Knut Loupedalen (1844–1923) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Knut Loupedalen til Knut Loupedalen (1844–1923) uten å etterlate en omdirigering

2025-01-17T09:37:57Z

Cnyborg flyttet siden Knut Loupedalen til Knut Loupedalen (1844–1923) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:37
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 17. jan. 2025 kl. 09:37

2025-01-17T09:37:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0052 1.jpg\|~~Olaf Sveinsson fra Seljord til venstre og~~ Knut Loupedalen ~~fra Kviteseid til høyre. Begge utdannet lærere ved Kviteseid seminar.\|Fra~~ Ljos over Telemark ~~: eit attersyn~~. ~~Olav Stranna, 1937~~}}'''[[Knut Loupedalen\|Knut Olavsson Loupedalen]]''' (født [[17. juni]] [[1844]] i [[Brunkeberg]], død [[22. april]] [[1923]]) tok lærerutdannelse ved [[Kviteseid Seminar]] og var lærer og gårdbruker i [[Kviteseid]] i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i [[Morgedal]]. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0052 1B.jpg\|Knut Loupedalen, frå boka ''Ljos over Telemark''.\|Ukjend}}
			'''[[Knut Loupedalen (1844–1923)\|Knut Olavsson Loupedalen]]''' (født [[17. juni]] [[1844]] i [[Brunkeberg]], død [[22. april]] [[1923]]) tok lærerutdannelse ved [[Kviteseid Seminar]] og var lærer og gårdbruker i [[Kviteseid]] i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i [[Morgedal]]. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.</onlyinclude>

	Knut Loupedalen hadde samlet og nedtegnet [[folkeminne]] og eventyr hele livet, men de ble ikke gitt ut før etter hans død. Loupedalen begynte tidlig å skrive i [[Dølen]], og han leverte mer enn «eit halvt tusinde ord» til [[Hans Ross]] sin ordbok. [[Moltke Moe]] fikk en del materiale av ham. [[H.G. Heggtveit]] fikk god hjelp til sine kirkehistoriske utgivelser. Han kom også til å samarbeide med den 40 år yngre lærerkollegaen [[Rikard Berge]]. Samlerverket hans: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki'' ble sendt til forlaget i hans siste leveår, og kom ut på nytt i [[faksimileutgave]] i 2004. [[Eventyr\|eventyrene]] skrev han opp etter gamle fortellere fra [[Morgedal]], [[Dalane]], [[Ordal]] og [[Åsgrend]] som f.eks [[Olav Tjønnstaul]]. Han fortalte 37 eventyr og 6 segner til Loupedalen. Det ble hevdet at «han var et språkgeni og hadde en dikterisk åre» (Hans Seland til Norsk Tidend). Han måtte selv ha vært en begavet eventyrforteller. Stilen hans er muntlig og han er fonografisk nøye med å gjengi replikker, idiomatiske vendinger og setningsbygning fra dagligtale. Han nytter ofte bokstavrim.		Knut Loupedalen hadde samlet og nedtegnet [[folkeminne]] og eventyr hele livet, men de ble ikke gitt ut før etter hans død. Loupedalen begynte tidlig å skrive i [[Dølen]], og han leverte mer enn «eit halvt tusinde ord» til [[Hans Ross]] sin ordbok. [[Moltke Moe]] fikk en del materiale av ham. [[H.G. Heggtveit]] fikk god hjelp til sine kirkehistoriske utgivelser. Han kom også til å samarbeide med den 40 år yngre lærerkollegaen [[Rikard Berge]]. Samlerverket hans: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki'' ble sendt til forlaget i hans siste leveår, og kom ut på nytt i [[faksimileutgave]] i 2004. [[Eventyr\|eventyrene]] skrev han opp etter gamle fortellere fra [[Morgedal]], [[Dalane]], [[Ordal]] og [[Åsgrend]] som f.eks [[Olav Tjønnstaul]]. Han fortalte 37 eventyr og 6 segner til Loupedalen. Det ble hevdet at «han var et språkgeni og hadde en dikterisk åre» (Hans Seland til Norsk Tidend). Han måtte selv ha vært en begavet eventyrforteller. Stilen hans er muntlig og han er fonografisk nøye med å gjengi replikker, idiomatiske vendinger og setningsbygning fra dagligtale. Han nytter ofte bokstavrim.

