Knut Dalastøl (1892–1963) - Sideversjonshistorikk

Berghei: språk

2026-05-05T11:59:28Z

språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:59
Linje 34:		Linje 34:

	== Til Sauda ==		== Til Sauda ==
	I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert av det [[Nasjonal Samling\|NS]]-kontrollerte [[Statspolitiet]] og holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til [[Sverige]] for å innrullere seg i de norske styrkene ~~der~~. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] og senere til interneringsleiren [[Berg interneringsleir\|Berg]].<ref>[https://www.fanger.no/persons/10360 Knut Dalastøl], Norsk digitalt fangearkiv</ref>		I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert av det [[Nasjonal Samling\|NS]]-kontrollerte [[Statspolitiet]], og ble holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til [[Sverige]] for å innrullere seg i de norske styrkene. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] og senere til interneringsleiren [[Berg interneringsleir\|Berg]].<ref>[https://www.fanger.no/persons/10360 Knut Dalastøl], Norsk digitalt fangearkiv</ref>

	Han fortsatte i organisasjonslivet etter krigen og kom stadig med innlegg i avisspaltene, selv om hans innflytelse innen arbeiderbevegelsen nok var falmet en god del. Han bygde seg et nytt liv i industrien på Sauda, hvor hans andre kone Anne drev pensjonat i mange år.		Han fortsatte i organisasjonslivet etter krigen og kom stadig med innlegg i avisspaltene, selv om hans innflytelse innen arbeiderbevegelsen nok var falmet en god del. Han bygde seg et nytt liv i industrien på Sauda, hvor hans andre kone Anne drev pensjonat i mange år.

Berghei: Korrektur

2026-05-05T11:46:18Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:46
Linje 36:		Linje 36:
	I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert av det [[Nasjonal Samling\|NS]]-kontrollerte [[Statspolitiet]] og holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til [[Sverige]] for å innrullere seg i de norske styrkene der. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] og senere til interneringsleiren [[Berg interneringsleir\|Berg]].<ref>[https://www.fanger.no/persons/10360 Knut Dalastøl], Norsk digitalt fangearkiv</ref>		I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert av det [[Nasjonal Samling\|NS]]-kontrollerte [[Statspolitiet]] og holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til [[Sverige]] for å innrullere seg i de norske styrkene der. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] og senere til interneringsleiren [[Berg interneringsleir\|Berg]].<ref>[https://www.fanger.no/persons/10360 Knut Dalastøl], Norsk digitalt fangearkiv</ref>

	Han fortsatte i organisasjonslivet etter krigen og kom stadig med innlegg i avisspaltene, selv om hans innflytelse innen arbeiderbevegelsen nok var falmet en god del. Han bygde seg et nytt liv i industrien på Sauda, hvor hans andre kone ~~Anna~~ drev pensjonat i mange år.		Han fortsatte i organisasjonslivet etter krigen og kom stadig med innlegg i avisspaltene, selv om hans innflytelse innen arbeiderbevegelsen nok var falmet en god del. Han bygde seg et nytt liv i industrien på Sauda, hvor hans andre kone Anne drev pensjonat i mange år.

	Knut Dalastøl døde i Sauda i 1963.		Knut Dalastøl døde i Sauda i 1963.

Berghei: lenker

2026-05-05T11:30:37Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:30
Linje 34:		Linje 34:

	== Til Sauda ==		== Til Sauda ==
	I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert og holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til Sverige for å innrullere seg i de norske styrkene der. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] og senere til interneringsleiren [[Berg interneringsleir\|Berg]].<ref>[https://www.fanger.no/persons/10360 Knut Dalastøl], Norsk digitalt fangearkiv</ref>		I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert av det [[Nasjonal Samling\|NS]]-kontrollerte [[Statspolitiet]] og holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til [[Sverige]] for å innrullere seg i de norske styrkene der. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] og senere til interneringsleiren [[Berg interneringsleir\|Berg]].<ref>[https://www.fanger.no/persons/10360 Knut Dalastøl], Norsk digitalt fangearkiv</ref>

	Han fortsatte i organisasjonslivet etter krigen og kom stadig med innlegg i avisspaltene, selv om hans innflytelse innen arbeiderbevegelsen nok var falmet en god del. Han bygde seg et nytt liv i industrien på Sauda, hvor hans andre kone Anna drev pensjonat i mange år.		Han fortsatte i organisasjonslivet etter krigen og kom stadig med innlegg i avisspaltene, selv om hans innflytelse innen arbeiderbevegelsen nok var falmet en god del. Han bygde seg et nytt liv i industrien på Sauda, hvor hans andre kone Anna drev pensjonat i mange år.

