Knud Knudsen (1812–1895) - Sideversjonshistorikk

Eivind Moskvil på 2. aug. 2025 kl. 21:42

2025-08-02T21:42:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2025 kl. 21:42
Linje 45:		Linje 45:
	==Studier og virke i skolen==		==Studier og virke i skolen==

	Våren 1831 reiste han til [[Arendal]] for å ta [[examen artium]]. Han hadde som nevnt blitt lærer som sekstenåring, så han kom altså til gymnaset med tre års ansiennitet som lærer. Dermed gikk ~~kdet~~ raskt, og allerede i 1832 ble han student.		Våren 1831 reiste han til [[Arendal]] for å ta [[examen artium]]. Han hadde som nevnt blitt lærer som sekstenåring, så han kom altså til gymnaset med tre års ansiennitet som lærer. Dermed gikk det raskt, og allerede i 1832 ble han student.

	Han blei cand.philol. i 1840. I 1841 ble han lærer ved [[Drammen Latinskole]]. Han var adjunkt og overlærer ved [[Oslo katedralskole\|Christiania Kathedralskole]] 1846–80.		Han blei cand.philol. i 1840. I 1841 ble han lærer ved [[Drammen Latinskole]]. Han var adjunkt og overlærer ved [[Oslo katedralskole\|Christiania Kathedralskole]] 1846–80.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:25Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 98:		Linje 98:
	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

	* Knudsen, Knud: ''Knud Knudsens livsminner : barneår og ungdomsår''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1937. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2006092100013}}.		* Knudsen, Knud: ''Knud Knudsens livsminner : barneår og ungdomsår''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1937. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006092100013}}.
	* Knudsen, Knud: ''Reiseminner : 1847–1892''. Utg. Samlaget. Oslo. 2001. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2016062748150}}.		* Knudsen, Knud: ''Reiseminner : 1847–1892''. Utg. Samlaget. Oslo. 2001. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062748150}}.
	* Oftedal, Magne: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band VII. Oslo 1957		* Oftedal, Magne: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band VII. Oslo 1957
	* Svensen, Sv.: ''Holt : en bygdebok''. 1940 (opptrykk 1978). {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2017032226001}}.		* Svensen, Sv.: ''Holt : en bygdebok''. 1940 (opptrykk 1978). {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017032226001}}.
	* {{hbr1-1\|pf01053257011500\|Knud Knudsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01053257011500\|Knud Knudsen}}.

Cnyborg: fjerner spiremerke

2018-06-08T07:48:17Z

fjerner spiremerke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2018 kl. 07:48
Linje 104:		Linje 104:
	* {{hbr1-1\|pf01053257011500\|Knud Knudsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01053257011500\|Knud Knudsen}}.

	~~{{Spire}}~~
	{{DEFAULTSORT:Knudsen, Knud}}		{{DEFAULTSORT:Knudsen, Knud}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg: /* Språkreform */

2018-04-23T12:02:19Z

Språkreform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2018 kl. 12:02
Linje 57:		Linje 57:
	Han ville reformere det danske skriftspråket i Norge med mønster i det han kalte «den dannede landsgyldige tale», og kan regnes som opphavsmannen til fornorskingslinja i [[bokmål]]et, der hovedprinsippet hans – at skrifta skal rette seg etter talen – etter hvert vant fram.		Han ville reformere det danske skriftspråket i Norge med mønster i det han kalte «den dannede landsgyldige tale», og kan regnes som opphavsmannen til fornorskingslinja i [[bokmål]]et, der hovedprinsippet hans – at skrifta skal rette seg etter talen – etter hvert vant fram.