Cnyborg på 26. jun. 2024 kl. 11:41

2024-06-26T11:41:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2024 kl. 11:41
Linje 8:		Linje 8:
	*Loupedalen, Knut: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki. Samla og sagde av Knut Loupedalen.'' Cammermeyers Boghandel, Oslo 1923.		*Loupedalen, Knut: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki. Samla og sagde av Knut Loupedalen.'' Cammermeyers Boghandel, Oslo 1923.

	~~==Eksterne lenker==~~
	* [http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I8776&ged=Kviteseid.GED Gards- og ættesoga for Kviteseid på nett]		* [http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I8776&ged=Kviteseid.GED Gards- og ættesoga for Kviteseid på nett]
			* {{Hbr1-1\|pd00000036019469\|Knut Loupedalen}}.

	{{F1}}		{{F1}}

Olve Utne: {{bm}}

2017-06-12T17:34:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2017 kl. 17:34
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Fødsler i 1844]]		[[Kategori:Fødsler i 1844]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1923]]		[[Kategori:Dødsfall i 1923]]
			{{bm}}

Siri Iversen: satt inn bilde

2015-10-15T12:04:43Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2015 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Knut Loupedalen\|Knut Olavsson Loupedalen]]''' (født [[17. juni]] [[1844]] i [[Brunkeberg]], død [[22. april]] [[1923]]) tok lærerutdannelse ved [[Kviteseid Seminar]] og var lærer og gårdbruker i [[Kviteseid]] i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i [[Morgedal]]. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0052 1.jpg\|Olaf Sveinsson fra Seljord til venstre og Knut Loupedalen fra Kviteseid til høyre. Begge utdannet lærere ved Kviteseid seminar.\|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}'''[[Knut Loupedalen\|Knut Olavsson Loupedalen]]''' (født [[17. juni]] [[1844]] i [[Brunkeberg]], død [[22. april]] [[1923]]) tok lærerutdannelse ved [[Kviteseid Seminar]] og var lærer og gårdbruker i [[Kviteseid]] i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i [[Morgedal]]. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.</onlyinclude>

	Knut Loupedalen hadde samlet og nedtegnet [[folkeminne]] og eventyr hele livet, men de ble ikke gitt ut før etter hans død. Loupedalen begynte tidlig å skrive i [[Dølen]], og han leverte mer enn «eit halvt tusinde ord» til [[Hans Ross]] sin ordbok. [[Moltke Moe]] fikk en del materiale av ham. [[H.G. Heggtveit]] fikk god hjelp til sine kirkehistoriske utgivelser. Han kom også til å samarbeide med den 40 år yngre lærerkollegaen [[Rikard Berge]]. Samlerverket hans: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki'' ble sendt til forlaget i hans siste leveår, og kom ut på nytt i [[faksimileutgave]] i 2004. [[Eventyr\|eventyrene]] skrev han opp etter gamle fortellere fra [[Morgedal]], [[Dalane]], [[Ordal]] og [[Åsgrend]] som f.eks [[Olav Tjønnstaul]]. Han fortalte 37 eventyr og 6 segner til Loupedalen. Det ble hevdet at «han var et språkgeni og hadde en dikterisk åre» (Hans Seland til Norsk Tidend). Han måtte selv ha vært en begavet eventyrforteller. Stilen hans er muntlig og han er fonografisk nøye med å gjengi replikker, idiomatiske vendinger og setningsbygning fra dagligtale. Han nytter ofte bokstavrim.		Knut Loupedalen hadde samlet og nedtegnet [[folkeminne]] og eventyr hele livet, men de ble ikke gitt ut før etter hans død. Loupedalen begynte tidlig å skrive i [[Dølen]], og han leverte mer enn «eit halvt tusinde ord» til [[Hans Ross]] sin ordbok. [[Moltke Moe]] fikk en del materiale av ham. [[H.G. Heggtveit]] fikk god hjelp til sine kirkehistoriske utgivelser. Han kom også til å samarbeide med den 40 år yngre lærerkollegaen [[Rikard Berge]]. Samlerverket hans: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki'' ble sendt til forlaget i hans siste leveår, og kom ut på nytt i [[faksimileutgave]] i 2004. [[Eventyr\|eventyrene]] skrev han opp etter gamle fortellere fra [[Morgedal]], [[Dalane]], [[Ordal]] og [[Åsgrend]] som f.eks [[Olav Tjønnstaul]]. Han fortalte 37 eventyr og 6 segner til Loupedalen. Det ble hevdet at «han var et språkgeni og hadde en dikterisk åre» (Hans Seland til Norsk Tidend). Han måtte selv ha vært en begavet eventyrforteller. Stilen hans er muntlig og han er fonografisk nøye med å gjengi replikker, idiomatiske vendinger og setningsbygning fra dagligtale. Han nytter ofte bokstavrim.

