Kollerøys (Nordre Follo gnr. 93) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: Fjernet kategorien Ski historielag da denne artikkelen har kat. Gardsbruk og bosetting i Ski (skal gjøres om til mal).

2026-03-31T10:02:01Z

Fjernet kategorien Ski historielag da denne artikkelen har kat. Gardsbruk og bosetting i Ski (skal gjøres om til mal).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 10:02
Linje 538:		Linje 538:
	[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	~~[[Kategori:Ski Historielag]]~~
	[[Kategori:Gårdsbruk- og bosetting i Ski]]		[[Kategori:Gårdsbruk- og bosetting i Ski]]

Hans Viggo: gårdsnummer

2026-03-24T09:55:04Z

gårdsnummer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 09:55
Linje 3:		Linje 3:
	{{Infoboks gard\|navn=Kollerøys\|bilde=Kollerøs gård 2017.jpg\|bildetekst=Kollerøys gårdstun. Foto: Hans Viggo Nordahl\|altnavn=Kaallerøs, Kolrøis, Kollerøes, Collerøys\|førstnevnt=1600-tallet\|sted=Ski\|sokn=Ski\|kommune=Nordre Follo\|fylke=Akershus\|gnr=93\|bnr=1\|type=Gårdsbruk\|gateadr=Kollerøysveien 80\|postnr=1425}}		{{Infoboks gard\|navn=Kollerøys\|bilde=Kollerøs gård 2017.jpg\|bildetekst=Kollerøys gårdstun. Foto: Hans Viggo Nordahl\|altnavn=Kaallerøs, Kolrøis, Kollerøes, Collerøys\|førstnevnt=1600-tallet\|sted=Ski\|sokn=Ski\|kommune=Nordre Follo\|fylke=Akershus\|gnr=93\|bnr=1\|type=Gårdsbruk\|gateadr=Kollerøysveien 80\|postnr=1425}}

	Gården er sannsynligvis blitt fradelt fra [[Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92)\|Gjetsjø]] (gnr 92) i middelalderen. Om gårdens alder kan intet sikkert sies, men den kan være fra omtrent samme tid som [[Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86)\|Bekkevar]] (gnr 86) ble skilt fra [[Grøstad (Nordre Follo gnr. 84)\|Grøstad]] (gnr 84).<ref>Terje Schou: Ski og Kråkstad, bd 2, s. 21</ref>		Gården er sannsynligvis blitt fradelt fra [[Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92)\|Gjetsjø]] (Nordre Follo gnr. 92) i middelalderen. Om gårdens alder kan intet sikkert sies, men den kan være fra omtrent samme tid som [[Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86)\|Bekkevar]] (gnr 86) ble skilt fra [[Grøstad (Nordre Follo gnr. 84)\|Grøstad]] (gnr 84).<ref>Terje Schou: Ski og Kråkstad, bd 2, s. 21</ref>

	Bolighuset er i 2026 et toetasjes hus som kan være bygd etter at Ove Kollerøs kjøpte gården i 1915. Et bilde fra ca 1910 viser et lite, enetasjes bolighus, se nederst i artikkelen. Det huset kan godt stemme overens med et hus fra 1600-tallet, og ble nok bygd etter at gården brant ned i 1654. En prøve av tømmeret fra den eldste delen av huset viser at tømmeret er fra 1600-tallet.		Bolighuset er i 2026 et toetasjes hus som kan være bygd etter at Ove Kollerøs kjøpte gården i 1915. Et bilde fra ca 1910 viser et lite, enetasjes bolighus, se nederst i artikkelen. Det huset kan godt stemme overens med et hus fra 1600-tallet, og ble nok bygd etter at gården brant ned i 1654. En prøve av tømmeret fra den eldste delen av huset viser at tømmeret er fra 1600-tallet.

Hans Viggo: kategorisering av bilde

2026-03-21T21:42:33Z

kategorisering av bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2026 kl. 21:42
Linje 538:		Linje 538:
	[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Ski Historielag]]
	[[Kategori:Gårdsbruk- og bosetting i Ski]]		[[Kategori:Gårdsbruk- og bosetting i Ski]]
	~~[[Kategori:Ski Historielag]]~~

Tungearn: Lagt til kategori

2026-03-21T21:00:30Z

Lagt til kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2026 kl. 21:00
Linje 539:		Linje 539:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Gårdsbruk- og bosetting i Ski]]		[[Kategori:Gårdsbruk- og bosetting i Ski]]
			[[Kategori:Ski Historielag]]

Tungearn: Lagt til kategorien Gårdsbruk- og bosetting i Ski

2026-03-21T18:00:41Z

Lagt til kategorien Gårdsbruk- og bosetting i Ski

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2026 kl. 18:00
Linje 538:		Linje 538:
	[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Gårdsbruk- og bosetting i Ski]]

Siri Iversen: lenker

2026-03-11T14:31:15Z

lenker

Siri Iversen: /* Eiere/beboere */ lenker

2026-03-11T13:32:57Z

Eiere/beboere: lenker

Siri Iversen: -

2026-02-20T09:46:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2026 kl. 09:46
Linje 528:		Linje 528:
	*Forpaktningskontrakt fra Johan Ellefsen, Gjedsjø, datert 18.01.1873		*Forpaktningskontrakt fra Johan Ellefsen, Gjedsjø, datert 18.01.1873
	*Omtale av gården i Aftenposten Bolig september 2016, s. 1-5		*Omtale av gården i Aftenposten Bolig september 2016, s. 1-5
			{{Bm}}
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Hans Viggo: Flyttet bilder

2026-02-18T18:11:27Z

Flyttet bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 18:11
Linje 15:		Linje 15:

	==Grenser==		==Grenser==
	~~{{thumb\|Kollerøs gård 2017.jpg\|Gårdstunet på Kollerøys gård\|Hans Viggo Nordahl\|2017}}~~
	I øst har Kollerøys grense mot innsjøen [[Langen]], helt sør til Rustadelva som er kommunegrensen mellom Nordre Follo og [[Enebakk kommune\|Enebakk]]. Derfra følger grensen elva til grensen mot gnr 92 Gjetsjø. Derfra har Kollerøys grense mot gnr 92 Gjetsjø i vest og nord helt fram til Langen. Mange gårdsnavn er nevnt i artikkelen. De gårdene som ligger i Kråkstad og Ski er nevnt med gårdsnummer.		I øst har Kollerøys grense mot innsjøen [[Langen]], helt sør til Rustadelva som er kommunegrensen mellom Nordre Follo og [[Enebakk kommune\|Enebakk]]. Derfra følger grensen elva til grensen mot gnr 92 Gjetsjø. Derfra har Kollerøys grense mot gnr 92 Gjetsjø i vest og nord helt fram til Langen. Mange gårdsnavn er nevnt i artikkelen. De gårdene som ligger i Kråkstad og Ski er nevnt med gårdsnummer.

