Kokelag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T16:00:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 16:00
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Sykkylven leksikon]]		[[Kategori:Sykkylven leksikon]]
	[[Kategori:Sykkylven kommune]]		[[Kategori:Sykkylven kommune]]
			{{nn}}

Aslak Kittelsen: kategoriar

2013-12-11T13:31:22Z

kategoriar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2013 kl. 13:31
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Mat]]		[[Kategori:Mat]]
	[[Kategori:Sykkylven leksikon]]		[[Kategori:Sykkylven leksikon]]
			[[Kategori:Sykkylven kommune]]

Cnyborg på 30. okt. 2013 kl. 13:17

2013-10-30T13:17:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Kokelag_L.K._Hjelle.jpg\|Kokelag ved L.K. Hjelle\|Norsk møbelfaglig senter/Halldis Bakke}}		{{thumb\|Kokelag_L.K._Hjelle.jpg\|Kokelag ved L.K. Hjelle\|Norsk møbelfaglig senter/Halldis Bakke}}
	'''[[Kokelag]]''' vart etablert ved mange av dei tidlege fabrikkane i [[Sykkylven]] som eit tilbod til dei som ikkje hadde høve til å lage varmmaten sjølv. Kjerneperioden for kokelaga var frå midten av 1930-åra til om lag 1960.		'''[[Kokelag]]''' vart etablert ved mange av dei tidlege fabrikkane i [[Sykkylven]] som eit tilbod til dei som ikkje hadde høve til å lage varmmaten sjølv. Kjerneperioden for kokelaga var frå midten av 1930-åra til om lag 1960.

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 07:31

2013-04-23T07:31:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 07:31
Linje 15:		Linje 15:
	*[http://www.mobelfagligsenter.no/#cid=62&aid=53844 Kjetil Tandstad: Kokelag. Artikkel i wwww.mobelfagligsenter.no - nettutstillinger.]		*[http://www.mobelfagligsenter.no/#cid=62&aid=53844 Kjetil Tandstad: Kokelag. Artikkel i wwww.mobelfagligsenter.no - nettutstillinger.]

	[[Kategori:Mat ~~i Møre og Romsdal~~]]		[[Kategori:Mat]]
	[[Kategori:Sykkylven leksikon]]		[[Kategori:Sykkylven leksikon]]

Kallrustad: lenke

2012-09-18T13:46:38Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2012 kl. 13:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kokelag_L.K._Hjelle.jpg\|Kokelag ved L.K. Hjelle\|Norsk møbelfaglig senter/Halldis Bakke}}		{{thumb høyre\|Kokelag_L.K._Hjelle.jpg\|Kokelag ved L.K. Hjelle\|Norsk møbelfaglig senter/Halldis Bakke}}
	'''[[Kokelag]]''' vart etablert ved mange av dei tidlege fabrikkane i Sykkylven som eit tilbod til dei som ikkje hadde høve til å lage varmmaten sjølv. Kjerneperioden for kokelaga var frå midten av 1930-åra til om lag 1960.		'''[[Kokelag]]''' vart etablert ved mange av dei tidlege fabrikkane i [[Sykkylven]] som eit tilbod til dei som ikkje hadde høve til å lage varmmaten sjølv. Kjerneperioden for kokelaga var frå midten av 1930-åra til om lag 1960.

	Skikkeleg mat måtte skikkelege arbeidskarar ha. Det galt i jordbrukssamfunnet, og det var like aktuelt for dei mange som flytta til industribygdene for å få seg arbeid. Så lenge det var kjellarbedrifter, var det vanleg at arbeidarane kjøpte seg inn rundt kjøkkenbordet saman med familien i huset. Etter kvart som det var større forhold, vart det organisert kokelag med eiga kokke som sytte for skikkeleg middag for medlemmene av laget.		Skikkeleg mat måtte skikkelege arbeidskarar ha. Det galt i jordbrukssamfunnet, og det var like aktuelt for dei mange som flytta til industribygdene for å få seg arbeid. Så lenge det var kjellarbedrifter, var det vanleg at arbeidarane kjøpte seg inn rundt kjøkkenbordet saman med familien i huset. Etter kvart som det var større forhold, vart det organisert kokelag med eiga kokke som sytte for skikkeleg middag for medlemmene av laget.