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-04-04T12:26:47Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 12:26
Linje 14:		Linje 14:

	{{DEFAULTSORT:Loupedalen, Knut}}		{{DEFAULTSORT:Loupedalen, Knut}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Kviteseid kommune]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lokalhistorikere ~~fra Telemark~~]]		[[Kategori:Kviteseid kommune]]
			[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1844]]		[[Kategori:Fødsler i 1844]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1923]]		[[Kategori:Dødsfall i 1923]]

Kallrustad på 11. okt. 2012 kl. 09:19

2012-10-11T09:19:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2012 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Knut Loupedalen\|Knut Olavsson Loupedalen]]''' (født [[17. juni]] [[1844]] i [[Brunkeberg]], død [[22. april]] [[1923]] tok lærerutdannelse ved [[Kviteseid Seminar]] og var lærer og gårdbruker i [[Kviteseid]] i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i [[Morgedal]]. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Knut Loupedalen\|Knut Olavsson Loupedalen]]''' (født [[17. juni]] [[1844]] i [[Brunkeberg]], død [[22. april]] [[1923]]) tok lærerutdannelse ved [[Kviteseid Seminar]] og var lærer og gårdbruker i [[Kviteseid]] i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i [[Morgedal]]. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.</onlyinclude>

	Knut Loupedalen hadde samlet og nedtegnet [[folkeminne]] og eventyr hele livet, men de ble ikke gitt ut før etter hans død. Loupedalen begynte tidlig å skrive i [[Dølen]], og han leverte mer enn «eit halvt tusinde ord» til [[Hans Ross]] sin ordbok. [[Moltke Moe]] fikk en del materiale av ham. [[H.G. Heggtveit]] fikk god hjelp til sine kirkehistoriske utgivelser. Han kom også til å samarbeide med den 40 år yngre lærerkollegaen [[Rikard Berge]]. Samlerverket hans: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki'' ble sendt til forlaget i hans siste leveår, og kom ut på nytt i [[faksimileutgave]] i 2004. [[Eventyr\|eventyrene]] skrev han opp etter gamle fortellere fra [[Morgedal]], [[Dalane]], [[Ordal]] og [[Åsgrend]] som f.eks [[Olav Tjønnstaul]]. Han fortalte 37 eventyr og 6 segner til Loupedalen. Det ble hevdet at «han var et språkgeni og hadde en dikterisk åre» (Hans Seland til Norsk Tidend). Han måtte selv ha vært en begavet eventyrforteller. Stilen hans er muntlig og han er fonografisk nøye med å gjengi replikker, idiomatiske vendinger og setningsbygning fra dagligtale. Han nytter ofte bokstavrim.		Knut Loupedalen hadde samlet og nedtegnet [[folkeminne]] og eventyr hele livet, men de ble ikke gitt ut før etter hans død. Loupedalen begynte tidlig å skrive i [[Dølen]], og han leverte mer enn «eit halvt tusinde ord» til [[Hans Ross]] sin ordbok. [[Moltke Moe]] fikk en del materiale av ham. [[H.G. Heggtveit]] fikk god hjelp til sine kirkehistoriske utgivelser. Han kom også til å samarbeide med den 40 år yngre lærerkollegaen [[Rikard Berge]]. Samlerverket hans: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki'' ble sendt til forlaget i hans siste leveår, og kom ut på nytt i [[faksimileutgave]] i 2004. [[Eventyr\|eventyrene]] skrev han opp etter gamle fortellere fra [[Morgedal]], [[Dalane]], [[Ordal]] og [[Åsgrend]] som f.eks [[Olav Tjønnstaul]]. Han fortalte 37 eventyr og 6 segner til Loupedalen. Det ble hevdet at «han var et språkgeni og hadde en dikterisk åre» (Hans Seland til Norsk Tidend). Han måtte selv ha vært en begavet eventyrforteller. Stilen hans er muntlig og han er fonografisk nøye med å gjengi replikker, idiomatiske vendinger og setningsbygning fra dagligtale. Han nytter ofte bokstavrim.

