Knud Jacobsen Gjerstad (1789–1868) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:24:04Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november, -.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:24
Linje 20:		Linje 20:
	Når derfor Knud Jacobsen Gjerstad løser sitt borgerbrev som børsemaker i 1827, har han ikke noe naturlig miljø for sin virksomhet. Det finnes neppe en ivrig kundekrets med våken interesse for hans produkter. Han kommer til et marked hvor kjøperstemningen i beste fall er preget av likegyldighet, eller endog av mistro. Gjerstad må derfor være i besittelse av en usedvanlig fagbegavelse siden det lykkes ham under disse lite gunstige forhold å opparbeide sin forretning etter hvert til en, såvidt vi kan forstå, blomstrende bedrift, hvor en rekke av våre senere kjente børsemakere får sin opplæring i den første halvdel av 1800-årene.		Når derfor Knud Jacobsen Gjerstad løser sitt borgerbrev som børsemaker i 1827, har han ikke noe naturlig miljø for sin virksomhet. Det finnes neppe en ivrig kundekrets med våken interesse for hans produkter. Han kommer til et marked hvor kjøperstemningen i beste fall er preget av likegyldighet, eller endog av mistro. Gjerstad må derfor være i besittelse av en usedvanlig fagbegavelse siden det lykkes ham under disse lite gunstige forhold å opparbeide sin forretning etter hvert til en, såvidt vi kan forstå, blomstrende bedrift, hvor en rekke av våre senere kjente børsemakere får sin opplæring i den første halvdel av 1800-årene.

	Knud Gjerstad kommer merkelig nok fra en bygd hvor børsemakerfaget ikke kan oppvise noen særlig fremtredende utøvere. Han er døpt 27.desember 1798 i Strøm kirke i Sør-Odal og stammer fra gården Gierstad (Jærpstad eller Jærstad). En utskrift av panteregistret i bygden forteller at faren er gårdbrukeren Jacob Bergersen på Gierstad, og moren heter Gunhild Andersdatter. Dødsboet etter faren i 1805 avsluttes med det betydelige overskudd på 2500 riksdaler, hvorav enken beholder halvparten og Knud som yngste av fire brødre får sitt arvelodd 200 rdl. Han er da altså omkring 7 år gammel. Det er forresten en stor søskenflokk han vokser opp i, for han har også fem søstre. Det blir den eldste broren Amund som til slutt overtar gården, ser vi av matriklen 1838.		Knud Gjerstad kommer merkelig nok fra en bygd hvor børsemakerfaget ikke kan oppvise noen særlig fremtredende utøvere. Han er døpt 27. desember 1798 i Strøm kirke i Sør-Odal og stammer fra gården Gierstad (Jærpstad eller Jærstad). En utskrift av panteregistret i bygden forteller at faren er gårdbrukeren Jacob Bergersen på Gierstad, og moren heter Gunhild Andersdatter. Dødsboet etter faren i 1805 avsluttes med det betydelige overskudd på 2500 riksdaler, hvorav enken beholder halvparten og Knud som yngste av fire brødre får sitt arvelodd 200 rdl. Han er da altså omkring 7 år gammel. Det er forresten en stor søskenflokk han vokser opp i, for han har også fem søstre. Det blir den eldste broren Amund som til slutt overtar gården, ser vi av matriklen 1838.

	De norske laugsartikler av 1682 for ljå- og knivsmeder og for børse- og sporemakere fastsetter en 4-års læretid og 4-års svermetid. Dette viser jo at børsemakeryrket i Christiania utvilsomt er underkastet de vanlige bestemmelser ellers gjel¬dende for smedhåndverkerne som er organisert i laug. Interessant er det å finne børsemakersymbolet - de korslagte pistoler - i Christiania Smedelaugs segl. Det er vanskelig å si hvor gammelt seglet er. Det påvises på en lærekontrakt i 1829, og det er på denne tiden at Knud Gjerstad opptas i lauget, men det kan tenkes at smedenes segl har hatt børsemakersymbolene fra tidligere tider.		De norske laugsartikler av 1682 for ljå- og knivsmeder og for børse- og sporemakere fastsetter en 4-års læretid og 4-års svermetid. Dette viser jo at børsemakeryrket i Christiania utvilsomt er underkastet de vanlige bestemmelser ellers gjel¬dende for smedhåndverkerne som er organisert i laug. Interessant er det å finne børsemakersymbolet - de korslagte pistoler - i Christiania Smedelaugs segl. Det er vanskelig å si hvor gammelt seglet er. Det påvises på en lærekontrakt i 1829, og det er på denne tiden at Knud Gjerstad opptas i lauget, men det kan tenkes at smedenes segl har hatt børsemakersymbolene fra tidligere tider.
Linje 35:		Linje 35:
	Med en ganske betydelig foreldre-arv til hjelp i starten og med avkastningen fra en god håndverkerforretning sitter nok børsemaker Gjerstad i bra økonomiske kår. Han eier gården Akersgaten 29 og senere Kirkegaten 8, som i 1863 takseres til 3000 Spd. Her bor han med konen Maren f. Erichsen, 'som er et år eldre enn Gjerstad. De har tre barn, hvorav sønnen Jacob Edvard som kommer til verden 17. august 1836 og de to døtrene Gunhild Martha og Emilie Andrea. Sønnen følger ikke i farens fotspor, men blir yrkesmilitær, og 7. august 1876 ansettes han med kapteins grad som bestyrer av Artilleribrigadens Underofficerskole.		Med en ganske betydelig foreldre-arv til hjelp i starten og med avkastningen fra en god håndverkerforretning sitter nok børsemaker Gjerstad i bra økonomiske kår. Han eier gården Akersgaten 29 og senere Kirkegaten 8, som i 1863 takseres til 3000 Spd. Her bor han med konen Maren f. Erichsen, 'som er et år eldre enn Gjerstad. De har tre barn, hvorav sønnen Jacob Edvard som kommer til verden 17. august 1836 og de to døtrene Gunhild Martha og Emilie Andrea. Sønnen følger ikke i farens fotspor, men blir yrkesmilitær, og 7. august 1876 ansettes han med kapteins grad som bestyrer av Artilleribrigadens Underofficerskole.