Berghei: Ekteskap

2026-05-05T11:27:40Z

Ekteskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Dalastøl Fauske.png\|alt=Knut Dalastøl. Portrett tegnet av Viggo Fauske.\|miniatyr\|Knut Dalastøl var sentral i arbeiderbevegelsen på Rjukan i mellomkrigstida. Portrett tegnet av Viggo Fauske.]]		[[Fil:Dalastøl Fauske.png\|alt=Knut Dalastøl. Portrett tegnet av Viggo Fauske.\|miniatyr\|Knut Dalastøl var sentral i arbeiderbevegelsen på Rjukan i mellomkrigstida. Portrett tegnet av Viggo Fauske.]]
	'''Knut Dalastøl''' (f. 14. januar 1892, d. 7. februar 1963) var en fagforeningsmann, journalist og politiker som i mange år var sentral i arbeiderbevegelsen på [[Rjukan]]. Han hadde lederverv i [[Rjukan faglige samorganisasjon]] og [[Tinn Arbeiderparti\|Rjukan arbeiderparti]], og var i mange år både styreleder og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]]. I 1940 falt han i unåde på Rjukan etter en dom for underslag. De siste 20 årene av livet bodde og jobbet han i [[Sauda kommune\|Sauda]].		'''Knut Pedersen Dalastøl''' (f. 14. januar 1892, d. 7. februar 1963) var en fagforeningsmann, journalist og politiker som i mange år var sentral i arbeiderbevegelsen på [[Rjukan]]. Han hadde lederverv i [[Rjukan faglige samorganisasjon]] og [[Tinn Arbeiderparti\|Rjukan arbeiderparti]], og var i mange år både styreleder og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]]. I 1940 falt han i unåde på Rjukan etter en dom for underslag. De siste 20 årene av livet bodde og jobbet han i [[Sauda kommune\|Sauda]].

	== Oppvekst og første år ==		== Oppvekst og første år ==
	Knut ble født i [[Lårdal]] i 1892. Moren var tjenestepiken Gunhild Tarjesdatter Dalastaul. Hun kom fra en husmannsfamilie som delvis var forsørget av fattigkassen. ~~Det er ikke oppført noen far, så~~ Knut ble sannsynligvis født utenfor ekteskapet.		Knut ble født i [[Lårdal]] i 1892. Moren var tjenestepiken Gunhild Tarjesdatter Dalastaul. Hun kom fra en husmannsfamilie som delvis var forsørget av fattigkassen. Knut ble sannsynligvis født utenfor ekteskapet.

	I folketellingen for 1900 er han registrert som sønn på plassen Aarhus i Lårdal, der moren hjelper til hjemme. I 1910 var han 18 år og jobbet som dagarbeider ved Oftelid gård. Også der er han sammen med mor, som da var tjenestepike på gården.		I folketellingen for 1900 er han registrert som sønn på plassen Aarhus i Lårdal, der moren hjelper til hjemme. I 1910 var han 18 år og jobbet som dagarbeider ved Oftelid gård. Også der er han sammen med mor, som da var tjenestepike på gården.

			I 1917 ble han gift med Olga Mathilde Olsen (f. 1889) fra [[Solum (Skien)\|Solum]]. De fikk flere barn sammen.

	== Sentral i arbeiderbevegelsen på Rjukan ==		== Sentral i arbeiderbevegelsen på Rjukan ==
Linje 34:		Linje 36:
	I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert og holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til Sverige for å innrullere seg i de norske styrkene der. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] og senere til interneringsleiren [[Berg interneringsleir\|Berg]].<ref>[https://www.fanger.no/persons/10360 Knut Dalastøl], Norsk digitalt fangearkiv</ref>		I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert og holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til Sverige for å innrullere seg i de norske styrkene der. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] og senere til interneringsleiren [[Berg interneringsleir\|Berg]].<ref>[https://www.fanger.no/persons/10360 Knut Dalastøl], Norsk digitalt fangearkiv</ref>

	Han fortsatte i organisasjonslivet etter krigen og kom stadig med innlegg i avisspaltene, selv om hans innflytelse innen arbeiderbevegelsen nok var falmet en god del. Han bygde seg et nytt liv i industrien på Sauda, hvor ~~kona~~ Anna drev pensjonat i mange år.		Han fortsatte i organisasjonslivet etter krigen og kom stadig med innlegg i avisspaltene, selv om hans innflytelse innen arbeiderbevegelsen nok var falmet en god del. Han bygde seg et nytt liv i industrien på Sauda, hvor hans andre kone Anna drev pensjonat i mange år.

	Knut Dalastøl døde i Sauda i 1963.		Knut Dalastøl døde i Sauda i 1963.

