallstypen som ga kraft til å drive spinnemaskiner med til sammen 2372 spindler. Det ble også installert et gasskraftverk, som var det første i sitt slag i Christiania. Fabrikkbestyrer Morris var en av de som ble henta inn fra Storbritannia. I begynnelsen av 1850-åra kom den første norske bestyreren, men fra 1855 til 1875 hadde spinneriet igjen britisk bestyrer.		Graah lot reise den første bygningen til [[Vøiens Bomuldsspinderie]] rett nedafor [[Beierbrua]]. Det var en toetasjes bygning, der drifta kom i gang i 1846 med mellom 70 og 80 ansatte. [[Akers mek. Verksted]] leverte et [[vannhjul]] av overfallstypen som ga kraft til å drive spinnemaskiner med til sammen 2372 spindler. Det ble også installert et gasskraftverk, som var det første i sitt slag i Christiania. Fabrikkbestyrer Morris var en av de som ble henta inn fra Storbritannia. I begynnelsen av 1850-åra kom den første norske bestyreren, men fra 1855 til 1875 hadde spinneriet igjen britisk bestyrer.

	I det første tiåret fikk det svært godt med bomullsfabrikkene i Norge. Det var en utvikling mot økt frihandel, men det ble allikevel gitt tollbeskyttelse til bomullsindustrien. Det ble lagt toll på import av bomullsgarn, men ikke på råbomull, og dermed ble den norske produksjonen mer konkurransedyktig. I løpet av 1850-åra ble kapasiteten på Graahs fabrikk fordobla, slik at han i 1856 hadde økt maskineriet til 5544 spindler og staben til rundt 150 ansatte. For å huse disse lot han oppføre arbeiderboliger i området. Graah ble eneeier av firmaet i 1854, da han løste ut Young for 30 000 speciedaler.		I det første tiåret fikk det svært godt med bomullsfabrikkene i Norge. Det var en utvikling mot økt frihandel, men det ble allikevel gitt tollbeskyttelse til bomullsindustrien. Det ble lagt toll på import av bomullsgarn, men ikke på råbomull, og dermed ble den norske produksjonen mer konkurransedyktig. I løpet av 1850-åra ble kapasiteten på Graahs fabrikk fordobla, slik at han i 1856 hadde økt maskineriet til 5544 spindler og staben til rundt 150 ansatte. For å huse disse lot han oppføre arbeiderboliger i området. Graah ble eneeier av firmaet i 1854, da han løste ut Young for 30 000 speciedaler.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:49:46Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:49
Linje 47:		Linje 47:
	{{DEFAULTSORT:Gråh, Knud}}		{{DEFAULTSORT:Gråh, Knud}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Industrigründere]]		[[Kategori:Industrigründere]]
	[[Kategori:Vasaorden]]		[[Kategori:Vasaorden]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1817]]		[[Kategori:Fødsler i 1817]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1909]]		[[Kategori:Dødsfall i 1909]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-11-24T22:11:02Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2021 kl. 22:11
Linje 28:		Linje 28:
	I 1906, da Graah var 89 år gammel, ble bedriften omdanna til aksjeselskapet A/S Knud Graah & Co, med en aksjekapital på 800 000 kroner. Først da gikk Knud Graah av som leder, men han fortsatte som styreformann til sin død tre år senere.		I 1906, da Graah var 89 år gammel, ble bedriften omdanna til aksjeselskapet A/S Knud Graah & Co, med en aksjekapital på 800 000 kroner. Først da gikk Knud Graah av som leder, men han fortsatte som styreformann til sin død tre år senere.