	I en alder av 70 år dør børsemaker Knud Jacobsen Gjerstad, 10.november 1868. Det blir ikke skiftet etter ham, så vi mangler		I en alder av 70 år dør børsemaker Knud Jacobsen Gjerstad, 10. november 1868. Det blir ikke skiftet etter ham, så vi mangler
	i grunnen oversikten over verkstedutstyr, hus, møbler og mer personlige eiendeler som kunne gitt et interessant og mer fullstendig bilde av børsemakerfamilien på denne tid. Det kan tenkes at enken Maren driver forretningen en stund, kanskje med bistand av en børsemakersvenn. Hun blir i alle fall boende i mange år ennu i Kirkegaten 8 og dør der 19. mars 1886 innpå 90 år gammel. Hun begraves på Vor Frelsers Gravlund.		i grunnen oversikten over verkstedutstyr, hus, møbler og mer personlige eiendeler som kunne gitt et interessant og mer fullstendig bilde av børsemakerfamilien på denne tid. Det kan tenkes at enken Maren driver forretningen en stund, kanskje med bistand av en børsemakersvenn. Hun blir i alle fall boende i mange år ennu i Kirkegaten 8 og dør der 19. mars 1886 innpå 90 år gammel. Hun begraves på Vor Frelsers Gravlund.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:12:12Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:12
Linje 33:		Linje 33:

	Han holder til med smien og utsalget i sin gård i Akersgaten 29 på høyden der hvor oppføringen av Stortingsbygningen påbegynnes i 1861. I den anledning rives nok gården på den tomten, og han flytter til Kirkegaten 8 som han kjøper. I mellemtiden innskrenkes beskjeftigelsen i verkstedet og antallet læredrenger avtar utover i 50-årene slik at det vel neppe er noen drenger igjen når han flytter sør i byen. Gjerstad er jo kommet opp i 60-årene og har fått dyktige konkurrenter i Hans Fro¬de Petersen og Lars Hansen Hagen som begge holder til i Kirkegaten, hvor det blir et riktig børsemakermiljø. Gjerstad har sitt «Udsalg av Geværer m.m.» i Kirkegaten 8 på det søndre hjørnet i krysset av Rådhusgaten. På den andre siden av gaten og litt nærmere festningen holder Hagen til i Kirkegaten 3. Han blir jo en av Christianias største gårdeiere og mest velhavende borgere. Som hans nærmeste nabo i Kirkegaten 1 og 3 b finner vi den H. F. Petersen som i sin tid er læredreng hos Gjerstad.		Han holder til med smien og utsalget i sin gård i Akersgaten 29 på høyden der hvor oppføringen av Stortingsbygningen påbegynnes i 1861. I den anledning rives nok gården på den tomten, og han flytter til Kirkegaten 8 som han kjøper. I mellemtiden innskrenkes beskjeftigelsen i verkstedet og antallet læredrenger avtar utover i 50-årene slik at det vel neppe er noen drenger igjen når han flytter sør i byen. Gjerstad er jo kommet opp i 60-årene og har fått dyktige konkurrenter i Hans Fro¬de Petersen og Lars Hansen Hagen som begge holder til i Kirkegaten, hvor det blir et riktig børsemakermiljø. Gjerstad har sitt «Udsalg av Geværer m.m.» i Kirkegaten 8 på det søndre hjørnet i krysset av Rådhusgaten. På den andre siden av gaten og litt nærmere festningen holder Hagen til i Kirkegaten 3. Han blir jo en av Christianias største gårdeiere og mest velhavende borgere. Som hans nærmeste nabo i Kirkegaten 1 og 3 b finner vi den H. F. Petersen som i sin tid er læredreng hos Gjerstad.
	Med en ganske betydelig foreldre-arv til hjelp i starten og med avkastningen fra en god håndverkerforretning sitter nok børsemaker Gjerstad i bra økonomiske kår. Han eier gården Akersgaten 29 og senere Kirkegaten 8, som i 1863 takseres til 3000 Spd. Her bor han med konen Maren f. Erichsen, 'som er et år eldre enn Gjerstad. De har tre barn, hvorav sønnen Jacob Edvard som kommer til verden 17.august 1836 og de to døtrene Gunhild Martha og Emilie Andrea. Sønnen følger ikke i farens fotspor, men blir yrkesmilitær, og 7.august 1876 ansettes han med kapteins grad som bestyrer av Artilleribrigadens Underofficerskole.		Med en ganske betydelig foreldre-arv til hjelp i starten og med avkastningen fra en god håndverkerforretning sitter nok børsemaker Gjerstad i bra økonomiske kår. Han eier gården Akersgaten 29 og senere Kirkegaten 8, som i 1863 takseres til 3000 Spd. Her bor han med konen Maren f. Erichsen, 'som er et år eldre enn Gjerstad. De har tre barn, hvorav sønnen Jacob Edvard som kommer til verden 17. august 1836 og de to døtrene Gunhild Martha og Emilie Andrea. Sønnen følger ikke i farens fotspor, men blir yrkesmilitær, og 7. august 1876 ansettes han med kapteins grad som bestyrer av Artilleribrigadens Underofficerskole.

