Kommandantboligen på Kongsvinger festning - Sideversjonshistorikk

Oskar Aanmoen: /* Stall og fehus */

2025-08-21T11:08:45Z

Stall og fehus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 11:08
Linje 73:		Linje 73:
	Stallen ble anlagt i 1691, men den råtnet opp og en ny stall ble oppført da i mur som stod ferdig i 1742. Den står mellom kommandantboligen og slaveriet. Den var opprinnelig mye mindre, men fikk et tilbygg omkring 1771 som gjorde at bygget ble kombinert stall og fehus. Frem til da hadde kommandanten hatt et eget fjøs til sine kuer stående på Prins Wilhelms batteri, som da ble revet.		Stallen ble anlagt i 1691, men den råtnet opp og en ny stall ble oppført da i mur som stod ferdig i 1742. Den står mellom kommandantboligen og slaveriet. Den var opprinnelig mye mindre, men fikk et tilbygg omkring 1771 som gjorde at bygget ble kombinert stall og fehus. Frem til da hadde kommandanten hatt et eget fjøs til sine kuer stående på Prins Wilhelms batteri, som da ble revet.

	Med et mindre tilbygg i 1930 fikk stallen og fehuset den størrelsen det har i dag. Under andre verdenskrig ble bygget noe ~~endre~~. Deler av stallen ble da gjort om til sanitærrom og fikk installert, dusj, bad og klosetter. Bygget har også hatt funksjon som tørkehus og sprøytehus.		Med et mindre tilbygg i 1930 fikk stallen og fehuset den størrelsen det har i dag. Under andre verdenskrig ble bygget noe endret. Deler av stallen ble da gjort om til sanitærrom og fikk installert, dusj, bad og klosetter. Bygget har også hatt funksjon som tørkehus og sprøytehus.

	===Hagen===		===Hagen===

Oskar Aanmoen: /* Se også */

2025-06-13T05:50:21Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 05:50
Linje 258:		Linje 258:
	* [[Johannes Junge (1670-1746)\|Johannes Junge]]		* [[Johannes Junge (1670-1746)\|Johannes Junge]]
	* [[Wilhelm Sissener]]		* [[Wilhelm Sissener]]
			* [[Jonas Severin Dessen (1815-1887)\|Jonas Severin Dessen]]

	==Kilder==		==Kilder==

Oskar Aanmoen på 10. jun. 2025 kl. 12:37

2025-06-10T12:37:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 12:37
Linje 252:		Linje 252:

	Hun avsluttet med å lese diktet "Vennskap" av Hans Børli, som en hyllest til fellesskapet og de sterke båndene i regionen.		Hun avsluttet med å lese diktet "Vennskap" av Hans Børli, som en hyllest til fellesskapet og de sterke båndene i regionen.

			==Se også==
			Artikler om kommandanter som har bodd i boligen:
			* [[Georg Marenus Gottlieb Erdmann]]
			* [[Johannes Junge (1670-1746)\|Johannes Junge]]
			* [[Wilhelm Sissener]]

	==Kilder==		==Kilder==

Oskar Aanmoen på 12. mai 2025 kl. 13:49

2025-05-12T13:49:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 13:49
Linje 34:		Linje 34:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Kongsvinger sett fra festningen med kommandantens hage.png\|Kommandantens hage i 1929, sett fra festningens murer.\|Hermann Christian Neupert.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Kongsvinger sett fra festningen med kommandantens hage.png\|Kommandantens hage i 1929, sett fra festningens murer.\|Hermann Christian Neupert.}}</onlyinclude>

	{{thumb\|Overud i Kongsvinger 1.png\|Hovedbyggningen på Overud i 1925. Gården var kommandantgård på ~~slutten av~~ 1600-tallet og fungerte som kommandantens ferie- og sommerbolig i fredstid. {{Byline\|[[Anders Beer Wilse]]\|1925}}}}		{{thumb\|Overud i Kongsvinger 1.png\|Hovedbyggningen på Overud i 1925. Gården var kommandantgård på 1600-tallet og 1700-tallet og fungerte da som kommandantens ferie- og sommerbolig i fredstid. {{Byline\|[[Anders Beer Wilse]]\|1925}}}}

	<onlyinclude>{{Thumb\|Inngang - kommandantboligen.jpg\| Inngangspartiet til Kommandantboligen.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Inngang - kommandantboligen.jpg\| Inngangspartiet til Kommandantboligen.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>