Berghei: formatering

2026-05-05T11:05:33Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:05
Linje 8:		Linje 8:

	== Sentral i arbeiderbevegelsen på Rjukan ==		== Sentral i arbeiderbevegelsen på Rjukan ==
	I 1918 dukker han opp i et referat fra Arbeidermandsforbundets landsmøte, som utsending fra Rjukan, og i folketellingen for 1920 jobber han som graver ved Rjukan kirkegård. Det er tydelig at han er aktiv i [[arbeiderbevegelsen]]. Dalastøl finnes fra denne tiden hyppig i avisspaltene og han er på valglister for [[Arbeiderpartiet]]. ~~Han var med å stifte [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]], og var aktiv i landsstyret.~~		I 1918 dukker han opp i et referat fra Arbeidermandsforbundets landsmøte, som utsending fra Rjukan, og i folketellingen for 1920 jobber han som graver ved Rjukan kirkegård. Det er tydelig at han er aktiv i [[arbeiderbevegelsen]]. Dalastøl finnes fra denne tiden hyppig i avisspaltene og han er på valglister for [[Arbeiderpartiet]].

	I 1920 ble han gjenvalgt som formann for [[Rjukan arbeiderforening]] og ble ansatt som forretningsfører for Rjukan faglige samorganisasjon. Han ble samtidig bestyrer for Rjukan faglige opplysningskontor etter [[Alfred Madsen (1888–1962)\|Alfred Madsen]]. Kontoret ble opprettet i 1917 som det første av sitt slag i landet. Kontoret skulle veilede arbeiderne om arbeidsvilkår og boligforhold, bistå fagforeningene med å planlegge og drive opplysningsarbeid, hjelpe til med å opprette nye foreninger og verve medlemmer.		I 1920 ble han gjenvalgt som formann for [[Rjukan arbeiderforening]] og ble ansatt som forretningsfører for Rjukan faglige samorganisasjon. Han ble samtidig bestyrer for Rjukan faglige opplysningskontor etter [[Alfred Madsen (1888–1962)\|Alfred Madsen]]. Kontoret ble opprettet i 1917 som det første av sitt slag i landet. Kontoret skulle veilede arbeiderne om arbeidsvilkår og boligforhold, bistå fagforeningene med å planlegge og drive opplysningsarbeid, hjelpe til med å opprette nye foreninger og verve medlemmer.
Linje 14:		Linje 14:
	Arbeiderbevegelsen på Rjukan var radikal, og hadde fått vind i seilene etter den russiske revolusjonen i 1917. Han er aktiv i bevegelsen sammen med andre kjente skikkelser fra denne tiden, som [[Kristian Hansen]], [[Ambrosius Olsen]], [[Lars Kjeldstadli]], [[Alfred Madsen (1888–1962)\|Alfred Madsen]], [[Albert Sund]] og [[Ludvig B. Aas]].		Arbeiderbevegelsen på Rjukan var radikal, og hadde fått vind i seilene etter den russiske revolusjonen i 1917. Han er aktiv i bevegelsen sammen med andre kjente skikkelser fra denne tiden, som [[Kristian Hansen]], [[Ambrosius Olsen]], [[Lars Kjeldstadli]], [[Alfred Madsen (1888–1962)\|Alfred Madsen]], [[Albert Sund]] og [[Ludvig B. Aas]].

			Han var med å stifte [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]], og var aktiv i landsstyret.

			== Rjukan Arbeiderblad ==
	I 1923 er han med på å stifte [[Rjukan Arbeiderblad]], og fungerte lenge som styreleder. De første årene av bladets virke ble preget av tett samarbeid med den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]] ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]]. Dalastøl og bladstyret ansatte en rekke Motdagister de første årene, deriblant [[Axel Sømme]], [[Viggo Hansteen]], [[Trond Hegna]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]]. Da forholdet mellom Mot Dag og Arbeiderpartiet surnet, ble [[Jacob Friis]] ansatt som redaktør. Også den radikale biblioteksjefen på Rjukan, [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik Hjartøy]], var innom redaksjonen på denne tiden.		I 1923 er han med på å stifte [[Rjukan Arbeiderblad]], og fungerte lenge som styreleder. De første årene av bladets virke ble preget av tett samarbeid med den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]] ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]]. Dalastøl og bladstyret ansatte en rekke Motdagister de første årene, deriblant [[Axel Sømme]], [[Viggo Hansteen]], [[Trond Hegna]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]]. Da forholdet mellom Mot Dag og Arbeiderpartiet surnet, ble [[Jacob Friis]] ansatt som redaktør. Også den radikale biblioteksjefen på Rjukan, [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik Hjartøy]], var innom redaksjonen på denne tiden.

Berghei: Bilder. Innledning.