Linje 431:		Linje 430:
	De hadde et oppfostringsbarn, '''Ragnhild Marie Ludvigsdatter''' (født 19.02.1887). Hun var født på Hebekkplass under Hebekk (Nordre Follo gnr. 129), datter av Ludvig Nilsen og Lovise Marie Andersen. Hun bodde der også da hun var konfirmant i 1901. Da ble hun kalt Ragnhild Marie Nilsen.		De hadde et oppfostringsbarn, '''Ragnhild Marie Ludvigsdatter''' (født 19.02.1887). Hun var født på Hebekkplass under Hebekk (Nordre Follo gnr. 129), datter av Ludvig Nilsen og Lovise Marie Andersen. Hun bodde der også da hun var konfirmant i 1901. Da ble hun kalt Ragnhild Marie Nilsen.

	Gårdeieren Johan Fredrik Ellefsen døde 26.01.1906. Enken etter ham, Maren Dorthea Ellefsen, døde 27.12.1907. Begge døde i Kristiania.		Gårdeieren Johan Fredrik Ellefsen døde 26.01.1906. Enken etter ham, Maren Dorthea Ellefsen, døde 27.12.1907. Begge døde i Kristiania.[[Fil:Kollerøs - gammelt bolighus.jpg\|miniatyr\|Kollerøys gårdstun med bolighus, trolig fra midt på 1600-tallet. Personen midt på bildet: Johan Samuelsen (1828-1928). De andre er ukjente. Bildet er tatt ca 1910.]]Arvingene etter dem var deres to barn, '''Olaf Martin Ellefsen''', født 29.04.1857, og '''Constanse Ellefsen'''. født 31.08.1860. Hun ble gift med Kristian Ellefsen Grini, Bærum. Kristian Ellefsen som var gift med datteren, solgte 15.02.1909 Kollerøys (gnr 93, bnr 1) sammen med to parter av [[Gjetsjø]] (gnr 92, bnr 2 og 4) til '''Martha Sundby''' for kr 30.440.

	Arvingene etter dem var deres to barn, '''Olaf Martin Ellefsen''', født 29.04.1857, og '''Constanse Ellefsen'''. født 31.08.1860. Hun ble gift med Kristian Ellefsen Grini, Bærum. Kristian Ellefsen som var gift med datteren, solgte 15.02.1909 Kollerøys (gnr 93, bnr 1) sammen med to parter av [[Gjetsjø]] (gnr 92, bnr 2 og 4) til '''Martha Sundby''' for kr 30.440.

	Det ble holdt '''skylddelingsforretning''' på Kollerøys 27.04.1911 for å skille ut Kollerøys skog. Den som da opptrådte som eier av gården, var L. Sundby. Trolig var det en mannlig slektning som deltok i dette, fordi Martha Sundby var ugift. Kollerøys skog fikk bnr 2, skyld 3 mark og hadde grense mot Enebakk i øst, mot Svenskehytten, nå [[Snekkerstua, (Nordre Follo gnr 92/4)\|Snekkerstua (Nordre Follo gnr. 92/4)]] i vest og mot Gjetsjø skog mot nord.		Det ble holdt '''skylddelingsforretning''' på Kollerøys 27.04.1911 for å skille ut Kollerøys skog. Den som da opptrådte som eier av gården, var L. Sundby. Trolig var det en mannlig slektning som deltok i dette, fordi Martha Sundby var ugift. Kollerøys skog fikk bnr 2, skyld 3 mark og hadde grense mot Enebakk i øst, mot Svenskehytten, nå [[Snekkerstua, (Nordre Follo gnr 92/4)\|Snekkerstua (Nordre Follo gnr. 92/4)]] i vest og mot Gjetsjø skog mot nord.
Linje 441:		Linje 438:
	'''Ved folketellingene i 1910 og 1920''' hadde Thea og Ove Kollerøs de på gården sammen med sine 4 sønner og Oves mor.		'''Ved folketellingene i 1910 og 1920''' hadde Thea og Ove Kollerøs de på gården sammen med sine 4 sønner og Oves mor.

	En eldre mann, '''Johan Samuelsen''' (19.04.1828-04.12.1928) bodde sammen med dem. Han var legdslem og født på [[Ustvet (Nordre Follo gnr 142)\|Ustvet (Nordre Follo gnr. 142)]], sønn av ugifte Ragnild Hansdatter og ugifte Samuel Andersen. Han var ugift og hadde bodd mesteparten av livet på [[Rodum Vestre (Nordre Follo gnr 71)\|Vestre Rodum (Nordre Follo gnr. 71)]] sammen med sin mor. Han var Johan Anton Hansens søskenbarn og ble boende på gården til han døde, 100 år gammel.		En eldre mann, '''Johan Samuelsen''' (19.04.1828-04.12.1928) bodde sammen med dem. Han var legdslem og født på [[Ustvet (Nordre Follo gnr 142)\|Ustvet (Nordre Follo gnr. 142)]], sønn av ugifte Ragnild Hansdatter og ugifte Samuel Andersen. Han var ugift og hadde bodd mesteparten av livet på [[Rodum Vestre (Nordre Follo gnr 71)\|Vestre Rodum (Nordre Follo gnr. 71)]] sammen med sin mor. Han var Johan Anton Hansens søskenbarn og ble boende på gården til han døde, 100 år gammel.[[Fil:Kollerøys ca 1928 fire generasjoner.jpg\|miniatyr\|Kollerøys ca 1928: Oldemor Elen Petronelle Olsdatter med sønn Johan Edvard Johansen, sønnedatter H<nowiki/>agar Elisabeth Borgen og oldebarn Josef Borgen]]'''Ove Johansen''' kjøpte den gjenværende delen av gården av Martha Sundby den 16.06.1915 for kr 7.000.

