Knut Hamsun - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Slekt og familie */ satt inn bilde av Victoria

2025-09-15T13:03:33Z

Slekt og familie: satt inn bilde av Victoria

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2025 kl. 13:03
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb\|2246_"A"_-_no-nb_digifoto_20150114_00105_bldsa_HA0165.jpg\|Marie og Knut Hamsun med barna Tore, Arild og Ellinor på [[Villa Havgløtt]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1917}}		{{thumb\|2246_"A"_-_no-nb_digifoto_20150114_00105_bldsa_HA0165.jpg\|Marie og Knut Hamsun med barna Tore, Arild og Ellinor på [[Villa Havgløtt]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1917}}
	{{thumb\|3337 "A" - no-nb digifoto 20150126 00001 blds 02807.jpg\|Familien Hamsun i 1933. Knut og Marie Hamsun med parets fire barn, fra venstre: Cecilia, Tore, Ellinor og Arild. Hamsuns datter fra første ekteskap er ikke med på bildet.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1933}}		{{thumb\|3337 "A" - no-nb digifoto 20150126 00001 blds 02807.jpg\|Familien Hamsun i 1933. Knut og Marie Hamsun med parets fire barn, fra venstre: Cecilia, Tore, Ellinor og Arild. Hamsuns datter fra første ekteskap er ikke med på bildet.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1933}}
			{{thumb\|Portrett av Victoria Hamsun, 1918 - no-nb digifoto 20150223 00110 bldsa HA0190.jpg\|Portrett av Victoria Hamsun (1902–1980)\|Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket\|1918}}
	Han var sønn av småbruker og skredder Per Persson (1824–1907) og Torø Olsdotter (1830–1919). De gifta seg i 1852; Per bodde da på [[Skultbakken]] i Vågå, som han overtok i 1859. De bodde på [[Garmostrædet]] i Lom fra de gifta seg, så Per var etter hvert bruker på begge plasser. Torø var datter av Ole Persson Garmostrædet (f. 1800), og tok over bruket etter sin bror Ola Olsson Garmostrædet (1825–1869).		Han var sønn av småbruker og skredder Per Persson (1824–1907) og Torø Olsdotter (1830–1919). De gifta seg i 1852; Per bodde da på [[Skultbakken]] i Vågå, som han overtok i 1859. De bodde på [[Garmostrædet]] i Lom fra de gifta seg, så Per var etter hvert bruker på begge plasser. Torø var datter av Ole Persson Garmostrædet (f. 1800), og tok over bruket etter sin bror Ola Olsson Garmostrædet (1825–1869).

	Knut var den fjerde av fem søsken. Han hadde de tre eldre brødrene Peter (1851–1918), Ola (1854–1944) og Hans (1856–1935), og den yngre søstera Anne Marie (1862–1888).		Knut var den fjerde av fem søsken. Han hadde de tre eldre brødrene Peter (1851–1918), Ola (1854–1944) og Hans (1856–1935), og den yngre søstera Anne Marie (1862–1888).

	Den 16. mars 1898 ble han gift med [[Bergljot Bassøe ~~Goepfert~~]], f. Bech (1873–1943), datter av dampskipfører Thomas Knoff Bech og Bergljot Bassøe. Hun hadde tidligere vært gift med fabrikkeier [[Edvard ~~Goepfert~~]], et ekteskap som ble oppløst i 1897. Paret fikk datteren Victoria (1902–1980). Victoria ble senere gift med engelskmannen Dederick Charlesson (1896–1970), bosatte seg i Frankrike og fikk to sønner. Hamsuns ekteskap med Bergljot Bassøe Beck ble oppløst 20. april 1908.		Den 16. mars 1898 ble han gift med [[Bergljot Bassøe Göpfert]], f. Bech (1873–1943), datter av dampskipfører Thomas Knoff Bech og Bergljot Bassøe. Hun hadde tidligere vært gift med fabrikkeier [[Edvard Göpfert]], et ekteskap som ble oppløst i 1897. Paret fikk datteren Victoria (1902–1980). Victoria ble senere gift med engelskmannen Dederick Charlesson (1896–1970), bosatte seg i Frankrike og fikk to sønner. Hamsuns ekteskap med Bergljot Bassøe Beck ble oppløst 20. april 1908.

