Kolbjørn Fjeld - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-02T12:44:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 12:44
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2023-06-19T07:26:42Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 07:26
Linje 13:		Linje 13:

	Flere sentrale norske forfattere valgte Tiden som sitt forlag, og også blant de oversatte var det flere kjente navn. Mest oppmerksomhet i starten fikk [[Aksel Sandemose]]s ''En flyktning krysser sitt spor'' (1933), som Fjeld selv bisto Sandemose med redigeringen av.		Flere sentrale norske forfattere valgte Tiden som sitt forlag, og også blant de oversatte var det flere kjente navn. Mest oppmerksomhet i starten fikk [[Aksel Sandemose]]s ''En flyktning krysser sitt spor'' (1933), som Fjeld selv bisto Sandemose med redigeringen av.
	Under krigen partiet var forlaget forbudt og ikke i virksomhet. Fjeld ble arrestert og satt ~~en tid på~~ [[Grini fangeleir\|Grini]]. De siste krigsårene arbeidet han for Deichmanske bibliotek.		Under krigen partiet var forlaget forbudt og ikke i virksomhet. Fjeld ble arrestert i forbindelse med [[melkestreiken i Oslo]], og satt fra 13. september til 23. desember 1941 på [[Grini fangeleir\|Grini]], med fangenummer 692. De siste krigsårene arbeidet han for Deichmanske bibliotek.

	Etter krigen ga flere kjente navn, som [[Alf Prøysen]] og [[Anne-Cath. Vestly]], ut bøker på Tiden, og det ble også utgitt en rekke politiske erindringsbøker og biografier. Når det gjelder utenlandsk litteratur kan det nevnes at i 1972 kom J. R. R. Tolkien ut for første gang på norsk på Tiden. Fra 2004 er for øvrig Tiden organisert som en selvstendig avdeling (imprint) i forlagshuset Gyldendal, etter at Gyldendal siden 1991 hadde kontrollert de fleste aksjene.		Etter krigen ga flere kjente navn, som [[Alf Prøysen]] og [[Anne-Cath. Vestly]], ut bøker på Tiden, og det ble også utgitt en rekke politiske erindringsbøker og biografier. Når det gjelder utenlandsk litteratur kan det nevnes at i 1972 kom J. R. R. Tolkien ut for første gang på norsk på Tiden. Fra 2004 er for øvrig Tiden organisert som en selvstendig avdeling (imprint) i forlagshuset Gyldendal, etter at Gyldendal siden 1991 hadde kontrollert de fleste aksjene.

Cnyborg på 19. jun. 2023 kl. 07:25

2023-06-19T07:25:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 07:25
Linje 33:		Linje 33:
	*[https://www.tiden.no/om-oss Om Tiden hos tiden.no]		*[https://www.tiden.no/om-oss Om Tiden hos tiden.no]
	*''«Kolbjørn Fjeld død». Arbeiderbladet 1978.05.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19780506_95_102_1}}.		*''«Kolbjørn Fjeld død». Arbeiderbladet 1978.05.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19780506_95_102_1}}.
			*{{Hbr1-1\|pc00000002255860\|Kolbjørn Fjeld}}.

	{{DEFAULTSORT:Fjeld,Kolbjørn}}		{{DEFAULTSORT:Fjeld,Kolbjørn}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2023-06-17T21:26:45Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 21:26
Linje 23:		Linje 23:
	I et minneord over Kolbjørn Fjeld i [[Arbeiderbladet]] 6. mai 1978, signert Trygve Johansen, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Kolbjørn Fjeld i [[Arbeiderbladet]] 6. mai 1978, signert Trygve Johansen, ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Kolbjørn Fjeld var en bokens tjener, med dyp respekt for ~~den~~ rolle i vår kultur. For oss som fikk den glede å arbeide nær ham, står et erindringsbilde av Kolbjørn Fjeld klarere enn andre: Ansiktsutrykket og kroppens holdning når de litt store hendene med varsomhet tok i en bok. Og ofte var det den lille boka som han følte mest for. En bokglede som han trolig hadde i seg helt fra guttedagene i Tobøl i Eidskog. Det fortelles at han som smågutt var "bibliotekar" i skoleboksamlingen der. ... Kolbjørn Fjeld var hele sitt liv ung i tanke og sinn.}}		{{sitat\|Kolbjørn Fjeld var en bokens tjener, med dyp respekt for dens rolle i vår kultur. For oss som fikk den glede å arbeide nær ham, står et erindringsbilde av Kolbjørn Fjeld klarere enn andre: Ansiktsutrykket og kroppens holdning når de litt store hendene med varsomhet tok i en bok. Og ofte var det den lille boka som han følte mest for. En bokglede som han trolig hadde i seg helt fra guttedagene i Tobøl i Eidskog. Det fortelles at han som smågutt var "bibliotekar" i skoleboksamlingen der. ... Kolbjørn Fjeld var hele sitt liv ung i tanke og sinn.}}