Kallrustad: lenker + standardiserer innledningen

2012-10-11T09:18:40Z

lenker + standardiserer innledningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2012 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Knut Loupedalen\|Knut Olavsson Loupedalen]]''' ~~ble~~ født i [[~~Brunkeberg~~]] [[~~17. juni~~]] [[~~1844~~]] ~~og døde~~ [[22. april]] [[1923]]~~. Han~~ tok lærerutdannelse ved Kviteseid Seminar og var lærer og gårdbruker i [[Kviteseid]] i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i Morgedal. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Knut Loupedalen\|Knut Olavsson Loupedalen]]''' (født [[17. juni]] [[1844]] i [[Brunkeberg]], død [[22. april]] [[1923]] tok lærerutdannelse ved [[Kviteseid Seminar]] og var lærer og gårdbruker i [[Kviteseid]] i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i [[Morgedal]]. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.</onlyinclude>

	Knut Loupedalen hadde samlet og nedtegnet [[folkeminne]] og eventyr hele livet, men de ble ikke gitt ut før etter hans død. Loupedalen begynte tidlig å skrive i [[Dølen]], og han leverte mer enn «eit halvt tusinde ord» til [[Hans Ross]] sin ordbok. [[Moltke Moe]] fikk en del materiale av ham. [[H.G. Heggtveit]] fikk god hjelp til sine kirkehistoriske utgivelser. Han kom også til å samarbeide med den 40 år yngre lærerkollegaen [[Rikard Berge]]. Samlerverket hans: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki'' ble sendt til forlaget i hans siste leveår, og kom ut på nytt i [[faksimileutgave]] i 2004. [[Eventyr\|eventyrene]] skrev han opp etter gamle fortellere fra [[Morgedal]], [[Dalane]], [[Ordal]] og [[Åsgrend]] som f.eks [[Olav Tjønnstaul]]. Han fortalte 37 eventyr og 6 segner til Loupedalen. Det ble hevdet at «han var et språkgeni og hadde en dikterisk åre» (Hans Seland til Norsk Tidend). Han måtte selv ha vært en begavet eventyrforteller. Stilen hans er muntlig og han er fonografisk nøye med å gjengi replikker, idiomatiske vendinger og setningsbygning fra dagligtale. Han nytter ofte bokstavrim.		Knut Loupedalen hadde samlet og nedtegnet [[folkeminne]] og eventyr hele livet, men de ble ikke gitt ut før etter hans død. Loupedalen begynte tidlig å skrive i [[Dølen]], og han leverte mer enn «eit halvt tusinde ord» til [[Hans Ross]] sin ordbok. [[Moltke Moe]] fikk en del materiale av ham. [[H.G. Heggtveit]] fikk god hjelp til sine kirkehistoriske utgivelser. Han kom også til å samarbeide med den 40 år yngre lærerkollegaen [[Rikard Berge]]. Samlerverket hans: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki'' ble sendt til forlaget i hans siste leveår, og kom ut på nytt i [[faksimileutgave]] i 2004. [[Eventyr\|eventyrene]] skrev han opp etter gamle fortellere fra [[Morgedal]], [[Dalane]], [[Ordal]] og [[Åsgrend]] som f.eks [[Olav Tjønnstaul]]. Han fortalte 37 eventyr og 6 segner til Loupedalen. Det ble hevdet at «han var et språkgeni og hadde en dikterisk åre» (Hans Seland til Norsk Tidend). Han måtte selv ha vært en begavet eventyrforteller. Stilen hans er muntlig og han er fonografisk nøye med å gjengi replikker, idiomatiske vendinger og setningsbygning fra dagligtale. Han nytter ofte bokstavrim.