	'''Ove Johansen''' kjøpte den gjenværende delen av gården av Martha Sundby den 16.06.1915 for kr 7.000.

	Etter at Ove Kollerøs var død i 1940, bestemte arvingene at sønnen '''Sigurd Kollerøs''' som var ugift, skulle ha Kollerøys. Han fikk skjøte på gården 15.03.1941 for kr 8200. Han forble ugift. Hans tante Hilda Ragna flyttet dit og var husholderske for ham fram til han døde. Etter at Hilda Ragna Johansen Kollerøys døde i 1955, er det ingen av familien som har bodd fast på gården.		Etter at Ove Kollerøs var død i 1940, bestemte arvingene at sønnen '''Sigurd Kollerøs''' som var ugift, skulle ha Kollerøys. Han fikk skjøte på gården 15.03.1941 for kr 8200. Han forble ugift. Hans tante Hilda Ragna flyttet dit og var husholderske for ham fram til han døde. Etter at Hilda Ragna Johansen Kollerøys døde i 1955, er det ingen av familien som har bodd fast på gården.
Linje 455:		Linje 450:
	Skylddeling 26.08.1944: Bnr 11 Nordskoll, Kollerøysveien 76 ble utskilt og solgt 25.09.1944 fra Sigurd Kollerøs til broren '''Johannes Kollerøs''' for kr 600.		Skylddeling 26.08.1944: Bnr 11 Nordskoll, Kollerøysveien 76 ble utskilt og solgt 25.09.1944 fra Sigurd Kollerøs til broren '''Johannes Kollerøs''' for kr 600.

	Året før Sigurd Kollerøs døde, skrev han en overenskomst datert 07.08.1951 med '''Sigurd Akre''' som da var eier av [[Kollerøys skog (Nordre Follo gnr 93/2)\|Kollerøys skog (Nordre Follo gnr. 93/2)]]. Der grensen mellom bnr 1 og bnr 2 endte ved Kollerøysveien ble det avsatt en ca 75 m<sup>2</sup> stor plass av bnr 1 som eieren av bnr 2 skulle overta og disponere til lasteplass og bilplass. For dette ble det betalt kr 75 en gang for alle.		Året før Sigurd Kollerøs døde, skrev han en overenskomst datert 07.08.1951 med '''Sigurd Akre''' som da var eier av [[Kollerøys skog (Nordre Follo gnr 93/2)\|Kollerøys skog (Nordre Follo gnr. 93/2)]]. Der grensen mellom bnr 1 og bnr 2 endte ved Kollerøysveien ble det avsatt en ca 75 m<sup>2</sup> stor plass av bnr 1 som eieren av bnr 2 skulle overta og disponere til lasteplass og bilplass. For dette ble det betalt kr 75 en gang for alle.{{thumb\|Kollerøs gård 2017.jpg\|Gårdstunet på Kollerøys gård\|Hans Viggo Nordahl\|2017}}Da Sigurd Kollerøs var død i 1952, overtok brødrene i fellesskap eiendomsretten til gården. '''Georg Kollerøs, Arne Kollerøs og Johannes Kollerøs''' overtok hver sin tredjedel. Alle tre hadde da flyttet til Oslo.

	Da Sigurd Kollerøs var død i 1952, overtok brødrene i fellesskap eiendomsretten til gården. '''Georg Kollerøs, Arne Kollerøs og Johannes Kollerøs''' overtok hver sin tredjedel. Alle tre hadde da flyttet til Oslo.

	De skrev en forpaktningskontrakt 14.04.1953, med '''Leonard Westli''' fra Kråkstad. Han bodde på gården og skulle drive den i 3 år, men er antagelig fornyet noen år med samme forpakter. Deretter er kontrakten er tydeligvis undertegnet 06.03.1959 av en ny forpakter, '''Olaf Svartholt'''. Det er ukjent hvor lenge hans avtale varte.		De skrev en forpaktningskontrakt 14.04.1953, med '''Leonard Westli''' fra Kråkstad. Han bodde på gården og skulle drive den i 3 år, men er antagelig fornyet noen år med samme forpakter. Deretter er kontrakten er tydeligvis undertegnet 06.03.1959 av en ny forpakter, '''Olaf Svartholt'''. Det er ukjent hvor lenge hans avtale varte.
Linje 495:		Linje 488:

	Men i nyere tid er gården blitt fradelt en stor del av arealet. Det startet i 1911, da størstedelen av Kollerøys skog ble fradelt. Noe av skogen er i dag en del av gårdene [[Høybråten (Nordre Follo gnr. 92/6)]] og [[Trøytve (Nordre Follo gnr. 92/2)\|Trøytve (Nordre Follo gnr 92/12)]]. Dessuten er det fradelt fra bnr 1 noen tomter til fritidsboliger. Fradelingene av bruksnumrene 2-14 omtales i artikkelen [[Kollerøys (Nordre Follo gnr 93/2-14) fradelinger]].		Men i nyere tid er gården blitt fradelt en stor del av arealet. Det startet i 1911, da størstedelen av Kollerøys skog ble fradelt. Noe av skogen er i dag en del av gårdene [[Høybråten (Nordre Follo gnr. 92/6)]] og [[Trøytve (Nordre Follo gnr. 92/2)\|Trøytve (Nordre Follo gnr 92/12)]]. Dessuten er det fradelt fra bnr 1 noen tomter til fritidsboliger. Fradelingene av bruksnumrene 2-14 omtales i artikkelen [[Kollerøys (Nordre Follo gnr 93/2-14) fradelinger]].