2026-05-05T11:04:13Z

Bilder. Innledning.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Knut Dalastøl''' (f. 14. januar 1892, d. 7. februar 1963) var en fagforeningsmann, journalist og politiker som i mange år var sentral i arbeiderbevegelsen på [[Rjukan]]. Han hadde lederverv i [[Rjukan faglige samorganisasjon]] og [[Tinn Arbeiderparti\|Rjukan arbeiderparti]], og var i mange år både styreleder og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]]. De siste 20 årene av livet bodde og jobbet han i [[Sauda kommune\|Sauda]].		[[Fil:Dalastøl Fauske.png\|alt=Knut Dalastøl. Portrett tegnet av Viggo Fauske.\|miniatyr\|Knut Dalastøl var sentral i arbeiderbevegelsen på Rjukan i mellomkrigstida. Portrett tegnet av Viggo Fauske.]]
			'''Knut Dalastøl''' (f. 14. januar 1892, d. 7. februar 1963) var en fagforeningsmann, journalist og politiker som i mange år var sentral i arbeiderbevegelsen på [[Rjukan]]. Han hadde lederverv i [[Rjukan faglige samorganisasjon]] og [[Tinn Arbeiderparti\|Rjukan arbeiderparti]], og var i mange år både styreleder og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]]. I 1940 falt han i unåde på Rjukan etter en dom for underslag. De siste 20 årene av livet bodde og jobbet han i [[Sauda kommune\|Sauda]].

	== Oppvekst og første år ==		== Oppvekst og første år ==
Linje 10:		Linje 11:

	I 1920 ble han gjenvalgt som formann for [[Rjukan arbeiderforening]] og ble ansatt som forretningsfører for Rjukan faglige samorganisasjon. Han ble samtidig bestyrer for Rjukan faglige opplysningskontor etter [[Alfred Madsen (1888–1962)\|Alfred Madsen]]. Kontoret ble opprettet i 1917 som det første av sitt slag i landet. Kontoret skulle veilede arbeiderne om arbeidsvilkår og boligforhold, bistå fagforeningene med å planlegge og drive opplysningsarbeid, hjelpe til med å opprette nye foreninger og verve medlemmer.		I 1920 ble han gjenvalgt som formann for [[Rjukan arbeiderforening]] og ble ansatt som forretningsfører for Rjukan faglige samorganisasjon. Han ble samtidig bestyrer for Rjukan faglige opplysningskontor etter [[Alfred Madsen (1888–1962)\|Alfred Madsen]]. Kontoret ble opprettet i 1917 som det første av sitt slag i landet. Kontoret skulle veilede arbeiderne om arbeidsvilkår og boligforhold, bistå fagforeningene med å planlegge og drive opplysningsarbeid, hjelpe til med å opprette nye foreninger og verve medlemmer.
			[[Fil:RA bladstyret 1923.png\|alt=Bladstyret i Rjukan Arbeiderblad.\|miniatyr\|Dalastøl var både styreleder og redaktør i Rjukan Arbeiderblad. Foto: Tinn kommune]]
	Arbeiderbevegelsen på Rjukan var radikal, og hadde fått vind i seilene etter den russiske revolusjonen i 1917. Han er aktiv i bevegelsen sammen med andre kjente skikkelser fra denne tiden, som [[Kristian Hansen]], [[Ambrosius Olsen]], [[Lars Kjeldstadli]], [[Alfred Madsen (1888–1962)\|Alfred Madsen]], [[Albert Sund]] og [[Ludvig B. Aas]].		Arbeiderbevegelsen på Rjukan var radikal, og hadde fått vind i seilene etter den russiske revolusjonen i 1917. Han er aktiv i bevegelsen sammen med andre kjente skikkelser fra denne tiden, som [[Kristian Hansen]], [[Ambrosius Olsen]], [[Lars Kjeldstadli]], [[Alfred Madsen (1888–1962)\|Alfred Madsen]], [[Albert Sund]] og [[Ludvig B. Aas]].

Berghei: Formatering, lenker.

2026-05-05T10:43:29Z

Formatering, lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:43
Linje 1:		Linje 1:
	'''Knut Dalastøl''' (f. 14. januar 1892, d. 7. februar 1963) var en fagforeningsmann, journalist og politiker som i mange år var sentral i arbeiderbevegelsen på [[Rjukan]]. Han hadde lederverv i Rjukan faglige samorganisasjon og Rjukan arbeiderparti, og var i mange år både styreleder og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]]. De siste 20 årene av livet bodde og jobbet han i [[Sauda kommune\|Sauda]].		'''Knut Dalastøl''' (f. 14. januar 1892, d. 7. februar 1963) var en fagforeningsmann, journalist og politiker som i mange år var sentral i arbeiderbevegelsen på [[Rjukan]]. Han hadde lederverv i [[Rjukan faglige samorganisasjon]] og [[Tinn Arbeiderparti\|Rjukan arbeiderparti]], og var i mange år både styreleder og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]]. De siste 20 årene av livet bodde og jobbet han i [[Sauda kommune\|Sauda]].