	I en alder av 70 år dør børsemaker Knud Jacobsen Gjerstad, 10.november 1868. Det blir ikke skiftet etter ham, så vi mangler		I en alder av 70 år dør børsemaker Knud Jacobsen Gjerstad, 10.november 1868. Det blir ikke skiftet etter ham, så vi mangler

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:57:59Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:57
Linje 26:		Linje 26:
	Gjerstad følger de eldgamle fagtradisjoner og reiser ut - antagelig i 3 år - riktignok ikke lenger enn til Danmark. Det synes å fremgå av senere opplysninger at han tilbringer det meste av tiden ved den kongelige våpenfabrikk Frederiks Værk i Danmark. Muligens har han også arbeidet i Eskildstuna («Carl Gustafs Stads Kronogevårsfaktori») i Sverige. Det er nok under utenlandsoppholdet at han lærer å bli en dyktig smed og finmekaniker. Hans børsepiper og de to sverdklinger som vi har anledning til å studere i dag, vidner om at Gjerstad er en like så god våpensmed som noen utenlandsk.		Gjerstad følger de eldgamle fagtradisjoner og reiser ut - antagelig i 3 år - riktignok ikke lenger enn til Danmark. Det synes å fremgå av senere opplysninger at han tilbringer det meste av tiden ved den kongelige våpenfabrikk Frederiks Værk i Danmark. Muligens har han også arbeidet i Eskildstuna («Carl Gustafs Stads Kronogevårsfaktori») i Sverige. Det er nok under utenlandsoppholdet at han lærer å bli en dyktig smed og finmekaniker. Hans børsepiper og de to sverdklinger som vi har anledning til å studere i dag, vidner om at Gjerstad er en like så god våpensmed som noen utenlandsk.

	Det er nesten ikke måte på hvor fine attester han får og som han bruker ved andragenet om borgerskap. Han innvilges forresten mesterbrev både som børsemaker, jernarbeider og kirurgisk instrumentmaker 22.juni 1827. Blant de anbefalinger han legger frem, finner vi i arkivene en skrevet 18. mars 1827 av Capitaine Peter Rieffelsen, som bekrefter at børsemaker Gjerstad har uttjent læretiden hos rustmester Enger med etter¬følgende 3 års utenlandsopphold. Han er ikke bare en særdeles god børsemaker, men også «en udmerket duelig Staalarbeider og chirurgisk Instrumentmager». Så kommer et hjertesukk fra Capitainen: « .... det er noksom bekjendt at i Landet haves daarlige Folk i disse forskjellige Fag .... » Til slutt anbefaler han «denne unge og brave Kunstner».		Det er nesten ikke måte på hvor fine attester han får og som han bruker ved andragenet om borgerskap. Han innvilges forresten mesterbrev både som børsemaker, jernarbeider og kirurgisk instrumentmaker 22. juni 1827. Blant de anbefalinger han legger frem, finner vi i arkivene en skrevet 18. mars 1827 av Capitaine Peter Rieffelsen, som bekrefter at børsemaker Gjerstad har uttjent læretiden hos rustmester Enger med etter¬følgende 3 års utenlandsopphold. Han er ikke bare en særdeles god børsemaker, men også «en udmerket duelig Staalarbeider og chirurgisk Instrumentmager». Så kommer et hjertesukk fra Capitainen: « .... det er noksom bekjendt at i Landet haves daarlige Folk i disse forskjellige Fag .... » Til slutt anbefaler han «denne unge og brave Kunstner».