	~~== Bilder ==~~
	[[Fil:Kollerøs - gammelt bolighus.jpg\|miniatyr\|Kollerøys gårdstun med bolighus, trolig fra midt på 1600-tallet. Personen midt på bildet: Johan Samuelsen (1828-1928). De andre er ukjente. Bildet er tatt ca 1910.]]


	[[Fil:Kollerøys ca 1928 fire generasjoner.jpg\|miniatyr\|Kollerøys ca 1928: Oldemor Elen Petronelle Olsdatter med sønn Johan Edvard Johansen, sønnedatter H<nowiki/>agar Elisabeth Borgen og oldebarn Josef Borgen]]





	==Referanser==		==Referanser==

Hans Viggo: Satt inn bilde i infoboks. Nå gikk det bra

2026-02-18T17:49:43Z

Satt inn bilde i infoboks. Nå gikk det bra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 17:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kollerøys (Nordre Follo gnr. 93)\|Kollerøys]]''' er en [[Matrikkelgård\|matrikkelgard]] i [[Nordre Follo kommune]] (før 1. januar 2020 i [[Ski kommune]]).		'''[[Kollerøys (Nordre Follo gnr. 93)\|Kollerøys]]''' er en [[Matrikkelgård\|matrikkelgard]] i [[Nordre Follo kommune]] (før 1. januar 2020 i [[Ski kommune]]).

	{{Infoboks gard\|navn=Kollerøys\|bilde="Kollerøs gård 2017.jpg"\|bildetekst=Kollerøys gårdstun. Foto: Hans Viggo Nordahl\|altnavn=Kaallerøs, Kolrøis, Kollerøes, Collerøys\|førstnevnt=1600-tallet\|sted=Ski\|sokn=Ski\|kommune=Nordre Follo\|fylke=Akershus\|gnr=93\|bnr=1\|type=Gårdsbruk\|gateadr=Kollerøysveien 80\|postnr=1425}}		{{Infoboks gard\|navn=Kollerøys\|bilde=Kollerøs gård 2017.jpg\|bildetekst=Kollerøys gårdstun. Foto: Hans Viggo Nordahl\|altnavn=Kaallerøs, Kolrøis, Kollerøes, Collerøys\|førstnevnt=1600-tallet\|sted=Ski\|sokn=Ski\|kommune=Nordre Follo\|fylke=Akershus\|gnr=93\|bnr=1\|type=Gårdsbruk\|gateadr=Kollerøysveien 80\|postnr=1425}}

	Gården er sannsynligvis blitt fradelt fra [[Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92)\|Gjetsjø]] (gnr 92) i middelalderen. Om gårdens alder kan intet sikkert sies, men den kan være fra omtrent samme tid som [[Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86)\|Bekkevar]] (gnr 86) ble skilt fra [[Grøstad (Nordre Follo gnr. 84)\|Grøstad]] (gnr 84).<ref>Terje Schou: Ski og Kråkstad, bd 2, s. 21</ref>		Gården er sannsynligvis blitt fradelt fra [[Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92)\|Gjetsjø]] (gnr 92) i middelalderen. Om gårdens alder kan intet sikkert sies, men den kan være fra omtrent samme tid som [[Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86)\|Bekkevar]] (gnr 86) ble skilt fra [[Grøstad (Nordre Follo gnr. 84)\|Grøstad]] (gnr 84).<ref>Terje Schou: Ski og Kråkstad, bd 2, s. 21</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 17:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kollerøys (Nordre Follo gnr. 93)\|Kollerøys]]''' er en [[Matrikkelgård\|matrikkelgard]] i [[Nordre Follo kommune]] (før 1. januar 2020 i [[Ski kommune]]).		'''[[Kollerøys (Nordre Follo gnr. 93)\|Kollerøys]]''' er en [[Matrikkelgård\|matrikkelgard]] i [[Nordre Follo kommune]] (før 1. januar 2020 i [[Ski kommune]]).

	{{Infoboks gard\|navn=Kollerøys\|bilde="Kollerøs gård 2017.jpg"\|bildetekst=Kollerøys gårdstun. Foto: Hans Viggo Nordahl\|altnavn=Kaallerøs, Kolrøis, Kollerøes, Collerøys\|førstnevnt=1600-tallet\|sted=Ski\|sokn=Ski\|kommune=Nordre Follo\|fylke=Akershus\|gnr=93\|bnr=1\|type=Gårdsbruk\|gateadr=Kollerøysveien 80\|postnr=1425}}		{{Infoboks gard\|navn=Kollerøys\|bilde=Kollerøs gård 2017.jpg\|bildetekst=Kollerøys gårdstun. Foto: Hans Viggo Nordahl\|altnavn=Kaallerøs, Kolrøis, Kollerøes, Collerøys\|førstnevnt=1600-tallet\|sted=Ski\|sokn=Ski\|kommune=Nordre Follo\|fylke=Akershus\|gnr=93\|bnr=1\|type=Gårdsbruk\|gateadr=Kollerøysveien 80\|postnr=1425}}

	Gården er sannsynligvis blitt fradelt fra [[Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92)\|Gjetsjø]] (gnr 92) i middelalderen. Om gårdens alder kan intet sikkert sies, men den kan være fra omtrent samme tid som [[Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86)\|Bekkevar]] (gnr 86) ble skilt fra [[Grøstad (Nordre Follo gnr. 84)\|Grøstad]] (gnr 84).<ref>Terje Schou: Ski og Kråkstad, bd 2, s. 21</ref>		Gården er sannsynligvis blitt fradelt fra [[Gjetsjø (Nordre Follo gnr. 92)\|Gjetsjø]] (gnr 92) i middelalderen. Om gårdens alder kan intet sikkert sies, men den kan være fra omtrent samme tid som [[Bekkevar (Nordre Follo gnr. 86)\|Bekkevar]] (gnr 86) ble skilt fra [[Grøstad (Nordre Follo gnr. 84)\|Grøstad]] (gnr 84).<ref>Terje Schou: Ski og Kråkstad, bd 2, s. 21</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 14:31
Linje 230:		Linje 230:
	Da Marthe ble døpt, var '''Joen Gulbrandsen''' fadder. Han på Kollerøys og kan være bror til Martes far Jørgen Gulbrandsen. Det er ikke funnet flere opplysninger om ham.		Da Marthe ble døpt, var '''Joen Gulbrandsen''' fadder. Han på Kollerøys og kan være bror til Martes far Jørgen Gulbrandsen. Det er ikke funnet flere opplysninger om ham.