	== Oppvekst og første år ==		== Oppvekst og første år ==
Linje 9:		Linje 9:
	I 1918 dukker han opp i et referat fra Arbeidermandsforbundets landsmøte, som utsending fra Rjukan, og i folketellingen for 1920 jobber han som graver ved Rjukan kirkegård. Det er tydelig at han er aktiv i [[arbeiderbevegelsen]]. Dalastøl finnes fra denne tiden hyppig i avisspaltene og han er på valglister for [[Arbeiderpartiet]]. Han var med å stifte [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]], og var aktiv i landsstyret.		I 1918 dukker han opp i et referat fra Arbeidermandsforbundets landsmøte, som utsending fra Rjukan, og i folketellingen for 1920 jobber han som graver ved Rjukan kirkegård. Det er tydelig at han er aktiv i [[arbeiderbevegelsen]]. Dalastøl finnes fra denne tiden hyppig i avisspaltene og han er på valglister for [[Arbeiderpartiet]]. Han var med å stifte [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]], og var aktiv i landsstyret.

	I 1920 ble han gjenvalgt som formann for [[Rjukan arbeiderforening]] og ble ansatt som forretningsfører for [[Rjukan faglige samorganisasjon]]. Han ble samtidig bestyrer for Rjukan faglige opplysningskontor etter [[Alfred Madsen (1888–1962)\|Alfred Madsen]]. Kontoret ble opprettet i 1917 som det første av sitt slag i landet. Kontoret skulle veilede arbeiderne om arbeidsvilkår og boligforhold, bistå fagforeningene med å planlegge og drive opplysningsarbeid, hjelpe til med å opprette nye foreninger og verve medlemmer.		I 1920 ble han gjenvalgt som formann for [[Rjukan arbeiderforening]] og ble ansatt som forretningsfører for Rjukan faglige samorganisasjon. Han ble samtidig bestyrer for Rjukan faglige opplysningskontor etter [[Alfred Madsen (1888–1962)\|Alfred Madsen]]. Kontoret ble opprettet i 1917 som det første av sitt slag i landet. Kontoret skulle veilede arbeiderne om arbeidsvilkår og boligforhold, bistå fagforeningene med å planlegge og drive opplysningsarbeid, hjelpe til med å opprette nye foreninger og verve medlemmer.

	Arbeiderbevegelsen på Rjukan var radikal, og hadde fått vind i seilene etter den russiske revolusjonen i 1917. Han er aktiv i bevegelsen sammen med andre kjente skikkelser fra denne tiden, som Kristian Hansen, Ambrosius Olsen, Lars Kjeldstadli, Alfred Madsen, Albert Sund og Ludvig B. Aas.		Arbeiderbevegelsen på Rjukan var radikal, og hadde fått vind i seilene etter den russiske revolusjonen i 1917. Han er aktiv i bevegelsen sammen med andre kjente skikkelser fra denne tiden, som [[Kristian Hansen]], [[Ambrosius Olsen]], [[Lars Kjeldstadli]], [[Alfred Madsen (1888–1962)\|Alfred Madsen]], [[Albert Sund]] og [[Ludvig B. Aas]].

	I 1923 er han med på å stifte [[Rjukan Arbeiderblad]], og fungerte lenge som styreleder. ~~Fra 1928 tar han også over som avisas redaktør~~. ~~Rjukansamfunnet gjennomgikk turbulente tider i~~ [[~~mellomkrigstida~~]], ~~med flere kriser~~, ~~oppturer~~ og ~~omstillinger~~. ~~Han drev aktiv polemikk mot høyresida på Rjukan~~ og ~~ledelsen i~~ [[~~Norsk Hydro~~]]. ~~Særlig var mangeårige kontorsjef for selskapet og Høyrepolitiker~~ [[~~Abraham Scheie~~]] ~~en yndet fiende i avisspaltene~~.		I 1923 er han med på å stifte [[Rjukan Arbeiderblad]], og fungerte lenge som styreleder. De første årene av bladets virke ble preget av tett samarbeid med den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]] ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]]. Dalastøl og bladstyret ansatte en rekke Motdagister de første årene, deriblant [[Axel Sømme]], [[Viggo Hansteen]], [[Trond Hegna]] og [[Arne Ording (1898–1967)\|Arne Ording]]. Da forholdet mellom Mot Dag og Arbeiderpartiet surnet, ble [[Jacob Friis]] ansatt som redaktør. Også den radikale biblioteksjefen på Rjukan, [[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik Hjartøy]], var innom redaksjonen på denne tiden.