AnBor: Råtten lenke

2011-11-24T09:19:42Z

Råtten lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2011 kl. 09:19
Linje 9:		Linje 9:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	* [http://~~www2~~.~~vest-telemark~~.no/~~_privat/skjema~~.~~asp~~?id=~~8774 Ættesoga~~ på nett]		* [http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I8776&ged=Kviteseid.GED Gards- og ættesoga for Kviteseid på nett]

	{{F1}}		{{F1}}

Siri J: lenker oppslagsord

2009-10-24T16:27:36Z

lenker oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2009 kl. 16:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Knut Olavsson Loupedalen''' ble født i [[Brunkeberg]] [[17. juni]] [[1844]] og døde [[22. april]] [[1923]]. Han tok lærerutdannelse ved Kviteseid Seminar og var lærer og gårdbruker i [[Kviteseid]] i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i Morgedal. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Knut Loupedalen\|Knut Olavsson Loupedalen]]''' ble født i [[Brunkeberg]] [[17. juni]] [[1844]] og døde [[22. april]] [[1923]]. Han tok lærerutdannelse ved Kviteseid Seminar og var lærer og gårdbruker i [[Kviteseid]] i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i Morgedal. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.</onlyinclude>

	Knut Loupedalen hadde samlet og nedtegnet [[folkeminne]] og eventyr hele livet, men de ble ikke gitt ut før etter hans død. Loupedalen begynte tidlig å skrive i [[Dølen]], og han leverte mer enn «eit halvt tusinde ord» til [[Hans Ross]] sin ordbok. [[Moltke Moe]] fikk en del materiale av ham. [[H.G. Heggtveit]] fikk god hjelp til sine kirkehistoriske utgivelser. Han kom også til å samarbeide med den 40 år yngre lærerkollegaen [[Rikard Berge]]. Samlerverket hans: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki'' ble sendt til forlaget i hans siste leveår, og kom ut på nytt i [[faksimileutgave]] i 2004. [[Eventyr\|eventyrene]] skrev han opp etter gamle fortellere fra [[Morgedal]], [[Dalane]], [[Ordal]] og [[Åsgrend]] som f.eks [[Olav Tjønnstaul]]. Han fortalte 37 eventyr og 6 segner til Loupedalen. Det ble hevdet at «han var et språkgeni og hadde en dikterisk åre» (Hans Seland til Norsk Tidend). Han måtte selv ha vært en begavet eventyrforteller. Stilen hans er muntlig og han er fonografisk nøye med å gjengi replikker, idiomatiske vendinger og setningsbygning fra dagligtale. Han nytter ofte bokstavrim.		Knut Loupedalen hadde samlet og nedtegnet [[folkeminne]] og eventyr hele livet, men de ble ikke gitt ut før etter hans død. Loupedalen begynte tidlig å skrive i [[Dølen]], og han leverte mer enn «eit halvt tusinde ord» til [[Hans Ross]] sin ordbok. [[Moltke Moe]] fikk en del materiale av ham. [[H.G. Heggtveit]] fikk god hjelp til sine kirkehistoriske utgivelser. Han kom også til å samarbeide med den 40 år yngre lærerkollegaen [[Rikard Berge]]. Samlerverket hans: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki'' ble sendt til forlaget i hans siste leveår, og kom ut på nytt i [[faksimileutgave]] i 2004. [[Eventyr\|eventyrene]] skrev han opp etter gamle fortellere fra [[Morgedal]], [[Dalane]], [[Ordal]] og [[Åsgrend]] som f.eks [[Olav Tjønnstaul]]. Han fortalte 37 eventyr og 6 segner til Loupedalen. Det ble hevdet at «han var et språkgeni og hadde en dikterisk åre» (Hans Seland til Norsk Tidend). Han måtte selv ha vært en begavet eventyrforteller. Stilen hans er muntlig og han er fonografisk nøye med å gjengi replikker, idiomatiske vendinger og setningsbygning fra dagligtale. Han nytter ofte bokstavrim.
Linje 11:		Linje 11:
	* [http://www2.vest-telemark.no/_privat/skjema.asp?id=8774 Ættesoga på nett]		* [http://www2.vest-telemark.no/_privat/skjema.asp?id=8774 Ættesoga på nett]