	'''Ole Bendtsen''' (ca 1747-begravet 26.12.1800) og '''Birte Tostensdatter''' (døpt 14.05.1747) kom til Kollerøys ca 1789. De hadde vært husmannsfolk på Langskog under [[Vik (Enebakk gnr. 91)\|Vik]] i Enebakk fra slutten av 1770-årene. De giftet seg i Ski/Kråkstad 23.06.1774. Da bodde han i Enebakk og hun kom fra [[Fjell (gnr 101)\|Fjell (~~Nordre Follo~~ gnr. 101)]] i Ski. Han er trolig født på Syverrud (Nordre Follo gnr. 103), sønn av Bendt Bendtsen og Magnhild Pedersdatter, men hans dåpsregistrering er ikke funnet. Han bodde der da han ble konfirmert i 1769. Hun var født på [[Siggerud (Nordre Follo gnr. 104)\|Siggerud (gnr 104)]], datter av Tosten Tostensen og Kari Sebjørnsdatter.		'''Ole Bendtsen''' (ca 1747-begravet 26.12.1800) og '''Birte Tostensdatter''' (døpt 14.05.1747) kom til Kollerøys ca 1789. De hadde vært husmannsfolk på Langskog under [[Vik (Enebakk gnr. 91)\|Vik]] i Enebakk fra slutten av 1770-årene. De giftet seg i Ski/Kråkstad 23.06.1774. Da bodde han i Enebakk og hun kom fra [[Fjell (Nordre Follo gnr. 101)\|Fjell (gnr 101)]] i Ski. Han er trolig født på Syverrud (Nordre Follo gnr. 103), sønn av Bendt Bendtsen og Magnhild Pedersdatter, men hans dåpsregistrering er ikke funnet. Han bodde der da han ble konfirmert i 1769. Hun var født på [[Siggerud (Nordre Follo gnr. 104)\|Siggerud (gnr 104)]], datter av Tosten Tostensen og Kari Sebjørnsdatter.

	I manntalls- og skatteprotokollen for 1789 omtales Ole Bentsen i Kollerøys som fattig.		I manntalls- og skatteprotokollen for 1789 omtales Ole Bentsen i Kollerøys som fattig.
Linje 236:		Linje 236:
	Ole Bentsen og Berte Tostensdatter fikk disse barna:		Ole Bentsen og Berte Tostensdatter fikk disse barna:

	1. Mari Olsdatter, født på Langskog, [[Enebakk]], døpt i Ski 12.05.1775, Hun bodde på Kollerøys da hun ble konfirmert 09.10.1791. Det kan være hun som er tjenestepike på [[Finstad (gnr 137)\|Finstad (~~Nordre Follo~~ gnr. 137)]] i Ski ved folketellingen i 1801. Hun bodde på Kollerøys i 1797 da hun var fadder ved en dåp.		1. Mari Olsdatter, født på Langskog, [[Enebakk]], døpt i Ski 12.05.1775, Hun bodde på Kollerøys da hun ble konfirmert 09.10.1791. Det kan være hun som er tjenestepike på [[Finstad (Nordre Follo gnr. 137)\|Finstad (gnr 137)]] i Ski ved folketellingen i 1801. Hun bodde på Kollerøys i 1797 da hun var fadder ved en dåp.

	2. Anne Olsdatter, født på Langskog, Enebakk, døpt 15.04.1779. Hun bodde på Kollerøys da hun ble konfirmert i Ski/Kråkstad i 1796. Det er sannsynligvis hun som døde på Gjetsjøplass i 1803, 25 år gammel.		2. Anne Olsdatter, født på Langskog, Enebakk, døpt 15.04.1779. Hun bodde på Kollerøys da hun ble konfirmert i Ski/Kråkstad i 1796. Det er sannsynligvis hun som døde på Gjetsjøplass i 1803, 25 år gammel.
Linje 249:		Linje 249:
	Ole Bentsen døde på Kollerøys i 1800.		Ole Bentsen døde på Kollerøys i 1800.

	Hans mor, '''Magnhild Pedersdatter''', født ca 1713, begravet 13.10.1793, bodde trolig på Kollerøys de siste årene før hun døde. Hun var enke etter Bendt Bendtsen (ca 1688-1777) som hun giftet seg med i [[Enebakk]] 06.10.1744. De fikk 6 barn, se under [[Stokstad (gnr 88)\|Stokstad (~~Nordre Follo~~ gnr. 88)]].		Hans mor, '''Magnhild Pedersdatter''', født ca 1713, begravet 13.10.1793, bodde trolig på Kollerøys de siste årene før hun døde. Hun var enke etter Bendt Bendtsen (ca 1688-1777) som hun giftet seg med i [[Enebakk]] 06.10.1744. De fikk 6 barn, se under [[Stokstad (Nordre Follo gnr. 88)\|Stokstad (gnr 88)]].