	På 1930-tallet ledet ~~han~~ Arbeiderpartiet i [[Tinn kommune\|Tinn]], og stilte også som ordførerkandidat. I lokalvalget i 1937 tapte han ordførervalget med en stemme i herredsstyret. En av hans egne hadde plutselig snudd, og Dalastøl ledet beskyldninger om korrupsjon. Det hele endte opp i retten, og både han og partifelle [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]] ble tiltalt for æreskrenkelser etter å ha anklaget en representant for å ha mottatt penger fra Hydro mot å felle Dalastøls kandidatur. De ble senere frikjent.		Fra 1928 tar Dalastøl over som avisas redaktør selv, etter at Friis røk uklar med [[Martin Tranmæl (1879–1967)\|Martin Tranmæl]]. Rjukansamfunnet gjennomgikk turbulente tider i [[mellomkrigstida]], med flere kriser, oppturer og omstillinger. Han drev aktiv polemikk mot høyresida på Rjukan og ledelsen i [[Norsk Hydro]]. Særlig var mangeårige kontorsjef for selskapet og Høyrepolitiker [[Abraham Scheie]] en yndet fiende i avisspaltene.

			== Ordførerkandidat ==
			På 1930-tallet ledet Dalastøl Arbeiderpartiet i [[Tinn kommune\|Tinn]], og stilte også som ordførerkandidat. I lokalvalget i 1937 tapte han ordførervalget med en stemme i herredsstyret. En av hans egne hadde plutselig snudd, og Dalastøl ledet beskyldninger om korrupsjon.

			Det hele endte opp i retten, og både han og partifelle [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]] ble tiltalt for æreskrenkelser etter å ha anklaget en representant for å ha mottatt penger fra Hydro mot å felle Dalastøls kandidatur. De ble senere frikjent.

	== I unåde ==		== I unåde ==
	På en ekstraordinær generalforsamling i mars 1940 ble han avskjediget som redaktør og forretningsfører. Revisjon har avdekket store underdekninger i regnskap han rådde over, i Rjukan Arbeiderblad og Rjukanarbeidernes feriehjem. Ingen av de fornærmede organisasjoner ønsket å reise tiltale mot ham. Dalastøl skyldte på stort arbeidspress, og skal ha vært villig til å gjøre opp for seg, men ble likevel tiltalt. I 1940 ble Dalastøl dømt i Tinn herredsrett til 8 måneders fengsel og tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år for underslag. En søknad om benådning ble senere avslått.		På en ekstraordinær generalforsamling i mars 1940 ble han avskjediget som redaktør og forretningsfører. Revisjon har avdekket store underdekninger i regnskap han rådde over, i Rjukan Arbeiderblad og Rjukanarbeidernes feriehjem. Ingen av de fornærmede organisasjoner ønsket å reise tiltale mot ham.

			Dalastøl skyldte på stort arbeidspress, og skal ha vært villig til å gjøre opp for seg, men ble likevel tiltalt. I 1940 ble Dalastøl dømt i Tinn herredsrett til 8 måneders fengsel og tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år for underslag. En søknad om benådning ble senere avslått.

	== Til Sauda ==		== Til Sauda ==
	I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert og holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til Sverige for å innrullere seg i de norske styrkene der. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] og senere til interneringsleiren [[Berg interneringsleir\|Berg]].<ref>[https://www.fanger.no/persons/10360 Knut Dalastøl], Norsk digitalt fangearkiv</ref>		I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert og holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til Sverige for å innrullere seg i de norske styrkene der. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] og senere til interneringsleiren [[Berg interneringsleir\|Berg]].<ref>[https://www.fanger.no/persons/10360 Knut Dalastøl], Norsk digitalt fangearkiv</ref>

	Han fortsatte i organisasjonslivet etter krigen og kom stadig med innlegg i avisspaltene, selv om hans innflytelse nok var falmet en god del. Han bygde seg et nytt liv i industrien på Sauda, hvor kona Anna drev pensjonat i mange år.		Han fortsatte i organisasjonslivet etter krigen og kom stadig med innlegg i avisspaltene, selv om hans innflytelse innen arbeiderbevegelsen nok var falmet en god del. Han bygde seg et nytt liv i industrien på Sauda, hvor kona Anna drev pensjonat i mange år.

	Knut Dalastøl døde i Sauda i 1963.		Knut Dalastøl døde i Sauda i 1963.

Berghei: Korrektur, overskrifter

2026-05-05T10:19:13Z

Korrektur, overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:19
Linje 13:		Linje 13:
	Arbeiderbevegelsen på Rjukan var radikal, og hadde fått vind i seilene etter den russiske revolusjonen i 1917. Han er aktiv i bevegelsen sammen med andre kjente skikkelser fra denne tiden, som Kristian Hansen, Ambrosius Olsen, Lars Kjeldstadli, Alfred Madsen, Albert Sund og Ludvig B. Aas.		Arbeiderbevegelsen på Rjukan var radikal, og hadde fått vind i seilene etter den russiske revolusjonen i 1917. Han er aktiv i bevegelsen sammen med andre kjente skikkelser fra denne tiden, som Kristian Hansen, Ambrosius Olsen, Lars Kjeldstadli, Alfred Madsen, Albert Sund og Ludvig B. Aas.

