Knut Knutsson (Båt) - Sideversjonshistorikk

Havre: /* Gods */ typo

2026-01-29T12:54:46Z

Gods: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 12:54
Linje 27:		Linje 27:
	Ennå i 1528 omtales enka Gro med krongods i forlening på livstid. Alt lå på Toten:<ref>''Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet''. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121024003}}.</ref>		Ennå i 1528 omtales enka Gro med krongods i forlening på livstid. Alt lå på Toten:<ref>''Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet''. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121024003}}.</ref>
	* [[Rognstad (Østre Toten gnr. 57)\|Rognstad]] («Runestad») 2 skpd malt og 2 skpd rugmel.		* [[Rognstad (Østre Toten gnr. 57)\|Rognstad]] («Runestad») 2 skpd malt og 2 skpd rugmel.
	* [[~~Stabo~~ (Østre Toten gnr. 167 og 168)\|~~Stabu~~]] («Statbo») 1 spkd malt, 1 spd rugmell og 1 hud.		* [[Stabu (Østre Toten gnr. 167 og 168)\|Stabo]] («Statbo») 1 spkd malt, 1 spd rugmell og 1 hud.
	* [[Narum (Østre Toten)\|Narum]] («Narreym») 1,5 skpd malt.		* [[Narum (Østre Toten)\|Narum]] («Narreym») 1,5 skpd malt.
	* [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)\|Kjølset]] («Kjølsetter») 0,5 skpd malt.		* [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)\|Kjølset]] («Kjølsetter») 0,5 skpd malt.

Havre: /* Gods */ Stabu til Strabo, presisert Ttoen

2026-01-29T12:54:19Z

Gods: Stabu til Strabo, presisert Ttoen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 12:54
Linje 25:		Linje 25:


	Ennå i 1528 omtales enka Gro med krongods ~~fra Akershus len~~ i forlening på livstid:<ref>''Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet''. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121024003}}.</ref>		Ennå i 1528 omtales enka Gro med krongods i forlening på livstid. Alt lå på Toten:<ref>''Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet''. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121024003}}.</ref>
	* [[Rognstad (Østre Toten gnr. 57)\|Rognstad]] («Runestad») 2 skpd malt og 2 skpd rugmel.		* [[Rognstad (Østre Toten gnr. 57)\|Rognstad]] («Runestad») 2 skpd malt og 2 skpd rugmel.
	* [[~~Stabu~~ (Østre Toten gnr. 167 og 168)\|Stabu]] («Statbo») 1 spkd malt, 1 spd rugmell og 1 hud.		* [[Stabo (Østre Toten gnr. 167 og 168)\|Stabu]] («Statbo») 1 spkd malt, 1 spd rugmell og 1 hud.
	* [[Narum (Østre Toten)\|Narum]] («Narreym») 1,5 skpd malt.		* [[Narum (Østre Toten)\|Narum]] («Narreym») 1,5 skpd malt.
	* [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)\|Kjølset]] («Kjølsetter») 0,5 skpd malt.		* [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)\|Kjølset]] («Kjølsetter») 0,5 skpd malt.

Havre: jordebok, kilder

2026-01-29T12:09:44Z

jordebok, kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 12:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Knut Knutsson (Båt)\|Knut Knutsson]]''' (død 1519) var en stormann av slekten Båt og en av landets største godseiere. Herr Knut var riksråd og i tur og orden høvedsmann på Akershus, Hamarhus og Båhus. [[Christian II\|Christian 2]] lot ham fengsle for forræderi, og til tross for at han ble frifunnet av det danske riksrådet, lot kongen ham henrette og beslagla godset.</onlyinclude><ref>[https://snl.no/B%C3%A5t_-_norsk_slekt Båt (norsk slekt)], i snl.no, besøkt 27. januar 2026.</ref>		<onlyinclude>'''[[Knut Knutsson (Båt)\|Knut Knutsson]]''' (død 1519) var en stormann av slekten Båt og en av landets største godseiere. Herr Knut var ridder til Moland,<ref>''DN ''. s. 208, nr 227, 24. mai 1516. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007100913003}}.</ref> riksråd og i tur og orden høvedsmann på [[Akershus slott og festning\|Akershus]], [[Bispeborgen (Hamar)\|Hamarhus]] og [[Bohus festning\|Båhus]]. [[Christian II\|Christian 2]] lot ham fengsle for forræderi, og til tross for at han ble frifunnet av det danske riksrådet, lot kongen ham henrette og beslagla godset.</onlyinclude><ref>[https://snl.no/B%C3%A5t_-_norsk_slekt Båt (norsk slekt)], i snl.no, besøkt 27. januar 2026.</ref>