	'''Ved folketellingen 1801''' var Berte Tostensdatter nylig blitt enke og ble registrert som avgiftsbruker på Kollerøys. Tre av barna bodde da sammen med henne: Anne, Bent og Tosten.		'''Ved folketellingen 1801''' var Berte Tostensdatter nylig blitt enke og ble registrert som avgiftsbruker på Kollerøys. Tre av barna bodde da sammen med henne: Anne, Bent og Tosten.
Linje 289:		Linje 289:
	Hans Peter Juel solgte Kollerøys 24.07.1824, til '''Ingeborg Arnesdatter''' (døpt 15.05.1769, død 07.09.1860) for 850 spd. Hun var født på Gjetsjø, datter av Arne Arnesen og Berte Torgersdatter. Hun var enke etter Jens Jensen (ca 1747-10.01.1823) og hadde bodd på Løvstad (gnr 50) i Kråkstad. Hun hadde ingen barn fra sitt første ekteskap.		Hans Peter Juel solgte Kollerøys 24.07.1824, til '''Ingeborg Arnesdatter''' (døpt 15.05.1769, død 07.09.1860) for 850 spd. Hun var født på Gjetsjø, datter av Arne Arnesen og Berte Torgersdatter. Hun var enke etter Jens Jensen (ca 1747-10.01.1823) og hadde bodd på Løvstad (gnr 50) i Kråkstad. Hun hadde ingen barn fra sitt første ekteskap.

	Hun bodde hos sin søster på [[Foss (Nordre Follo gnr. 123)\|Foss (gnr 123)]] da hun giftet seg 02.10.1824 med avgiftsbruker og enkemann '''Nils Christensen''',ca 1765-01.05.1840, fra [[Taraldrud (Nordre Follo gnr. 105)]].		Hun bodde hos sin søster på [[Foss (Nordre Follo gnr. 123)\|Foss (gnr 123)]] da hun giftet seg 02.10.1824 med avgiftsbruker og enkemann '''Nils Christensen''',ca 1765-01.05.1840, fra [[Taraldrud (Nordre Follo gnr. 105)\|Taraldrud (gnr 105)





			]].

	Han hadde vært gift 1) den 30.11.1799 med '''Anne Arnesdatter''' (1771-10.12.1819). Hun var fra Gjetsjø og søster til. De hadde 6 barn:		Han hadde vært gift 1) den 30.11.1799 med '''Anne Arnesdatter''' (1771-10.12.1819). Hun var fra Gjetsjø og søster til. De hadde 6 barn:
Linje 305:		Linje 311:
	6. Maria Nilsdatter, født på Taraldrud, begr 18.04.1813. Hjemmedøpt, død 8 dager gammel		6. Maria Nilsdatter, født på Taraldrud, begr 18.04.1813. Hjemmedøpt, død 8 dager gammel

	Som ugift bodde Nils Christensen på Taraldrud. Da fikk han en datter med piken Anne Larsdatter [[Asgjerrud (~~Ski~~ gnr 83)\|Asgjerrudplass (gnr 83)]]. Hun het Ingeborg, døpt 04.01.1794, begr 17.07.1796.		Som ugift bodde Nils Christensen på Taraldrud. Da fikk han en datter med piken Anne Larsdatter [[Asgjerrud (Nordre Follo gnr. 83)\|Asgjerrudplass (gnr 83)]]. Hun het Ingeborg, døpt 04.01.1794, begr 17.07.1796.

	Etter at Nils Christensen og Ingeborg Arnesdatter giftet seg, var det han som overtok ansvaret for gården. De flyttet til Kollerøys senest i 1826. Han låner med pant i gården både i 1826 og 1830. Lånene fra 1826 ble innløst i 1833. Lånet fra 1830 var tatt opp på vegne av Berte, hans datter fra første ekteskap. Nils Christensen og Ingeborg Arnesdatter fikk ingen barn sammen.		Etter at Nils Christensen og Ingeborg Arnesdatter giftet seg, var det han som overtok ansvaret for gården. De flyttet til Kollerøys senest i 1826. Han låner med pant i gården både i 1826 og 1830. Lånene fra 1826 ble innløst i 1833. Lånet fra 1830 var tatt opp på vegne av Berte, hans datter fra første ekteskap. Nils Christensen og Ingeborg Arnesdatter fikk ingen barn sammen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 13:32
Linje 15:		Linje 15:

	==Grenser==		==Grenser==
	I øst har Kollerøys grense mot innsjøen [[Langen]], helt sør til Rustadelva som er kommunegrensen mellom Nordre Follo og [[Enebakk kommune\|Enebakk]]. Derfra følger grensen elva til grensen mot gnr 92 Gjetsjø. Derfra har Kollerøys grense mot gnr 92 Gjetsjø i vest og nord helt fram til Langen. Mange gårdsnavn er nevnt i artikkelen. De gårdene som ligger i Kråkstad og Ski er nevnt med gårdsnummer.		I øst har Kollerøys grense mot innsjøen [[Langen]], helt sør til Rustadelva som er kommunegrensen mellom Nordre Follo og [[Enebakk kommune\|Enebakk]]. Derfra følger grensen elva til grensen mot gnr 92 Gjetsjø. Derfra har Kollerøys grense mot gnr 92 Gjetsjø i vest og nord helt fram til Langen. Mange gårdsnavn er nevnt i artikkelen. De gårdene som ligger i [[Kråkstad kommune\|Kråkstad]] og [[Ski kommune\|Ski]] er nevnt med gårdsnummer.

	==Matrikkelinformasjon==		==Matrikkelinformasjon==
Linje 61:		Linje 61:
	'''Helge Jensen''' er først nevnt ved landskatten [[Mikkelsmesse\|Mikkelsmess]] 1611. Ved knekteskatten 1615 har han odel på ½ skippund mel i gården. Odelsjordeboken 1624 opplyser at han eier 3 fjerdinger mel i Gjetsjø og ½ skippund mel i Kollerøys, altså hele Kollerøys. Han nevnes også i jordeboken for 1642 og koppskatten 1645.		'''Helge Jensen''' er først nevnt ved landskatten [[Mikkelsmesse\|Mikkelsmess]] 1611. Ved knekteskatten 1615 har han odel på ½ skippund mel i gården. Odelsjordeboken 1624 opplyser at han eier 3 fjerdinger mel i Gjetsjø og ½ skippund mel i Kollerøys, altså hele Kollerøys. Han nevnes også i jordeboken for 1642 og koppskatten 1645.