	I 1923 er han med på å stifte [[Rjukan Arbeiderblad]], og ~~fungerer~~ som styreleder. ~~Senere~~ tar han også over som avisas redaktør, ~~fra 1928~~. Han drev aktiv polemikk mot ~~høyresiden~~ på Rjukan og ledelsen i [[Norsk Hydro]]. Særlig var mangeårige kontorsjef for selskapet og Høyrepolitiker [[Abraham Scheie]] en yndet fiende i avisspaltene.		I 1923 er han med på å stifte [[Rjukan Arbeiderblad]], og fungerte lenge som styreleder. Fra 1928 tar han også over som avisas redaktør. Rjukansamfunnet gjennomgikk turbulente tider i [[mellomkrigstida]], med flere kriser, oppturer og omstillinger. Han drev aktiv polemikk mot høyresida på Rjukan og ledelsen i [[Norsk Hydro]]. Særlig var mangeårige kontorsjef for selskapet og Høyrepolitiker [[Abraham Scheie]] en yndet fiende i avisspaltene.

	På 1930-tallet ~~leder~~ han Arbeiderpartiet i [[Tinn kommune\|Tinn]], og ~~stiller~~ som ordførerkandidat. I lokalvalget i 1937 tapte han ordførervalget med en stemme i herredsstyret. En av hans egne hadde plutselig snudd, og Dalastøl ledet beskyldninger om korrupsjon. Det hele endte opp i retten, og både han og partifelle [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]] ble tiltalt for æreskrenkelser. De ble senere frikjent.		På 1930-tallet ledet han Arbeiderpartiet i [[Tinn kommune\|Tinn]], og stilte også som ordførerkandidat. I lokalvalget i 1937 tapte han ordførervalget med en stemme i herredsstyret. En av hans egne hadde plutselig snudd, og Dalastøl ledet beskyldninger om korrupsjon. Det hele endte opp i retten, og både han og partifelle [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]] ble tiltalt for æreskrenkelser etter å ha anklaget en representant for å ha mottatt penger fra Hydro mot å felle Dalastøls kandidatur. De ble senere frikjent.

			== I unåde ==
	På en ekstraordinær generalforsamling i mars 1940 ble han avskjediget som redaktør og forretningsfører. Revisjon har avdekket store underdekninger i regnskap han rådde over, i Rjukan Arbeiderblad og Rjukanarbeidernes feriehjem. Ingen av de fornærmede organisasjoner ønsket å reise tiltale mot ham. Dalastøl skyldte på stort arbeidspress, og skal ha vært villig til å gjøre opp for seg, men ble likevel tiltalt. I 1940 ble Dalastøl dømt i Tinn herredsrett til 8 måneders fengsel og tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år for underslag. En søknad om benådning ble senere avslått.		På en ekstraordinær generalforsamling i mars 1940 ble han avskjediget som redaktør og forretningsfører. Revisjon har avdekket store underdekninger i regnskap han rådde over, i Rjukan Arbeiderblad og Rjukanarbeidernes feriehjem. Ingen av de fornærmede organisasjoner ønsket å reise tiltale mot ham. Dalastøl skyldte på stort arbeidspress, og skal ha vært villig til å gjøre opp for seg, men ble likevel tiltalt. I 1940 ble Dalastøl dømt i Tinn herredsrett til 8 måneders fengsel og tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år for underslag. En søknad om benådning ble senere avslått.

			== Til Sauda ==
	I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert og holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til Sverige for å innrullere seg i de norske styrkene der. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] og senere til interneringsleiren [[Berg interneringsleir\|Berg]].<ref>[https://www.fanger.no/persons/10360 Knut Dalastøl], Norsk digitalt fangearkiv</ref>		I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert og holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til Sverige for å innrullere seg i de norske styrkene der. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til [[Grini fangeleir\|Grini]] og senere til interneringsleiren [[Berg interneringsleir\|Berg]].<ref>[https://www.fanger.no/persons/10360 Knut Dalastøl], Norsk digitalt fangearkiv</ref>

Berghei: kilder

2026-05-05T09:48:28Z

kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 09:48
Linje 24:		Linje 24:

	Knut Dalastøl døde i Sauda i 1963.		Knut Dalastøl døde i Sauda i 1963.

			== Kilder og referanser ==

			* Dahl, H. (1981): ''Rjukan. I.'' Tinn kommune
			* Dahl, H. (1981): ''Rjukan. II.'' Tinn kommune

	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]

Berghei: Opprettelse av artikkel.

2026-05-05T09:46:30Z

Opprettelse av artikkel.

Ny side

'''Knut Dalastøl''' (f. 14. januar 1892, d. 7. februar 1963) var en fagforeningsmann, journalist og politiker som i mange år var sentral i arbeiderbevegelsen på [[Rjukan]]. Han hadde lederverv i Rjukan faglige samorganisasjon og Rjukan arbeiderparti, og var i mange år både styreleder og redaktør i [[Rjukan Arbeiderblad]]. De siste 20 årene av livet bodde og jobbet han i [[Sauda kommune|Sauda]].