Kallrustad: bilete + pirk

2012-09-18T13:46:11Z

bilete + pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2012 kl. 13:46
Linje 1:		Linje 1:
	Kokelag vart etablert ved mange av dei tidlege fabrikkane i Sykkylven som eit tilbod til dei som ikkje hadde høve til å lage varmmaten sjølv. Kjerneperioden for kokelaga var frå midten av 1930-åra til om lag 1960.		{{thumb høyre\|Kokelag_L.K._Hjelle.jpg\|Kokelag ved L.K. Hjelle\|Norsk møbelfaglig senter/Halldis Bakke}}
			'''[[Kokelag]]''' vart etablert ved mange av dei tidlege fabrikkane i Sykkylven som eit tilbod til dei som ikkje hadde høve til å lage varmmaten sjølv. Kjerneperioden for kokelaga var frå midten av 1930-åra til om lag 1960.

	Skikkeleg mat måtte skikkelege arbeidskarar ha. Det galt i jordbrukssamfunnet og det var like aktuelt for dei mange som flytta til industribygdene for å få seg arbeid. Så lenge det var kjellarbedrifter, var det vanleg at arbeidarane kjøpte seg inn rundt kjøkkenbordet saman med familien i huset. Etter kvart som det var større forhold, vart det organisert kokelag med eiga kokke som sytte for skikkeleg middag for medlemmene av laget.		Skikkeleg mat måtte skikkelege arbeidskarar ha. Det galt i jordbrukssamfunnet, og det var like aktuelt for dei mange som flytta til industribygdene for å få seg arbeid. Så lenge det var kjellarbedrifter, var det vanleg at arbeidarane kjøpte seg inn rundt kjøkkenbordet saman med familien i huset. Etter kvart som det var større forhold, vart det organisert kokelag med eiga kokke som sytte for skikkeleg middag for medlemmene av laget.

	Hadde ein ikkje eit kvinnfolk å stelle for seg i åra før, under og like etter krigen kunne det lett bli stussleg i matvegen. Ikkje berre på grunn av fastlåste kjønnsroller. På denne tida laga ein maten frå grunnen. Slakt måtte kjøpast inn og kjøtet saltast. Det var ingen frysevarer og ferdigmiddagar i butikken. Å stelle til skikkeleg middagsmat var eit yrke meir enn i dag og eit yrke som kunne bli ei kjærkomen inntektskjelde for kvinner i ei bygd der industrijobbane stort sett var for menn.		Hadde ein ikkje eit kvinnfolk å stelle for seg i åra før, under og like etter krigen kunne det lett bli stussleg i matvegen. Ikkje berre på grunn av fastlåste kjønnsroller. På denne tida laga ein maten frå grunnen. Slakt måtte kjøpast inn og kjøtet saltast. Det var ingen frysevarer og ferdigmiddagar i butikken. Å stelle til skikkeleg middagsmat var eit yrke meir enn i dag og eit yrke som kunne bli ei kjærkomen inntektskjelde for kvinner i ei bygd der industrijobbane stort sett var for menn.
Linje 7:		Linje 8:
	[[Halldis Bakke]] frå Sykkylven var ei av dei mange kokelagskokkene i Sykkylven. Ho hadde hatt arbeid i byssa på misjonsbåten [[Brand]] og var berre 18 år då ho blei kontakta av [[L.K. Hjelle]] som ville ha henne til å lage middag til arbeidarane ved fabrikken som budde på hybel. Seinare kokte ho også for arbeidarar ved [[Vik og Blindheim]] og [[Brødrene Blindheim]], og kokelaget hennar hadde etter kvart 25 medlemmer.		[[Halldis Bakke]] frå Sykkylven var ei av dei mange kokelagskokkene i Sykkylven. Ho hadde hatt arbeid i byssa på misjonsbåten [[Brand]] og var berre 18 år då ho blei kontakta av [[L.K. Hjelle]] som ville ha henne til å lage middag til arbeidarane ved fabrikken som budde på hybel. Seinare kokte ho også for arbeidarar ved [[Vik og Blindheim]] og [[Brødrene Blindheim]], og kokelaget hennar hadde etter kvart 25 medlemmer.