	Helge Jensen hadde sønnen '''Knud Helgesen''' som arvet Gjetsjø og Kollerøys etter sin far. Han flyttet etter hvert til [[Ullern (gård i Oslo)\|Ullern]] i [[Aker herred\|Aker]]. I et brev skrevet på [[Ski prestegård]], datert 09.07.1647 skriver han at han solgte alt han eide i Gjetsjø og Kollerøys, det han hadde arvet etter sin avdøde far, til sin farbror '''Halvor Jensen''' (ca 1594-1673) på Skjegstad. Dette ble lagt fram på tinget 15.12.1689 av Halvor Jensens sønn Jens Halvorsen Gjetsjø. Fra 1647 eide altså Halvor Jensen Skjegstad alle de tre gårdene Skjegstad, ~~Gjetsjøog~~ Kollerøys.		Helge Jensen hadde sønnen '''Knud Helgesen''' som arvet Gjetsjø og Kollerøys etter sin far. Han flyttet etter hvert til [[Ullern (gård i Oslo)\|Ullern]] i [[Aker herred\|Aker]]. I et brev skrevet på [[Ski prestegård]], datert 09.07.1647 skriver han at han solgte alt han eide i Gjetsjø og Kollerøys, det han hadde arvet etter sin avdøde far, til sin farbror '''Halvor Jensen''' (ca 1594-1673) på Skjegstad. Dette ble lagt fram på tinget 15.12.1689 av Halvor Jensens sønn Jens Halvorsen Gjetsjø. Fra 1647 eide altså Halvor Jensen Skjegstad alle de tre gårdene Skjegstad, Gjetsjø og Kollerøys.

	Ved koppskatten 1645 betalte Knud ½ ort. Han nevnes også i lensregnskapene for 1645.		Ved koppskatten 1645 betalte Knud ½ ort. Han nevnes også i lensregnskapene for 1645.
Linje 97:		Linje 97:
	I 1689 var '''Simen''' beboer på Kollerøys. Han vitnet i en sak mellom Ole Rustad fra Enebakk og Jens Gjetsjø og hans to sønner Joen og Helge.		I 1689 var '''Simen''' beboer på Kollerøys. Han vitnet i en sak mellom Ole Rustad fra Enebakk og Jens Gjetsjø og hans to sønner Joen og Helge.

	I juni 1692 kom det opp en sak på tinget på [[~~Grydeland~~ Lille]] (gnr 8) i Kråkstad. Holm Vik i Enebakk hadde bygd en dam som demmet opp Langen. Det medførte at vannet steg betydelig og oversvømmet åker og eng helt opp til [[Store Bru (Nordre Follo gnr. 97)\|Bru]] (gnr 97) og [[Jevik (Nordre Follo gnr. 100)\|Jevik]] (gnr 100). En stor gruppe menn fra gårdene langs Langen gikk da til Holm Vik for å klage, og be ham om å slippe ut vannet. En av dem som var med på dette, var '''Erik Kollerøys'''. Alle måtte forklare seg for retten, og Erik fortalte at vannet sto over hans eng og åker. Da de kom til Holm Vik for å snakke med ham om vannet, ser det ut til at han var den som startet rivingen av dammen. Etter hvert hjalp de andre til. Etter hvert ble den helt revet ned Det er uklart hvilken dom retten kom til.		I juni 1692 kom det opp en sak på tinget på [[Lille Gryteland (Nordre Follo gnr. 8)\|Lille Gryteland]] (gnr 8) i Kråkstad. Holm Vik i Enebakk hadde bygd en dam som demmet opp Langen. Det medførte at vannet steg betydelig og oversvømmet åker og eng helt opp til [[Store Bru (Nordre Follo gnr. 97)\|Bru]] (gnr 97) og [[Jevik (Nordre Follo gnr. 100)\|Jevik]] (gnr 100). En stor gruppe menn fra gårdene langs Langen gikk da til Holm Vik for å klage, og be ham om å slippe ut vannet. En av dem som var med på dette, var '''Erik Kollerøys'''. Alle måtte forklare seg for retten, og Erik fortalte at vannet sto over hans eng og åker. Da de kom til Holm Vik for å snakke med ham om vannet, ser det ut til at han var den som startet rivingen av dammen. Etter hvert hjalp de andre til. Etter hvert ble den helt revet ned Det er uklart hvilken dom retten kom til.

	Fra 1693 er rådmann i Christiania, '''Hans Carstensen''' eier av Kollerøys, ifølge fogderegnskapene. Han var stesønn til en av Christianias rikeste menn, Christen Eskildsen Griis. Begge var store jordeiere i Kråkstad og Ski. Allerede i 1696 har hans arvinger overtatt eiendommen. Skifte etter Hans Carstensen ble holdt i 1699, og hans enke, '''Margrethe Siversdatter''' overtok eiendomsretten til Kollerøys og alle hans andre eiendommer i bygda.		Fra 1693 er rådmann i Christiania, '''Hans Carstensen''' eier av Kollerøys, ifølge fogderegnskapene. Han var stesønn til en av Christianias rikeste menn, Christen Eskildsen Griis. Begge var store jordeiere i Kråkstad og Ski. Allerede i 1696 har hans arvinger overtatt eiendommen. Skifte etter Hans Carstensen ble holdt i 1699, og hans enke, '''Margrethe Siversdatter''' overtok eiendomsretten til Kollerøys og alle hans andre eiendommer i bygda.
Linje 103:		Linje 103:
	I 1699 omtales Kollerøs som en av gårdene som har restanse i forhold til landskylden, men det står ikke hvem som var bruker av gården.		I 1699 omtales Kollerøs som en av gårdene som har restanse i forhold til landskylden, men det står ikke hvem som var bruker av gården.

	Alle disse eierne hadde lånt ut penger med pant i gården. Pantehaveren hadde altså råderett over gården uten å ha et skjøte som bevis på at de eide den. Skjøtet tilhørte '''Jens Halvorsen [[Gjetsjø]]''' og '''Gunder Halvorsen [[Skjegstad]]'''. Eiendomsretten til Kollerøys framkom i et gammelt brev datert Ski prestegård 09.07.1647, nevnt ovenfor.		Alle disse eierne hadde lånt ut penger med pant i gården. Pantehaveren hadde altså råderett over gården uten å ha et skjøte som bevis på at de eide den. Skjøtet tilhørte '''Jens Halvorsen Gjetsjø''' og '''Gunder Halvorsen Skjegstad'''. Eiendomsretten til Kollerøys framkom i et gammelt brev datert Ski prestegård 09.07.1647, nevnt ovenfor.