	Han gifta seg så den 25. juni 1909 med forfatter og skuespiller [[Marie Hamsun\|Anne Marie Andersen]] (1881–1969). De fikk barna [[Tore Hamsun\|Tore]] (1912–1995), [[Arild Hamsun\|Arild]] (1914–1988), [[Ellinor Hamsun\|Ellinor]] (1916–1987) og [[Cecilia Hamsun\|Cecilia]] (1917–1985).		Han gifta seg så den 25. juni 1909 med forfatter og skuespiller [[Marie Hamsun\|Anne Marie Andersen]] (1881–1969). De fikk barna [[Tore Hamsun\|Tore]] (1912–1995), [[Arild Hamsun\|Arild]] (1914–1988), [[Ellinor Hamsun\|Ellinor]] (1916–1987) og [[Cecilia Hamsun\|Cecilia]] (1917–1985).

Kallrustad: /* Eksterne lenker */

2025-06-04T07:03:30Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 07:03
Linje 186:		Linje 186:
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:USA]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1859]]		[[Kategori:Fødsler i 1859]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1952]]		[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:06:53Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:06
Linje 60:		Linje 60:
	I 1904 ga Hamsun ut sin eneste diktsamling, ''Det vilde Kor''. Nordnorske motiv finnes i flere av dem, og det finner man også i romanen ''Sværmere'' fra samme år.		I 1904 ga Hamsun ut sin eneste diktsamling, ''Det vilde Kor''. Nordnorske motiv finnes i flere av dem, og det finner man også i romanen ''Sværmere'' fra samme år.

	{{thumb\|Notis om Knut Hamsun i Harstad Tidende 24.juli 1913.jpg\|I 1913 måtte Hamsun dementere rykter om at han ville flytte fra Nordland. Fra ''Harstad Tidende'' 24.juli 1913.}}		{{thumb\|Notis om Knut Hamsun i Harstad Tidende 24. juli 1913.jpg\|I 1913 måtte Hamsun dementere rykter om at han ville flytte fra Nordland. Fra ''Harstad Tidende'' 24. juli 1913.}}
	Fram mot [[unionsoppløsninga]] i 1905 engasjerte Hamsun seg sterkt for løsriving fra Sverige. Han markerte seg også i 1907 med foredraget ''Ærer de unge'' i [[Studentersamfundet]]. Der angrep han det fjerde bud («Du skal hedre din far og din mor»), og mente at det er de unge som skal hedres, ikke de gamle. Denne alderstematikken, knyttes gjerne knyttes opp mot ei midtlivskrise, noe som kommer til syne i hans treromaner ''Under Høststjærnen'' fra 1907, ''En Vandrer spiller med Sordin'' fra 1909 og ''Den sidste Glæde'' fra 1912. Et viktig verk fra samme periode er ''Benoni og Rosa'', som er omtalt som et overgangsverk.		Fram mot [[unionsoppløsninga]] i 1905 engasjerte Hamsun seg sterkt for løsriving fra Sverige. Han markerte seg også i 1907 med foredraget ''Ærer de unge'' i [[Studentersamfundet]]. Der angrep han det fjerde bud («Du skal hedre din far og din mor»), og mente at det er de unge som skal hedres, ikke de gamle. Denne alderstematikken, knyttes gjerne knyttes opp mot ei midtlivskrise, noe som kommer til syne i hans treromaner ''Under Høststjærnen'' fra 1907, ''En Vandrer spiller med Sordin'' fra 1909 og ''Den sidste Glæde'' fra 1912. Et viktig verk fra samme periode er ''Benoni og Rosa'', som er omtalt som et overgangsverk.