	Knudsen var dessuten purist og arbeida for at ~~framandord~~ skulle skiftes ut med norske avløserord. Han var mellom foregangsmennene i striden for norsk uttale i det dansk-norske scenespråket. Han stod ofte aleine i striden, men fikk stor innverkning på blant andre [[Ivar Aasen]], [[A. O. Vinje]], [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Hovedverket hans er den store fornorskingsordboka ''Unorsk og norsk'' (1881). En kan også nemne ''Haandbog i dansk-norsk sproglære'' (1856; ny utgåve 2002).		Knudsen var dessuten purist og arbeida for at fremmedord skulle skiftes ut med norske avløserord. Han var mellom foregangsmennene i striden for norsk uttale i det dansk-norske scenespråket. Han stod ofte aleine i striden, men fikk stor innverkning på blant andre [[Ivar Aasen]], [[A. O. Vinje]], [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Hovedverket hans er den store fornorskingsordboka ''Unorsk og norsk'' (1881). En kan også nemne ''Haandbog i dansk-norsk sproglære'' (1856; ny utgåve 2002).

	Han ga sjøl en slags programerklæring for skriftnormen han ville lage:		Han ga sjøl en slags programerklæring for skriftnormen han ville lage:

Cnyborg: /* Studier og virke i skolen */

2018-04-23T12:00:19Z

Studier og virke i skolen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2018 kl. 12:00
Linje 47:		Linje 47:
	Våren 1831 reiste han til [[Arendal]] for å ta [[examen artium]]. Han hadde som nevnt blitt lærer som sekstenåring, så han kom altså til gymnaset med tre års ansiennitet som lærer. Dermed gikk kdet raskt, og allerede i 1832 ble han student.		Våren 1831 reiste han til [[Arendal]] for å ta [[examen artium]]. Han hadde som nevnt blitt lærer som sekstenåring, så han kom altså til gymnaset med tre års ansiennitet som lærer. Dermed gikk kdet raskt, og allerede i 1832 ble han student.

	Han blei cand.philol. i 1840. I 1841 ble han lærer ved [[~~Drammens~~ Latinskole]]. Han var adjunkt og overlærer ved [[Oslo katedralskole\|Christiania Kathedralskole]] 1846–80.		Han blei cand.philol. i 1840. I 1841 ble han lærer ved [[Drammen Latinskole]]. Han var adjunkt og overlærer ved [[Oslo katedralskole\|Christiania Kathedralskole]] 1846–80.

	I skolen arbeida han fra første stund mot den klassiske retninga i opplæringa. Han var grepet av Grundtvigs ideer og ville at undervisninga først og fremst skulle ha historie og morsmål som grunnlag. Gjennom dette kom han alt i 1840-åra inn i arbeidet for ei norsk språkreform.		I skolen arbeida han fra første stund mot den klassiske retninga i opplæringa. Han var grepet av Grundtvigs ideer og ville at undervisninga først og fremst skulle ha historie og morsmål som grunnlag. Gjennom dette kom han alt i 1840-åra inn i arbeidet for ei norsk språkreform.

Cnyborg: /* Språkreform */

2018-04-23T11:57:18Z

Språkreform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2018 kl. 11:57
Linje 72:		Linje 72:
	* Apostrof for å markere lang vokal (''fo'r'', ''so't'' osv.).		* Apostrof for å markere lang vokal (''fo'r'', ''so't'' osv.).
	* Apostrof for å markere lang konsonant (støt', tråk', Kop'ang osv.).		* Apostrof for å markere lang konsonant (støt', tråk', Kop'ang osv.).
	* Apostrof for å markere ikke uttalt konsonant (''~~Losnavanne~~'', ''~~fristna~~'', ''~~fla-brø~~'', ''~~mår'en~~'' [morgen] osv.).		* Apostrof for å markere ikke uttalt konsonant (''Losnavanne’'', ''fristna’'', ''fla’brø’'', ''mår’en'' [morgen] osv.).
	* Dobbel vokal sløyfes (''mur'' for ''muur'', ''mil'' for ''miil'', ''bo'' for ''boe'', ''gå'' for ''gaae'' osv.).		* Dobbel vokal sløyfes (''mur'' for ''muur'', ''mil'' for ''miil'', ''bo'' for ''boe'', ''gå'' for ''gaae'' osv.).
	* Liten forbokstav i substantiv.		* Liten forbokstav i substantiv.
Linje 78:		Linje 78:

	Hans motvilje mot fremmedord – han omtaler jevnlig latin som «kråkemål» – førte til at han stadig introduserte nyord. Han brukte også mange nyord som var introdusert av andre. Vi kan for eksempel nevne ''bokavl'' (litteratur), ''vækstkjænner'' (botaniker), ''landkunne'' (geografi), ''brevskifte'' (korrespondanse), ''ordskifte'' (debatt), ''medlyd'' (konsonant), ''hærman'' (soldat) og ''ejmbåt'' (dampbåt).		Hans motvilje mot fremmedord – han omtaler jevnlig latin som «kråkemål» – førte til at han stadig introduserte nyord. Han brukte også mange nyord som var introdusert av andre. Vi kan for eksempel nevne ''bokavl'' (litteratur), ''vækstkjænner'' (botaniker), ''landkunne'' (geografi), ''brevskifte'' (korrespondanse), ''ordskifte'' (debatt), ''medlyd'' (konsonant), ''hærman'' (soldat) og ''ejmbåt'' (dampbåt).

			Han skrev også gjerne stedsnavn på en måte som gjenga stedlig uttale, for eksempel ''Kvitsei’'' (da ''Hvidesø'', nå [[Kviteseid]]) og ''Ejdsvål’'' (da ''Eidsvold'', nå [[Eidsvoll]]). Det samme gjelder personnavn. Vi ser i slektsoversikten lenger opp i denne artikkelen at han der skrev sitt eget navn ''Knut'', mens han i formelle sammenhenger brukte ''Knud''. Han skrev også ''Rejår'' om sin bror, mens kirkeboka brukte ''Rejer''.

	==Memoarer==		==Memoarer==

Cnyborg: /* Språkreform */

2018-04-23T11:50:11Z

Språkreform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2018 kl. 11:50
Linje 73:		Linje 73:
	* Apostrof for å markere lang konsonant (støt', tråk', Kop'ang osv.).		* Apostrof for å markere lang konsonant (støt', tråk', Kop'ang osv.).
	* Apostrof for å markere ikke uttalt konsonant (''Losnavanne'', ''fristna'', ''fla-brø'', ''mår'en'' [morgen] osv.).		* Apostrof for å markere ikke uttalt konsonant (''Losnavanne'', ''fristna'', ''fla-brø'', ''mår'en'' [morgen] osv.).
			* Dobbel vokal sløyfes (''mur'' for ''muur'', ''mil'' for ''miil'', ''bo'' for ''boe'', ''gå'' for ''gaae'' osv.).
			* Liten forbokstav i substantiv.
			* Gjennomført bruk av harde konsonanter (p, t, k) der dansk har bløte (b, d, g).

			Hans motvilje mot fremmedord – han omtaler jevnlig latin som «kråkemål» – førte til at han stadig introduserte nyord. Han brukte også mange nyord som var introdusert av andre. Vi kan for eksempel nevne ''bokavl'' (litteratur), ''vækstkjænner'' (botaniker), ''landkunne'' (geografi), ''brevskifte'' (korrespondanse), ''ordskifte'' (debatt), ''medlyd'' (konsonant), ''hærman'' (soldat) og ''ejmbåt'' (dampbåt).

	==Memoarer==		==Memoarer==

Cnyborg: /* Språkreform */

2018-04-23T11:23:15Z

Språkreform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2018 kl. 11:23
Linje 72:		Linje 72:
	* Apostrof for å markere lang vokal (''fo'r'', ''so't'' osv.).		* Apostrof for å markere lang vokal (''fo'r'', ''so't'' osv.).
	* Apostrof for å markere lang konsonant (støt', tråk', Kop'ang osv.).		* Apostrof for å markere lang konsonant (støt', tråk', Kop'ang osv.).
	* Apostrof for å markere ikke uttalt konsonant (''Losnavanne''', ''fristna''', ''fla-brø'', ''mår'en'' [morgen] osv.).		* Apostrof for å markere ikke uttalt konsonant (''Losnavanne'', ''fristna'', ''fla-brø'', ''mår'en'' [morgen] osv.).

