Kolstadfoss - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 16. apr. 2025 kl. 09:38

2025-04-16T09:38:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 09:38
Linje 8:		Linje 8:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ~~{{Kilde bok \| forfatter= Løwe, Gunn Cathrine og Ottesen, Odd\|utgivelsesår= 1999\|tittel=~~ Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog~~\| utgave=~~ 1~~\| utgivelsessted= Aurskog\| forlag=~~ Aurskog- Høland kommune~~\| side 52-53\|isbn= 82-995118-01\| språk= norsk\| url= }}~~ {{Nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2010081108032~~}}		* ''Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog. Bind 1''. Utg. Aurskog-Høland kommune. Bjørkelangen. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708031}}.
	* [https://www.aurskog-holand.kommune.no/globalassets/planer/dokumenter/kulturminneplandel1.pdf Kulturminneplan 2007-2015], del 1, [[Aurskog-Høland kommune]], pkt 3.3		* [https://www.aurskog-holand.kommune.no/globalassets/planer/dokumenter/kulturminneplandel1.pdf Kulturminneplan 2007-2015], del 1, [[Aurskog-Høland kommune]], pkt 3.3

PaulVIF på 13. mar. 2024 kl. 11:29

2024-03-13T11:29:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 11:29
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Kolstadfoss]]''' er en 2,5 meter høy foss mellom innsjøene [[Setten (Akershus)\|Setten]] og [[Mjermen]]. Fossen og innsjøene inngår i [[Haldenvassdraget]]. Fossen er et relativt kort stryk mellom innsjøene. Fossen har navn etter den nærliggende gården [[Kolstad (Aurskog-Høland)\|Kolstad]].		'''[[Kolstadfoss]]''' er en 2,5 meter høy foss mellom innsjøene [[Setten (Akershus)\|Setten]] og [[Mjermen]]. Fossen og innsjøene inngår i [[Haldenvassdraget]]. Fossen er et relativt kort stryk mellom innsjøene. Fossen har navn etter den nærliggende gården [[Kolstad (Aurskog-Høland)\|Kolstad]].

	Kolstadfoss var knutepunkt for tømmerfløtingen på Setten og det bygget både dam og lenser før 1760. Etter at [[Sootkanalen]] var ferdig i 1849, var dette en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via ~~Soots kanal~~ til Setten og Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. ~~Soots kanal~~ har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.		Kolstadfoss var knutepunkt for tømmerfløtingen på Setten og det bygget både dam og lenser før 1760. Etter at [[Sootkanalen]] var ferdig i 1849, var dette en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via Sootkanalen til Setten og Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. Sootkanalen har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.

	Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)\|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos O. Jakobsens Maskinværksted i Kristiania i november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden hvor den samlet tømmeret igjen for videre slep. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.		Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)\|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos O. Jakobsens Maskinværksted i Kristiania i november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden hvor den samlet tømmeret igjen for videre slep. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.

PaulVIF på 13. mar. 2024 kl. 11:27

2024-03-13T11:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 11:27
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Kolstadfoss]]''' er en 2,5 meter høy foss mellom innsjøene [[Setten (Akershus)\|Setten]] og [[Mjermen]]. Fossen og innsjøene inngår i [[Haldenvassdraget]]. Fossen er et relativt kort stryk mellom innsjøene. Fossen har navn etter den nærliggende gården [[Kolstad (Aurskog-Høland)\|Kolstad]].		'''[[Kolstadfoss]]''' er en 2,5 meter høy foss mellom innsjøene [[Setten (Akershus)\|Setten]] og [[Mjermen]]. Fossen og innsjøene inngår i [[Haldenvassdraget]]. Fossen er et relativt kort stryk mellom innsjøene. Fossen har navn etter den nærliggende gården [[Kolstad (Aurskog-Høland)\|Kolstad]].

	Kolstadfoss var knutepunkt for tømmerfløtingen på Setten og det bygget både dam og lenser før 1760. Etter at [[~~Soots kanal~~]] var ferdig i 1849, var dette en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via Soots kanal til Setten og Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. Soots kanal har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.		Kolstadfoss var knutepunkt for tømmerfløtingen på Setten og det bygget både dam og lenser før 1760. Etter at [[Sootkanalen]] var ferdig i 1849, var dette en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune\|Eidskog]] via Soots kanal til Setten og Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. Soots kanal har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.

	Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)\|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos O. Jakobsens Maskinværksted i Kristiania i november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden hvor den samlet tømmeret igjen for videre slep. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.		Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)\|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos O. Jakobsens Maskinværksted i Kristiania i november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden hvor den samlet tømmeret igjen for videre slep. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:38Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 8:		Linje 8:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{Kilde bok \| forfatter= Løwe, Gunn Cathrine og Ottesen, Odd\|utgivelsesår= 1999\|tittel= Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog\| utgave= 1\| utgivelsessted= Aurskog\| forlag= Aurskog- Høland kommune\| side 52-53\|isbn= 82-995118-01\| språk= norsk\| url= }} {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010081108032}}		* {{Kilde bok \| forfatter= Løwe, Gunn Cathrine og Ottesen, Odd\|utgivelsesår= 1999\|tittel= Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog\| utgave= 1\| utgivelsessted= Aurskog\| forlag= Aurskog- Høland kommune\| side 52-53\|isbn= 82-995118-01\| språk= norsk\| url= }} {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081108032}}
	* [https://www.aurskog-holand.kommune.no/globalassets/planer/dokumenter/kulturminneplandel1.pdf Kulturminneplan 2007-2015], del 1, [[Aurskog-Høland kommune]], pkt 3.3		* [https://www.aurskog-holand.kommune.no/globalassets/planer/dokumenter/kulturminneplandel1.pdf Kulturminneplan 2007-2015], del 1, [[Aurskog-Høland kommune]], pkt 3.3

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Kolstadfoss.jpg|Kart over Kolstadfoss}} {{thumb|DS Mjølner.png|D/S «Mjølner» ved Bolstadøya i Setten.|Akershusbasen|1893}} '''Kolstadfoss''...

2018-03-14T13:48:35Z

Ny side: {{thumb|Kolstadfoss.jpg|Kart over Kolstadfoss}} {{thumb|DS Mjølner.png|D/S «Mjølner» ved Bolstadøya i Setten.|Akershusbasen|1893}} '''Kolstadfoss''...

Ny side

{{thumb|Kolstadfoss.jpg|Kart over Kolstadfoss}}
{{thumb|DS Mjølner.png|[[D/S «Mjølner»]] ved Bolstadøya i [[Setten (Akershus)|Setten]].|[[Akershusbasen]]|1893}}
'''[[Kolstadfoss]]''' er en 2,5 meter høy foss mellom innsjøene [[Setten (Akershus)|Setten]] og [[Mjermen]]. Fossen og innsjøene inngår i [[Haldenvassdraget]]. Fossen er et relativt kort stryk mellom innsjøene. Fossen har navn etter den nærliggende gården [[Kolstad (Aurskog-Høland)|Kolstad]].

Kolstadfoss var knutepunkt for tømmerfløtingen på Setten og det bygget både dam og lenser før 1760. Etter at [[Soots kanal]] var ferdig i 1849, var dette en del av et større tømmerfløtingssystem som kunne fløte tømmer fra [[Eidskog kommune|Eidskog]] via Soots kanal til Setten og Mjermen og videre mot sjøene i Haldensvassdraget. Før kanalen ble bygget måtte tømmeret føres ned i Vänernvassdrag til Sverige. Soots kanal har sitt innløp til Setten ved Tangen i nord og tømmeret måtte slepes med båt til Kolstadfoss i sør. Dette gjorde Kolstadfoss til knutepunktet i tømmerfløtingen da alt tømmeret fra denne området måtte gjennom dette forholdsvis trange stryket.

Eieren av [[Bolstad (Aurskog-Høland)|Bolstad]] fra 1888, major Wiel Gedde hadde ansvaret for fløtingen på Setten og Mjermen. For å trekke tømmeret over både Setten og Mjermen bestilte Gedde slepebåten [[D/S «Mjølner»]] hos O. Jakobsens Maskinværksted i Kristiania i november 1891 og denne ble levert 30. mars 1892. Sammen med båten ble det laget en tralle for transport av båten over land ved Kolstadfoss mens tømmeret gikk gjennom den smale elven ved fossen. En skinnegang ble anlagt tvers over det lave eidet, og skinnene gikk så langt ut i vannet på begge sider at dampbåten kunne gå opp på en tralle, som da ved hjelp av en vinsj på slepebåten og dens egen maskin og trekkabler i skinnegangen trakk den over eidet og ned på den andre siden hvor den samlet tømmeret igjen for videre slep. Skinnegangen ligger fremdeles i terrenget.

== Kilder ==
* {{Kilde bok | forfatter= Løwe, Gunn Cathrine og Ottesen, Odd|utgivelsesår= 1999|tittel= Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog| utgave= 1| utgivelsessted= Aurskog| forlag= Aurskog- Høland kommune| side 52-53|isbn= 82-995118-01| språk= norsk| url= }} {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010081108032}}
* [https://www.aurskog-holand.kommune.no/globalassets/planer/dokumenter/kulturminneplandel1.pdf Kulturminneplan 2007-2015], del 1, [[Aurskog-Høland kommune]], pkt 3.3

{{Artikkelkoord|59.779861|N|11.673194|Ø}}
[[Kategori:Elver og bekker]]
[[Kategori:Fosser]]
[[Kategori:Haldenvassdraget]]
[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
[[Kategori:Tømmerfløyting]]
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
[[Kategori:Høland]]
{{bm}}