https://lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Kolera 2026-04-29T22:30:30Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolera&diff=1404949&oldid=prev 2020-05-12T11:28:50Z

<p>Illustrasjon</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. mai 2020 kl. 11:28</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune.jpg|[[Kolerakyrkjegarden på Dukaneset (Tysnes)|Kolerakyrkjegarden på Dukaneset]] i [[Tysnes kommune|Tysnes]].|[[Knut Rage]]|2017}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Kolera]]&#039;&#039;&#039; er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien &#039;&#039;vibrio cholerae&#039;&#039;. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, og fører til kraftig diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet. Ettersom det er en bakteriell sykdom kan man også bruke antibiotika, men i de fleste tilfeller er dette ikke nødvendig. Med riktig behandling overlever de aller fleste sykdommen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Kolera]]&#039;&#039;&#039; er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien &#039;&#039;vibrio cholerae&#039;&#039;. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, og fører til kraftig diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet. Ettersom det er en bakteriell sykdom kan man også bruke antibiotika, men i de fleste tilfeller er dette ikke nødvendig. Med riktig behandling overlever de aller fleste sykdommen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sykdommen ble først oppdaget i Norge i september [[1832]]. Sykdommen var da kjent blant medisinere, men hvor stor andel av befolkninga det var som visste noe om den er det vanskelig å si. En kommisjon som skulle arbeide for å motvirke en koleraepidemi i Norge var på plass da sykdommen kom hit, og den sto bak utgivelsen av det vi i dag ville kalt en veileder for helsepersonell: &#039;&#039;Kort Anviisning til at kjende, forebygge og behandle den ondartede Cholera.&#039;&#039; I oktober samme år var det et utbrudd i [[Drammen]], der 33 mennesker ble smittet. 23 av dem døde. Man hadde da allerede en del ordninger på plass for å forhindre en epidemi, og disse ble i årene som fulgte styrket. Blant annet fikk alle havner karantenekommisjoner, som undersøkte mulige tilfeller, satte syke i karantene og sørget for at likene av koleraofre ble gravlagt på isolerte steder.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sykdommen ble først oppdaget i Norge i september [[1832]]. Sykdommen var da kjent blant medisinere, men hvor stor andel av befolkninga det var som visste noe om den er det vanskelig å si. En kommisjon som skulle arbeide for å motvirke en koleraepidemi i Norge var på plass da sykdommen kom hit, og den sto bak utgivelsen av det vi i dag ville kalt en veileder for helsepersonell: &#039;&#039;Kort Anviisning til at kjende, forebygge og behandle den ondartede Cholera.&#039;&#039; I oktober samme år var det et utbrudd i [[Drammen]], der 33 mennesker ble smittet. 23 av dem døde. Man hadde da allerede en del ordninger på plass for å forhindre en epidemi, og disse ble i årene som fulgte styrket. Blant annet fikk alle havner karantenekommisjoner, som undersøkte mulige tilfeller, satte syke i karantene og sørget for at likene av koleraofre ble gravlagt på isolerte steder.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>London<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den siste spredningen i Norge ble funnet i [[1873]]. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall. Det dreier seg også, ifølge [[Folkehelseinstituttet]], om kun tretten tilfeller i perioden 1977–2018, med det siste tilfellet i 2016. Det finnes en vaksine mot kolera, som anbefales og i noen tilfeller pålegges ved reiser til steder med pågående epidemier. Vaksinen gir omkring 85 % beskyttelse i de første seks månedene og så avtagende effekt i rundt halvannet år til. Vel så viktit som vaksinen er god hygiene, for eksempel å kun bruke flaskevann eller kokt vann; sørge for at mat er godt varmebehandla og spises varm; vasking i flaske- eller kokt vann av all frukt, regelmessig håndvask, og spesielt grundig ved matlaging og etter toalettbesøk; eventuelt alkoholbasert hånddesinfeksjon; god kjøkkenhygiene og å forsikre seg om at basseng er klorert dersom man skal bade. Disse reglene er uansett anbefalt i områder med annen bakterieflora for å unngå andre typer infeksjoner.   </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den siste spredningen i Norge ble funnet i [[1873]]. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall. Det dreier seg også, ifølge [[Folkehelseinstituttet]], om kun tretten tilfeller i perioden 1977–2018, med det siste tilfellet i 2016. Det finnes en vaksine mot kolera, som anbefales og i noen tilfeller pålegges ved reiser til steder med pågående epidemier. Vaksinen gir omkring 85 % beskyttelse i de første seks månedene og så avtagende effekt i rundt halvannet år til. Vel så viktit som vaksinen er god hygiene, for eksempel å kun bruke flaskevann eller kokt vann; sørge for at mat er godt varmebehandla og spises varm; vasking i flaske- eller kokt vann av all frukt, regelmessig håndvask, og spesielt grundig ved matlaging og etter toalettbesøk; eventuelt alkoholbasert hånddesinfeksjon; god kjøkkenhygiene og å forsikre seg om at basseng er klorert dersom man skal bade. Disse reglene er uansett anbefalt i områder med annen bakterieflora for å unngå andre typer infeksjoner.   </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l24">Linje 24:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 25:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr> </table>