	På begynnelsen av 1500-tallet deltok Knut på danskenes side under opprøret til tremenningen [[Knut Alvsson]]~~. Etter Knut Alvssons fall~~, overtok ~~Knut Knutsson~~ som høvedsmann på Akershus. ~~Han~~ beholdt slottslenet til 1507, da Christian 2. ankom som visekonge. ~~Det~~ er tydelig at visekongen fortsatt så på ham som lojal, ~~for etter~~ at [[Karl Jensson Skonk\|biskopen av Hamar]] ~~ble tatt~~ til fange i 1508, ~~ble~~ Knut Knutsson ~~innsatt~~ som ~~høvedsmann~~ på [[Hamars len\|~~Hamarhus~~]]. Det ser ut til at Knut Knutsson seinere kom i feide med Knut Alvssons sønn Karl Knutsson, som var blitt forlikt med kongen. I forbindelse med at Karl Knutsson i 1517 erobret Stäkeholm slott i Småland brant Knuts søster Agnes og hennes barn inne. I 1518 ble Knut høvedsmann over Båhus, men Karl Knutsson anklaget ham for bondeplageri, ulydighet mot kongens ordre og forræderske forbindelser med svenskene. Kong Christian 2 fikk ham satt i arrest og satte det danske riksrådet til å dømme i saken hans. Til tross for at de frikjente ham, ble han henrettet og eiendommene beslaglagt.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1936. s. 514-15 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102024002}}.</ref> Henrettelsen av Knut ble en sentral del av anklagene mot Christian 2 ved hans fall i 1523.		På begynnelsen av 1500-tallet deltok Knut Knutsson på danskenes side under opprøret til tremenningen [[Knut Alvsson]], og overtok som høvedsmann på Akershus etter hans fall. Herr Knut beholdt slottslenet til 1507, da Christian 2. ankom som visekonge. Til tross for at herr Knut etter det pleide svenske kontakter, er det er tydelig at den unge visekongen fortsatt så på ham som lojal.<ref>Hamre, Lars. ''Norsk historie frå midten av 1400-åra til 1513''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1971. s. 203. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052304073}}.
			</ref> Etter at Christian tok [[Karl Jensson Skonk\|biskopen av Hamar]] til fange i 1508, lot han Knut Knutsson innsette som «høvedsmann på [[Hamars len\|Hamarsgård]]». Det ser ut til at Knut Knutsson seinere kom i feide med Knut Alvssons sønn Karl Knutsson, som var blitt forlikt med kongen. I forbindelse med at Karl Knutsson i 1517 erobret Stäkeholm slott i Småland brant Knuts søster Agnes og hennes barn inne. I 1518 ble Knut høvedsmann over Båhus, men Karl Knutsson anklaget ham for bondeplageri, ulydighet mot kongens ordre og forræderske forbindelser med svenskene. Kong Christian 2 fikk ham satt i arrest og satte det danske riksrådet til å dømme i saken hans. Til tross for at de frikjente ham, ble han henrettet og eiendommene beslaglagt.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1936. s. 514-15. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102024002}}.</ref> Henrettelsen av Knut ble en sentral del av anklagene mot Christian 2 ved hans fall i 1523.