	Det er jo et ganske utstrakt fagområde vår børsemaker vil favne over, og det er et spørsmål om han virkelig makter å være like dyktig i alle de tre yrker han løser borgerbrev for. Hittil har vi ikke kunnet bedømme hvorledes hans evner som instrumentmaker kunne være. Vi får imidlertid tro det GeneralChirurg Thulstrup (Professor M. A. Thulstrup) sier om ham i sin attest 20. mars 1827. Knud Gjerstad har for denne «forferdiget Chirurgiske Instrumenter efter Prøver og efter vanskelige Tegninger» og har skildt seg så godt fra arbeidet at det er en fornøyelse å anbefale ham for borgerskap. Også GeneralChirurgen gir uttrykk for mangelen på håndverkere i Christiania, idet han uttaler at Gjerstads borgerskap er så meget mer ønskelig som landet sørgelig trenger kirurgiske instrumentmakere, da man så ofte er i forlegenhet for å få instrumenter reparert eller nye gjort. «Jeg anser det derfor som Pligt at anbefale denne duelige Arbejder.»		Det er jo et ganske utstrakt fagområde vår børsemaker vil favne over, og det er et spørsmål om han virkelig makter å være like dyktig i alle de tre yrker han løser borgerbrev for. Hittil har vi ikke kunnet bedømme hvorledes hans evner som instrumentmaker kunne være. Vi får imidlertid tro det GeneralChirurg Thulstrup (Professor M. A. Thulstrup) sier om ham i sin attest 20. mars 1827. Knud Gjerstad har for denne «forferdiget Chirurgiske Instrumenter efter Prøver og efter vanskelige Tegninger» og har skildt seg så godt fra arbeidet at det er en fornøyelse å anbefale ham for borgerskap. Også GeneralChirurgen gir uttrykk for mangelen på håndverkere i Christiania, idet han uttaler at Gjerstads borgerskap er så meget mer ønskelig som landet sørgelig trenger kirurgiske instrumentmakere, da man så ofte er i forlegenhet for å få instrumenter reparert eller nye gjort. «Jeg anser det derfor som Pligt at anbefale denne duelige Arbejder.»

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

2025-04-25T11:34:22Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mars +. mars)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:34
Linje 26:		Linje 26:
	Gjerstad følger de eldgamle fagtradisjoner og reiser ut - antagelig i 3 år - riktignok ikke lenger enn til Danmark. Det synes å fremgå av senere opplysninger at han tilbringer det meste av tiden ved den kongelige våpenfabrikk Frederiks Værk i Danmark. Muligens har han også arbeidet i Eskildstuna («Carl Gustafs Stads Kronogevårsfaktori») i Sverige. Det er nok under utenlandsoppholdet at han lærer å bli en dyktig smed og finmekaniker. Hans børsepiper og de to sverdklinger som vi har anledning til å studere i dag, vidner om at Gjerstad er en like så god våpensmed som noen utenlandsk.		Gjerstad følger de eldgamle fagtradisjoner og reiser ut - antagelig i 3 år - riktignok ikke lenger enn til Danmark. Det synes å fremgå av senere opplysninger at han tilbringer det meste av tiden ved den kongelige våpenfabrikk Frederiks Værk i Danmark. Muligens har han også arbeidet i Eskildstuna («Carl Gustafs Stads Kronogevårsfaktori») i Sverige. Det er nok under utenlandsoppholdet at han lærer å bli en dyktig smed og finmekaniker. Hans børsepiper og de to sverdklinger som vi har anledning til å studere i dag, vidner om at Gjerstad er en like så god våpensmed som noen utenlandsk.

	Det er nesten ikke måte på hvor fine attester han får og som han bruker ved andragenet om borgerskap. Han innvilges forresten mesterbrev både som børsemaker, jernarbeider og kirurgisk instrumentmaker 22.juni 1827. Blant de anbefalinger han legger frem, finner vi i arkivene en skrevet 18.mars 1827 av Capitaine Peter Rieffelsen, som bekrefter at børsemaker Gjerstad har uttjent læretiden hos rustmester Enger med etter¬følgende 3 års utenlandsopphold. Han er ikke bare en særdeles god børsemaker, men også «en udmerket duelig Staalarbeider og chirurgisk Instrumentmager». Så kommer et hjertesukk fra Capitainen: « .... det er noksom bekjendt at i Landet haves daarlige Folk i disse forskjellige Fag .... » Til slutt anbefaler han «denne unge og brave Kunstner».		Det er nesten ikke måte på hvor fine attester han får og som han bruker ved andragenet om borgerskap. Han innvilges forresten mesterbrev både som børsemaker, jernarbeider og kirurgisk instrumentmaker 22.juni 1827. Blant de anbefalinger han legger frem, finner vi i arkivene en skrevet 18. mars 1827 av Capitaine Peter Rieffelsen, som bekrefter at børsemaker Gjerstad har uttjent læretiden hos rustmester Enger med etter¬følgende 3 års utenlandsopphold. Han er ikke bare en særdeles god børsemaker, men også «en udmerket duelig Staalarbeider og chirurgisk Instrumentmager». Så kommer et hjertesukk fra Capitainen: « .... det er noksom bekjendt at i Landet haves daarlige Folk i disse forskjellige Fag .... » Til slutt anbefaler han «denne unge og brave Kunstner».