Kallrustad https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolera&diff=1403303&oldid=prev 2020-05-07T08:28:42Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. mai 2020 kl. 08:28</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l20">Linje 20:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 20:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/kolera---veileder-for-helsepersonel/ Kolera - veileder for helsepersonell], Folkehelseinstituttet.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/kolera---veileder-for-helsepersonel/ Kolera - veileder for helsepersonell], Folkehelseinstituttet.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* &#039;&#039;Kort Anviisning til at kjende, forebygge og behandle den ondartede Cholera. Optaget fra Morgenbladet. Offentliggjort til almeen Kundskab af den af Hs. K. H. Kronprindsen i den Anledning nedsatte Central-Commission i Christiania. Utg. Trykt hos Frederik T. Steen. 1831. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018061926017}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* &#039;&#039;Kort Anviisning til at kjende, forebygge og behandle den ondartede Cholera. Optaget fra Morgenbladet. Offentliggjort til almeen Kundskab af den af Hs. K. H. Kronprindsen i den Anledning nedsatte Central-Commission i Christiania. Utg. Trykt hos Frederik T. Steen. 1831. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018061926017}}.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Medisinsk info}}</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolera&diff=1398910&oldid=prev 2020-04-22T08:34:13Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Litteratur og kilder</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. apr. 2020 kl. 08:34</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l19">Linje 19:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 19:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://sml.snl.no/kolera Kolera] i &#039;&#039;Store medisinske leksikon&#039;&#039;.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://sml.snl.no/kolera Kolera] i &#039;&#039;Store medisinske leksikon&#039;&#039;.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/kolera---veileder-for-helsepersonel/ Kolera - veileder for helsepersonell], Folkehelseinstituttet.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/kolera---veileder-for-helsepersonel/ Kolera - veileder for helsepersonell], Folkehelseinstituttet.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* &#039;&#039;Kort Anviisning til at kjende, forebygge og behandle den ondartede Cholera. Optaget fra Morgenbladet. Offentliggjort til almeen Kundskab af den af Hs. K. H. Kronprindsen i den Anledning nedsatte Central-Commission i Christiania. Utg. Trykt hos Frederik T. Steen. 1831. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018061926017}}.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* &#039;&#039;Kort Anviisning til at kjende, forebygge og behandle den ondartede Cholera. Optaget fra Morgenbladet. Offentliggjort til almeen Kundskab af den af Hs. K. H. Kronprindsen i den Anledning nedsatte Central-Commission i Christiania. Utg. Trykt hos Frederik T. Steen. 1831. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018061926017}}.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolera&diff=1398891&oldid=prev 2020-04-22T07:46:50Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. apr. 2020 kl. 07:46</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Kolera]]&#039;&#039;&#039; er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien &#039;&#039;vibrio cholerae&#039;&#039;. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, og fører til kraftig diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet. Ettersom det er en bakteriell sykdom kan man også bruke antibiotika, men i de fleste tilfeller er dette ikke nødvendig. Med riktig behandling overlever de aller fleste sykdommen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Kolera]]&#039;&#039;&#039; er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien &#039;&#039;vibrio cholerae&#039;&#039;. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, og fører til kraftig diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet. Ettersom det er en bakteriell sykdom kan man også bruke antibiotika, men i de fleste tilfeller er dette ikke nødvendig. Med riktig behandling overlever de aller fleste sykdommen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sykdommen ble først oppdaget i Norge i september [[1832]]. I oktober samme år var det et utbrudd i [[Drammen]], der 33 mennesker ble smittet. 