	{{Q1}}		{{F1}}

	{{DEFAULTSORT:Loupedalen, Knut}}		{{DEFAULTSORT:Loupedalen, Knut}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0052 1.jpg\|~~Olaf Sveinsson fra Seljord til venstre og~~ Knut Loupedalen ~~fra Kviteseid til høyre. Begge utdannet lærere ved Kviteseid seminar.\|Fra~~ Ljos over Telemark ~~: eit attersyn~~. ~~Olav Stranna, 1937~~}}'''[[Knut Loupedalen\|Knut Olavsson Loupedalen]]''' (født [[17. juni]] [[1844]] i [[Brunkeberg]], død [[22. april]] [[1923]]) tok lærerutdannelse ved [[Kviteseid Seminar]] og var lærer og gårdbruker i [[Kviteseid]] i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i [[Morgedal]]. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2014091106036 0052 1B.jpg\|Knut Loupedalen, frå boka ''Ljos over Telemark''.\|Ukjend}}
			'''[[Knut Loupedalen (1844–1923)\|Knut Olavsson Loupedalen]]''' (født [[17. juni]] [[1844]] i [[Brunkeberg]], død [[22. april]] [[1923]]) tok lærerutdannelse ved [[Kviteseid Seminar]] og var lærer og gårdbruker i [[Kviteseid]] i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev farsgården Loupedalen i Sandlandsgrend som mønsterbruk. Han arbeidet først som lærer, først i Dalane og så i utbygdi i [[Morgedal]]. Han deltok også i det offentlige liv, og hadde mange tillitsverv.</onlyinclude>

	Knut Loupedalen hadde samlet og nedtegnet [[folkeminne]] og eventyr hele livet, men de ble ikke gitt ut før etter hans død. Loupedalen begynte tidlig å skrive i [[Dølen]], og han leverte mer enn «eit halvt tusinde ord» til [[Hans Ross]] sin ordbok. [[Moltke Moe]] fikk en del materiale av ham. [[H.G. Heggtveit]] fikk god hjelp til sine kirkehistoriske utgivelser. Han kom også til å samarbeide med den 40 år yngre lærerkollegaen [[Rikard Berge]]. Samlerverket hans: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki'' ble sendt til forlaget i hans siste leveår, og kom ut på nytt i [[faksimileutgave]] i 2004. [[Eventyr\|eventyrene]] skrev han opp etter gamle fortellere fra [[Morgedal]], [[Dalane]], [[Ordal]] og [[Åsgrend]] som f.eks [[Olav Tjønnstaul]]. Han fortalte 37 eventyr og 6 segner til Loupedalen. Det ble hevdet at «han var et språkgeni og hadde en dikterisk åre» (Hans Seland til Norsk Tidend). Han måtte selv ha vært en begavet eventyrforteller. Stilen hans er muntlig og han er fonografisk nøye med å gjengi replikker, idiomatiske vendinger og setningsbygning fra dagligtale. Han nytter ofte bokstavrim.		Knut Loupedalen hadde samlet og nedtegnet [[folkeminne]] og eventyr hele livet, men de ble ikke gitt ut før etter hans død. Loupedalen begynte tidlig å skrive i [[Dølen]], og han leverte mer enn «eit halvt tusinde ord» til [[Hans Ross]] sin ordbok. [[Moltke Moe]] fikk en del materiale av ham. [[H.G. Heggtveit]] fikk god hjelp til sine kirkehistoriske utgivelser. Han kom også til å samarbeide med den 40 år yngre lærerkollegaen [[Rikard Berge]]. Samlerverket hans: ''Eventyr og segnir fraa Telemarki'' ble sendt til forlaget i hans siste leveår, og kom ut på nytt i [[faksimileutgave]] i 2004. [[Eventyr\|eventyrene]] skrev han opp etter gamle fortellere fra [[Morgedal]], [[Dalane]], [[Ordal]] og [[Åsgrend]] som f.eks [[Olav Tjønnstaul]]. Han fortalte 37 eventyr og 6 segner til Loupedalen. Det ble hevdet at «han var et språkgeni og hadde en dikterisk åre» (Hans Seland til Norsk Tidend). Han måtte selv ha vært en begavet eventyrforteller. Stilen hans er muntlig og han er fonografisk nøye med å gjengi replikker, idiomatiske vendinger og setningsbygning fra dagligtale. Han nytter ofte bokstavrim.