Marianne Wiig: kat

2024-12-03T12:43:19Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 12:43
Linje 179:		Linje 179:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
			[[Kategori:Amerikafarere]]
	[[Kategori:Vågå kommune]]		[[Kategori:Vågå kommune]]
	[[Kategori:Lom kommune]]		[[Kategori:Lom kommune]]

Cnyborg på 18. okt. 2024 kl. 10:22

2024-10-18T10:22:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:22
Linje 167:		Linje 167:

	* [http://www.aftenposten.no/nyheter/--Dette-bor-hete-Knut-Hamsuns-plass-6491981.html «- Dette bør hete Knut Hamsuns plass»] i ''Aftenposten'', publ. 2011-10-20, lest 2015-02-10.		* [http://www.aftenposten.no/nyheter/--Dette-bor-hete-Knut-Hamsuns-plass-6491981.html «- Dette bør hete Knut Hamsuns plass»] i ''Aftenposten'', publ. 2011-10-20, lest 2015-02-10.
	*{{Bygdabok for Lom 1}}		*Kolden, Jon. ''Bygdabok for Lom. 1 : Gards- og ættesoge for Vårdalen''. Utg. Snøhetta forl. Lesja. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082008122}}.
	*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Kjente-personer/Knut-Hamsun På sporet av Hamsun i arkivene], nettutstilling fra [[Statsarkivet i Kristiansand]].		*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Kjente-personer/Knut-Hamsun På sporet av Hamsun i arkivene], nettutstilling fra [[Statsarkivet i Kristiansand]].
	*Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Knut_Hamsun Knut Hamsun] i ''Norsk biografisk leksikon''.		*Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Knut_Hamsun Knut Hamsun] i ''Norsk biografisk leksikon''.

Marianne Wiig: /* Galleri */ ekstra

2024-09-02T13:50:35Z

Galleri: ekstra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 13:50
Linje 144:		Linje 144:
	Fil:3395 "A" - no-nb digifoto 20150114 00097 bldsa HA0181.jpg\|Hamsun i 1936. {{byline\|Anders Beer Wilse}}		Fil:3395 "A" - no-nb digifoto 20150114 00097 bldsa HA0181.jpg\|Hamsun i 1936. {{byline\|Anders Beer Wilse}}
	Fil:Kanstadsamlingen - NMF010005-01621.jpg\|Byste av Hamsun på Hamarøy. {{byline\|Kanstad}}		Fil:Kanstadsamlingen - NMF010005-01621.jpg\|Byste av Hamsun på Hamarøy. {{byline\|Kanstad}}
			Fil:Knut Hamsun i Dubrovnik, 1938 - no-nb digifoto 20150515 00124 bldsa HA0379.jpg\|Hamsun i Dubrovnik. {{byline\|Bexnex\|1938}}
	</gallery>		</gallery>

	==Referanser==		==Referanser==

	<references />		<references />

	==Kilder==		== Kilder==

	===Primærkilder===		===Primærkilder===
Linje 156:		Linje 156:
	:''Se artikkelen [[Arkivkilder til Knut Hamsun]] for en mer fyldig oversikt; nedenstående er kun kilder som er brukt i denne artikkelen.''		:''Se artikkelen [[Arkivkilder til Knut Hamsun]] for en mer fyldig oversikt; nedenstående er kun kilder som er brukt i denne artikkelen.''

