Kobberslager - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. nov. 2024 kl. 09:09

2024-11-08T09:09:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{leksikon\|Kobberslager}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:36Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 18:		Linje 18:
	* [[Leksikon:Kobberslager\|Kobberslager]] i ''Norsk historisk leksikon''.		* [[Leksikon:Kobberslager\|Kobberslager]] i ''Norsk historisk leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Kobberslager\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Kobberslager\|nb}}.
	* Sælen, Frithjof: ''75 år renner ut- : Bergens kobber- og blikkenslagerlaug 1918-1993''. [Bergen]. 1993. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007121100055}}.		* Sælen, Frithjof: ''75 år renner ut- : Bergens kobber- og blikkenslagerlaug 1918-1993''. [Bergen]. 1993. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121100055}}.

	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T16:59:26Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 16:59
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]
	[[Kategori:Metallarbeid]]		[[Kategori:Metallarbeid]]
	[[~~kategori~~:Historisk infrastruktur - kobber]]		[[Kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: fjernet meny

2022-12-14T09:44:38Z

fjernet meny

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 09:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Kobberslager}}		{{leksikon\|Kobberslager}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	~~{{toll kobber}}~~
	<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ([[bokmål]]; [[nynorsk]] '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ([[bokmål]]; [[nynorsk]] '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nyn.}}» til «nynorsk»

2022-12-01T16:41:31Z

Teksterstatting – «{{nyn.}}» til «nynorsk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:41
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	{{toll kobber}}		{{toll kobber}}
	<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ([[bokmål]]; ~~{{nyn.}}~~ '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ([[bokmål]]; [[nynorsk]] '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

	Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.		Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.

Olve Utne: Teksterstatting – «{{bokm.}}» til «bokmål»

2022-12-01T12:05:52Z

Teksterstatting – «{{bokm.}}» til «bokmål»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 12:05
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	{{toll kobber}}		{{toll kobber}}
	<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' (~~{{bokm.}}~~; {{nyn.}} '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ([[bokmål]]; {{nyn.}} '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

	Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.		Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.

Marianne Wiig: fjernet mal

2022-11-01T10:13:47Z

fjernet mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2022 kl. 10:13
Linje 19:		Linje 19:
	* {{WP-lenke\|Kobberslager\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Kobberslager\|nb}}.
	* Sælen, Frithjof: ''75 år renner ut- : Bergens kobber- og blikkenslagerlaug 1918-1993''. [Bergen]. 1993. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007121100055}}.		* Sælen, Frithjof: ''75 år renner ut- : Bergens kobber- og blikkenslagerlaug 1918-1993''. [Bergen]. 1993. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007121100055}}.

	~~{{historisk toll}}~~

	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]

Olve Utne: {{bm}} + spesifisert nynorskformer av oppslagsordet.

2021-02-07T17:30:48Z

{{bm}} + spesifisert nynorskformer av oppslagsordet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2021 kl. 17:30
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	{{toll kobber}}		{{toll kobber}}
	<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''~~katlasmi∂r~~'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ({{bokm.}}; {{nyn.}} '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

	Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.		Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.
Linje 26:		Linje 26:
	[[kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]		[[kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: korr

2017-05-11T08:30:41Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2017 kl. 08:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Kobberslager}}		{{leksikon\|Kobberslager}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i ~~Singåss~~ i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	{{toll kobber}}		{{toll kobber}}
	<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

Cnyborg på 4. mai 2017 kl. 13:06

2017-05-04T13:06:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2017 kl. 13:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Kobberslager}}		{{leksikon\|Kobberslager}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singåss i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg\|Kobberkjele produsert i Singåss i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.\|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
	{{toll kobber}}		{{toll kobber}}
	'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.		<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.

	Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.		Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.