Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten på 11. sep. 2025 kl. 07:21

2025-09-11T07:21:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2025 kl. 07:21
Linje 11:		Linje 11:
	Gjenopptakelseskommisjonen omtales jevnlig i media i forbindelse med profilerte saker, som sakene mot [[Fredrik Fasting Torgersen]]<ref>[http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=476 Sak 2015/111] og tidligere avgjørelser.</ref> og [[Fritz Moen]]<ref>[http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=219 Sak 2004 00198].</ref>. Ser man på oversikten over saker er det også et betydelig antall saker som er langt mindre kjent, og det kan dreie seg om alt fra brudd på [[vegtrafikkloven]] til grove volds- og seksualforbrytelser.		Gjenopptakelseskommisjonen omtales jevnlig i media i forbindelse med profilerte saker, som sakene mot [[Fredrik Fasting Torgersen]]<ref>[http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=476 Sak 2015/111] og tidligere avgjørelser.</ref> og [[Fritz Moen]]<ref>[http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=219 Sak 2004 00198].</ref>. Ser man på oversikten over saker er det også et betydelig antall saker som er langt mindre kjent, og det kan dreie seg om alt fra brudd på [[vegtrafikkloven]] til grove volds- og seksualforbrytelser.

	Kommisjonen har en rekke ganger blitt utsatt for kritikk for sine avgjørelser. Særlig hadde dette vært tilfelle i Fredrik Fasting Torgersens sak. I 2008 skrev 279 forskere innen medisin og naturvitenskap under på et åpent brev til justisminister [[Knut Storberget]], der de retta sterk kritkk mot kommisjonens arbeid i Torgersensaken.<ref>[http://www.peaceispossible.info/brevtiljustisministeren.html Brev til justisministeren, 2008-06-09].</ref>		Kommisjonen har en rekke ganger blitt utsatt for kritikk for sine avgjørelser. Særlig hadde dette vært tilfelle i Fredrik Fasting Torgersens sak. I 2008 skrev 279 forskere innen medisin og naturvitenskap under på et åpent brev til justisminister [[Knut Storberget (f. 1964)\|Knut Storberget]], der de retta sterk kritkk mot kommisjonens arbeid i Torgersensaken.<ref>[http://www.peaceispossible.info/brevtiljustisministeren.html Brev til justisministeren, 2008-06-09].</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:49Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 22:		Linje 22:
	* [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=147 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]s nettsider.		* [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=147 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]s nettsider.
	* [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=155 Kommisjonens avgjørelser].		* [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=155 Kommisjonens avgjørelser].
			{{Bm}}

	[[Kategori:Justisvesen]]		[[Kategori:Justisvesen]]
	[[Kategori:Offentlig sektor]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
	[[Kategori:Etableringer i 2004]]		[[Kategori:Etableringer i 2004]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T16:59:43Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 16:59
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Justisvesen]]		[[Kategori:Justisvesen]]
	[[Kategori:Offentlig sektor]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
	[[~~kategori~~:Etableringer i 2004]]		[[Kategori:Etableringer i 2004]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:32:26Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:32
Linje 24:		Linje 24:

	[[Kategori:Justisvesen]]		[[Kategori:Justisvesen]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
	[[kategori:Etableringer i 2004]]		[[kategori:Etableringer i 2004]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

2023-04-19T07:05:36Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 07:05
Linje 23:		Linje 23:
	* [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=155 Kommisjonens avgjørelser].		* [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=155 Kommisjonens avgjørelser].