	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8915&idx_id=8915&uid=ny&idx_side=-238 Lom, Ministerialbok nr. 6A (1837-1863), Fødte og døpte 1859, side 236] (Knud Pedersens dåp, 1859, linje 134).		*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8915&idx_id=8915&uid=ny&idx_side=-238 Lom, Ministerialbok nr. 6A (1837-1863), Fødte og døpte 1859, side 236] (Knud Pedersens dåp, 1859, linje 134).
	* {{folketelling\|pf01038374001113\|Knud Pedersen\|1865\|Hamarøy prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01038374001113\|Knud Pedersen\|1865\|Hamarøy prestegjeld}}
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6072&idx_id=6072&uid=ny&idx_side=-158 Lom, Ministerialbok nr. 7 (1863-1884), Konfirmerte 1874, side 153] (Knud Pedersens konfirmasjon, 1874, linje 4).		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6072&idx_id=6072&uid=ny&idx_side=-158 Lom, Ministerialbok nr. 7 (1863-1884), Konfirmerte 1874, side 153] (Knud Pedersens konfirmasjon, 1874, linje 4).
	* {{folketelling\|pf01052429001375\|Knut Pedersen\|1875\|Hamarøy prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01052429001375\|Knut Pedersen\|1875\|Hamarøy prestegjeld}}
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3488&idx_id=3488&uid=ny&idx_side=-101 Johannes, Ministerialbok nr. 6 (1893-1906), Ekteviede 1898, side 98] (ektevielse med Bergljot Bassøe Goepfert, 1893, linje 91).		*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3488&idx_id=3488&uid=ny&idx_side=-101 Johannes, Ministerialbok nr. 6 (1893-1906), Ekteviede 1898, side 98] (ektevielse med Bergljot Bassøe Goepfert, 1893, linje 91).
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=43542&idx_id=43542&uid=ny&idx_side=-131 Fagerborg, Ministerialbok nr. 1 (1898-1909), Fødte og døpte 1902, side 125] (datteren Victorias dåp, 1902, linje 134).		*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=43542&idx_id=43542&uid=ny&idx_side=-131 Fagerborg, Ministerialbok nr. 1 (1898-1909), Fødte og døpte 1902, side 125] (datteren Victorias dåp, 1902, linje 134).
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4143&idx_id=4143&uid=ny&idx_side=-75 Trefoldighet, Ministerialbok nr. VI 2 (1891-1918), Utmeldte av statskirken 1909, side 117] (Knut Hamsuns utmelding av Den norske kirke, 1909, [linje 1]).		*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4143&idx_id=4143&uid=ny&idx_side=-75 Trefoldighet, Ministerialbok nr. VI 2 (1891-1918), Utmeldte av statskirken 1909, side 117] (Knut Hamsuns utmelding av Den norske kirke, 1909, [linje 1]).

	===Sekundærkilder===		===Sekundærkilder===

	* [http://www.aftenposten.no/nyheter/--Dette-bor-hete-Knut-Hamsuns-plass-6491981.html «- Dette bør hete Knut Hamsuns plass»] i ''Aftenposten'', publ. 2011-10-20, lest 2015-02-10.		* [http://www.aftenposten.no/nyheter/--Dette-bor-hete-Knut-Hamsuns-plass-6491981.html «- Dette bør hete Knut Hamsuns plass»] i ''Aftenposten'', publ. 2011-10-20, lest 2015-02-10.
	* {{Bygdabok for Lom 1}}		*{{Bygdabok for Lom 1}}
	* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Kjente-personer/Knut-Hamsun På sporet av Hamsun i arkivene], nettutstilling fra [[Statsarkivet i Kristiansand]].		*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/Kjente-personer/Knut-Hamsun På sporet av Hamsun i arkivene], nettutstilling fra [[Statsarkivet i Kristiansand]].
	* Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Knut_Hamsun Knut Hamsun] i ''Norsk biografisk leksikon''.		*Rottem, Øystein: [https://nbl.snl.no/Knut_Hamsun Knut Hamsun] i ''Norsk biografisk leksikon''.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* {{hbr1-1\|pf01052429001375\|Knut Hamsun}}.		*{{hbr1-1\|pf01052429001375\|Knut Hamsun}}.
	*[https://www.nb.no/bibliografi/hamsun/description Hamsun-bibliografi : litteratur om Knut Hamsun, Nasjonalbiblioteket]		*[https://www.nb.no/bibliografi/hamsun/description Hamsun-bibliografi : litteratur om Knut Hamsun, Nasjonalbiblioteket]
	*[https://hamsunsenteret.no/no/velkommen Hamsunsenteret, Hamarøy]		*[https://hamsunsenteret.no/no/velkommen Hamsunsenteret, Hamarøy]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:56:20Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:56
Linje 103:		Linje 103:

	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	{{~~thumb høyre~~\| Knut Hamsun Nobelprisen Aftenposten 1920.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 12. november 1920: utsnitt av omtale av offentliggjøringen av at Hamsun dette året var vinner av Nobelprisen i litteratur.}}		{{Thumb\| Knut Hamsun Nobelprisen Aftenposten 1920.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 12. november 1920: utsnitt av omtale av offentliggjøringen av at Hamsun dette året var vinner av Nobelprisen i litteratur.}}
	Selv om Hamsun uten tvil er en av våre største forfattere, førte hans handlinger og skriverier under krigen til at hans popularitet dalte. Det kom likevel nokså raskt artikler som forsvarte forfatteren, og påpekte at hans forfatterskap måtte sees for seg selv, og ikke i lys av hans handlinger under krigen. Det er ikke en urimelig holdning, ikke minst med tanke på at hans forfatterskap i all hovedsak stammer fra tida før han vendte seg mot nazismen. Og selv den romanen som kom etter at hans Hitler-svermeri tok til bærer får eller ingen spor av nazistisk ideologi. Like fullt er det ikke til komme bort fra at Hamsuns forhold til nazismen preger enhver debatt om ham. Selv om han er en selvsagt del av skolepensum i norsk, og hans bøker fortsatt leses av mange - og noen er filmatisert - har han ikke den samme status som for de få andre norske forfatterne av samme kaliber.		Selv om Hamsun uten tvil er en av våre største forfattere, førte hans handlinger og skriverier under krigen til at hans popularitet dalte. Det kom likevel nokså raskt artikler som forsvarte forfatteren, og påpekte at hans forfatterskap måtte sees for seg selv, og ikke i lys av hans handlinger under krigen. Det er ikke en urimelig holdning, ikke minst med tanke på at hans forfatterskap i all hovedsak stammer fra tida før han vendte seg mot nazismen. Og selv den romanen som kom etter at hans Hitler-svermeri tok til bærer får eller ingen spor av nazistisk ideologi. Like fullt er det ikke til komme bort fra at Hamsuns forhold til nazismen preger enhver debatt om ham. Selv om han er en selvsagt del av skolepensum i norsk, og hans bøker fortsatt leses av mange - og noen er filmatisert - har han ikke den samme status som for de få andre norske forfatterne av samme kaliber.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T17:00:50Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 17:00
Linje 177:		Linje 177:

	{{DEFAULTSORT:Hamsun, Knut}}		{{DEFAULTSORT:Hamsun, Knut}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[~~kategori~~:Vågå kommune]]		[[Kategori:Vågå kommune]]
	[[Kategori:Lom kommune]]		[[Kategori:Lom kommune]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]

Kallrustad: korr.

2023-01-24T10:12:10Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 10:12
Linje 22:		Linje 22:
	Begge foreldre var fra gamle gudbrandsdalsætter, og begge fra slektsgrener som det hadde gått nedover med i de siste generasjonene. Faren drev både som småbruker og skredder, men dette var ikke nok til at de klarte seg økonomisk. I 1862 flytta de til [[Hamarøy]] i [[Salten]], der faren ble forpakter på gården [[Hamsund]]. Gården var eid av Hans Olsen, som var Thora Olsdotters storebror. Knut Hamsun - han tok etter hvert navn fra gården på Hamarøy - bodde i perioder hos morbroren på [[Hamarøy prestegård]] etter at han begynte på skolen, og da han var omkring tolv år gammel flytta han dit for godt. Det var ikke noe godt forhold mellom Knut og onkelen, og senere skulle Hamsun beskrive Hans Olsen som sin barndoms onde ånd, som sulta og tyranniserte ham. Knut Hamsun ble satt til forefallende arbeid av den barnløse og ugifte onkelen.		Begge foreldre var fra gamle gudbrandsdalsætter, og begge fra slektsgrener som det hadde gått nedover med i de siste generasjonene. Faren drev både som småbruker og skredder, men dette var ikke nok til at de klarte seg økonomisk. I 1862 flytta de til [[Hamarøy]] i [[Salten]], der faren ble forpakter på gården [[Hamsund]]. Gården var eid av Hans Olsen, som var Thora Olsdotters storebror. Knut Hamsun - han tok etter hvert navn fra gården på Hamarøy - bodde i perioder hos morbroren på [[Hamarøy prestegård]] etter at han begynte på skolen, og da han var omkring tolv år gammel flytta han dit for godt. Det var ikke noe godt forhold mellom Knut og onkelen, og senere skulle Hamsun beskrive Hans Olsen som sin barndoms onde ånd, som sulta og tyranniserte ham. Knut Hamsun ble satt til forefallende arbeid av den barnløse og ugifte onkelen.