	Det er jo et ganske utstrakt fagområde vår børsemaker vil favne over, og det er et spørsmål om han virkelig makter å være like dyktig i alle de tre yrker han løser borgerbrev for. Hittil har vi ikke kunnet bedømme hvorledes hans evner som instrumentmaker kunne være. Vi får imidlertid tro det GeneralChirurg Thulstrup (Professor M. A. Thulstrup) sier om ham i sin attest 20.mars 1827. Knud Gjerstad har for denne «forferdiget Chirurgiske Instrumenter efter Prøver og efter vanskelige Tegninger» og har skildt seg så godt fra arbeidet at det er en fornøyelse å anbefale ham for borgerskap. Også GeneralChirurgen gir uttrykk for mangelen på håndverkere i Christiania, idet han uttaler at Gjerstads borgerskap er så meget mer ønskelig som landet sørgelig trenger kirurgiske instrumentmakere, da man så ofte er i forlegenhet for å få instrumenter reparert eller nye gjort. «Jeg anser det derfor som Pligt at anbefale denne duelige Arbejder.»		Det er jo et ganske utstrakt fagområde vår børsemaker vil favne over, og det er et spørsmål om han virkelig makter å være like dyktig i alle de tre yrker han løser borgerbrev for. Hittil har vi ikke kunnet bedømme hvorledes hans evner som instrumentmaker kunne være. Vi får imidlertid tro det GeneralChirurg Thulstrup (Professor M. A. Thulstrup) sier om ham i sin attest 20. mars 1827. Knud Gjerstad har for denne «forferdiget Chirurgiske Instrumenter efter Prøver og efter vanskelige Tegninger» og har skildt seg så godt fra arbeidet at det er en fornøyelse å anbefale ham for borgerskap. Også GeneralChirurgen gir uttrykk for mangelen på håndverkere i Christiania, idet han uttaler at Gjerstads borgerskap er så meget mer ønskelig som landet sørgelig trenger kirurgiske instrumentmakere, da man så ofte er i forlegenhet for å få instrumenter reparert eller nye gjort. «Jeg anser det derfor som Pligt at anbefale denne duelige Arbejder.»

	Så sent som 1856 4/3 løser han håndverksbrev som gjørtler. Da er han nesten 60 år gammel. Gjørtlervirksomheten hører jo gjerne sammen med sverdfegeri og også med børsemakeryrket i en begrenset utstrekning, for ofte er på denne tiden beslag, avtekkerbøyler og kolbekapper av støpt og bearbeidet messing.		Så sent som 1856 4/3 løser han håndverksbrev som gjørtler. Da er han nesten 60 år gammel. Gjørtlervirksomheten hører jo gjerne sammen med sverdfegeri og også med børsemakeryrket i en begrenset utstrekning, for ofte er på denne tiden beslag, avtekkerbøyler og kolbekapper av støpt og bearbeidet messing.
Linje 36:		Linje 36:

	I en alder av 70 år dør børsemaker Knud Jacobsen Gjerstad, 10.november 1868. Det blir ikke skiftet etter ham, så vi mangler		I en alder av 70 år dør børsemaker Knud Jacobsen Gjerstad, 10.november 1868. Det blir ikke skiftet etter ham, så vi mangler
	i grunnen oversikten over verkstedutstyr, hus, møbler og mer personlige eiendeler som kunne gitt et interessant og mer fullstendig bilde av børsemakerfamilien på denne tid. Det kan tenkes at enken Maren driver forretningen en stund, kanskje med bistand av en børsemakersvenn. Hun blir i alle fall boende i mange år ennu i Kirkegaten 8 og dør der 19.mars 1886 innpå 90 år gammel. Hun begraves på Vor Frelsers Gravlund.		i grunnen oversikten over verkstedutstyr, hus, møbler og mer personlige eiendeler som kunne gitt et interessant og mer fullstendig bilde av børsemakerfamilien på denne tid. Det kan tenkes at enken Maren driver forretningen en stund, kanskje med bistand av en børsemakersvenn. Hun blir i alle fall boende i mange år ennu i Kirkegaten 8 og dør der 19. mars 1886 innpå 90 år gammel. Hun begraves på Vor Frelsers Gravlund.

	Jon Sv. Dahl.</blockquote>{{Avskrift}}		Jon Sv. Dahl.</blockquote>{{Avskrift}}

Cnyborg på 21. mar. 2023 kl. 10:18

2023-03-21T10:18:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 10:18
Linje 38:		Linje 38:
	i grunnen oversikten over verkstedutstyr, hus, møbler og mer personlige eiendeler som kunne gitt et interessant og mer fullstendig bilde av børsemakerfamilien på denne tid. Det kan tenkes at enken Maren driver forretningen en stund, kanskje med bistand av en børsemakersvenn. Hun blir i alle fall boende i mange år ennu i Kirkegaten 8 og dør der 19.mars 1886 innpå 90 år gammel. Hun begraves på Vor Frelsers Gravlund.		i grunnen oversikten over verkstedutstyr, hus, møbler og mer personlige eiendeler som kunne gitt et interessant og mer fullstendig bilde av børsemakerfamilien på denne tid. Det kan tenkes at enken Maren driver forretningen en stund, kanskje med bistand av en børsemakersvenn. Hun blir i alle fall boende i mange år ennu i Kirkegaten 8 og dør der 19.mars 1886 innpå 90 år gammel. Hun begraves på Vor Frelsers Gravlund.