	==Slekt==		==Slekt==
	Knut var først gift med '''Marta Karlsdotter (Bonde)'''. Deretter ble han gift med '''Gro (Gyldenhorn)''', enka etter Mattis Olufsson, høvedsmann på [[Tunsberghus]].<ref>«[https://slaegtsbibliotek.dk/922899.pdf Baad af Norge]», i Danmarks adels aarbog 1884.</ref> De hadde herresete på Moland (Morlanda) på Orust i Båhuslen. Ekteparet var barnløse, og etter en større arvefordelingssak endte mye av godset hos [[Vincens Lunge]].<ref>[https://snl.no/B%C3%A5t_-_norsk_slekt Båt (norsk slekt)], i snl.no, besøkt 27. januar 2026.</ref>		Knut var først gift med '''Marta Karlsdotter (Bonde)'''. Deretter ble han gift med '''Gro (Gyldenhorn)''', enka etter Mattis Olufsson, høvedsmann på [[Tunsberghus]].<ref>«[https://slaegtsbibliotek.dk/922899.pdf Baad af Norge]», i Danmarks adels aarbog 1884.</ref> De hadde herresete på Moland (Morlanda) på Orust i [[Båhuslen]]. Ekteparet var barnløse, og etter en større arvefordelingssak endte mye av godset hos [[Vincens Lunge]].<ref>[https://snl.no/B%C3%A5t_-_norsk_slekt Båt (norsk slekt)], i snl.no, besøkt 27. januar 2026.</ref>

	Slekten førte tilsvarende våpenskjold som den svenske slekten Bonde, en båt med fjærbusk i hver stavn. Foreldrene var Knut Aslaksson til Brøden og Cecilia Eriksdotter. Farens foreldre var ridder og riksråd Aslak Turesson til Lund i Nordland og Ragnfrid Knudsdatter (Tre Roser). Moras foreldre var ridder og riksråd Erik Bjørnsson (ca. 1410–ca. 1485) og Lucie Pedersdotter (Oxe).<ref>«[https://slaegtsbibliotek.dk/922899.pdf Baad af Norge]», i Danmarks adels aarbog 1884.</ref> Knuts farmor var arving til et stort jordegods i Norge, og hadde funnet seg en svensk adelsmann som dermed fikk adgang til jordegods og riksrådsplass.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1936. s. 514-15 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102024002}}.</ref> Halvdan Koht regnet Knut Knutsson sjøl som en svensk adelsmann som hadde giftet seg norsk.<ref>Koht, Halvdan. ''Vincens Lunge contra Henrik Krummedige''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1950. s. 24-5{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041804126}}.</ref>		Slekten førte tilsvarende våpenskjold som den svenske slekten Bonde, en båt med fjærbusk i hver stavn. Foreldrene var Knut Aslaksson til Brøden og Cecilia Eriksdotter. Farens foreldre var ridder og riksråd Aslak Turesson til Lund i Nordland og Ragnfrid Knudsdatter (Tre Roser). Moras foreldre var ridder og riksråd Erik Bjørnsson (ca. 1410–ca. 1485) og Lucie Pedersdotter (Oxe).<ref>«[https://slaegtsbibliotek.dk/922899.pdf Baad af Norge]», i Danmarks adels aarbog 1884.</ref> Knuts farmor var arving til et stort jordegods i Norge, og hadde funnet seg en svensk adelsmann som dermed fikk adgang til jordegods og riksrådsplass.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1936. s. 514-15 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102024002}}.</ref> Halvdan Koht regnet Knut Knutsson sjøl som en svensk adelsmann som hadde giftet seg norsk.<ref>Koht, Halvdan. ''Vincens Lunge contra Henrik Krummedige''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1950. s. 24-5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041804126}}.</ref>

	==Gods==		==Gods==
Linje 13:		Linje 14:
	I 1500 solgte ekteparet garden Råde i Bro sogn i Båhuslen til [[Henrik Krummedike]].<ref>DN 2, nr 243</ref> Salget er grunnlag for en teori om at Knuts morfar, Erik Bjørnsson nedstammet fra ridderen Bjørn Amundsson (d ca 1325) og Gro Torleivsdotter (d ca 1350) med sete på Råde i Bro sogn i Elvesysla.<ref>Henning Sollied 1940, «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. II. Bolt», i NST bd 8, s. 62-65.</ref>		I 1500 solgte ekteparet garden Råde i Bro sogn i Båhuslen til [[Henrik Krummedike]].<ref>DN 2, nr 243</ref> Salget er grunnlag for en teori om at Knuts morfar, Erik Bjørnsson nedstammet fra ridderen Bjørn Amundsson (d ca 1325) og Gro Torleivsdotter (d ca 1350) med sete på Råde i Bro sogn i Elvesysla.<ref>Henning Sollied 1940, «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. II. Bolt», i NST bd 8, s. 62-65.</ref>