	Kolbjørn Fjeld er gravlagt i familiegrav (for sin kones familie) på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Kolbjørn Fjeld er gravlagt i familiegrav (for sin kones familie) på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

Stigrp: /* Ettermæle */

2023-06-17T21:26:11Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 21:26
Linje 21:		Linje 21:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Casper Medbø familiegravminne Oslo.jpg\|Kolbjørn Fjeld er gravlagt i familiegrav for sin kones familie på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Casper Medbø familiegravminne Oslo.jpg\|Kolbjørn Fjeld er gravlagt i familiegrav for sin kones familie på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	I et minneord over Kolbjørn Fjeld i Arbeiderbladet 6. mai 1978, signert Trygve Johansen, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Kolbjørn Fjeld i [[Arbeiderbladet]] 6. mai 1978, signert Trygve Johansen, ble han beskrevet slik (utdrag):

	{{sitat\|Kolbjørn Fjeld var en bokens tjener, med dyp respekt for den rolle i vår kultur. For oss som fikk den glede å arbeide nær ham, står et erindringsbilde av Kolbjørn Fjeld klarere enn andre: Ansiktsutrykket og kroppens holdning når de litt store hendene med varsomhet tok i en bok. Og ofte var det den lille boka som han følte mest for. En bokglede som han trolig hadde i seg helt fra guttedagene i Tobøl i Eidskog. Det fortelles at han som smågutt var "bibliotekar" i skoleboksamlingen der. ... Kolbjørn Fjeld var hele sitt liv ung i tanke og sinn.}}		{{sitat\|Kolbjørn Fjeld var en bokens tjener, med dyp respekt for den rolle i vår kultur. For oss som fikk den glede å arbeide nær ham, står et erindringsbilde av Kolbjørn Fjeld klarere enn andre: Ansiktsutrykket og kroppens holdning når de litt store hendene med varsomhet tok i en bok. Og ofte var det den lille boka som han følte mest for. En bokglede som han trolig hadde i seg helt fra guttedagene i Tobøl i Eidskog. Det fortelles at han som smågutt var "bibliotekar" i skoleboksamlingen der. ... Kolbjørn Fjeld var hele sitt liv ung i tanke og sinn.}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2023-06-17T21:25:21Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 21:25
Linje 20:		Linje 20:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Casper Medbø familiegravminne Oslo.jpg\|~~Kolbjlrn~~ Fjeld er gravlagt i familiegrav for sin kones familie på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Casper Medbø familiegravminne Oslo.jpg\|Kolbjørn Fjeld er gravlagt i familiegrav for sin kones familie på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	I et minneord over Kolbjørn Fjeld i Arbeiderbladet 6. mai 1978, signert Trygve Johansen, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Kolbjørn Fjeld i Arbeiderbladet 6. mai 1978, signert Trygve Johansen, ble han beskrevet slik (utdrag):

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn bilde

2023-06-17T21:25:00Z

Ettermæle: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 21:25
Linje 20:		Linje 20:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Casper Medbø familiegravminne Oslo.jpg\|Kolbjlrn Fjeld er gravlagt i familiegrav for sin kones familie på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	I et minneord over Kolbjørn Fjeld i Arbeiderbladet 6. mai 1978, signert Trygve Johansen, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Kolbjørn Fjeld i Arbeiderbladet 6. mai 1978, signert Trygve Johansen, ble han beskrevet slik (utdrag):

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-06-17T21:19:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 21:19
Linje 12:		Linje 12:
	Fjeld var tilknyttet arbeiderbevegelsen fra han var 18 år, og var en kort periode også medlem av [[Mot Dag]]. Fra nyttår 1933 ble Fjeld ansatt i deltidstilling som leder av Det norske Arbeiderpartis forlag. På samme tid var han med på å etablere et nytt forlag med "sosialistisk holdning". Dette endte med at [[Tiden Norsk Forlag]] ble opprettet 1. september 1933. Fjeld var leder fra starten til han gikk av som forlagsdirektør i 1971, med unntak av krigsårene.		Fjeld var tilknyttet arbeiderbevegelsen fra han var 18 år, og var en kort periode også medlem av [[Mot Dag]]. Fra nyttår 1933 ble Fjeld ansatt i deltidstilling som leder av Det norske Arbeiderpartis forlag. På samme tid var han med på å etablere et nytt forlag med "sosialistisk holdning". Dette endte med at [[Tiden Norsk Forlag]] ble opprettet 1. september 1933. Fjeld var leder fra starten til han gikk av som forlagsdirektør i 1971, med unntak av krigsårene.