Oskar Aanmoen: /* Byggningen */

2025-05-12T13:46:51Z

Byggningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 13:46
Linje 56:		Linje 56:
	Kommandantboligen på [[Kongsvinger festning]] er opprinnelig fra Nordre Nor ved Nor skanse i Vinger. Begge Nor-gårdene ble kjøpt av sogneprest Anders Middelfart rundt 1663. Han satte sønnen på den ene og svigersønnen på den andre gården. Gamle papirer stadfester klart at det var hans sønn og arving fenrik Peder Andersen som solgte huset til forsvaret i 1683. Prisen var 20 riksdaler. Bygningen ble så flyttet opp til Kongsvinger festning.		Kommandantboligen på [[Kongsvinger festning]] er opprinnelig fra Nordre Nor ved Nor skanse i Vinger. Begge Nor-gårdene ble kjøpt av sogneprest Anders Middelfart rundt 1663. Han satte sønnen på den ene og svigersønnen på den andre gården. Gamle papirer stadfester klart at det var hans sønn og arving fenrik Peder Andersen som solgte huset til forsvaret i 1683. Prisen var 20 riksdaler. Bygningen ble så flyttet opp til Kongsvinger festning.

	Bygget ble da montert opp på festningen i 1683 og har fra den gang til tidlig 2000-tall fungert som bolig for [[Kongsvinger festning#Kommandanter\|festningens kommandanter]].		Bygget ble da montert opp på festningen i 1683 og har fra den gang til tidlig 2000-tall fungert som bolig for [[Kongsvinger festning#Kommandanter\|festningens kommandanter]]. [[Georg Reichwein (1630–1710)]] var da den første kommandanten på festningen og den første til å ta opp residens i kommandantboligen.

	Opprinnelig var bygningen i to etasjer pluss tak, men forsvarets ledelse mente bygningen var for synlig og dermed utgjorde et godt siktemål for svenske kanoner. Man valgte derfor å fjerne andre etasje i 1694 slik at bygget bestod av kjeller, første etasje og så tak. Kjelleren som utgjør kommandantboligen, er rester etter ammunisjonslagrene til gamle Vinger skanse. Bygget er panelt bindingsverk. Bruken av bindingsverkteknikk er relativt sjeldent i Vinger, spesielt på så gamle bygninger.		Opprinnelig var bygningen i to etasjer pluss tak, men forsvarets ledelse mente bygningen var for synlig og dermed utgjorde et godt siktemål for svenske kanoner. Man valgte derfor å fjerne andre etasje i 1694 slik at bygget bestod av kjeller, første etasje og så tak. Kjelleren som utgjør kommandantboligen, er rester etter ammunisjonslagrene til gamle Vinger skanse. Bygget er panelt bindingsverk. Bruken av bindingsverkteknikk er relativt sjeldent i Vinger, spesielt på så gamle bygninger.

Oskar Aanmoen: /* Kommandantgårder */

2025-05-12T13:30:14Z

Kommandantgårder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 13:30
Linje 94:		Linje 94:

	Gårdsdrift ga kommandanten både direkte inntekter gjennom leieinntekter og avkastning fra landbruk, og en praktisk forsyningskilde for husholdningen. I noen tilfeller benyttet offiserer gårdene som sommerbolig eller for rekreasjon. Eiendomsbesittelse ga også økt lokal innflytelse, og kunne styrke forbindelsen til det sivile samfunnet i grenseområdet. [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Storgården		Gårdsdrift ga kommandanten både direkte inntekter gjennom leieinntekter og avkastning fra landbruk, og en praktisk forsyningskilde for husholdningen. I noen tilfeller benyttet offiserer gårdene som sommerbolig eller for rekreasjon. Eiendomsbesittelse ga også økt lokal innflytelse, og kunne styrke forbindelsen til det sivile samfunnet i grenseområdet. [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Storgården
	Overud]] ved [[Vingersjøen]] var kommandantgård på ~~slutten av 1600~~-tallet.		Overud]] ved [[Vingersjøen]] var kommandantgård på 1700-tallet.