	Som fjortenåring reiste Hamsun tilbake til Lom. Han ble ~~komfirmert~~ i [[Lom stavkyrkje\|Lom stavkirke]] den 4. oktober 1874; også her står det at Garmotræet eller «Garmoødegaard» er fødestedet. At det allikevel er slik at de fleste i dag regner Vågå som fødested skyldes at andre kilder tyder på at de faktisk bodde der, men at man siden faren eide i Lom og bygsla i Vågå valgte å gå til kirke i Lom. Blant de viktigste kildene er folketellingene for 1865 og 1875, der Vågå blir oppgitt som fødested for Knut, mens søsknene har fått oppgitt Lom. Dersom det hadde stått Vågå på alle hadde det vært mindre sikkert, men når foreldrene har gjort forskjell tyder det på at Knut må ha vært født i Vågå. Diskusjonen om fødestedet er av liten betydning for forståelse av Hamsun som person og forfatter, men den har som nevnt versert lenge lokalt, ikke minst i forbindelse med Hamsunminner som [[Hamsunstuggu]] i Lom.		Som fjortenåring reiste Hamsun tilbake til Lom. Han ble konfirmert i [[Lom stavkyrkje\|Lom stavkirke]] den 4. oktober 1874; også her står det at Garmotræet eller «Garmoødegaard» er fødestedet. At det allikevel er slik at de fleste i dag regner Vågå som fødested skyldes at andre kilder tyder på at de faktisk bodde der, men at man siden faren eide i Lom og bygsla i Vågå valgte å gå til kirke i Lom. Blant de viktigste kildene er folketellingene for 1865 og 1875, der Vågå blir oppgitt som fødested for Knut, mens søsknene har fått oppgitt Lom. Dersom det hadde stått Vågå på alle hadde det vært mindre sikkert, men når foreldrene har gjort forskjell tyder det på at Knut må ha vært født i Vågå. Diskusjonen om fødestedet er av liten betydning for forståelse av Hamsun som person og forfatter, men den har som nevnt versert lenge lokalt, ikke minst i forbindelse med Hamsunminner som [[Hamsunstuggu]] i Lom.

	Tilbake til fortellingen om den unge Knut Hamsun: Han bosatte seg hos en av sine faddere i Lom, og ble betjent i butikken hans. Han har ikke fortalt hvorfor han flytta tilbake til Gudbrandsdalen, men skrev senere at han var «døl». Mulig er det en kombinasjon av en dragning mot fødestedet og misnøye med livet hos onkelen. Samtidig ser man av hans senere forfatterskap at han hadde fått en dragning mot nord og mot havet, så nordlendinger regner ham som «sin» minst like mye som gudbrandsdølene gjør det.		Tilbake til fortellingen om den unge Knut Hamsun: Han bosatte seg hos en av sine faddere i Lom, og ble betjent i butikken hans. Han har ikke fortalt hvorfor han flytta tilbake til Gudbrandsdalen, men skrev senere at han var «døl». Mulig er det en kombinasjon av en dragning mot fødestedet og misnøye med livet hos onkelen. Samtidig ser man av hans senere forfatterskap at han hadde fått en dragning mot nord og mot havet, så nordlendinger regner ham som «sin» minst like mye som gudbrandsdølene gjør det.

PaulVIF: /* Gjennombruddet */

2021-08-20T14:15:56Z

Gjennombruddet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2021 kl. 14:15
Linje 67:		Linje 67:
	{\| style="float:right; clear:right; "		{\| style="float:right; clear:right; "
	\|- style="vertical-align:top;"		\|- style="vertical-align:top;"
	\|{{thumb\|Villa Havgløtt 1917.jpg\|[[Villa Havgløtt]] i Larvik ~~i 1917, året~~ da familien Hamsun flytta til huset.\|Anders Beer Wilse}}		\|{{thumb\|Villa Havgløtt 1917.jpg\|[[Villa Havgløtt]] i Larvik da familien Hamsun flytta til huset.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1917}}
	\|{{thumb\|Hovedhuset på Nørholm, Grimstad - no-nb digifoto 20150223 00111 bldsa HA0202.jpg\|Våningshuset på Nørholm.\|Ukjent\|1944}}		\|{{thumb\|Hovedhuset på Nørholm, Grimstad - no-nb digifoto 20150223 00111 bldsa HA0202.jpg\|Våningshuset på Nørholm.\|Ukjent\|1944}}
	\|}		\|}