	Flere sentrale norske forfattere valgte Tiden som sitt forlag, og også blant de oversatte var det flere kjente navn. Mest oppmerksomhet i starten fikk [[Aksel Sandemose]]s En flyktning krysser sitt spor (1933), som Fjeld selv bisto Sandemose med redigeringen av.		Flere sentrale norske forfattere valgte Tiden som sitt forlag, og også blant de oversatte var det flere kjente navn. Mest oppmerksomhet i starten fikk [[Aksel Sandemose]]s ''En flyktning krysser sitt spor'' (1933), som Fjeld selv bisto Sandemose med redigeringen av.
	Under krigen partiet var forlaget forbudt og ikke i virksomhet. Fjeld ble arrestert og satt en tid på [[Grini fangeleir\|Grini]]. De siste krigsårene arbeidet han for Deichmanske bibliotek.		Under krigen partiet var forlaget forbudt og ikke i virksomhet. Fjeld ble arrestert og satt en tid på [[Grini fangeleir\|Grini]]. De siste krigsårene arbeidet han for Deichmanske bibliotek.

Stigrp: setter inn portrett

2023-06-17T21:19:04Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 21:19
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Kolbjørn Fjeld forlegger.jpg\|Kolbjørn Fjeld.\|Hentet fra ''Studentene fra 1922'' (1951)}}
	'''[[Kolbjørn Fjeld]]''' (født 4. juni 1901 i [[Eidskog kommune\|Eidskog]], død 4. mai 1978 i [[Oslo]]) var bibliotekmann og forlegger, ansatt ved [[Deichmanske bibliotek]] i flere år, og sjef for [[Tiden Norsk Forlag]] fra 1933 til 1971, med unntak av krigsårene, da forlaget var forbudt.		'''[[Kolbjørn Fjeld]]''' (født 4. juni 1901 i [[Eidskog kommune\|Eidskog]], død 4. mai 1978 i [[Oslo]]) var bibliotekmann og forlegger, ansatt ved [[Deichmanske bibliotek]] i flere år, og sjef for [[Tiden Norsk Forlag]] fra 1933 til 1971, med unntak av krigsårene, da forlaget var forbudt.

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-06-17T21:15:16Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 21:15
Linje 14:		Linje 14:
	Under krigen partiet var forlaget forbudt og ikke i virksomhet. Fjeld ble arrestert og satt en tid på [[Grini fangeleir\|Grini]]. De siste krigsårene arbeidet han for Deichmanske bibliotek.		Under krigen partiet var forlaget forbudt og ikke i virksomhet. Fjeld ble arrestert og satt en tid på [[Grini fangeleir\|Grini]]. De siste krigsårene arbeidet han for Deichmanske bibliotek.

	Etter ~~krigen utga~~ flere kjente navn, som [[Alf Prøysen]] og [[Anne-Cath. Vestly]] ut bøker på Tiden, og det ble også utgitt en rekke politiske erindringsbøker og biografier. Når det gjelder utenlandsk litteratur kan det nevnes at i 1972 kom J. R. R. Tolkien ut for første gang på norsk på Tiden. Fra 2004 er ~~forøvrig~~ Tiden organisert som en selvstendig avdeling (imprint) i forlagshuset Gyldendal, etter at Gyldendal siden 1991 hadde kontrollert de fleste aksjene.		Etter krigen ga flere kjente navn, som [[Alf Prøysen]] og [[Anne-Cath. Vestly]], ut bøker på Tiden, og det ble også utgitt en rekke politiske erindringsbøker og biografier. Når det gjelder utenlandsk litteratur kan det nevnes at i 1972 kom J. R. R. Tolkien ut for første gang på norsk på Tiden. Fra 2004 er for øvrig Tiden organisert som en selvstendig avdeling (imprint) i forlagshuset Gyldendal, etter at Gyldendal siden 1991 hadde kontrollert de fleste aksjene.

	Fjeld hadde en rekke verv innen bokbransjen, blant annet var han styremedlem i Den norske bokklubben og Den norske forleggerforeningen. Han var også en av stifterne av ukebladet "Aktuell".		Fjeld hadde en rekke verv innen bokbransjen, blant annet var han styremedlem i Den norske bokklubben og Den norske forleggerforeningen. Han var også en av stifterne av ukebladet "Aktuell".