	Selv om det ikke foreligger en komplett oversikt over alle kommandantene ved Kongsvinger festning sine eierskap, finnes det flere dokumenterte eksempler. Enkelte kommandanter eide større gårder i [[Vinger]], [[Solør]], [[Brandval]] og [[Eidskog]]. Andre investerte i mindre bruk, skog eller sæter-rettigheter. Det var ikke uvanlig at slike eiendommer forble i offisersfamiliens eie i flere tiår, og i noen tilfeller ble de videreført til barn eller inngiftede slektninger.		Selv om det ikke foreligger en komplett oversikt over alle kommandantene ved Kongsvinger festning sine eierskap, finnes det flere dokumenterte eksempler. Enkelte kommandanter eide større gårder i [[Vinger]], [[Solør]], [[Brandval]] og [[Eidskog]]. Andre investerte i mindre bruk, skog eller sæter-rettigheter. Det var ikke uvanlig at slike eiendommer forble i offisersfamiliens eie i flere tiår, og i noen tilfeller ble de videreført til barn eller inngiftede slektninger.

Oskar Aanmoen på 12. mai 2025 kl. 13:23

2025-05-12T13:23:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 13:23
Linje 33:		Linje 33:

	<onlyinclude>{{Thumb\|Kongsvinger sett fra festningen med kommandantens hage.png\|Kommandantens hage i 1929, sett fra festningens murer.\|Hermann Christian Neupert.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Kongsvinger sett fra festningen med kommandantens hage.png\|Kommandantens hage i 1929, sett fra festningens murer.\|Hermann Christian Neupert.}}</onlyinclude>

			{{thumb\|Overud i Kongsvinger 1.png\|Hovedbyggningen på Overud i 1925. Gården var kommandantgård på slutten av 1600-tallet og fungerte som kommandantens ferie- og sommerbolig i fredstid. {{Byline\|[[Anders Beer Wilse]]\|1925}}}}

	<onlyinclude>{{Thumb\|Inngang - kommandantboligen.jpg\| Inngangspartiet til Kommandantboligen.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Inngang - kommandantboligen.jpg\| Inngangspartiet til Kommandantboligen.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>

Oskar Aanmoen: /* Historie */

2025-05-12T13:22:20Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 13:22
Linje 85:		Linje 85:

	Kommandantens hage lå omtrent der branndammen befinner seg i dag, og strakte seg videre nedover mot Gyldenborg. Hagens utforming har aldri vært gjengitt på samme måte, men det finnes både skriftlige beskrivelser fra ulike tidsperioder og et fotografi fra 1900-tallet. De siste restene av hagen forsvant på 1960-tallet.		Kommandantens hage lå omtrent der branndammen befinner seg i dag, og strakte seg videre nedover mot Gyldenborg. Hagens utforming har aldri vært gjengitt på samme måte, men det finnes både skriftlige beskrivelser fra ulike tidsperioder og et fotografi fra 1900-tallet. De siste restene av hagen forsvant på 1960-tallet.

			===Kommandantgårder===
			I løpet av 1600- og 1700-tallet var det ikke uvanlig at militære embetsmenn i Norge kombinerte sin tjeneste ved festningsverk med sivile investeringsaktiviteter. På Kongsvinger festning ser man i flere tilfeller at festningskommandanter eide hele eller deler av en eller flere bondegårder i det omkringliggende området. Dette fenomenet må forstås i lys av både økonomiske forhold og sosial praksis blant embetsstanden i eneveldets Danmark-Norge.

			Kommandantembetet ved [[Kongsvinger festning]] var et høyt ansett, men ikke nødvendigvis lukrativt embete. Fast lønn alene kunne være utilstrekkelig til å opprettholde den livsstil og status som forventedes av en offiser i dansk-norsk tjeneste. Først under unionen med Sverige på 1800-tallet ble lønnen ansett som god. Mange kommandanter, særlig de som hadde langvarig tjeneste eller bakgrunn fra høyere samfunnslag, søkte derfor alternative inntektskilder. Kjøp og salg av gårder og jord i lokalsamfunnet fremsto som en naturlig og stabil investering.

			Gårdsdrift ga kommandanten både direkte inntekter gjennom leieinntekter og avkastning fra landbruk, og en praktisk forsyningskilde for husholdningen. I noen tilfeller benyttet offiserer gårdene som sommerbolig eller for rekreasjon. Eiendomsbesittelse ga også økt lokal innflytelse, og kunne styrke forbindelsen til det sivile samfunnet i grenseområdet. [[Overud (Kongsvinger gnr. 8/1)\|Storgården
			Overud]] ved [[Vingersjøen]] var kommandantgård på slutten av 1600-tallet.