	Ennå i 1528 omtales enka Gro med krongods fra Akershus len i forlening på livstid:		Det er bevart en avskrift av en jordebok over ekteparets jordegods sønnafjells (avgrenset til Båhuslen og [[Smålenene]]) fra 1519, sannsynligvis tatt opp i forbindelse med Knuts fall.<ref>«Jordebog over Hr. Knud Knudssøn (Baads) Gods søndenfjelds i Norge (1519)». ''Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet''. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1905. s. 7-20. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011052404034}}.</ref>
	* [[Rognstad (Østre Toten gnr. 57)\|Rognstad]] («Runestad») 2 skpd malt og 2 skpd rugmel		* Tilknyttet herresetet Moland på Orust var det 30 garder.
	* [[Stabu (Østre Toten gnr. 167 og 168)\|Stabu]] («Statbo») 1 spkd malt, 1 spd rugmell og 1 hud		* Stenkyrka sokn på Tjörn, 5 garder.
	* [[Narum (Østre Toten)\|Narum]] («Narreym») 1,5 skpd malt,		* Valla sokn på Tjörn, 4 garder.
			* Indland sokn ...
			* Ödsmål sokn ...
			* ...
			* På Hisingen ...
			* ...


			Ennå i 1528 omtales enka Gro med krongods fra Akershus len i forlening på livstid:<ref>''Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet''. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121024003}}.</ref>
			* [[Rognstad (Østre Toten gnr. 57)\|Rognstad]] («Runestad») 2 skpd malt og 2 skpd rugmel.
			* [[Stabu (Østre Toten gnr. 167 og 168)\|Stabu]] («Statbo») 1 spkd malt, 1 spd rugmell og 1 hud.
			* [[Narum (Østre Toten)\|Narum]] («Narreym») 1,5 skpd malt.
	* [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)\|Kjølset]] («Kjølsetter») 0,5 skpd malt.		* [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)\|Kjølset]] («Kjølsetter») 0,5 skpd malt.

	<ref>''~~Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet~~''. Utg. ~~Det Norske historiske Kildeskriftfond~~. ~~Christiania~~. ~~1906~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2012121024003~~}}.</ref>		I gamle [[Onsøy prestegjeld\|Onsøy]] kirke stod et alterskap som var forært av Knut Knutsson og Gro Gyldenhorn.<ref>Weidling, Tor. ''Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660''. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1998. s. 92. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008082100031}}.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 28. jan. 2026 kl. 07:34

2026-01-28T07:34:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 07:34
Linje 25:		Linje 25:

	{{DEFAULTSORT:Knutsson, Knut}}		{{DEFAULTSORT:Knutsson, Knut}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Adelige personer]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1500-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1500-tallet]]
	~~[[Kategori:Adelige personer]]~~

Havre: Ny side: '''Knut Knutsson''' (død 1519) var en stormann av slekten Båt og en av landets største godseiere. Herr Knut var riksråd og i tur og orden høvedsmann på Akershus, Hamarhus og Båhus. Christian 2 lot ham fengsle for forræderi, og til tross for at han ble frifunnet av det danske riksrådet, lot kongen ham henrette og beslagla godset.[https://snl.no/B%C3%A5t_-_norsk_slekt Båt (norsk slekt)], i snl.no, bes…

2026-01-27T14:11:36Z

Ny side: <onlyinclude>'''Knut Knutsson''' (død 1519) var en stormann av slekten Båt og en av landets største godseiere. Herr Knut var riksråd og i tur og orden høvedsmann på Akershus, Hamarhus og Båhus. Christian 2 lot ham fengsle for forræderi, og til tross for at han ble frifunnet av det danske riksrådet, lot kongen ham henrette og beslagla godset.</onlyinclude><ref>[https://snl.no/B%C3%A5t_-_norsk_slekt Båt (norsk slekt)], i snl.no, bes…