	Jon Sv. Dahl.</blockquote>		Jon Sv. Dahl.</blockquote>{{Avskrift}}

	== Kilder ==		== Kilder ==

Marianne Wiig: kildelenke til Nettbiblioteket

2023-02-28T14:31:08Z

kildelenke til Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2023 kl. 14:31
Linje 42:		Linje 42:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	* Dahl, ~~Jon~~ Sv. ~~og Jon~~ Andreas: ''På sporet av bøssesmedene i Norge 1600-1900''. ~~Oslo : Eget forlag,~~ 2018. - ISBN 978-82-303-3870-4.		* Dahl, Sv. Andreas: ''På sporet etter bøssesmedene i Norge 1600-1900''. Utg. Jon Andreas Dahl. 2018. ISBN: 978-82-303-3870-4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021101448607}}.
	* Dahl, Jon Sv.: "Christianiabørsemakeren Knud Gjærstad." I: ''Hærmuseets Årbok''. 1956.		* Dahl, Jon Sv.: "Christianiabørsemakeren Knud Gjærstad." I: ''Hærmuseets Årbok''. 1956.
	* Dahl, Jon Sv.: "Skyteselskapet på Helverschous Løkke". I: ''Byminner''. 4/1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981091_001\|side=3}}.		* Dahl, Jon Sv.: "Skyteselskapet på Helverschous Løkke". I: ''Byminner''. 4/1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981091_001\|side=3}}.

Marianne Wiig: la inn dødsdato og sted i første setning

2023-02-24T11:22:31Z

la inn dødsdato og sted i første setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:

	'''[[Knud Jacobsen Gjerstad (1789–1868)\|Knud Jacobsen Gjerstad]]''' (~~1789–1868~~ i [[Oslo\|Christiania]]) var børsemaker i Christiania og ble mester i 1827.		'''[[Knud Jacobsen Gjerstad (1789–1868)\|Knud Jacobsen Gjerstad]]''' (født 1789, død 10. november 1868 i [[Oslo\|Christiania]]) var børsemaker i Christiania og ble mester i 1827.

	Gjerstad hadde verksteder i [[Akersgata\|Akersgaden]] og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaden]]. Han hadde mesterbrev både som [[børsemaker]], [[Leksikon:Sverdfeger\|sverdfeger]] og [[Leksikon:Gjørtler\|gjørtler]]. Han designet og laget blant annet kirurgiske instrumenter og nydelige sverd. Et av hans mest kjente arbeider er et prestisjesverd som ble gitt i gave fra Norge til kong [[Karl Johan]] i 1836. Det er i dag å se på Livrustkammaren i Stockholm. Gjerstad leverte også en rekke tunge og lange rifler for baneskyting og såkalt «Papegøyeskyting» til medlemmer av Norges eldste skyteselskap [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] som hadde skytebane på [[Helverschous løkke]]/Sommeroløkken ved [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] i Christiania.		Gjerstad hadde verksteder i [[Akersgata\|Akersgaden]] og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaden]]. Han hadde mesterbrev både som [[børsemaker]], [[Leksikon:Sverdfeger\|sverdfeger]] og [[Leksikon:Gjørtler\|gjørtler]]. Han designet og laget blant annet kirurgiske instrumenter og nydelige sverd. Et av hans mest kjente arbeider er et prestisjesverd som ble gitt i gave fra Norge til kong [[Karl Johan]] i 1836. Det er i dag å se på Livrustkammaren i Stockholm. Gjerstad leverte også en rekke tunge og lange rifler for baneskyting og såkalt «Papegøyeskyting» til medlemmer av Norges eldste skyteselskap [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] som hadde skytebane på [[Helverschous løkke]]/Sommeroløkken ved [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] i Christiania.

Marianne Wiig på 24. feb. 2023 kl. 11:15

2023-02-24T11:15:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 11:15
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Knud Jacobsen Gjerstad (1789–1868)\|Knud Jacobsen Gjerstad]]''' (1789–1868 i [[Oslo\|Christiania]]) var børsemaker i Christiania og ble mester i 1827.		'''[[Knud Jacobsen Gjerstad (1789–1868)\|Knud Jacobsen Gjerstad]]''' (1789–1868 i [[Oslo\|Christiania]]) var børsemaker i Christiania og ble mester i 1827.