	=== 1700-tallet ===		=== 1700-tallet ===
Linje 132:		Linje 132:
	Verdien av boets eiendeler beløp seg til ca 84 rdl. Men det viste seg at fordringene var på over 90 rdl. Av fordringene er bl.a. nevnt utgifter til selve skiftet og til presten og graveren. Dessuten hadde Linnert Eriksen et lån på 10 rdl. Sønnen Arne Linnertsen krevde i skiftet både sin morsarv og arv på vegne av sin bror som var død i utlandet.		Verdien av boets eiendeler beløp seg til ca 84 rdl. Men det viste seg at fordringene var på over 90 rdl. Av fordringene er bl.a. nevnt utgifter til selve skiftet og til presten og graveren. Dessuten hadde Linnert Eriksen et lån på 10 rdl. Sønnen Arne Linnertsen krevde i skiftet både sin morsarv og arv på vegne av sin bror som var død i utlandet.

	'''Hans Larsen''', ca 1694-begravet 02.11.1771, og '''Dordi''' '''Christensdatter''', ca 1690-begravet 28.02.1751, bodde på Kollerøys ca 1736-1737. Innen 1751 hadde de flyttet til [[Slora (Nordre Follo gnr. 94/2)\|Slora (gnr 94/2)]] under [[Skjegstad ~~(Nordre Follo gnr. 94)\|Skjegstad]]~~. De hadde to sønner som er kjent:		'''Hans Larsen''', ca 1694-begravet 02.11.1771, og '''Dordi''' '''Christensdatter''', ca 1690-begravet 28.02.1751, bodde på Kollerøys ca 1736-1737. Innen 1751 hadde de flyttet til [[Slora (Nordre Follo gnr. 94/2)\|Slora (gnr 94/2)]] under Skjegstad. De hadde to sønner som er kjent:

	1. Hans Hansen, født ca 1730-gravlagt 02.12.1753. Fødested ukjent.		1. Hans Hansen, født ca 1730-gravlagt 02.12.1753. Fødested ukjent.
Linje 345:		Linje 345:
	Det ser ut til at Aasmunds mor Anne Kirstine Willemsdatter flyttet til Kollerøys som enke, for hun døde der 20.12.1860.		Det ser ut til at Aasmunds mor Anne Kirstine Willemsdatter flyttet til Kollerøys som enke, for hun døde der 20.12.1860.

	Aasmund Christophersen giftet seg 06.12.1861 med '''Ragnhild Paulsdatter''', født ca 1820, fra Haugteigen i Ås (nå: Nordre Follo). Hun var datter av Paul Johnsen. Aasmund og Ragnild møttes nok på Kollerøys, for hun flyttet til Kollerøys i 1850. De bodde begge der og var faddere for et barn fra [[~~Skjegstadslora (Ski gnr 94/2)\|~~Skjegstadslora (Nordre Follo gnr. 94/2)]] i 1853. Hun bodde også på Kollerøys da hun var fadder for et barn fra ~~[[Halstad (Ski gnr 138)\|~~Halstad (Nordre Follo gnr. 138)]] i 1860. Ved folketellingen i 1865 bodde de på [[Ellingsrud (Nordre Follo gnr. 140)]]. Det er ikke registrert at de fikk noen barn. Aasmund Christophersen døde på Ellingsrud.		Aasmund Christophersen giftet seg 06.12.1861 med '''Ragnhild Paulsdatter''', født ca 1820, fra Haugteigen i Ås (nå: Nordre Follo). Hun var datter av Paul Johnsen. Aasmund og Ragnild møttes nok på Kollerøys, for hun flyttet til Kollerøys i 1850. De bodde begge der og var faddere for et barn fra [[Skjegstadslora (Nordre Follo gnr. 94/2)]] i 1853. Hun bodde også på Kollerøys da hun var fadder for et barn fra Halstad (Nordre Follo gnr. 138) i 1860. Ved folketellingen i 1865 bodde de på [[Ellingsrud (Nordre Follo gnr. 140)]]. Det er ikke registrert at de fikk noen barn. Aasmund Christophersen døde på Ellingsrud.

	'''Anne Gurine Gundersdatter''', født 1831 på [[Finstad (~~Ski~~ gnr. 137)]] og bodde på Kollerøys da hun var konfirmant i 1846. Hennes foreldre var ikke gift. Morens navn er ikke kjent, men en av fadderne, Malene Alvsdatter Kjølstad i Ås, oppgir at hun var enke etter en skomaker i Christiania som het Gulbrand Erichsen. Faren var en jeger fra Akershus garnison som het Gunder Gundersen Berg. Hun giftet seg 16.05.1854 med Lars Anton Larsen fra [[Vestre Rodum (nordre Follo gnr. 71)\|Vestre Rodum (Nordre Follo gnr. 71)]].		'''Anne Gurine Gundersdatter''', født 1831 på [[Finstad (Nordre Follo gnr. 137)]] og bodde på Kollerøys da hun var konfirmant i 1846. Hennes foreldre var ikke gift. Morens navn er ikke kjent, men en av fadderne, Malene Alvsdatter Kjølstad i Ås, oppgir at hun var enke etter en skomaker i Christiania som het Gulbrand Erichsen. Faren var en jeger fra Akershus garnison som het Gunder Gundersen Berg. Hun giftet seg 16.05.1854 med Lars Anton Larsen fra [[Vestre Rodum (nordre Follo gnr. 71)\|Vestre Rodum (Nordre Follo gnr. 71)]].

	'''Andreas''' '''Hansen''' bodde på Kollerøys da han var fadder for et barn i 1848.		'''Andreas''' '''Hansen''' bodde på Kollerøys da han var fadder for et barn i 1848.