	Ved siden av forretningene hadde Graah også engasjert seg i politikk og fattigdomsproblematikken. Han var medlem av bystyret og formannskapet, og av fattigkommisjonen. Han var også styremedlem, og en periode i realiteten bestyrer for [[Christiania Dampkjøkken]] ~~gjennom flere år~~ fra 1862. Som lokalpolitiker var han opptatt av å bedre kommunikasjonen i byen, og han ble medlem av styrene på [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]], og etter hvert også av direksjonen for [[Hovedbanen]]. I 1881 kom han inn i styret i [[Christiania Bank og Kreditkasse]], der han ble sittende som styreformann i flere år. Både i sin egen virksomhet og i banken var Graah skeptisk til å ta for stor risiko, og dette regnes som en hovedårsak til at banken var en av de som overlevde [[Kristianiakrakket]] i 1899.		Ved siden av forretningene hadde Graah også engasjert seg i politikk og fattigdomsproblematikken. Han var medlem av bystyret og formannskapet, og av fattigkommisjonen. Han var også styremedlem, og en periode i realiteten bestyrer for [[Christiania Dampkjøkken]] fra 1862 til 1874, de siste fem årene som styrets formann. Som lokalpolitiker var han opptatt av å bedre kommunikasjonen i byen, og han ble medlem av styrene på [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]], og etter hvert også av direksjonen for [[Hovedbanen]]. I 1881 kom han inn i styret i [[Christiania Bank og Kreditkasse]], der han ble sittende som styreformann i flere år. Både i sin egen virksomhet og i banken var Graah skeptisk til å ta for stor risiko, og dette regnes som en hovedårsak til at banken var en av de som overlevde [[Kristianiakrakket]] i 1899.

	Knud Graah ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1873 og kommandør av 2. klasse av samme orden i 1891. Han var også ridder av [[Vasaorden]].		Knud Graah ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1873 og kommandør av 2. klasse av samme orden i 1891. Han var også ridder av [[Vasaorden]].

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-11-24T21:56:34Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2021 kl. 21:56
Linje 28:		Linje 28:
	I 1906, da Graah var 89 år gammel, ble bedriften omdanna til aksjeselskapet A/S Knud Graah & Co, med en aksjekapital på 800 000 kroner. Først da gikk Knud Graah av som leder, men han fortsatte som styreformann til sin død tre år senere.		I 1906, da Graah var 89 år gammel, ble bedriften omdanna til aksjeselskapet A/S Knud Graah & Co, med en aksjekapital på 800 000 kroner. Først da gikk Knud Graah av som leder, men han fortsatte som styreformann til sin død tre år senere.

	Ved siden av forretningene hadde Graah også engasjert seg i politikk og fattigdomsproblematikken. Han var medlem av bystyret og formannskapet, og av fattigkommisjonen. Han var også styremedlem, og en periode i realiteten bestyrer for [[Christiania Dampkjøkken]] gjennom flere år fra ~~1864~~. Som lokalpolitiker var han opptatt av å bedre kommunikasjonen i byen, og han ble medlem av styrene på [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]], og etter hvert også av direksjonen for [[Hovedbanen]]. I 1881 kom han inn i styret i [[Christiania Bank og Kreditkasse]], der han ble sittende som styreformann i flere år. Både i sin egen virksomhet og i banken var Graah skeptisk til å ta for stor risiko, og dette regnes som en hovedårsak til at banken var en av de som overlevde [[Kristianiakrakket]] i 1899.		Ved siden av forretningene hadde Graah også engasjert seg i politikk og fattigdomsproblematikken. Han var medlem av bystyret og formannskapet, og av fattigkommisjonen. Han var også styremedlem, og en periode i realiteten bestyrer for [[Christiania Dampkjøkken]] gjennom flere år fra 1862. Som lokalpolitiker var han opptatt av å bedre kommunikasjonen i byen, og han ble medlem av styrene på [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]], og etter hvert også av direksjonen for [[Hovedbanen]]. I 1881 kom han inn i styret i [[Christiania Bank og Kreditkasse]], der han ble sittende som styreformann i flere år. Både i sin egen virksomhet og i banken var Graah skeptisk til å ta for stor risiko, og dette regnes som en hovedårsak til at banken var en av de som overlevde [[Kristianiakrakket]] i 1899.

	Knud Graah ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1873 og kommandør av 2. klasse av samme orden i 1891. Han var også ridder av [[Vasaorden]].		Knud Graah ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1873 og kommandør av 2. klasse av samme orden i 1891. Han var også ridder av [[Vasaorden]].