	Ungkarane – ofte unge gutar - som strøymde til industribygda budde på hybel. Det gjekk mest i brødmat. Det var ikkje mat for arbeidsfolk, meinte blant anna L.K. Hjelle som var tidleg ute med å hjelpe til med å danne eit kokelag for [[Vikøyra]]. I kokelaga vart namna på medlemmene gjerne slått opp på veggen og dei kryssa sjølve av for kvart måltid dei deltok i. Industriarbeidarane betalte ein ganske stor del av daglønna til mat. Prisen per middag var kr 2,25 den første tida. Ofte fiska dei i fjorden og leverte fisken til kokelaget for å redusere matutgiftene.		Ungkarane – ofte unge gutar - som strøymde til industribygda budde på hybel. Det gjekk mest i brødmat. Det var ikkje mat for arbeidsfolk, meinte blant anna L.K. Hjelle som var tidleg ute med å hjelpe til med å danne eit kokelag for [[Vikøyra]]. I kokelaga vart namna på medlemmene gjerne slått opp på veggen, og dei kryssa sjølve av for kvart måltid dei deltok i. Industriarbeidarane betalte ein ganske stor del av daglønna til mat. Prisen per middag var kr 2,25 den første tida. Ofte fiska dei i fjorden og leverte fisken til kokelaget for å redusere matutgiftene.

	Vanlege middagsrettar var kjøtkaker, potetball, brennsnut og ulike fiskerettar. Middagen var presis klokka 12 kvar dag og middagspausen var på ein time. Kokka hadde ikkje helgefri. Arbeidarane skulle også ha varm mat om søndagen.		Vanlege middagsrettar var kjøtkaker, potetball, brennsnut og ulike fiskerettar. Middagen var presis klokka 12 kvar dag, og middagspausen var på ein time. Kokka hadde ikkje helgefri. Arbeidarane skulle også ha varm mat om søndagen.

	~~===Kjelde:===~~
	* Kjetil Tandstad: Kokelag. Artikkel i wwww.mobelfagligsenter.no - nettutstillinger.

			==Kjelde==
			*[http://www.mobelfagligsenter.no/#cid=62&aid=53844 Kjetil Tandstad: Kokelag. Artikkel i wwww.mobelfagligsenter.no - nettutstillinger.]

			[[Kategori:Mat i Møre og Romsdal]]
	[[Kategori:Sykkylven leksikon]]		[[Kategori:Sykkylven leksikon]]

Eldar Høidal på 17. sep. 2012 kl. 11:02

2012-09-17T11:02:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2012 kl. 11:02
Linje 1:		Linje 1:
			Kokelag vart etablert ved mange av dei tidlege fabrikkane i Sykkylven som eit tilbod til dei som ikkje hadde høve til å lage varmmaten sjølv. Kjerneperioden for kokelaga var frå midten av 1930-åra til om lag 1960.

	Skikkeleg mat måtte skikkelege arbeidskarar ha. Det galt i jordbrukssamfunnet og det var like aktuelt for dei mange som flytta til industribygdene for å få seg arbeid. Så lenge det var kjellarbedrifter, var det vanleg at arbeidarane kjøpte seg inn rundt kjøkkenbordet saman med familien i huset. Etter kvart som det var større forhold, vart det organisert kokelag med eiga kokke som sytte for skikkeleg middag for medlemmene av laget.		Skikkeleg mat måtte skikkelege arbeidskarar ha. Det galt i jordbrukssamfunnet og det var like aktuelt for dei mange som flytta til industribygdene for å få seg arbeid. Så lenge det var kjellarbedrifter, var det vanleg at arbeidarane kjøpte seg inn rundt kjøkkenbordet saman med familien i huset. Etter kvart som det var større forhold, vart det organisert kokelag med eiga kokke som sytte for skikkeleg middag for medlemmene av laget.

Eldar Høidal på 17. sep. 2012 kl. 07:29

2012-09-17T07:29:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2012 kl. 07:29
Linje 1:		Linje 1:
	~~KOKELAG~~		Skikkeleg mat måtte skikkelege arbeidskarar ha. Det galt i jordbrukssamfunnet og det var like aktuelt for dei mange som flytta til industribygdene for å få seg arbeid. Så lenge det var kjellarbedrifter, var det vanleg at arbeidarane kjøpte seg inn rundt kjøkkenbordet saman med familien i huset. Etter kvart som det var større forhold, vart det organisert kokelag med eiga kokke som sytte for skikkeleg middag for medlemmene av laget.