== Oppvekst og første år ==
Knut ble født i [[Lårdal]] i 1892. Moren var tjenestepiken Gunhild Tarjesdatter Dalastaul. Hun kom fra en husmannsfamilie som delvis var forsørget av fattigkassen. Det er ikke oppført noen far, så Knut ble sannsynligvis født utenfor ekteskapet.

I folketellingen for 1900 er han registrert som sønn på plassen Aarhus i Lårdal, der moren hjelper til hjemme. I 1910 var han 18 år og jobbet som dagarbeider ved Oftelid gård. Også der er han sammen med mor, som da var tjenestepike på gården.

== Sentral i arbeiderbevegelsen på Rjukan ==
I 1918 dukker han opp i et referat fra Arbeidermandsforbundets landsmøte, som utsending fra Rjukan, og i folketellingen for 1920 jobber han som graver ved Rjukan kirkegård. Det er tydelig at han er aktiv i [[arbeiderbevegelsen]]. Dalastøl finnes fra denne tiden hyppig i avisspaltene og han er på valglister for [[Arbeiderpartiet]]. Han var med å stifte [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]], og var aktiv i landsstyret.

I 1920 ble han gjenvalgt som formann for [[Rjukan arbeiderforening]] og ble ansatt som forretningsfører for [[Rjukan faglige samorganisasjon]]. Han ble samtidig bestyrer for Rjukan faglige opplysningskontor etter [[Alfred Madsen (1888–1962)|Alfred Madsen]]. Kontoret ble opprettet i 1917 som det første av sitt slag i landet. Kontoret skulle veilede arbeiderne om arbeidsvilkår og boligforhold, bistå fagforeningene med å planlegge og drive opplysningsarbeid, hjelpe til med å opprette nye foreninger og verve medlemmer.

Arbeiderbevegelsen på Rjukan var radikal, og hadde fått vind i seilene etter den russiske revolusjonen i 1917. Han er aktiv i bevegelsen sammen med andre kjente skikkelser fra denne tiden, som Kristian Hansen, Ambrosius Olsen, Lars Kjeldstadli, Alfred Madsen, Albert Sund og Ludvig B. Aas.

I 1923 er han med på å stifte [[Rjukan Arbeiderblad]], og fungerer som styreleder. Senere tar han også over som avisas redaktør, fra 1928. Han drev aktiv polemikk mot høyresiden på Rjukan og ledelsen i [[Norsk Hydro]]. Særlig var mangeårige kontorsjef for selskapet og Høyrepolitiker [[Abraham Scheie]] en yndet fiende i avisspaltene.

På 1930-tallet leder han Arbeiderpartiet i [[Tinn kommune|Tinn]], og stiller som ordførerkandidat. I lokalvalget i 1937 tapte han ordførervalget med en stemme i herredsstyret. En av hans egne hadde plutselig snudd, og Dalastøl ledet beskyldninger om korrupsjon. Det hele endte opp i retten, og både han og partifelle [[Anders Andreassen (1909–1973)|Anders Andreassen]] ble tiltalt for æreskrenkelser. De ble senere frikjent.

På en ekstraordinær generalforsamling i mars 1940 ble han avskjediget som redaktør og forretningsfører. Revisjon har avdekket store underdekninger i regnskap han rådde over, i Rjukan Arbeiderblad og Rjukanarbeidernes feriehjem. Ingen av de fornærmede organisasjoner ønsket å reise tiltale mot ham. Dalastøl skyldte på stort arbeidspress, og skal ha vært villig til å gjøre opp for seg, men ble likevel tiltalt. I 1940 ble Dalastøl dømt i Tinn herredsrett til 8 måneders fengsel og tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år for underslag. En søknad om benådning ble senere avslått.

I 1942 dro han og familien til Sauda. I 1944 ble han arrestert og holdt som gissel etter at hans sønner på Rjukan hadde rømt til Sverige for å innrullere seg i de norske styrkene der. Han satt først fengslet i Stavanger og Kristiansand, før han ble overført til [[Grini fangeleir|Grini]] og senere til interneringsleiren [[Berg interneringsleir|Berg]].<ref>[https://www.fanger.no/persons/10360 Knut Dalastøl], Norsk digitalt fangearkiv</ref>

Han fortsatte i organisasjonslivet etter krigen og kom stadig med innlegg i avisspaltene, selv om hans innflytelse nok var falmet en god del. Han bygde seg et nytt liv i industrien på Sauda, hvor kona Anna drev pensjonat i mange år.

Knut Dalastøl døde i Sauda i 1963.

[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
[[Kategori:Fagforeningsledere]]
[[Kategori:Fagforeningsfolk]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Sauda kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Arbeiderpartiet]]
[[Kategori:Rjukan]]
[[Kategori:Grinifanger]]