	~~Han~~ hadde verksteder i [[Akersgata\|Akersgaden]] og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaden]]. Han hadde mesterbrev både som [[børsemaker]], [[Leksikon:Sverdfeger\|sverdfeger]] og [[Leksikon:Gjørtler\|gjørtler]]. Han designet og laget ~~bl.a.~~ kirurgiske instrumenter og nydelige sverd. Et av hans mest kjente arbeider er et prestisjesverd som ble gitt i gave fra Norge til kong [[Karl Johan]] i 1836. Det er i dag å se på Livrustkammaren i Stockholm. Gjerstad leverte også en rekke tunge og lange rifler for baneskyting og såkalt «Papegøyeskyting» til medlemmer av Norges eldste skyteselskap [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] som hadde skytebane på [[Helverschous løkke]]/Sommeroløkken ved [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] i Christiania.		Gjerstad hadde verksteder i [[Akersgata\|Akersgaden]] og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaden]]. Han hadde mesterbrev både som [[børsemaker]], [[Leksikon:Sverdfeger\|sverdfeger]] og [[Leksikon:Gjørtler\|gjørtler]]. Han designet og laget blant annet kirurgiske instrumenter og nydelige sverd. Et av hans mest kjente arbeider er et prestisjesverd som ble gitt i gave fra Norge til kong [[Karl Johan]] i 1836. Det er i dag å se på Livrustkammaren i Stockholm. Gjerstad leverte også en rekke tunge og lange rifler for baneskyting og såkalt «Papegøyeskyting» til medlemmer av Norges eldste skyteselskap [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] som hadde skytebane på [[Helverschous løkke]]/Sommeroløkken ved [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] i Christiania.

	Teksten nedenfor er et utdrag av manus skrevet av Jon Sv. Dahl «Christianiabørsemakeren Knud Gjerstad» som særtrykk av Hærmuseets Årbok 1956		''Teksten nedenfor er et utdrag av manus skrevet av Jon Sv. Dahl «Christianiabørsemakeren Knud Gjerstad» som særtrykk av Hærmuseets Årbok 1956:''<blockquote>Christiania er i grunnen temmelig fattig på børsemakere gjennom størstedelen av 1700-årene. Magistratens lister over borgere med håndverksbrev forteller ikke om en eneste børsemaker i det hele tatt helt frem til 1827. Da finner vi navnet Knud Jacobsen Gjerstad, og han synes derfor å være den første som løser borgerbrev i byen for å drive fremstilling og salg av håndskytevåpen.
	Christiania er i grunnen temmelig fattig på børsemakere gjennom størstedelen av 1700-årene. Magistratens lister over borgere med håndverksbrev forteller ikke om en eneste børsemaker i det hele tatt helt frem til 1827. Da finner vi navnet Knud Jacobsen Gjerstad, og han synes derfor å være den første som løser borgerbrev i byen for å drive fremstilling og salg av håndskytevåpen.

	Det er i det hele tatt påfallende hvor få sivile utøvere med borgerbrev som praktiserer dette faget i våre byer på 1700- tallet. Det gjelder både Christiania og Bergen og til dels også Trondhjem. Derimot opptrer velrenommerte børsesmeder i enkelte bygder hvor jakten spiller en betydelig rolle. Riktignok legge vi merke til her i hovedstaden i den første halvdel av århundret Christian Michelsen Busdorf, og de av hans våpen som er bevart til våre dager, forteller om fremragende børsemakerkunst. Andre navn som Ole Grimbsen, Jan Brücker o.a. i omtrent samme tidsrum, viser at børsemakeri ble drevet. Men ingen av dem synes å ha sørget for håndverksbrev, og ikke er de med i Smedelauget hvor de rettmessig hører hjemme. De er vel helst ansatt ved de militære verksteder og fremstiller et og annet sivilt skytevåpen på spesiell bestilling. Eller kanskje er de bønhaser som driver uhindret fordi det i faget ikke eksisterer riktige mestere som gjør opphevelser. Dette bekreftes av A. Bull's opplysninger i 1792 om at det er to børsemakere i Christiania, og han fortsetter: «Disse hører til Regimentene og er temmelig gode, dog findes mange langt bedre på Landet, og især hvad Riflebøsser angaaer.»		Det er i det hele tatt påfallende hvor få sivile utøvere med borgerbrev som praktiserer dette faget i våre byer på 1700- tallet. Det gjelder både Christiania og Bergen og til dels også Trondhjem. Derimot opptrer velrenommerte børsesmeder i enkelte bygder hvor jakten spiller en betydelig rolle. Riktignok legge vi merke til her i hovedstaden i den første halvdel av århundret Christian Michelsen Busdorf, og de av hans våpen som er bevart til våre dager, forteller om fremragende børsemakerkunst. Andre navn som Ole Grimbsen, Jan Brücker o.a. i omtrent samme tidsrum, viser at børsemakeri ble drevet. Men ingen av dem synes å ha sørget for håndverksbrev, og ikke er de med i Smedelauget hvor de rettmessig hører hjemme. De er vel helst ansatt ved de militære verksteder og fremstiller et og annet sivilt skytevåpen på spesiell bestilling. Eller kanskje er de bønhaser som driver uhindret fordi det i faget ikke eksisterer riktige mestere som gjør opphevelser. Dette bekreftes av A. Bull's opplysninger i 1792 om at det er to børsemakere i Christiania, og han fortsetter: «Disse hører til Regimentene og er temmelig gode, dog findes mange langt bedre på Landet, og især hvad Riflebøsser angaaer.»
Linje 38:		Linje 37:
	I en alder av 70 år dør børsemaker Knud Jacobsen Gjerstad, 10.november 1868. Det blir ikke skiftet etter ham, så vi mangler		I en alder av 70 år dør børsemaker Knud Jacobsen Gjerstad, 10.november 1868. Det blir ikke skiftet etter ham, så vi mangler
	i grunnen oversikten over verkstedutstyr, hus, møbler og mer personlige eiendeler som kunne gitt et interessant og mer fullstendig bilde av børsemakerfamilien på denne tid. Det kan tenkes at enken Maren driver forretningen en stund, kanskje med bistand av en børsemakersvenn. Hun blir i alle fall boende i mange år ennu i Kirkegaten 8 og dør der 19.mars 1886 innpå 90 år gammel. Hun begraves på Vor Frelsers Gravlund.		i grunnen oversikten over verkstedutstyr, hus, møbler og mer personlige eiendeler som kunne gitt et interessant og mer fullstendig bilde av børsemakerfamilien på denne tid. Det kan tenkes at enken Maren driver forretningen en stund, kanskje med bistand av en børsemakersvenn. Hun blir i alle fall boende i mange år ennu i Kirkegaten 8 og dør der 19.mars 1886 innpå 90 år gammel. Hun begraves på Vor Frelsers Gravlund.
	Jon Sv. Dahl.
			Jon Sv. Dahl.</blockquote>