	~~- KULTURMINNET VEKE 36~~		Hadde ein ikkje eit kvinnfolk å stelle for seg i åra før, under og like etter krigen kunne det lett bli stussleg i matvegen. Ikkje berre på grunn av fastlåste kjønnsroller. På denne tida laga ein maten frå grunnen. Slakt måtte kjøpast inn og kjøtet saltast. Det var ingen frysevarer og ferdigmiddagar i butikken. Å stelle til skikkeleg middagsmat var eit yrke meir enn i dag og eit yrke som kunne bli ei kjærkomen inntektskjelde for kvinner i ei bygd der industrijobbane stort sett var for menn.

			[[Halldis Bakke]] frå Sykkylven var ei av dei mange kokelagskokkene i Sykkylven. Ho hadde hatt arbeid i byssa på misjonsbåten [[Brand]] og var berre 18 år då ho blei kontakta av [[L.K. Hjelle]] som ville ha henne til å lage middag til arbeidarane ved fabrikken som budde på hybel. Seinare kokte ho også for arbeidarar ved [[Vik og Blindheim]] og [[Brødrene Blindheim]], og kokelaget hennar hadde etter kvart 25 medlemmer.

	~~Kokelaget ved~~ L.K. Hjelle. ~~(Foto utlånt~~ av ~~Haldis Bakke)~~		Ungkarane – ofte unge gutar - som strøymde til industribygda budde på hybel. Det gjekk mest i brødmat. Det var ikkje mat for arbeidsfolk, meinte blant anna L.K. Hjelle som var tidleg ute med å hjelpe til med å danne eit kokelag for [[Vikøyra]]. I kokelaga vart namna på medlemmene gjerne slått opp på veggen og dei kryssa sjølve av for kvart måltid dei deltok i. Industriarbeidarane betalte ein ganske stor del av daglønna til mat. Prisen per middag var kr 2,25 den første tida. Ofte fiska dei i fjorden og leverte fisken til kokelaget for å redusere matutgiftene.
	~~Utan~~ mat ~~og drikke dugde heller ikkje møbelarbeidarane~~. ~~Varm middagsmat fekk mange~~ i kokelaget.

	~~Skikkeleg mat måtte skikkelege arbeidskarar ha. Det galt i jordbrukssamfunnet og det~~ var ~~like aktuelt for dei mange som flytta til industribygdene for å få seg arbeid. Så lenge det var kjellarbedrifter~~, ~~var det vanleg at arbeidarane kjøpte seg inn rundt kjøkkenbordet saman med familien i huset~~. ~~Etter kvart som det~~ var ~~større forhold, vart det organisert kokelag med eiga kokke som sytte for skikkeleg middag for medlemmene av laget.~~		Vanlege middagsrettar var kjøtkaker, potetball, brennsnut og ulike fiskerettar. Middagen var presis klokka 12 kvar dag og middagspausen var på ein time. Kokka hadde ikkje helgefri. Arbeidarane skulle også ha varm mat om søndagen.


	~~Hadde ein ikkje eit kvinnfolk å stelle for seg i åra før, under~~ og ~~like etter krigen kunne det lett bli stussleg i matvegen. Ikkje berre~~ på ~~grunn av fastlåste kjønnsroller. På denne tida laga~~ ein ~~maten frå grunnen~~. ~~Slakt måtte kjøpast inn og kjøtet saltast~~. Det var ingen frysevarer og ferdigmiddagar i butikken. Å stelle til skikkeleg middagsmat var eit yrke meir enn i dag og eit yrke som kunne bli ei kjærkomen inntektskjelde for kvinner i ei bygd der industrijobbane stort sett var for menn.

	~~Halldis Bakke frå Sykkylven er ei av dei mange kokelagskokkene i Sykkylven~~. ~~Ho hadde hatt arbeid~~ i ~~byssa på misjonsbåten Brand og var berre 18 år då ho blei kontakta av L.K~~. ~~Hjelle som ville ha henne til å lage middag til arbeidarane ved fabrikken som budde på hybel~~. ~~Seinare kokte ho også for arbeidarar ved Vik og Blindheim og Brødrene Blindheim, og kokelaget hennar hadde etter kvart 25 medlemmer~~.		===Kjelde:===
			* Kjetil Tandstad: Kokelag. Artikkel i wwww.mobelfagligsenter.no - nettutstillinger.