Ny side

<onlyinclude>'''[[Knut Knutsson (Båt)|Knut Knutsson]]''' (død 1519) var en stormann av slekten Båt og en av landets største godseiere. Herr Knut var riksråd og i tur og orden høvedsmann på Akershus, Hamarhus og Båhus. [[Christian II|Christian 2]] lot ham fengsle for forræderi, og til tross for at han ble frifunnet av det danske riksrådet, lot kongen ham henrette og beslagla godset.</onlyinclude><ref>[https://snl.no/B%C3%A5t_-_norsk_slekt Båt (norsk slekt)], i snl.no, besøkt 27. januar 2026.</ref>

På begynnelsen av 1500-tallet deltok Knut på danskenes side under opprøret til tremenningen [[Knut Alvsson]]. Etter Knut Alvssons fall, overtok Knut Knutsson som høvedsmann på Akershus. Han beholdt slottslenet til 1507, da Christian 2. ankom som visekonge. Det er tydelig at visekongen fortsatt så på ham som lojal, for etter at [[Karl Jensson Skonk|biskopen av Hamar]] ble tatt til fange i 1508, ble Knut Knutsson innsatt som høvedsmann på [[Hamars len|Hamarhus]]. Det ser ut til at Knut Knutsson seinere kom i feide med Knut Alvssons sønn Karl Knutsson, som var blitt forlikt med kongen. I forbindelse med at Karl Knutsson i 1517 erobret Stäkeholm slott i Småland brant Knuts søster Agnes og hennes barn inne. I 1518 ble Knut høvedsmann over Båhus, men Karl Knutsson anklaget ham for bondeplageri, ulydighet mot kongens ordre og forræderske forbindelser med svenskene. Kong Christian 2 fikk ham satt i arrest og satte det danske riksrådet til å dømme i saken hans. Til tross for at de frikjente ham, ble han henrettet og eiendommene beslaglagt.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1936. s. 514-15 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102024002}}.</ref> Henrettelsen av Knut ble en sentral del av anklagene mot Christian 2 ved hans fall i 1523.

==Slekt==
Knut var først gift med '''Marta Karlsdotter (Bonde)'''. Deretter ble han gift med '''Gro (Gyldenhorn)''', enka etter Mattis Olufsson, høvedsmann på [[Tunsberghus]].<ref>«[https://slaegtsbibliotek.dk/922899.pdf Baad af Norge]», i Danmarks adels aarbog 1884.</ref> De hadde herresete på Moland (Morlanda) på Orust i Båhuslen. Ekteparet var barnløse, og etter en større arvefordelingssak endte mye av godset hos [[Vincens Lunge]].<ref>[https://snl.no/B%C3%A5t_-_norsk_slekt Båt (norsk slekt)], i snl.no, besøkt 27. januar 2026.</ref>

Slekten førte tilsvarende våpenskjold som den svenske slekten Bonde, en båt med fjærbusk i hver stavn. Foreldrene var Knut Aslaksson til Brøden og Cecilia Eriksdotter. Farens foreldre var ridder og riksråd Aslak Turesson til Lund i Nordland og Ragnfrid Knudsdatter (Tre Roser). Moras foreldre var ridder og riksråd Erik Bjørnsson (ca. 1410–ca. 1485) og Lucie Pedersdotter (Oxe).<ref>«[https://slaegtsbibliotek.dk/922899.pdf Baad af Norge]», i Danmarks adels aarbog 1884.</ref> Knuts farmor var arving til et stort jordegods i Norge, og hadde funnet seg en svensk adelsmann som dermed fikk adgang til jordegods og riksrådsplass.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1936. s. 514-15 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102024002}}.</ref> Halvdan Koht regnet Knut Knutsson sjøl som en svensk adelsmann som hadde giftet seg norsk.<ref>Koht, Halvdan. ''Vincens Lunge contra Henrik Krummedige''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1950. s. 24-5{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041804126}}.</ref>

==Gods==
Knut Knutsson var sammen med sine ektefeller blant landets største jordeiere.