	[[Kategori:~~Rettsvesen~~]]		[[Kategori:Justisvesen]]
	[[Kategori:Offentlig forvaltning]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning]]
	[[kategori:Etableringer i 2004]]		[[kategori:Etableringer i 2004]]

Cnyborg på 10. aug. 2017 kl. 08:51

2017-08-10T08:51:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2017 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]]''', i dagligtale ''Gjenopptakelseskommisjonen'', er en statlig etat som vurderer om straffedømte personer skal få gjenopptatt sin sak etter at en sak har endt med rettskraftig dom. Kommisjonen ble vedtatt oppretta 3. juli 2003 ved en lovendring i [[straffeprosessloven]], og denne trådte i kraft 1. januar 2004.		'''[[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]]''', i dagligtale ''Gjenopptakelseskommisjonen'', er en statlig etat som vurderer om straffedømte personer skal få gjenopptatt sin sak etter at en sak har endt med rettskraftig dom. Kommisjonen ble vedtatt oppretta 3. juli 2003 ved en lovendring i [[straffeprosessloven]], og denne trådte i kraft 1. januar 2004.

	Kommisjonen utreder de rettslige og faktiske sider ved sakene som kommer inn. Den kan avhøre vitner, holde muntlige høringer, oppnevne sakkyndige og komme med utleveringspålegg. Den kan også begjære personundersøkelse og bruk av tvangsmidler, da gjennom rettslig avgjørelse. Kommisjonen har også en stab av fast ansatte etterforskere. For at en sak skal bli gjenopptatt kreves det at det framkommer nye bevis som ikke ble vurdert av retten, og som kommisjonen mener kan være egna til å gi et annet resultat. Det er ikke nok at det kommer fram mindre formildende omstendigheter som kunne gitt en noe mildere dom; det kreves at det skal ligge til rette for frifrinnelse eller en betydelig reduksjon av dommen. Sakene som kommer inn til kommisjonen omfatter enkelte ganger påstander om rene justismord der en person er uskyldig dømt, men som oftest er det andre årsaker som kommer fra. Det har vært en rekke saker der man mener at retten ikke har vurdert, eller ikke vurdert godt nok, om en person var psykotisk i gjerningsøyeblikket.<ref>Se f.eks. [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=252 sak 2006 00073], brudd på vegtrafikkloven.</ref> Det har også vært saker der kommisjonen har kommet fram til at prosessen har vært mangelfull, slik at det oppstår en sterk tvil om hvorvidt den domfelte har fått sin sak hørt på rett måte.<ref>Se f.eks. [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=496 Sak 2015-105].</ref>		Kommisjonen utreder de rettslige og faktiske sider ved sakene som kommer inn. Den kan avhøre vitner, holde muntlige høringer, oppnevne sakkyndige og komme med utleveringspålegg. Den kan også begjære personundersøkelse og bruk av tvangsmidler, da gjennom rettslig avgjørelse. Kommisjonen har også en stab av fast ansatte etterforskere. For at en sak skal bli gjenopptatt kreves det at det framkommer nye bevis som ikke ble vurdert av retten, og som kommisjonen mener kan være egna til å gi et annet resultat. Det er ikke nok at det kommer fram mindre formildende omstendigheter som kunne gitt en noe mildere dom; det kreves at det skal ligge til rette for frifrinnelse eller en betydelig reduksjon av dommen. Sakene som kommer inn til kommisjonen omfatter enkelte ganger påstander om rene justismord der en person er uskyldig dømt, men som oftest er det andre årsaker som kommer fra. Det har vært en rekke saker der man mener at retten ikke har vurdert, eller ikke vurdert godt nok, om en person var psykotisk i gjerningsøyeblikket.<ref>Se f.eks. [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=252 sak 2006 00073], brudd på vegtrafikkloven.</ref> Det har også vært saker der kommisjonen har kommet fram til at prosessen har vært mangelfull, slik at det oppstår en sterk tvil om hvorvidt den domfelte har fått sin sak hørt på rett måte.<ref>Se f.eks. [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=496 Sak 2015-105].</ref> I dette kan det også ligge at en person som var involvert i saken begikk lovbrudd, f.eks. ved å holde tilbake informasjon eller ved å unnlate å opplyse om inhabilitet. Det vurderes også om [[folkeretten]] er fulgt; dette gjelder særlig i flyktningsaker.<ref>Se f.eks. [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=462 Sak 2014-156].</ref>