			Selv om det ikke foreligger en komplett oversikt over alle kommandantene ved Kongsvinger festning sine eierskap, finnes det flere dokumenterte eksempler. Enkelte kommandanter eide større gårder i [[Vinger]], [[Solør]], [[Brandval]] og [[Eidskog]]. Andre investerte i mindre bruk, skog eller sæter-rettigheter. Det var ikke uvanlig at slike eiendommer forble i offisersfamiliens eie i flere tiår, og i noen tilfeller ble de videreført til barn eller inngiftede slektninger.

			Eksempler på gårder som var eid eller disponert av offiserer knyttet til festningen inkluderer gårder som Overud, Nesteby og Austmarka-området. Disse eiendommene kunne gi tilgang til skog, jaktterreng og beitemark – attraktive ressurser i datidens økonomi.

	===Erik Werenskiold===		===Erik Werenskiold===

Oskar Aanmoen på 7. mai 2025 kl. 05:13

2025-05-07T05:13:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2025 kl. 05:13
Linje 125:		Linje 125:
	===Kong Christian Vs besøk i 1685===		===Kong Christian Vs besøk i 1685===
	<onlyinclude>{{Thumb\|Christian Vs monogram på Kongsvinger festning.jpeg\|Kong Christian Vs monogram ble hugget inn i festningens mur under kongens besøk i 1685.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Christian Vs monogram på Kongsvinger festning.jpeg\|Kong Christian Vs monogram ble hugget inn i festningens mur under kongens besøk i 1685.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>
	~~<onlyinclude>{{Thumb\|Kong Harald Kongsvinger 2.jpeg\|Kong Harald og dronning Sonja, fra deres besøk til Kongsvinger festning i 2017.\|Oskar Aanmoen\|2017}}</onlyinclude>~~
	~~<onlyinclude>{{Thumb\|Kong Harald Kongsvinger 1.jpeg\|Dronning Sonja holdt tale under sitt besøk til festningen i 2017.\|Oskar Aanmoen\|2017}}</onlyinclude>~~
	Det første kjente kongelige besøket fant sted i 1685, da kong [[Christian V]] av Danmark og Norge besøkte Kongsvinger festning 13. og 14. juni. Dette var kort tid etter at hovedverket var ferdigstilt, og besøket markerte festningens offisielle overtakelse og strategiske betydning i regionen. Da kongen besøkte festningen var den herjet av sykdom 6 soldater døde av sykdom i perioden våren til høsten 1685. Da kongen besøkte festningen var den herjet av sykdom 6 soldater døde av sykdom i perioden våren til høsten 1685.		Det første kjente kongelige besøket fant sted i 1685, da kong [[Christian V]] av Danmark og Norge besøkte Kongsvinger festning 13. og 14. juni. Dette var kort tid etter at hovedverket var ferdigstilt, og besøket markerte festningens offisielle overtakelse og strategiske betydning i regionen. Da kongen besøkte festningen var den herjet av sykdom 6 soldater døde av sykdom i perioden våren til høsten 1685. Da kongen besøkte festningen var den herjet av sykdom 6 soldater døde av sykdom i perioden våren til høsten 1685.

Linje 211:		Linje 209:

	===Kong Oscar IIs besøk i 1888===		===Kong Oscar IIs besøk i 1888===
			<onlyinclude>{{Thumb\|Kong Haakon VIIs monogram på kongsvinger festning.jpeg\|Kong Haakon VIIs monogram ble hugget inn i festningens mur under kongens besøk i 1932.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>
	Søndag 29. juli 1888, presis kl. 08.57, ankom kong Oscar II og dronning Sofie Kongsvinger med tog. ifølge Hedemarkens Amtstidende var kongen ''«i særdeles strålende humor, hoppede med ungdommelig Lethed ud af kupeen». Han ble ifølge avisen møtt av en tallrik tilskuerskare og ble hilst med «Hurra-raab».''		Søndag 29. juli 1888, presis kl. 08.57, ankom kong Oscar II og dronning Sofie Kongsvinger med tog. ifølge Hedemarkens Amtstidende var kongen ''«i særdeles strålende humor, hoppede med ungdommelig Lethed ud af kupeen». Han ble ifølge avisen møtt av en tallrik tilskuerskare og ble hilst med «Hurra-raab».''