	== Kilder ==		== Kilder ==

	"På sporet av bøssesmedene i Norge 1600-1900~~" av Jon Sv~~.~~Dahl og Jon Andreas Dahl, eget~~ forlag, ~~Oslo~~ 2018 - ISBN 978-82-303-3870-4		* Dahl, Jon Sv. og Jon Andreas: ''På sporet av bøssesmedene i Norge 1600-1900''. Oslo : Eget forlag, 2018. - ISBN 978-82-303-3870-4.
			* Dahl, Jon Sv.: "Christianiabørsemakeren Knud Gjærstad." I: ''Hærmuseets Årbok''. 1956.
	"Christianiabørsemakeren Knud Gjærstad. ~~Artikkel i~~ Hærmuseets Årbok 1956 ~~- av~~ Jon Sv.~~Dahl~~		* Dahl, Jon Sv.: "Skyteselskapet på Helverschous Løkke". I: ''Byminner''. 4/1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981091_001\|side=3}}.
			* Dahl, Jon Sv.: "Blant pistolsmeder og bøssemakere i Christiania". Oslo : Forsvarsmuseet, 1965. - ISBN 82-91218-06-4.
	"Skyteselskapet på Helverschous Løkke" ~~av Jon Sv~~.~~Dahl - Oslo Bymuseum,~~ Byminner nr.4, 1969

	"Blant pistolsmeder og bøssemakere i Christiania"~~, av Jon Sv~~.~~Dahl~~, ~~Forsvarsmuseet Oslo~~ 1965 - ISBN 82-91218-06-4

	{{DEFAULTSORT:Gjerstad, Knud}}		{{DEFAULTSORT:Gjerstad, Knud}}

PaulVIF: /* Kilder */Merking, formalisering.

2023-02-16T08:22:21Z

Kilder: Merking, formalisering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{trenger kilder}}~~
	'''[[Knud Jacobsen Gjerstad (1789–1868)\|Knud Jacobsen Gjerstad]]''' (1789–1868 i [[Oslo\|Christiania]]) var børsemaker i Christiania og ble mester i 1827.		'''[[Knud Jacobsen Gjerstad (1789–1868)\|Knud Jacobsen Gjerstad]]''' (1789–1868 i [[Oslo\|Christiania]]) var børsemaker i Christiania og ble mester i 1827.

Linje 40:		Linje 40:
	Jon Sv. Dahl.		Jon Sv. Dahl.

	~~'''~~Kilder~~:'''~~		== Kilder ==

	"På sporet av bøssesmedene i Norge 1600-1900" av Jon Sv.Dahl og Jon Andreas Dahl, eget forlag, Oslo 2018 - ISBN 978-82-303-3870-4		"På sporet av bøssesmedene i Norge 1600-1900" av Jon Sv.Dahl og Jon Andreas Dahl, eget forlag, Oslo 2018 - ISBN 978-82-303-3870-4

Joadahl: Skrevet inn noen kilder

2023-02-15T21:22:28Z

Skrevet inn noen kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 21:22
Linje 40:		Linje 40:
	Jon Sv. Dahl.		Jon Sv. Dahl.

			'''Kilder:'''

			"På sporet av bøssesmedene i Norge 1600-1900" av Jon Sv.Dahl og Jon Andreas Dahl, eget forlag, Oslo 2018 - ISBN 978-82-303-3870-4

			"Christianiabørsemakeren Knud Gjærstad. Artikkel i Hærmuseets Årbok 1956 - av Jon Sv.Dahl

			"Skyteselskapet på Helverschous Løkke" av Jon Sv.Dahl - Oslo Bymuseum, Byminner nr.4, 1969

			"Blant pistolsmeder og bøssemakere i Christiania", av Jon Sv.Dahl, Forsvarsmuseet Oslo 1965 - ISBN 82-91218-06-4

	{{DEFAULTSORT:Gjerstad, Knud}}		{{DEFAULTSORT:Gjerstad, Knud}}