Knut Haarseth (1821–1875) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Knut Haarseth til Knut Haarseth (1821–1875)

2025-03-17T08:59:18Z

Cnyborg flyttet siden Knut Haarseth til Knut Haarseth (1821–1875)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 08:59
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 17. mar. 2025 kl. 08:59

2025-03-17T08:59:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.\|Akershusbasen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.\|Akershusbasen.}}
	'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født 1. juli 1821 i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 23. januar 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>		'''[[Knut Haarseth (1821–1875)\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født 1. juli 1821 i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 23. januar 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>

	Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].		Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].

Cnyborg på 17. mar. 2025 kl. 08:58

2025-03-17T08:58:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.\|Akershusbasen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.\|Akershusbasen.}}
	'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli~~]] [[~~1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>		'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født 1. juli 1821 i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 23. januar 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>

	Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].		Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].
Linje 14:		Linje 14:
	*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.		*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.
	*[[Trond Nordby\|Nordby, Trond]]: ''Hofoss i verda''. Oslo 2016.		*[[Trond Nordby\|Nordby, Trond]]: ''Hofoss i verda''. Oslo 2016.
			*{{Hbr1-1\|pg00000003481400\|Knut Haarseth}}.

	{{DEFAULTSORT:Hårseth, Knut}}		{{DEFAULTSORT:Hårseth, Knut}}

Cnyborg på 17. mar. 2025 kl. 08:57

2025-03-17T08:57:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~'''~~{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.\|Akershusbasen.}}[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.\|Akershusbasen.}}
			'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>

	Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].		Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:14Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 10:		Linje 10:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.		*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.		*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.
	*[[Trond Nordby\|Nordby, Trond]]: ''Hofoss i verda''. Oslo 2016.		*[[Trond Nordby\|Nordby, Trond]]: ''Hofoss i verda''. Oslo 2016.

MortenHV: sortkey

2022-02-08T10:04:35Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2022 kl. 10:04
Linje 12:		Linje 12:
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.		*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.
	*Nordby, Trond: ''Hofoss i verda''. Oslo 2016.		*[[Trond Nordby\|Nordby, Trond]]: ''Hofoss i verda''. Oslo 2016.

	~~{{DEFAULTSORT:Haarseth, Knut}}~~

			{{DEFAULTSORT:Hårseth, Knut}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	~~[[Kategori:Lillestrøm]]~~
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Klokkere]]		[[Kategori:Klokkere]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:~~Skedsmo~~]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Rendalen kommune]]		[[Kategori:Rendalen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1821]]		[[Kategori:Fødsler i 1821]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1875]]		[[Kategori:Dødsfall i 1875]]
			{{bm}}

Nils Steinar Våge: Fotoeier

2020-07-01T05:11:05Z

Fotoeier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 05:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.}}[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.\|Akershusbasen.}}[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>

	Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].		Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:40:28Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:40
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Klokkere]]		[[Kategori:Klokkere]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Rendalen kommune]]		[[Kategori:Rendalen kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1821]]		[[Kategori:Fødsler i 1821]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1875]]		[[Kategori:Dødsfall i 1875]]

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */

2016-10-11T08:46:25Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2016 kl. 08:46
Linje 10:		Linje 10:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.		*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.		*Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka. Bind I''. Brandval 1953.
	*Nordby, Trond: ''Hofoss i verda''. Oslo 2016.		*Nordby, Trond: ''Hofoss i verda''. Oslo 2016.

Nils Steinar Våge: Satt inn foto

2016-08-25T06:58:56Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2016 kl. 06:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.}}[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>

	Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].		Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.\|Akershusbasen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.\|Akershusbasen.}}
	'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født 1. juli 1821 i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 23. januar 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>		'''[[Knut Haarseth (1821–1875)\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født 1. juli 1821 i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 23. januar 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>

	Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].		Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2025 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~'''~~{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.\|Akershusbasen.}}[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Brandvalsaga.jpg\|Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.\|Akershusbasen.}}
			'''[[Knut Haarseth\|Knut Eriksen Haarseth]]''' (født [[1. juli]] [[1821]] i [[Rendalen kommune\|Rendalen]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9192&idx_id=9192&uid=ny&idx_side=-184 Rendal, Ministerialbok nr. 4 (1829-1852), Konfirmerte 1836, side 178.]</ref></noinclude>, død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i [[Brandval kommune\|Brandval]] i [[Solør]]. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\| Brandvalsaga]] i [[Lillestrøm]]. </onlyinclude>

	Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].		Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da [[Stortinget]] vedtok at [[Kongsvingerbanen]] skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av [[Nitelva]] som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra [[Fetsund Lenser]]. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til [[Lillestrøm stasjon]], og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i [[Christiania]]. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|bestyrerbolig]] og [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|arbeiderbolig]].