Linje 216:		Linje 215:

	===Kong Haakon VIIs besøk i 1929 og 1932===		===Kong Haakon VIIs besøk i 1929 og 1932===
	~~<onlyinclude>{{Thumb\|Kong Haakon VIIs monogram på kongsvinger festning.jpeg\|Kong Haakon VIIs monogram ble hugget inn i festningens mur under kongens besøk i 1932.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>~~
	Kong Haakon VII besøkte Kongsvinger for første gang i juli 1929 i anledning byens 75-årsjubileum. Under dette besøket åpnet han en jubileumsutstilling og inspiserte samtidig en speiderleir tilhørende Glomdalens krets, som var etablert ved Kongsvinger festning.		Kong Haakon VII besøkte Kongsvinger for første gang i juli 1929 i anledning byens 75-årsjubileum. Under dette besøket åpnet han en jubileumsutstilling og inspiserte samtidig en speiderleir tilhørende Glomdalens krets, som var etablert ved Kongsvinger festning.

Linje 224:		Linje 222:

	===Kong Olav Vs besøk i 1982===		===Kong Olav Vs besøk i 1982===
			<onlyinclude>{{Thumb\|Kong Harald Kongsvinger 2.jpeg\|Kong Harald og dronning Sonja, fra deres besøk til Kongsvinger festning i 2017.\|Oskar Aanmoen\|2017}}</onlyinclude>
			<onlyinclude>{{Thumb\|Kong Harald Kongsvinger 1.jpeg\|Dronning Sonja holdt tale under sitt besøk til festningen i 2017.\|Oskar Aanmoen\|2017}}</onlyinclude>
	Festningen fikk kongelig besøk den 28. oktober 1982 da [[Olav V\|Kong Olav]], sammen med daværende [[Harald V\|kronprins Harald]], besøke festningen for å feire dens 300-års jubileum. Kommandanten, oberstløytnant Helge Skaar, mottok de kongelige. Kongen og hans følge kom kjørende over kraftverksbrua og inn til Kongsvinger via SIVA. Derfra fikk kongen utsyn til festningen. Kortesjen kjørte så over bybrua.		Festningen fikk kongelig besøk den 28. oktober 1982 da [[Olav V\|Kong Olav]], sammen med daværende [[Harald V\|kronprins Harald]], besøke festningen for å feire dens 300-års jubileum. Kommandanten, oberstløytnant Helge Skaar, mottok de kongelige. Kongen og hans følge kom kjørende over kraftverksbrua og inn til Kongsvinger via SIVA. Derfra fikk kongen utsyn til festningen. Kortesjen kjørte så over bybrua.

	På Kirketorget stilte militære avdelinger opp til formell parade, blant annet et gardekompani og Gardemusikken. Heimevernsavdelinger fra Kongsvingerområdet deltok også. Det er tradisjon at lokale mannskaper deltar i paraden når kongen kommer. Etter inspeksjonen ble det avholdt festgudstjeneste i Vinger kirke, der biskop Georg Hille talte.		På Kirketorget stilte militære avdelinger opp til formell parade, blant annet et gardekompani og Gardemusikken. Heimevernsavdelinger fra Kongsvingerområdet deltok også. Det er tradisjon at lokale mannskaper deltar i paraden når kongen kommer. Etter inspeksjonen ble det avholdt festgudstjeneste i Vinger kirke, der biskop Georg Hille talte.

	Etter gudstjenesten gikk ferden videre til festningen. Langs ruten stod soldater oppmarsjert, og flere tusen skolebarn og andre tilskuere stod langs gatene. Dagen ble av lokalpressen beskrevet som "En ekstra 17. mai for byen". Veteraner fra 1905 var spesielt invitert til å delta. Grunnsteinen på Kongens batteri, med Christian Vs monogram, ble forgylt i anledning jubileet og denne ble fremvist kongen. Deretter foretok kong Olav den høydepunkt åpningen av [[Kongsvinger Festningsmuseum]] før kongen og kronprinsen ble servert lunsj i Kommandantboligen .		Etter gudstjenesten gikk ferden videre til festningen. Langs ruten stod soldater oppmarsjert, og flere tusen skolebarn og andre tilskuere stod langs gatene. Dagen ble av lokalpressen beskrevet som "En ekstra 17. mai for byen". Veteraner fra 1905 var spesielt invitert til å delta. Grunnsteinen på Kongens batteri, med Christian Vs monogram, ble forgylt i anledning jubileet og denne ble fremvist kongen. Deretter foretok kong Olav den høydepunkt åpningen av [[Kongsvinger Festningsmuseum]] før kongen og kronprinsen ble servert lunsj i Kommandantboligen.