	==Memoarer==		==Memoarer==

Cnyborg: /* Språkreform */

2018-04-23T11:23:02Z

Språkreform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2018 kl. 11:23
Linje 72:		Linje 72:
	* Apostrof for å markere lang vokal (''fo'r'', ''so't'' osv.).		* Apostrof for å markere lang vokal (''fo'r'', ''so't'' osv.).
	* Apostrof for å markere lang konsonant (støt', tråk', Kop'ang osv.).		* Apostrof for å markere lang konsonant (støt', tråk', Kop'ang osv.).
	* Apostrof for å markere ikke uttalt konsonant (''Losnavanne''', ''fristna''', ''fla-brø''', ''mår'en'' [morgen] osv.).		* Apostrof for å markere ikke uttalt konsonant (''Losnavanne''', ''fristna''', ''fla-brø'', ''mår'en'' [morgen] osv.).

	==Memoarer==		==Memoarer==

Cnyborg: /* Språkreform */

2018-04-23T11:22:44Z

Språkreform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2018 kl. 11:22
Linje 62:		Linje 62:

	{{sitat\|Mit dansknorske (el. norskdanske) målstræv har egentlig sin rot i den tanke, at lysmålet ær nr. 1, men bokmålet bare nr. 2. For når det talte mål – som jo overalt ær til, før et bokmål til det oppstår – ær hærren og dette tjeneren, så bør det norske bokmål bygges på den norske tale, norske ord skrives som norsk tale lyder, og bør da dette særlig nu efter 1814, da vi har tat igjen vår odel, vår historiske ret, ær et eget rike og ikke længre noget landskap under et annet.<ref>Sitert fra Knudsen 2001: VII.</ref>}}		{{sitat\|Mit dansknorske (el. norskdanske) målstræv har egentlig sin rot i den tanke, at lysmålet ær nr. 1, men bokmålet bare nr. 2. For når det talte mål – som jo overalt ær til, før et bokmål til det oppstår – ær hærren og dette tjeneren, så bør det norske bokmål bygges på den norske tale, norske ord skrives som norsk tale lyder, og bør da dette særlig nu efter 1814, da vi har tat igjen vår odel, vår historiske ret, ær et eget rike og ikke længre noget landskap under et annet.<ref>Sitert fra Knudsen 2001: VII.</ref>}}

			Det kan her nevnes noen særtrekk fra Knudsens norm:

			* Utstrakt bruk av ''æ'', også der vi i dag skriver ''e'' (''ær'' for ''er'', ''hvær'' for ''hver'' osv.). Dette reflekterer trolig hans egen uttale eller uttale han har funnet mange steder.
			* Diftongene ''ej'' for ''ei'' og ''øj'' for ''øi''.
			* ''Å'' for kort, åpen ''o'' (''hålde'' for ''holde'', ''våksen'' for ''voksen'' osv.).
			* ''V'' for ''f'' i mange ord (''av'' for ''af'', ''Olav'' for ''Olaf'' osv.)
			* ''Sj'' for ''ch'' (''sjåssé'' for ''chausse'', ''sjokolade'' for ''chokolade'' osv.).
			* Apostrof for å markere lang vokal (''fo'r'', ''so't'' osv.).
			* Apostrof for å markere lang konsonant (støt', tråk', Kop'ang osv.).
			* Apostrof for å markere ikke uttalt konsonant (''Losnavanne''', ''fristna''', ''fla-brø''', ''mår'en'' [morgen] osv.).

	==Memoarer==		==Memoarer==