23 av dem døde. Man hadde da allerede en del ordninger på plass for å forhindre en epidemi, og disse ble i årene som fulgte styrket. Blant annet fikk alle havner karantenekommisjoner, som undersøkte mulige tilfeller, satte syke i karantene og sørget for at likene av koleraofre ble gravlagt på isolerte steder.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sykdommen ble først oppdaget i Norge i september [[1832]]. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Sykdommen var da kjent blant medisinere, men hvor stor andel av befolkninga det var som visste noe om den er det vanskelig å si. En kommisjon som skulle arbeide for å motvirke en koleraepidemi i Norge var på plass da sykdommen kom hit, og den sto bak utgivelsen av det vi i dag ville kalt en veileder for helsepersonell: &#039;&#039;Kort Anviisning til at kjende, forebygge og behandle den ondartede Cholera.&#039;&#039; </ins>I oktober samme år var det et utbrudd i [[Drammen]], der 33 mennesker ble smittet. 23 av dem døde. Man hadde da allerede en del ordninger på plass for å forhindre en epidemi, og disse ble i årene som fulgte styrket. Blant annet fikk alle havner karantenekommisjoner, som undersøkte mulige tilfeller, satte syke i karantene og sørget for at likene av koleraofre ble gravlagt på isolerte steder.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l19">Linje 19:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 19:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://sml.snl.no/kolera Kolera] i &#039;&#039;Store medisinske leksikon&#039;&#039;.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://sml.snl.no/kolera Kolera] i &#039;&#039;Store medisinske leksikon&#039;&#039;.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/kolera---veileder-for-helsepersonel/ Kolera - veileder for helsepersonell], Folkehelseinstituttet.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/kolera---veileder-for-helsepersonel/ Kolera - veileder for helsepersonell], Folkehelseinstituttet.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* ''Kort Anviisning til at kjende, forebygge og behandle den ondartede Cholera. Optaget fra Morgenbladet. Offentliggjort til almeen Kundskab af den af Hs. K. H. Kronprindsen i den Anledning nedsatte Central-Commission i Christiania. Utg. Trykt hos Frederik T. Steen. 1831. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018061926017}}.''</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolera&diff=1398542&oldid=prev 2020-04-20T17:13:14Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 17:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den siste spredningen i Norge ble funnet i [[1873]]. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall. Det finnes en vaksine mot kolera, som anbefales og i noen tilfeller pålegges ved reiser til steder med pågående epidemier. Vaksinen gir omkring 85 % beskyttelse i de første seks månedene og så avtagende effekt i rundt halvannet år til.   </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den siste spredningen i Norge ble funnet i [[1873]]. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Det dreier seg også, ifølge [[Folkehelseinstituttet]], om kun tretten tilfeller i perioden 1977–2018, med det siste tilfellet i 2016</ins>. Det finnes en vaksine mot kolera, som anbefales og i noen tilfeller pålegges ved reiser til steder med pågående epidemier. Vaksinen gir omkring 85 % beskyttelse i de første seks månedene og så avtagende effekt i rundt halvannet år til<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Vel så viktit som vaksinen er god hygiene, for eksempel å kun bruke flaskevann eller kokt vann; sørge for at mat er godt varmebehandla og spises varm; vasking i flaske- eller kokt vann av all frukt, regelmessig håndvask, og spesielt grundig ved matlaging og etter toalettbesøk; eventuelt alkoholbasert hånddesinfeksjon; god kjøkkenhygiene og å forsikre seg om at basseng er klorert dersom man skal bade. Disse reglene er uansett anbefalt i områder med annen bakterieflora for å unngå andre typer infeksjoner</ins>.   </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Utbrudd av kolera i andre deler av verden er oftest kobla til krigssituasjoner eller større katastrofer som fører til at mange mennesker samles på steder med utilstrekkelige sanitærforhold. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det to til tre millioner sykdomstilfeller hvert år, og at 100 000 til 120 000 dør årlig av kolera fordi epidemiene forekommer i områder med mangelfullt helsevesen eller forhold som gjør det umulig å nå fram med hjelpetiltak.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Utbrudd av kolera i andre deler av verden er oftest kobla til krigssituasjoner eller større katastrofer som fører til at mange mennesker samles på steder med utilstrekkelige sanitærforhold. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det to til tre millioner sykdomstilfeller hvert år, og at 100 000 til 120 000 dør årlig av kolera fordi epidemiene forekommer i områder med mangelfullt helsevesen eller forhold som gjør det umulig å nå fram med hjelpetiltak. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolera&diff=1398541&oldid=prev 2020-04-20T17:08:21Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 17:08</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Kolera]]&#039;&#039;&#039; er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien &#039;&#039;vibrio cholerae&#039;&#039;. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, og fører til diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet. Ettersom det er en bakteriell sykdom kan man også bruke antibiotika, men i de fleste tilfeller er dette ikke nødvendig. Med riktig behandling overlever de aller fleste sykdommen.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Kolera]]&#039;&#039;&#039; er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien &#039;&#039;vibrio cholerae&#039;&#039;. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, og fører til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kraftig </ins>diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet. Ettersom det er en bakteriell sykdom kan man også bruke antibiotika, men i de fleste tilfeller er dette ikke nødvendig. Med riktig behandling overlever de aller fleste sykdommen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sykdommen ble først oppdaget i Norge i september [[1832]]. I oktober samme år var det et utbrudd i [[Drammen]], der 33 mennesker ble smittet. 23 av dem døde. Man hadde da allerede en del ordninger på plass for å forhindre en epidemi, og disse ble i årene som fulgte styrket. Blant annet fikk alle havner karantenekommisjoner, som undersøkte mulige tilfeller, satte syke i karantene og sørget for at likene av koleraofre ble gravlagt på isolerte steder.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sykdommen ble først oppdaget i Norge i september [[1832]]. I oktober samme år var det et utbrudd i [[Drammen]], der 33 mennesker ble smittet. 23 av dem døde. Man hadde da allerede en del ordninger på plass for å forhindre en epidemi, og disse ble i årene som fulgte styrket. Blant annet fikk alle havner karantenekommisjoner, som undersøkte mulige tilfeller, satte syke i karantene og sørget for at likene av koleraofre ble gravlagt på isolerte steder.  </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den siste spredningen i Norge ble funnet i [[1873]]. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall. Det finnes en vaksine mot kolera, som anbefales og i noen tilfeller pålegges ved reiser til steder med pågående epidemier. Vaksinen gir omkring 85 %<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&amp; </del>beskyttelse i de første seks månedene og så avtagende effekt i rundt halvannet år til. Utbrudd av kolera er oftest kobla til krigssituasjoner eller større katastrofer som fører til at mange mennesker samles på steder med utilstrekkelige sanitærforhold.  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den siste spredningen i Norge ble funnet i [[1873]]. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall. Det finnes en vaksine mot kolera, som anbefales og i noen tilfeller pålegges ved reiser til steder med pågående epidemier. Vaksinen gir omkring 85 % beskyttelse i de første seks månedene og så avtagende effekt i rundt halvannet år til. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Utbrudd av kolera <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i andre deler av verden </ins>er oftest kobla til krigssituasjoner eller større katastrofer som fører til at mange mennesker samles på steder med utilstrekkelige sanitærforhold<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at det to til tre millioner sykdomstilfeller hvert år, og at 100 000 til 120 000 dør årlig av kolera fordi epidemiene forekommer i områder med mangelfullt helsevesen eller forhold som gjør det umulig å nå fram med hjelpetiltak</ins>.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15">Linje 15:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteratur og kilder ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Litteratur og kilder ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[https://sml.snl.no/kolera Kolera] i &#039;&#039;Store medisinske leksikon&#039;&#039;.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* </ins>[https://sml.snl.no/kolera Kolera] i &#039;&#039;Store medisinske leksikon&#039;&#039;<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* [https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/kolera---veileder-for-helsepersonel/ Kolera - veileder for helsepersonell], Folkehelseinstituttet</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolera&diff=1398540&oldid=prev 2020-04-20T17:04:47Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 17:04</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Kolera]]&#039;&#039;&#039; er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien &#039;&#039;vibrio cholerae&#039;&#039;. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, og fører til diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Kolera]]&#039;&#039;&#039; er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien &#039;&#039;vibrio cholerae&#039;&#039;. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, og fører til diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Ettersom det er en bakteriell sykdom kan man også bruke antibiotika, men i de fleste tilfeller er dette ikke nødvendig. Med riktig behandling overlever de aller fleste sykdommen</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sykdommen ble først oppdaget i Norge i september [[1832]]. I oktober samme år var det et utbrudd i [[Drammen]], der 33 mennesker ble smittet. 23 av dem døde. Man hadde da allerede en del ordninger på plass for å forhindre en epidemi, og disse ble i årene som fulgte styrket. Blant annet fikk alle havner karantenekommisjoner, som undersøkte mulige tilfeller, satte syke i karantene og sørget for at likene av koleraofre ble gravlagt på isolerte steder.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sykdommen ble først oppdaget i Norge i september [[1832]]. I oktober samme år var det et utbrudd i [[Drammen]], der 33 mennesker ble smittet. 23 av dem døde. Man hadde da allerede en del ordninger på plass for å forhindre en epidemi, og disse ble i årene som fulgte styrket. Blant annet fikk alle havner karantenekommisjoner, som undersøkte mulige tilfeller, satte syke i karantene og sørget for at likene av koleraofre ble gravlagt på isolerte steder.  </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den siste spredningen i Norge ble funnet i [[1873]]. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den siste spredningen i Norge ble funnet i [[1873]]. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Det finnes en vaksine mot kolera, som anbefales og i noen tilfeller pålegges ved reiser til steder med pågående epidemier. Vaksinen gir omkring 85 %&amp; beskyttelse i de første seks månedene og så avtagende effekt i rundt halvannet år til. Utbrudd av kolera er oftest kobla til krigssituasjoner eller større katastrofer som fører til at mange mennesker samles på steder med utilstrekkelige sanitærforhold</ins>.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14">Linje 14:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Koleratilfeller i Son]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Koleratilfeller i Son]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">== Litteratur og kilder ==</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[https://sml.snl.no/kolera Kolera] i ''Store medisinske leksikon''.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolera&diff=1398539&oldid=prev 2020-04-20T16:58:01Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 16:58</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Koleraepidemier i Christiania]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* [[Koleraepidemi i Bergen]].</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Koleraepidemier i Moss]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Koleraepidemier i Christiania]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Koleratilfeller i Son]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Koleraepidemier i Moss]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [[Koleratilfeller i Son]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Sjukdommer]]</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolera&diff=308694&oldid=prev 2013-01-09T16:45:14Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. jan. 2013 kl. 16:45</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">De </del>siste <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tilfellene </del>i Norge ble funnet i [[1873]].  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Den </ins>siste <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">spredningen </ins>i Norge ble funnet i [[1873]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td></tr> </table>

Cnyborg https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolera&diff=308693&oldid=prev 2013-01-09T16:43:47Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. jan. 2013 kl. 16:43</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De siste tilfellene i Norge ble funnet <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">omkring </del>[[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1870</del>]].  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De siste tilfellene i Norge ble funnet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i </ins>[[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1873</ins>]].  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Se også==</div></td></tr> </table>

Cnyborg