	En spesiell kategori saker var gjenåpning av ubegrunna ankenektelser. Dette har sitt opphav i at [[Høyesterett]] ved en rekke anledninger avslo å behandle en ankesak uten å oppgi grunn til dette, noe som er i strid med rettsvernet. Da slike saker vurderes ut fra enkle formalia – er det gitt en begrunnelse eller ikke – er de stort sett avgjort med en enklere prosess enn andre saker. Høyesterett må da enten behandle ankesaken, eller komme med en begrunnelse for hvorfor den ikke skal behandles. Slike saker hadde en frist på fem år fra rettskraftig dom, såfremt det ikke var svært tungtveiende årsaker til å ta det opp senere enn dette. I og med at praksisen ble endra i 2010 har kommisjonen derfor ikke lenger slike saker.		En spesiell kategori saker var gjenåpning av ubegrunna ankenektelser. Dette har sitt opphav i at [[Høyesterett]] ved en rekke anledninger avslo å behandle en ankesak uten å oppgi grunn til dette, noe som er i strid med rettsvernet. Da slike saker vurderes ut fra enkle formalia – er det gitt en begrunnelse eller ikke – er de stort sett avgjort med en enklere prosess enn andre saker. Høyesterett må da enten behandle ankesaken, eller komme med en begrunnelse for hvorfor den ikke skal behandles. Slike saker hadde en frist på fem år fra rettskraftig dom, såfremt det ikke var svært tungtveiende årsaker til å ta det opp senere enn dette. I og med at praksisen ble endra i 2010 har kommisjonen derfor ikke lenger slike saker.
Linje 12:		Linje 12:

	Kommisjonen har en rekke ganger blitt utsatt for kritikk for sine avgjørelser. Særlig hadde dette vært tilfelle i Fredrik Fasting Torgersens sak. I 2008 skrev 279 forskere innen medisin og naturvitenskap under på et åpent brev til justisminister [[Knut Storberget]], der de retta sterk kritkk mot kommisjonens arbeid i Torgersensaken.<ref>[http://www.peaceispossible.info/brevtiljustisministeren.html Brev til justisministeren, 2008-06-09].</ref>		Kommisjonen har en rekke ganger blitt utsatt for kritikk for sine avgjørelser. Særlig hadde dette vært tilfelle i Fredrik Fasting Torgersens sak. I 2008 skrev 279 forskere innen medisin og naturvitenskap under på et åpent brev til justisminister [[Knut Storberget]], der de retta sterk kritkk mot kommisjonens arbeid i Torgersensaken.<ref>[http://www.peaceispossible.info/brevtiljustisministeren.html Brev til justisministeren, 2008-06-09].</ref>

			==Referanser==

			<references/>

			==Litteratur og kilder==

			* {{WP-lenke\|Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker\|nb}}
			* [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=147 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]s nettsider.
			* [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=155 Kommisjonens avgjørelser].

	[[Kategori:Rettsvesen]]		[[Kategori:Rettsvesen]]
	[[Kategori:Offentlig forvaltning]]		[[Kategori:Offentlig forvaltning]]
	[[kategori:Etableringer i 2004]]		[[kategori:Etableringer i 2004]]

Cnyborg: Ny side: '''Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker''', i dagligtale ''Gjenopptakelseskommisjonen'', er en statlig etat som vurderer om straffedømte personer skal få gjenopptatt sin...

2017-08-10T08:48:07Z

Ny side: '''Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker''', i dagligtale ''Gjenopptakelseskommisjonen'', er en statlig etat som vurderer om straffedømte personer skal få gjenopptatt sin...

Ny side

'''[[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker]]''', i dagligtale ''Gjenopptakelseskommisjonen'', er en statlig etat som vurderer om straffedømte personer skal få gjenopptatt sin sak etter at en sak har endt med rettskraftig dom. Kommisjonen ble vedtatt oppretta 3. juli 2003 ved en lovendring i [[straffeprosessloven]], og denne trådte i kraft 1. januar 2004.