	Ungkarane – ofte unge gutar - som strøymde til industribygda budde på hybel. Det gjekk mest i brødmat. Det var ikkje mat for arbeidsfolk, meinte blant anna L.K. Hjelle som var tidleg ute med å hjelpe til med å danne eit kokelag for Vikøyra. I kokelaga vart namna på medlemmene gjerne slått opp på veggen og dei kryssa sjølve av for kvart måltid dei deltok i. Industriarbeidarane betalte ein ganske stor del av daglønna til mat. Prisen per middag var kr 2,25 den første tida. Ofte fiska dei i fjorden og leverte fisken til kokelaget for å redusere matutgiftene.

	Vanlege middagsrettar var kjøtkaker, potetball, brennsnut og ulike fiskerettar. Middagen var presis klokka 12 kvar dag og middagspausen var på ein time. Kokka hadde ikkje helgefri. Arbeidarane skulle også ha varm mat om søndagen.		[[Kategori:Sykkylven leksikon]]

Eldar Høidal: Ny side: KOKELAG - KULTURMINNET VEKE 36 Kokelaget ved L.K. Hjelle. (Foto utlånt av Haldis Bakke) Utan mat og drikke dugde heller ikkje møbelarbeidarane. Varm middagsmat fekk mange i kokelage...

2012-09-17T07:20:05Z

Ny side: KOKELAG - KULTURMINNET VEKE 36 Kokelaget ved L.K. Hjelle. (Foto utlånt av Haldis Bakke) Utan mat og drikke dugde heller ikkje møbelarbeidarane. Varm middagsmat fekk mange i kokelage...

Ny side

KOKELAG

- KULTURMINNET VEKE 36

Kokelaget ved L.K. Hjelle. (Foto utlånt av Haldis Bakke)
Utan mat og drikke dugde heller ikkje møbelarbeidarane. Varm middagsmat fekk mange i kokelaget.

Skikkeleg mat måtte skikkelege arbeidskarar ha. Det galt i jordbrukssamfunnet og det var like aktuelt for dei mange som flytta til industribygdene for å få seg arbeid. Så lenge det var kjellarbedrifter, var det vanleg at arbeidarane kjøpte seg inn rundt kjøkkenbordet saman med familien i huset. Etter kvart som det var større forhold, vart det organisert kokelag med eiga kokke som sytte for skikkeleg middag for medlemmene av laget.

Hadde ein ikkje eit kvinnfolk å stelle for seg i åra før, under og like etter krigen kunne det lett bli stussleg i matvegen. Ikkje berre på grunn av fastlåste kjønnsroller. På denne tida laga ein maten frå grunnen. Slakt måtte kjøpast inn og kjøtet saltast. Det var ingen frysevarer og ferdigmiddagar i butikken. Å stelle til skikkeleg middagsmat var eit yrke meir enn i dag og eit yrke som kunne bli ei kjærkomen inntektskjelde for kvinner i ei bygd der industrijobbane stort sett var for menn.

Halldis Bakke frå Sykkylven er ei av dei mange kokelagskokkene i Sykkylven. Ho hadde hatt arbeid i byssa på misjonsbåten Brand og var berre 18 år då ho blei kontakta av L.K. Hjelle som ville ha henne til å lage middag til arbeidarane ved fabrikken som budde på hybel. Seinare kokte ho også for arbeidarar ved Vik og Blindheim og Brødrene Blindheim, og kokelaget hennar hadde etter kvart 25 medlemmer.

Ungkarane – ofte unge gutar - som strøymde til industribygda budde på hybel. Det gjekk mest i brødmat. Det var ikkje mat for arbeidsfolk, meinte blant anna L.K. Hjelle som var tidleg ute med å hjelpe til med å danne eit kokelag for Vikøyra. I kokelaga vart namna på medlemmene gjerne slått opp på veggen og dei kryssa sjølve av for kvart måltid dei deltok i. Industriarbeidarane betalte ein ganske stor del av daglønna til mat. Prisen per middag var kr 2,25 den første tida. Ofte fiska dei i fjorden og leverte fisken til kokelaget for å redusere matutgiftene.

Vanlege middagsrettar var kjøtkaker, potetball, brennsnut og ulike fiskerettar. Middagen var presis klokka 12 kvar dag og middagspausen var på ein time. Kokka hadde ikkje helgefri. Arbeidarane skulle også ha varm mat om søndagen.