			===Kong Harald og dronning Sonjas besøk i 2017===
			I juni 2017 gjennomførte Deres Majesteter Kong Harald og Dronning Sonja en jubileumsreise i anledning deres 80-årsdager. Reisen gikk gjennom fylkene Hedmark og Oppland, og den 14. juni avsluttet de turen med et besøk til Kongsvinger, hvor Kongsvinger festning sto sentralt i markeringen.

			Dagen startet med en omvisning på Kvinnemuseet i Kongsvinger, hvor kongeparet fikk innsikt i museets arbeid med å formidle kvinnehistorie. Senere på dagen fortsatte besøket til Kongsvinger festning, hvor kongeparet ble møtt av et variert kulturprogram. Barn fra byens barnehager, Popkoret og Kompaniet bidro med sang og dans, noe som skapte en feststemt atmosfære. Dronning Sonja avsluttet besøket med en takketale, hvor hun uttrykte takknemlighet for de minnerike opplevelsene og menneskemøtene de hadde hatt gjennom reisen.

			'''Dronningen sa blant annet:''' ''"Ved avslutningen av denne flotte reisen vil jeg takke hver og en av dere for at dere har bidratt til å gi Kongen og meg minnerike opplevelser i gave disse dagene. Og jeg vil takke dere for det hver og en av dere gjør for at vi sammen skal kunne skape det samfunnet vi ønsker å være en del av. For samfunnet skapes hver dag – av hver og en av oss."''

			Hun avsluttet med å lese diktet "Vennskap" av Hans Børli, som en hyllest til fellesskapet og de sterke båndene i regionen.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2025-05-02T07:56:11Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 07:56
Linje 241:		Linje 241:
	* Julsrud, Ths. (1961). Kongsvinger festning. Kongsvinger: Kongsvinger kommune.		* Julsrud, Ths. (1961). Kongsvinger festning. Kongsvinger: Kongsvinger kommune.
	* Kongsvinger festning. (1982). Kongsvinger festning 300 år: 1682-1982.		* Kongsvinger festning. (1982). Kongsvinger festning 300 år: 1682-1982.
			{{bm}}

	[[Kategori:Kongsvinger festning]]		[[Kategori:Kongsvinger festning]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 13:49
Linje 34:		Linje 34:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Kongsvinger sett fra festningen med kommandantens hage.png\|Kommandantens hage i 1929, sett fra festningens murer.\|Hermann Christian Neupert.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Kongsvinger sett fra festningen med kommandantens hage.png\|Kommandantens hage i 1929, sett fra festningens murer.\|Hermann Christian Neupert.}}</onlyinclude>

	{{thumb\|Overud i Kongsvinger 1.png\|Hovedbyggningen på Overud i 1925. Gården var kommandantgård på ~~slutten av~~ 1600-tallet og fungerte som kommandantens ferie- og sommerbolig i fredstid. {{Byline\|[[Anders Beer Wilse]]\|1925}}}}		{{thumb\|Overud i Kongsvinger 1.png\|Hovedbyggningen på Overud i 1925. Gården var kommandantgård på 1600-tallet og 1700-tallet og fungerte da som kommandantens ferie- og sommerbolig i fredstid. {{Byline\|[[Anders Beer Wilse]]\|1925}}}}

	<onlyinclude>{{Thumb\|Inngang - kommandantboligen.jpg\| Inngangspartiet til Kommandantboligen.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Inngang - kommandantboligen.jpg\| Inngangspartiet til Kommandantboligen.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 13:23
Linje 33:		Linje 33:

	<onlyinclude>{{Thumb\|Kongsvinger sett fra festningen med kommandantens hage.png\|Kommandantens hage i 1929, sett fra festningens murer.\|Hermann Christian Neupert.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Kongsvinger sett fra festningen med kommandantens hage.png\|Kommandantens hage i 1929, sett fra festningens murer.\|Hermann Christian Neupert.}}</onlyinclude>

			{{thumb\|Overud i Kongsvinger 1.png\|Hovedbyggningen på Overud i 1925. Gården var kommandantgård på slutten av 1600-tallet og fungerte som kommandantens ferie- og sommerbolig i fredstid. {{Byline\|[[Anders Beer Wilse]]\|1925}}}}

	<onlyinclude>{{Thumb\|Inngang - kommandantboligen.jpg\| Inngangspartiet til Kommandantboligen.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Inngang - kommandantboligen.jpg\| Inngangspartiet til Kommandantboligen.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>