Kommisjonen utreder de rettslige og faktiske sider ved sakene som kommer inn. Den kan avhøre vitner, holde muntlige høringer, oppnevne sakkyndige og komme med utleveringspålegg. Den kan også begjære personundersøkelse og bruk av tvangsmidler, da gjennom rettslig avgjørelse. Kommisjonen har også en stab av fast ansatte etterforskere. For at en sak skal bli gjenopptatt kreves det at det framkommer nye bevis som ikke ble vurdert av retten, og som kommisjonen mener kan være egna til å gi et annet resultat. Det er ikke nok at det kommer fram mindre formildende omstendigheter som kunne gitt en noe mildere dom; det kreves at det skal ligge til rette for frifrinnelse eller en betydelig reduksjon av dommen. Sakene som kommer inn til kommisjonen omfatter enkelte ganger påstander om rene justismord der en person er uskyldig dømt, men som oftest er det andre årsaker som kommer fra. Det har vært en rekke saker der man mener at retten ikke har vurdert, eller ikke vurdert godt nok, om en person var psykotisk i gjerningsøyeblikket.<ref>Se f.eks. [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=252 sak 2006 00073], brudd på vegtrafikkloven.</ref> Det har også vært saker der kommisjonen har kommet fram til at prosessen har vært mangelfull, slik at det oppstår en sterk tvil om hvorvidt den domfelte har fått sin sak hørt på rett måte.<ref>Se f.eks. [http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=496 Sak 2015-105].</ref>

En spesiell kategori saker var gjenåpning av ubegrunna ankenektelser. Dette har sitt opphav i at [[Høyesterett]] ved en rekke anledninger avslo å behandle en ankesak uten å oppgi grunn til dette, noe som er i strid med rettsvernet. Da slike saker vurderes ut fra enkle formalia – er det gitt en begrunnelse eller ikke – er de stort sett avgjort med en enklere prosess enn andre saker. Høyesterett må da enten behandle ankesaken, eller komme med en begrunnelse for hvorfor den ikke skal behandles. Slike saker hadde en frist på fem år fra rettskraftig dom, såfremt det ikke var svært tungtveiende årsaker til å ta det opp senere enn dette. I og med at praksisen ble endra i 2010 har kommisjonen derfor ikke lenger slike saker.

Dersom gjenopptakelseskommisjonen kommer fra til at en sak skal behandles på nytt, blir den sendt over til rettsvesenet. Saken må da behandles ved en annen domstol enn den der dom opprinnelig ble delt.

Første leder av kommisjonen var tidligere advokat [[Janne Kristiansen]], som leda den fra 2004 til 2009. Siden 2009 har tidligere tingrettsdommer [[Helen Sæter]] leda kommisjonen. I tillegg til lederen har den fire faste medlemmer og fire varamedlemmer. Alle avgjørelser fra kommisjonen er offentlige, og publiseres på etatens egne nettsider og på [[Lovdata]].

Gjenopptakelseskommisjonen omtales jevnlig i media i forbindelse med profilerte saker, som sakene mot [[Fredrik Fasting Torgersen]]<ref>[http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=476 Sak 2015/111] og tidligere avgjørelser.</ref> og [[Fritz Moen]]<ref>[http://www.gjenopptakelse.no/index.php?id=219 Sak 2004 00198].</ref>. Ser man på oversikten over saker er det også et betydelig antall saker som er langt mindre kjent, og det kan dreie seg om alt fra brudd på [[vegtrafikkloven]] til grove volds- og seksualforbrytelser.

Kommisjonen har en rekke ganger blitt utsatt for kritikk for sine avgjørelser. Særlig hadde dette vært tilfelle i Fredrik Fasting Torgersens sak. I 2008 skrev 279 forskere innen medisin og naturvitenskap under på et åpent brev til justisminister [[Knut Storberget]], der de retta sterk kritkk mot kommisjonens arbeid i Torgersensaken.<ref>[http://www.peaceispossible.info/brevtiljustisministeren.html Brev til justisministeren, 2008-06-09].</ref>

[[Kategori:Rettsvesen]]
[[Kategori:Offentlig forvaltning]]
[[kategori:Etableringer i 2004]]