I 1500 solgte ekteparet garden Råde i Bro sogn i Båhuslen til [[Henrik Krummedike]].<ref>DN 2, nr 243</ref> Salget er grunnlag for en teori om at Knuts morfar, Erik Bjørnsson nedstammet fra ridderen Bjørn Amundsson (d ca 1325) og Gro Torleivsdotter (d ca 1350) med sete på Råde i Bro sogn i Elvesysla.<ref>Henning Sollied 1940, «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. II. Bolt», i NST bd 8, s. 62-65.</ref>

Ennå i 1528 omtales enka Gro med krongods fra Akershus len i forlening på livstid:
* [[Rognstad (Østre Toten gnr. 57)|Rognstad]] («Runestad») 2 skpd malt og 2 skpd rugmel
* [[Stabu (Østre Toten gnr. 167 og 168)|Stabu]] («Statbo») 1 spkd malt, 1 spd rugmell og 1 hud
* [[Narum (Østre Toten)|Narum]] («Narreym») 1,5 skpd malt,
* [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)|Kjølset]] («Kjølsetter») 0,5 skpd malt.

<ref>''Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet''. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012121024003}}.</ref>

==Referanser==
<references/>

{{DEFAULTSORT:Knutsson, Knut}}
[[Kategori:Dødsfall på 1500-tallet]]
[[Kategori:Adelige personer]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 12:54
Linje 27:		Linje 27:
	Ennå i 1528 omtales enka Gro med krongods i forlening på livstid. Alt lå på Toten:<ref>''Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet''. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121024003}}.</ref>		Ennå i 1528 omtales enka Gro med krongods i forlening på livstid. Alt lå på Toten:<ref>''Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet''. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121024003}}.</ref>
	* [[Rognstad (Østre Toten gnr. 57)\|Rognstad]] («Runestad») 2 skpd malt og 2 skpd rugmel.		* [[Rognstad (Østre Toten gnr. 57)\|Rognstad]] («Runestad») 2 skpd malt og 2 skpd rugmel.
	* [[~~Stabo~~ (Østre Toten gnr. 167 og 168)\|~~Stabu~~]] («Statbo») 1 spkd malt, 1 spd rugmell og 1 hud.		* [[Stabu (Østre Toten gnr. 167 og 168)\|Stabo]] («Statbo») 1 spkd malt, 1 spd rugmell og 1 hud.
	* [[Narum (Østre Toten)\|Narum]] («Narreym») 1,5 skpd malt.		* [[Narum (Østre Toten)\|Narum]] («Narreym») 1,5 skpd malt.
	* [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)\|Kjølset]] («Kjølsetter») 0,5 skpd malt.		* [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)\|Kjølset]] («Kjølsetter») 0,5 skpd malt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 12:54
Linje 25:		Linje 25:


	Ennå i 1528 omtales enka Gro med krongods ~~fra Akershus len~~ i forlening på livstid:<ref>''Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet''. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121024003}}.</ref>		Ennå i 1528 omtales enka Gro med krongods i forlening på livstid. Alt lå på Toten:<ref>''Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet''. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012121024003}}.</ref>
	* [[Rognstad (Østre Toten gnr. 57)\|Rognstad]] («Runestad») 2 skpd malt og 2 skpd rugmel.		* [[Rognstad (Østre Toten gnr. 57)\|Rognstad]] («Runestad») 2 skpd malt og 2 skpd rugmel.
	* [[~~Stabu~~ (Østre Toten gnr. 167 og 168)\|Stabu]] («Statbo») 1 spkd malt, 1 spd rugmell og 1 hud.		* [[Stabo (Østre Toten gnr. 167 og 168)\|Stabu]] («Statbo») 1 spkd malt, 1 spd rugmell og 1 hud.
	* [[Narum (Østre Toten)\|Narum]] («Narreym») 1,5 skpd malt.		* [[Narum (Østre Toten)\|Narum]] («Narreym») 1,5 skpd malt.
	* [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)\|Kjølset]] («Kjølsetter») 0,5 skpd malt.		* [[Kjølset (Østre Toten gnr. 53)\|Kjølset]] («Kjølsetter») 0,5 skpd malt.